Tek 10

This is the default single post custom subtitle

Tek 10

TEK 10 Veiledning om tekniske krav til byggverk TEK 10

Teknisk forskrift ofte tek 10, sin veiledning.

Forteller hvilke standard nye boliger skal ha, her er det dibk (Direktoratet for byggkvalitet) sin veiledning til forskrift.

Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015
Tekniske krav
DiBK
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne
oppføres lovlig i Norge. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan
kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimum.
Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene.
Norsk Standard og SINTEF Byggforsks anvisninger er gode verktøy for å lage byggverk. Derfor lenker vi til dem under de
enkelte paragrafer, til tross for at dette ikke er gratis hjelpemidler. Adgang til dem krever avtale med prisfastsetting som faller
utenfor vårt virkeområde, på samme måte som annet verktøy for prosjektering og bygging.
I veiledningen er det mange lenker til temaveiledninger som er forankret i tidligere regler. Hjemlene og regelhenvisningene i
disse er naturligvis utdatert. Det teknisk faglige innholdet er imidlertid godt egnet også for forståelse av dagens regler, så langt
det passer.
Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Det er altså tillatt å laste ned veiledningen og
mangfoldiggjøre den. Ved nedlasting vil veiledningen også være tilgjengelig når man er uten bredbåndforbindelse, men uten
fleksibilitet og à jourhold som ligger i nettløsningen.
Illustrasjoner
Grafonaut, med mindre annet er angitt. Flere av illustrasjonene er laget etter idé fra SINTEF Byggforsk.
• Kapittel 5 og 6 er fra veilederen Grad av utnytting fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og
Direktoratet for byggkvalitet.
• Kapittel 7, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
• Kapittel 14, Standard Norge og Boligprodusentenes forening.
• § 13-20 Figur 1 og § 13-1 Figur 1: kilde SINTEF Byggforsk.
Publikasjonsnummer: HO-2/2011
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 2
Kapittel 1. Felles bestemmelser
Innledning
Kapittel 1 har bestemmelser om formålet med forskriften og gir nærmere regler for forskriftens anvendelse på særskilte tiltak.
§ 1-1. Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og
slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Veiledning
Til bestemmelsen
Hovedformålet med forskriften er å bidra til byggverk av god kvalitet og som er i samsvar med de krav som er gitt i eller i
medhold av plan- og bygningsloven, herunder forskrifter og arealplaner med bestemmelser. Forskriften setter krav til tiltak
innenfor alle viktige områder som visuell kvalitet, universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenning, uteareal, ytre miljø,
konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, miljø og helse og energi. Kravene gjelder i utgangspunktet for alle
tiltak, uavhengig av om arbeidene krever saksbehandling i kommunen eller ikke.
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(1) For driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket gjelder
a. kapittel 1 til 7
b. § 8-1, § 8-3, § 8-5 første ledd, § 8-8 og § 8-9 første og annet ledd
c. kapittel 9 til 11
d. § 12-4 første ledd, § 12-5 første til tredje ledd, § 12-6 første til tredje ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd, § 12-14,
§ 12-15 første ledd og annet ledd bokstav a, § 12-16 første ledd, § 12-17 første til fjerde ledd, § 12-18 første ledd, § 12-19,
§ 12-20 og § 12-21 første og annet ledd
e. § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd, § 13-9, § 13-11, § 13-12 og § 13-14 til § 13-21
f. kapittel 14 med unntak av § 14-7
g. kapittel 15 til 17.
(2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder
a. kapittel 1 til 7
b. § 8-1 og § 8-3
c. kapittel 9 til 11
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 3
d. § 12-5 første til tredje ledd, § 12-7 første ledd, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd, § 12-15 første ledd, §
12-16 første ledd bokstav a til d, § 12-17 første til fjerde ledd, § 12-19 og § 12-20
e. § 13-1 første ledd, § 13-4, § 13-5, § 13-12 og § 13-14 til § 13-21
f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m2 oppvarmet BRA gjelder kun § 14-5 første og annet ledd, § 14-6 og § 14-8.
Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig under 50 m2 oppvarmet BRA
g. kapittel 15 til 17.
(3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende.
(4) For konstruksjoner og anlegg, også midlertidige, gjelder forskriften med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så
langt de passer.
(5) For midlertidige bygninger gjelder forskriften med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. For kapittel
14 gjelder kun § 14-5 første og annet ledd.
(6) I bygninger som oppføres som studentbolig av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om
tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger
a. er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 annet og tredje ledd, §
12-8 første ledd, § 12-10 annet ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-21 tredje ledd, samt utforming av bad og toalett i § 12-9
første ledd.
b. skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om
heis.
(7) Unntaket i sjette ledd bokstav a og b gjelder også for andre studentboliger under forutsetning av at det tinglyses en heftelse
på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minimum 20 år fra ferdigattest eller midlertidig
brukstillatelse gis. Tinglyst dokument som kommunen godtar må fremlegges før igangsettingstillatelse gis. Departementet er
rettighetshaver til heftelsen.
Veiledning
Til bestemmelsen
Byggteknisk forskrift har begrenset anvendelse på tiltak som er nevnt i forskriftens § 1-2. I utgangspunktet gjelder alle krav i
lov, forskrifter og arealplan med bestemmelser for tiltaket. Bestemmelsen angir hvilke deler av byggteknisk forskrift som
kommer til anvendelse for driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket, fritidsbolig med
én boenhet, husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift, konstruksjoner, anlegg og midlertidige bygninger samt bygninger
som oppføres som studentbolig.
§ 1-2 Tabell 1: Forskriftens anvendelse på konstruksjoner, anlegg og midlertidig bygninger, jf. fjerde og femte ledd
Byggteknisk forskrift Konstruksjoner og anlegg
Permanente og midlertidige
Midlertidige bygninger
Gjelder fullt ut Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 15,
16 og 17
Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 15,
16 og 17
§ 14-5 første og annet ledd
Gjelder så langt de passer Kapittel 8, 12, 13 og 14 Kapittel 8, 12 og 13
Til sjette ledd
Bestemmelsen gjør unntak fra enkelte krav til tilgjengelighet for studentboliger. Unntaket er begrenset til 80 prosent av
boenhetene og omfatter ikke atkomst og fellesarealer i bygninger for studentboliger.
Det gjøres unntak fra krav til rom og annet oppholdsareal (§ 12-7 annet og tredje ledd), krav til entre og garderobe (§ 12-8 første
ledd), krav om bod og oppbevaringsplass (§ 12-10 annet ledd), krav til balkong og terrasse (§ 12-11 tredje ledd), krav til skilt,
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 4
styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. (§ 12-21 tredje ledd) og krav til utforming av bad og toalett (§ 12-9 første
ledd).
Paragraf 12-9 første ledd regulerer både krav om bad/toalett og krav til selve utformingen. Unntaket for studentboliger gjelder
kun selve utformingen av bad/toalett.
For å ivareta et likestilt tilbud i studentboliger er det krav om ett tilgjengelig toalett som er åpent for alle i hver etasje, jf. § 12-9
første ledd. Kravet gjelder kun i bygninger med krav om heis. Dette sikrer at boenheter som er unntatt fra krav om
tilgjengelighet etter bokstav a, har tilgang til tilgjengelig besøkstoalett i hver etasje i bygningen.
Endringen trer i kraft 1. april 2012. Søknader innkommet kommunen før 1. april 2012 kan utføres etter de nye reglene i denne
forskriften eller etter reglene som gjaldt før forskriftsendringen.
Til syvende ledd
Denne bestemmelsen gjelder for studentboliger som leies ut til personer med studierett ved universitet, høyskole eller fagskole
og som har studiet som hovedbeskjeftigelse.
Departementet er rettighetshaver til heftelsen som begrenser bruken av boliger til studenter. I særlige tilfeller kan departementet
som rettighetshaver få heftelsen slettet. Dette kan være aktuelt dersom det av ulike årsaker ikke er behov for studentboliger på
stedet lenger, for eksempel at hele studietilbudet bortfaller. Vurderingen av om en heftelse skal slettes beror på en konkret
helhetsvurdering der det bør tas hensyn til kommunens studietilbud og boligbehov. Det vil normalt være kommunen som har
best kunnskap om slike forhold. Departementet bør derfor vurdere sletting av en heftelse i samråd med den aktuelle kommunen.
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Veiledning til nytt sjette ledd lagt inn. 01.04.13 Veiledning til nytt syvende ledd lagt inn.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 5
Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav
Innledning
Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i forskriften. Kravet til dokumentasjon er primært
satt for å sikre at prosjektering, produkter og utført arbeid samsvarer med forutsetningene, og slik at det ferdige byggverket
oppfyller myndighetskravene.
Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i
forskrift eller i vedtak jf. byggesaksforskriften § 6-3 er gitt konkrete toleranser på kravet.
Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et
konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt
utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420).
Endringshistorikk
01.10.12 Ny veiledningstekst vedrørende kravsnivå angitt med konkrete tallverdier. Redaksjonell endring.
§ 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav
(1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles.
(2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten
a. ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller
b. ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er
oppfylt.
(3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet
til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige
sikkerhetsmarginer.
(4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig.
Veiledning
Til første ledd
Krav til utforming av tiltak finnes i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift. Samlet sett uttrykker disse et
minimumsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle.
Kravene er gitt enten som funksjoner eller ytelser innen alle vesentlige områder som estetikk, universell utforming, helse, miljø,
energi og sikkerhet.
Funksjonskrav uttrykker klare målsettinger som må fortolkes i denne veiledning i form av kvalitative eller kvantitative ytelser
(etterprøvbare kvaliteter eller målbare ytelser). Krav til funksjoner som fortolkes i veiledningen betegnes preaksepterte ytelser.
På de områder hvor byggteknisk forskrift uttrykker krav til funksjoner, må preaksepterte ytelser i denne veiledning uttrykke en
målbar ytelse eller etterprøvbar kvalitet.
På enkelte fagområder er funksjonskrav fortolket direkte i lov eller forskrift ved at ytelsesnivået følger av loven eller forskriften.
Dette gjelder f.eks. krav til tiltakets plassering og høyde som er gitt som ytelsesnivå i loven, jf. pbl. § 29-4.
På de områder hvor kravene er gitt som ytelsesnivåer i lov eller forskrift skal disse legges til grunn for prosjektering og utførelse
av tiltaket.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 6
Ytelsesnivåer fastsatt i lov og forskrift kan bare fravikes etter søknad om dispensasjon. Ved dispensasjon skal det bl.a. legges
vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, jf. pbl. kapittel 19 Dispensasjon.
Til annet ledd
Det er etter forskriften to måter å fastsette ytelser på. Den ene er å følge ytelser i veiledningen til TEK, dvs. preaksepterte
ytelser, se annet ledd bokstav a. Den andre er at det gjennom en analyse verifiseres at ytelsene er tilstrekkelige til å oppfylle
TEK, se annet ledd bokstav b.
I praksis vil prosjektering av byggverk som oftest skje ved en kombinasjon av disse modellene. En slik kombinasjon vil også
kreve analyse, se annet ledd bokstav b.
Til annet ledd bokstav a
Byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser – forenklet prosjektering
Dersom denne prosjekteringsmodellen velges, skal det bekreftes i dokumentasjonen fra prosjektet at de preaksepterte ytelsene
gitt i veiledningen til TEK følges uten fravik.
Der preaksepterte ytelser i veiledningen gir valgmuligheter, kan man legge de sett av ytelser til grunn som den ansvarlig
prosjekterende finner best egnet for prosjektet.
Det må klart framgå av den dokumentasjon som utarbeides i prosjektet hvilke forutsetninger og valgte ytelser som er lagt til
grunn for prosjekteringen. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til veiledningen.
Spesifikasjonen av de ytelsene som er valgt skal være tilstrekkelig som grunnlag for detaljprosjekteringen og dermed valg av
tekniske løsninger.
Til annet ledd bokstav b
Byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse
Prinsippløsninger og ytelser velges på bakgrunn av en analyse. På enkelte fagområder finnes det i dag få analysemetoder som
kan brukes med tilfredsstillende pålitelighet. Det er først og fremst på brannområdet og energiområdet (energirammemetoden)
at slike metoder finnes.
Valg av prosjekteringsforutsetninger og akseptkriterier skal fastlegges ut fra normative verdier, enten de er standardiserte eller
andre vel forankrede verdier. Dokumentasjon for analysen, inklusive for valg av metode, forutsetninger, inngangsparametre og
akseptkriterier, må finnes i prosjektet.
Preaksepterte ytelser representerer det minimumsnivået myndighetene har angitt som nødvendig for å oppfylle forskriftens krav.
Så langt det finnes relevante preaksepterte ytelser innen et område, vil derfor disse vanligvis være grunnlaget for gjennomføring
av en komparativ analyse, dvs. at en alternativ utforming av et byggverk sammenlignes med det som er preakseptert.
Å gjennomføre en analyse uten å bruke preaksepterte ytelser som komparativt grunnlag, kan være krevende. Annet regelverk,
standarder og anerkjent faglitteratur – utarbeidet nasjonalt eller internasjonalt – kan brukes som referanser, men det skal uansett
påvises at forskriftens krav er oppfylt.
Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med
• NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og
• SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i
byggverk
vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann.
Kombinasjon av preaksepterte ytelser og analyse
Denne prosjekteringsmodellen er den vanligste, og legger til grunn preaksepterte ytelser så langt det passer og analyse for de
deler av tiltaket der det gjøres fravik fra disse. Omfanget av analysen må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Det vil være avgjørende
hvor mye det aktuelle prosjektet skiller seg fra et tilsvarende (referanse-) byggverk prosjektert i samsvar med preaksepterte
ytelser.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 7
Behovet for verifikasjon når en kombinert prosjekteringsmodell benyttes, avhenger av fravikene som gjøres og hvilke
kompenserende tiltak som er forutsatt for å opprettholde kvalitets- og sikkerhetsnivået. Verifikasjonsbehovet må altså vurderes i
det enkelte tilfellet. Vurderingen må dokumenteres.
Reduksjoner i noen av veiledningens ytelser krever kompenserende tiltak for å opprettholde det samlede kravsnivået som følger
av forskriften.
I analysen må hvert enkelt fravik fra veiledningen til TEK spesifiseres. Det må gis en beskrivelse av kompenserende tiltak og
gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av alle fravik og kompenserende tiltak.
Til tredje ledd
Når myndighetskravene verifiseres ved analyse skal det påvises at analysemetode er egnet for formålet og det aktuelle tiltaket.
Som grunnlag for analysen må det gjøres et valg av forutsetninger. Disse må bestemmes og valget av dem må begrunnes.
Dokumentasjon for dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en slik måte at den kan brukes til å kontrollere
riktigheten av valgene.
Noen generelle holdepunkter for hva som må identifiseres og avklares kan være:
• kartlegging av ytelsesnivåene som følger av veiledningen
• identifikasjon og begrunnelse for fravik fra ytelsesnivåer i veiledningen
• noen ytelseskrav står direkte i forskriften og kan bare fravikes gjennom dispensasjon
• behov for kompenserende tiltak
• kvalitativ vurdering av kompenserende tiltak
• om det trengs en beregningsmessig analyse (se nedenfor)
• ved store fravik fra ytelsesnivåene i veiledningen kan det være behov for å dokumentere sikkerheten ved å utføre en
risikoanalyse (se nedenfor)
Beregningsmessig dokumentasjon
Når beregningsmessig dokumentasjon skal utarbeides, må den i nødvendig grad angi:
• formålet med beregningen, herunder referanse til fravik fra veiledningens ytelsesnivåer
• aktuelle scenarioer
• metodehenvisning, herunder referanse til verktøydokumentasjon og aktuell litteratur
• akseptkriterier for beregningsresultater dersom det er relevant
• beregningsresultater med drøfting
• parametrenes sensitivitet
Risikoanalyse
Både i byggebransjen og i samfunnet for øvrig foregår det en omfattende bevisstgjøring og utvikling når det gjelder håndtering
av miljøkonsekvenser av byggevirksomheten. Det vil derfor ofte være behov for å utarbeide risikoanalyser for å kartlegge
miljøkonsekvensene av et byggetiltak.
Risikoanalyse er også aktuelt ved brannteknisk prosjektering. Risikoanalyse som gjennomføres i samsvar med NS 3901:2012
Krav til risikovurdering av brann i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse. Standarden er basert på generelt
aksepterte prinsipper for risikoanalyse, og det forutsettes at disse prinsippene legges til grunn.
Henvisninger
• NS 5814 Krav til risikovurderinger
• NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 8
Til fjerde ledd
Ved prosjektering av nye tiltak må det utarbeides nødvendig dokumentasjon som bekrefter at det ferdige tiltaket vil tilfredsstille
alle relevante myndighetskrav, se også § 3-1 tredje ledd . Med dokumentasjon menes her alt skriftlig materiale som utarbeides i
tiltaket.
Plan- og bygningsloven pålegger den prosjekterende å føre en sammenhengende dokumentasjon av hvilke forutsetninger som
legges til grunn, og de vurderinger som er gjort under prosjekteringen. Dokumentasjon skal sikre god sporbarhet i forhold til alle
krav gitt i eller i medhold av loven.
Verifikasjon er den delen av dokumentasjonen som viser at regelverket er fulgt. Som del av verifikasjon skal det være redegjort
for valg av prosjekteringsmetode og forutsetninger. Som del av verifikasjon skal det foreligge en beskrivelse av hvilke ytelser
som er forutsatt lagt til grunn for valg av tekniske løsninger og materialer i samsvar med annet ledd.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.14 Administrativ endring. 01.04.14 Til annet ledd: Presisering av prinsippene for verifikasjon i samsvar med
preaksepterte ytelser og ved analyse. Oppdatert henvisning til standard. Til tredje ledd: Risikoanalyse: Oppdatert henvisning til
standard. 01.01.15 Til annet ledd bokstav b: Oppdatering av henvisninger.
§ 2-2. Verifikasjon av ytelser
(1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard.
(2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig.
Veiledning
Til første ledd
NS-systemet omfatter standarder av forskjellige typer. Det kan grovt skilles mellom produktstandarder, prøvnings- og
klassifiseringsstandarder, prosjekterings- og utførelsesstandarder og juridiske standarder.
Produkter til byggverk kan dokumenteres på bakgrunn av harmoniserte europeiske standarder, europeiske tekniske
godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner. Hvilke ytelser produktet må tilfredsstille for å kunne anvendes, følger av
byggteknisk forskrift. Egenskapene som må være dokumentert vil være avhengig av produktets sluttbruk. Dette innebærer at
sertifiserte produkter eller produkter som er gitt en europeisk eller nasjonal teknisk godkjenning ikke er en sikkerhet for at
produktet er egnet for bruk. Det betyr kun at produktet møter visse krav som er dokumentert etter Byggevaredirektivet. Hvorvidt
produktet er egnet i den konkrete saken må vurderes av det ansvarlige foretaket som enten kan være prosjekterende eller
utførende foretak. Harmoniserte produktstandarder er viktig i forskriftsammenheng. Se også forskrift om omsetning og
dokumentasjon av produkter til byggverk.
Prosjekteringsstandarder er grunnlag for å dokumentere egenskaper til bygningsdeler for oppfyllelse av forskriftskrav.
Eksempler på slike prosjekteringsstandarder er Eurokoder, NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse og NS 3940 Areal- og
volumberegning av bygninger.
Prosjekteringsstandarder er ikke harmoniserte dokumenter. Det forutsettes at de nasjonale tillegg med de nasjonalt bestemte
parametre legges til grunn i prosjekteringen.
Forskriften setter ikke krav om at Norsk Standard skal brukes, men når det gjelder bruk av andre standarder, f.eks. for
prosjektering og utførelse, så anbefales at grunnlaget bygges opp som i norske standarder. Dette vil tilrettelegge
dokumentasjonen på en måte som aktører og bygningsmyndigheter kan forventes å kjenne til, noe som antas å ville forenkle
prosessen.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 9
Standard Norge har utarbeidet en oversikt over et utvalg av sentrale referansestandarder, sortert etter kapittel.
Til annet ledd
Verifikasjon er den delen av dokumentasjonen som viser at regelverket er fulgt. Dokumentasjon må ha innhold og form som
sikrer god sporbarhet i forhold til alle krav. For å sikre god sporbarhet skal denne være skriftlig. Ansvarlig foretak skal påse at
slik dokumentasjon foreligger og at den er lett tilgjengelig.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.14. Administrativ endring.
§ 2-3. Dokumentasjon av løsninger
Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav.
Veiledning
Til bestemmelsen
Når ytelsesnivåene er bestemt, må disse omsettes til tekniske løsninger. Vanligvis vil det være flere alternative løsninger som
oppfyller kravet til ytelsesnivå. Egnet verktøy for å omsette ytelser til tekniske løsninger kan være beregnings- og
målestandarder, prosjekteringshåndbøker, SINTEF Byggforsks byggdetaljblader mv.
Byggforskserien , byggenæringens kvalitetsnorm, angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i
byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av Byggforskserien som
dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling. Seriens om
lag 700 anvisninger gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger.
I henhold til plan- og bygningsloven skal de ansvarlig prosjekterende foretak utarbeide nødvendig dokumentasjon i tiltaket for å
sikre at krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven blir ivaretatt i det ferdige byggverket. Avhengig av
organisasjonsform kan dokumentasjon utarbeides av ett eller flere foretak.
Oversikt over dokumentasjon som kan være nødvendig for å oppfylle forskriftens krav:
A Plan
a1) Utsnitt av kommuneplan, reguleringsplan og andre plandokumenter
• kart og planbestemmelser
a2) Situasjonsplan
• plassering, avstander til grense, veg, bygninger, mv.
• kotehøyde for gulv, møne og gesims
• atkomst, parkering
• energi, vann, avløp
a3) Tomteplan
• disponering av uteareal
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 10
a4) Grad av utnytting (forprosjekt)
• maks. BYA/BRA
B Ytre miljø
b1) Miljøkonsept (oftest ved større tiltak)
b2) Miljøsaneringsbeskrivelse
b3) Avfallsplan m/sluttrapport
C Sikkerhet
c1) Vurdering av sikkerhet mot naturpåkjenninger
c2) Konstruksjonssikkerhet – dim. norm, klimaklasse, pålitelighetsklasse, laster
c3) Brannkonsept (oftest ved større tiltak)
D Innemiljø og energi
d1) Energiberegninger
• metodevalg
d2) Inneklima
• Lys, luft og lyd
d3) Kontrollmålinger
• målinger av f.eks. radon, lufttetthet, kuldebroer
E Hovedtegninger
e1) Plantegninger
e2) Fasadetegninger
e3) Representative snitt
e4) Redegjørelse for estetisk og arkitektonisk kvalitet
F Arbeidstegninger – dokumentasjon for utførelse
f1) Arbeidstegninger med angivelse av kritiske punkter
G Kontrolldokumentasjon – sjekklister
g1) Sjekklister for prosjekterende i henhold til foretakets kvalitetssystem
g2) Sjekklister for utførende i henhold til foretakets kvalitetssystem
g3) Sjekklister for uavhengig kontroll
H Gjennomføringsplan
h1) Gjennomføringsplan (ref. byggesaksforskriften § 5-3)
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 11
Kapittel 3. Dokumentasjon av produkter
Innledning
Dette kapittelet er vesentlig endret og erstattet av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk,
FOR-2013-12-17-1579.
Henvisninger
• Melding HO-3/2006 Produktdokumentasjon. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Melding HO-3/2008 Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Anvisning 570.001 Dokumentasjon av egenskaper for byggprodukter. SINTEF Byggforsk
• PRODOK, et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen, tekniske kontrollorgan og myndighetene om å utarbeide matriser
som viser minimumskrav til produktdokumentasjon for byggevarer. Matriser utarbeides fortløpende og kan finnes hos
Sintef Certification
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Forskrift om omsetning og dokumentasjon av byggevarer
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.01.14 Store deler av kapittelet oppheves, innledning forkortet.
§ 3-1. Generelle krav om produkter til byggverk
(1) Regler for produktdokumentasjon følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
(2)
(3) Før produkter bygges inn i byggverk må det være dokumentert at produktene har de egenskapene som er nødvendige for at
det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene som følger av forskriften.
Veiledning
Til tredje ledd
Selv om produkter lovlig kan markedsføres og omsettes er det viktig å være klar over at produktdokumentasjon i henhold til
kravene i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, herunder et CE-merke, ikke betyr at produktet
dermed automatisk kan benyttes i et byggverk. Produktet må også ha egenskaper som gjør at byggverket som helhet
tilfredsstiller forskriftens krav.
Det er tiltakshaver og de ansvarlige foretak i byggesaken som har ansvar for å velge produkter slik at byggverket som helhet
tilfredsstiller de materielle kravene i forskriften.
Henvisninger
Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .
Endringshistorikk
01.01.14 (1) er endret og henviser til ny forskrift. (2), (4) og (5) opphevet. Veiledningstekst tatt ut.
§ 3-2 – § 3-16.(Opphevet fra 1 jan 2014 ved forskrift 17 des 2013 nr. 1579.)
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 12
Endringshistorikk
01.01.14 Bestemmelsene opphevet. Veiledningstekst tatt ut.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 13
Kapittel 4. Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDVdokumentasjon).
Når en bygning tas i bruk skal det foreligge FDV-dokumentasjon som gir tilstrekkelig informasjon for å kunne
drifte bygningen med tekniske installasjoner optimalt. Slik dokumentasjon vil også være nødvendig for å kunne gjøre
tilpasninger pga. endringer i bruken som kan oppstå over tid.
§ 4-1. Dokumentasjon for driftsfasen
(1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig
dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og
anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte.
(2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet.
Veiledning
Til første ledd
Hvis et byggverk skal fungere, må de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde byggverket ha kunnskap om byggverkets
egenskaper. Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 21-10 . Ved ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon
for byggverkets og byggeproduktenenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDVdokumentasjon).
Det stilles ikke krav til selve forvaltningen, driften eller vedlikeholdet bare at det skal finnes nødvendig
dokumentasjon som grunnlag for å utarbeide nødvendige rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold.
All FDV-dokumentasjon som utarbeides som ledd i byggeprosessens ulike faser som nødvendig grunnlag for forvaltning, drift
og vedlikehold av bygget, skal holdes ajour og være i overensstemmelse med byggverket, slik det faktisk er utført ved
overlevering til eier. Dette skal danne grunnlaget for utarbeiding av FDV-rutiner og løsning av hendelser av drifts- og
vedlikeholdsmessig karakter. FDV-dokumentasjon må inneholde opplysninger om forutsetninger, betingelser og eventuelt
begrensninger som ligger til grunn for prosjekteringen av tiltaket. Denne dokumentasjon er av betydning for å sikre at
byggverket brukes i samsvar med tillatelser og ferdigattest og vil ha betydning for senere endringer i bruksforutsetninger eller
fysisk utførelse, dvs. utvikling av byggverket. Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget skal
utarbeides av de ansvarlig prosjekterende og utførende innenfor sine ansvarsområder. Det er ansvarlig søker som skal påse at
nødvendig dokumentasjon foreligger og at denne er bygget opp på en hensiktsmessig måte. Avhengig av entrepriseform og
kontraheringsform kan dokumentasjon utarbeides av ett eller flere foretak.
FDV-dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk.
Ansvarlig søker skal påse at denne dokumentasjon er samordnet og overlevert eier mot kvittering.
Innhold i dokumentasjon
Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold består av flere hoveddeler og utarbeides for alle
organisasjonsnivåer; forvaltningsorganisasjon, drifts- og vedlikeholdspersonell, brukere (beboere, ansatte, besøkende) mfl.
Selve FDV-dokumentasjonen må også tilpasses og struktureres iht. bygningstype og kompleksitet.
Store deler av dokumentasjonen som utarbeides i prosjekteringen vil vanligvis være viktig grunnlagsmateriale ved fastlegging
av rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold og for prosjektering av senere ombygging og bruksendring. For å dekke flest
mulige ulike behov i fremtiden kan det være ønskelig at mest mulig av dokumentasjonen oppbevares. På den annen side vil det
være behov for å spesifisere hvilket nivå dokumentasjonen skal ha slik at man unngår at det som oppbevares blir svært
omfattende og uensartet.
Det er viktig at FDV-dokumentasjon også bygges opp og struktureres iht. klassifikasjonssystemer som er avhengig av
bygningens bruk, kompleksitet, lokaliseringer, bygnings-/anleggsdeler og produkter/komponenter mv. Videre må det i et hvert
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 14
prosjekt beskrives hvordan denne informasjonen bygges opp og struktureres mht. bruk av bygningsinformasjons-
/tegningsmodeller, databaser og formater, slik at utveksling mellom aktører i de ulike faser og ved overlevering til eier skjer iht.
de forutsetninger som er avtalt.
Dokumenter som vanligvis må foreligge som grunnlag for overføring til et FDV-system er angitt i bokstav a til o.
a. Miljødokumentasjon som miljøoppfølgingsplaner (forprosjekt)
b. Brannkonsept
c. Fasadetegninger
d. Plantegninger
e. Representative snitt
f. Bebyggelsesplan med veier, parkering, beplantning, utendørs VVS-ledninger, el-ledningsplan
g. Statiske beregninger og tegninger av bærende bygningsdeler
h. Energiberegninger
i. Branntekniske tegninger/planer
j. Arbeidstegninger
k. Produktblader
l. Serviceavtaler
m. Grunndata
n. Offentlige dokumenter, brukstillatelser, målebrev, tillatelser, ferdigattest, sluttført gjennomføringsplan
o. Plan med planbestemmelser
Boligbygning
For boligbygning vil det vanligvis være behov for enklere FDV-dokumentasjon som dokumentasjon av produkter/overflater
som skal rengjøres og vedlikeholdes samt betjening og servicebehov for tekniske installasjoner, men også anvisninger for bruk
av boligen som sådan. FDV-dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold eller bruksanvisning for
boligbygning bør omfatte:
• bygningsmessige produkter
• sanitæranlegg
• varmeanlegg
• ventilasjonsanlegg
• elektriske anlegg
• brannalarm- og slokkeanlegg
Det finnes flere anvisninger på hvordan FDV-dokumentasjon for boligbygg kan bygges opp. Bruksanvisning for din bolig som
utgis av Boligprodusentenes Forening og NBBL er eksempel på slik anvisning for småhus og leiligheter. Tekniske fellesanlegg i
boligblokker må dokumenteres særskilt.
Henvisninger
• NS 3451 Bygningsdelstabell
• NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk – Prinsipper og struktur
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 15
• NS 3456 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk
• NS 3457-3 Klassifikasjon av byggverk – Del 3: Bygningstyper
• NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger
Til annet ledd
For små og enkle tiltak hvor det er begrenset behov for formalisert vedlikehold og ettersyn bortfaller kravet om FDVdokumentasjon.
Eksempler på tiltak hvor kravet bortfaller kan være mindre garasjer, naust, uthus og lignende mindre og enkle
tiltak.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.13 Til første ledd: Presisert at FDV-dokumentasjonen skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. 01.04.14
Oppdatert henvisninger.
§ 4-2. Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen
Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket.
Veiledning
Til bestemmelsen
Eier må sørge for at dokumentasjonen oppbevares på en betryggende måte og holdes ajour ved endringer i bruksforutsetninger
eller fysisk utførelse i løpet av byggverkets levetid.
Det vises for øvrig til § 4-1 og byggesaksforskriften § 8-2 med veiledning.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 16
Kapittel 5. Grad av utnytting
Innledning
Reglene om grad av utnytting hører til plan- og bygningslovens regler om arealbruk.
Grad av utnyttinger er, sammen med arealformål og planbestemmelser, viktige premisser for utvikling av et område med hensyn
til bærekraftig stedsutvikling. Derfor er det også viktig at enhver reguleringsplan fastsetter disse forholdene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (planavdelingen og bolig- og bygningsavdelingen) og Direktoratet for
byggkvalitet har utarbeidet en veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler . Denne redegjør nærmere
for hvordan grad av utnytting skal fastsettes i plan og hvordan de ulike arealbegrepene skal beregnes.
Det vises til H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 24.01.14 Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-1. Fastsetting av grad av utnytting
(1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for
uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til
kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for et avgrenset område.
(2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:
a. bebygd areal (BYA)
b. prosent bebygd areal (%-BYA)
c. bruksareal (BRA)
d. prosent bruksareal (%-BRA).
(3) I områder for kjøpesentre/forretning skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA).
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 17
§ 5-2. Bebygd areal (BYA)
Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet
inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2 -BYA og angis i hele tall.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-3. Prosent bebygd areal (%-BYA)
Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA og
angis i hele tall.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-4. Bruksareal (BRA)
(1) Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m2 -BRA og angis i hele tall.
(2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet
inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder følgende:
a. For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter.
Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan.
b. Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der
planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet.
c. Ved beregning av bruksareal som underlag for energiberegning skal det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje
meter der bygningen har etasjehøyde over tre meter.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 18
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger
• Anvisninger i Byg gforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-5. Prosent bruksareal (%-BRA)
Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter § 5-4 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA og angis i
hele tall.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-6. Minste uteoppholdsareal (MUA)
For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette minste
uteoppholdsareal bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal. MUA angis i m2 hele tall pr.
enhet/bolig/skoleelev/barnehagebarn mv. og skrives m2 MUA. Uteoppholdsareal er de deler av tomten som er egnet til formålet
og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av
terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 19
§ 5-7. Parkeringsareal
Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsareal går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting.
Antall plasser og parkeringsløsning som medregnes skal være i samsvar med gjeldende reguleringsplan og/eller
kommuneplanbestemmelser.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-8. Tomt
Med tomt menes i dette kapittel det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan er avsatt til område for
bebyggelse og anlegg. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting
også for den enkelte tomt.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-9. Bygningers høyde
Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles etter § 6-2. Avvik fra
høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i
bestemmelse til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler .
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 20
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 21
Kapittel 6. Beregnings- og måleregler
Innledning
Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet inneholder bestemmelser om fastsetting av etasjetall, måling av
gesims- og mønehøyder og måling av avstander.
Om måle- og beregningsprinsipper, se kapittel 3 i H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Om nøyaktighet ved måling, se kapittel 4 i H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Endringshistorikk
01.04.14 Tatt med henvisning til H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
§ 6-1. Etasjeantall
Etasjeantall i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og
tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:
a. kjeller som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt
bygningen
b. mellometasje som har bruksareal mindre enn 1/5 av underliggende hele etasjes bruksareal
c. loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 6-2. Høyde
(1) Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg
eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde
måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(2) Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs
gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot
tilliggende nabogrense.
(4) Kommunen kan i planbestemmelser fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng,
gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder
som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal
eller uvanlig form.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 22
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Henvisninger
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
21.09.11 Rettet feilplassert figur 2b og figur 2c. 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om
grad av utnytting.
§ 6-3. Avstand
Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller
nabogrense. For byggverk med utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m
ut fra fasadelivet.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 6-4. Areal
Mindre tiltak som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b gjelder bygning hvor verken samlet
bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2. Tilsvarende gjelder for andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard
NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Veiledning
Til bestemmelsen
Veiledning til denne bestemmelsen finnes i veiledning H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler.
Henvisninger
• NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger
Endringshistorikk
24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 23
Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Innledning
Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir
hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.
Sikkerhetskravene er førende for plan. Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter pbl. § 4-3 . Kjente
farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Sikkerhetskravene kan begrense eller gi
grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging.
Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster
bygningene må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal bidra til at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret
klima.
Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle
fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for
bebyggelse ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift.
Endringshistorikk
01.04.14 Presisert at sikkerhetskravene er førende for plan samt språklige endringer.
§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig
ulempe fra naturpåkjenninger.
(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller
vesentlig ulempe som følge av tiltaket.
Veiledning
Innledning
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 28-1 og 29-5. Det følger av pbl. § 29-5 at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det
ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Pbl. § 28-1
sier at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen
kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Til første ledd
Det er ingen innholdsmessig forskjell mellom begrepene ”tilstrekkelig sikkerhet” i plan- og bygningsloven og ”tilfredsstillende
sikkerhet” i forskriften.
Kravet om at byggverk skal ha tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder for de laster man prøver å unngå ved å
plassere bygninger slik at de ikke rammes av naturpåkjenningen. Eksempel på denne typen laster er flom og skred.
Når det gjelder laster som byggverk dimensjoneres for og som er gjenstand for ordinær prosjektering, så som snølaster,
vindlaster og seismiske laster er disse omhandlet i prosjekteringsstandarder og omfattes av § 10-2.
Det er viktig å ta hensyn til lokale klimaforhold. Dette er også presisert i pbl. § 29-5.
Til annet ledd
Byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng må ikke bli usikker som følge av tiltak, som for eksempel terrenginngrep.
Bestemmelsen omfatter alle typer tiltak som kan føre til fare for grunnen, eksempelvis sprengningsarbeider, gravearbeider og
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 24
andre terrenginngrep som f.eks. høye og bratte utsprengte/utgravde skråninger. Skjæringer må utføres slik at byggegrunn og
tilstøtende terreng gis tilfredsstillende sikkerhet mot at det blir utløst skred.
Bestemmelsen gjelder også for eventuelle sikringstiltak der disse er etablert utenfor tomta.
Bestemmelsen omfatter ikke fare for grunnen der det er naturens beskaffenhet alene som er årsak.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller
sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare
for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
F1 liten 1/20
F2 middels 1/200
F3 stor 1/1000
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
Veiledning
Innledning
Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller
snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred. Bestemmelsene i § 7-2 gjelder sikkerhet mot saktevoksende
flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv.
Med stormflo menes vannstander høyere enn normal flo i sjø som følge av kraftig lavtrykk og sterk vind.
For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv gjelder kravene for skred ( § 7-3 ). Under flommer i bratte
vassdrag med løsmasser kan det oppstå sterk erosjon og massetransport, og bølger av løsmasser og vann nedover løpet, såkalte
flomskred. Massene og vannet vil ha høy hastighet og stor kraft, og kan føre til fare for tap av menneskeliv. Også situasjoner der
bekker og elver brått tar nye løp og der en kan få flodbølger etter oppdemminger fra skred vil være farlige.
Årlig sannsynlighet / gjentaksintervall – flom og stormflo
Sikkerhet mot flom og stormflo reguleres ved sikkerhetsklasser med utgangspunkt i største nominelle årlige sannsynlighet.
Flomstørrelser angis gjerne med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom eller stormflo av
samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom,
opptrer i gjennomsnitt hvert 200. år. Hvert år er sannsynligheten for 200-årsflom lik 1/200, det vil si 0,5 %. Dette utelukker ikke
at en kan få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom. Beregning av gjentaksintervall for flom eller stormflo er basert på
historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand.
NVE har utarbeidet flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge. Kartene, som viser oversvømt areal ved
flommer med ulike gjentaksintervall, finnes på NVEs hjemmesider .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 25
Oversikt over ulike vannstandsnivå, inkludert dagens stormflonivåer, kan hentes fra Kartverkets hjemmesider . Det finnes
estimater for stormflo som kan brukes for å kartlegge arealer som kan bli oversvømt av stormflo i framtiden.
I tillegg til selve vannstanden må en vurdere bølgehøyder som kan opptre samtidig med stormfloen på det aktuelle stedet. Det er
bølgekreftene som ved høye sjøvannstander ofte gir de største skadene. I DSBs rapport Håndtering av havnivåstigning i
kommunal planlegging gis det råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og
sårbarhet for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.
Ved mistanke om flomfare der det ikke er utarbeidet flomsonekart, må det innhentes nødvendig kompetanse til å utrede
flomfaren. Normalt gjøres dette på grunnlag av historiske flomdata fra det aktuelle eller nærliggende, tilsvarende vassdrag.
Endringer i klimaet med mer nedbør og mer intense regnskyll kan øke flomfaren. Særlig små bratte vassdrag er følsomme for
regnskyll med høy intensitet. Flom kan derfor forekomme i vassdrag der dette ikke har vært et problem tidligere.
Til første ledd
Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus,
regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av
storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer).
Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, dvs. at det ikke er en løsning å sikre
eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen er myntet
på må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning.
Til annet ledd
Sikkerhetsklasser for flom
I denne bestemmelsen er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med gjentaksintervall). Hvilken
sikkerhetsklasse ulike typer byggverk tilhører er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen
avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har og/eller kostnadene ved skader.
Sikkerhetskravene i § 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område, ved å sikre det mot
oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er
praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med
det aktuelle gjentaksintervallet.
Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom:
Sikkerhetsklasse F1
Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og
små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, eksempelvis
• garasje
• lagerbygning med lite personopphold
Sikkerhetsklasse F2
Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for
personopphold, eksempelvis
• bolig, fritidsbolig og campinghytte
• garasjeanlegg og brakkerigg
• skole og barnehage
• kontorbygning
• industribygg
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 26
• driftsbygning i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1
De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill.
I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde
eller sterk strøm bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2
m og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m 2 /s.
Sikkerhetsklasse F3
Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare
samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis
• byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende
• byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg
og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i
beredskapssituasjoner gjelder § 7-2 første ledd.
• avfallsdeponier der oversvømmelse kan gi forurensningsfare. For deponier som omfattes av storulykkeforskriften gjelder §
7-2 første ledd.
Sikring mot flom
Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det
gjennomføres risikoreduserende tiltak (sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen). De risikoreduserende tiltakene
må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften.
Eksempler på sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller eller bygge flomvoller eller
andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen.
Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det
tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.
Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må
konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under flom. Sikkerheten for dammer og andre vassdragstiltak
er regulert etter reglene i vannressursloven og tilhørende forskrifter.
Til tredje ledd
Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder.
Til fjerde ledd
Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. For et areal
innenfor en elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden.
Byggverk må derfor legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, ev. må skråningen sikres mot erosjon. Avstanden til
erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten (målt fra toppen av skrent til normalvannstand i elv/
bekk), og ikke under 20 m selv om høyden er mindre enn dette (se figur 1). Avstanden kan være mindre dersom elven/bekken
sikres mot erosjon, og bør være større der elvekanten består av lett eroderbare masser.
Der elvekanten består av materialer der det kan oppstå brå, større utglidninger (kvikkleire og andre materialer med
sprøbruddegenskaper) gjelder sikkerhetsnivåene for skred.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 27
§ 7-2 Figur 1: Sikkerhetssone mot erosjon.
Henvisninger
• Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE
• HO-1/2008 Utbygging i fareområder, Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat
• Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder – Strategi 2010 – 2014, NVE
• Klimatilpasning Norge – regjeringens nettportal
• Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (2015), DSB
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Henvisning til nye retningslinjer fra NVE. 01.04.14 Presiseringer vedr. årlig sannsynlighet/gjentaksintervall, stormflo
og retningsgivende eksempler. Redaksjonelle endringer.
§ 7-3. Sikkerhet mot skred
(1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i
skredfarlig område.
(2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres,
dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i
tabellen nedenfor ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde
Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
S1 liten 1/100
S2 middels 1/1000
S3 stor 1/5000
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 28
Veiledning
Innledning
Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), i løsmasser (jordskred,
flomskred og kvikkleireskred) og i snø (løssnøskred, flakskred og sørpeskred).
Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger og
flom i fjorder og vassdrag som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det
forekomme skadelige lufttrykkvirkninger.
Årlig sannsynlighet / gjentaksintervall – skred
Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet
gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet
på 1/1000, det vil si 0,1 %. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom.
Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig
skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne
skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I områder som kan utsettes
for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn.
I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med
bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for
skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt.
For kvikkleireskred er det med dagens metoder umulig å gradere skredfare etter sannsynlighet. Det er derfor beskrevet en egen
prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred kan oppnås.
Til første ledd
Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for
samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse samt
skadefenomenets type.
Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som
regionsykehus, regional/nasjonal beredskapsinstitusjon og lignende. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som
omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer).
Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en
løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere
også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning.
Når det gjelder fjellskred med påfølgende flodbølge der personsikkerhet er ivaretatt og vilkårene i § 7-4 er oppfylt, vil imidlertid
bestemmelsen eksempelvis omfatte:
1. Byggverk som må fungere i beredskapssituasjoner. Dette kan være sykehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg
og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning så som telekommunikasjon og energiforsyning.
2. Bygninger med beboere/brukere som ikke kan evakueres ved egen hjelp. Dette kan være barnehage, sykehjem,
omsorgsbolig og enkelte rehabiliteringsinstitusjoner.
3. Byggverk og installasjoner som kan medføre akutt forurensning, så som tankanlegg for lagring/omsetting av drivstoff,
eksempelvis bensinstasjoner.
Til annet ledd
Sikkerhetsklasser for skred
Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i § 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter
sannsynlighet for og konsekvens ved skred. Sikkerhetskravene i de tre klassene er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både
for menneskeliv og for materielle verdier.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 29
Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten i tabellen
angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse
og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det
maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten.
Kravet i forskriften er formulert ut i fra at desto større konsekvensen av skred kan være, desto lavere nominell sannsynlighet for
skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred.
I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til konsekvenser for liv og helse, samt
økonomiske verdier.
Sikkerhetskravene i § 7-3 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, ved sikringstiltak
som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal eller ved å dimensjonere og konstruere
byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet,
dvs. plassere byggverket utenfor området hvor det er skredfare.
Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred:
Sikkerhetsklasse S1
Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt
ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
• garasje, uthus og båtnaust
• mindre brygger
• lagerbygning med lite personopphold
Sikkerhetsklasse S2
Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det
normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige
konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
• enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter
• arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk
der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3,
eksempelvis sykehjem, skole og barnehage.
• driftsbygning i landbruket
• parkeringshus og havneanlegg
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som
er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil
være vesentlig lavere utenfor bygningene.
Sikkerhetsklasse S3
Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det
normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
• eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 30
• arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer
• skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til
sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende
uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg
på utearealet, mv.
Sikring mot skred
Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i § 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større
enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot
byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.
Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være
større enn anslagsvis 50 kPa-60 kPa.
Kvikkleireskred
Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Krav til sikkerhet gjelder for denne faretypen, men i praksis vil det være
umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. Derfor er sikkerhetsklassene ikke så godt egnet. Sikkerhetsnivå for en faresone
for kvikkleireskred fastsettes derfor ved en sikkerhetsfaktor, F. Sikkerhetsfaktoren angir forholdet mellom stabiliserende krefter
og drivende krefter for den skråningen som har lavest stabilitet i faresonen.
Et område der det er fare for kvikkleireskred, en faresone, kan ha betraktelig større utbredelse enn selve tiltaket. For tiltak som
kan påvirke områdestabiliteten, medføre fare for menneskeliv eller store materielle skader ved skred, må det kartlegges hvor
stort område som kan omfattes av et skred, både løsne- og utløpsområde. Utredning av områdestabilitet (soneutredning)
innebærer å vurdere alle skråninger hvor et skred kan utløses og forplante seg inn i tiltaksområdet, samt områder hvor
skredmasser ovenfra kan ramme tiltaksområdet.
Behov for utredning og eventuell sikring av områdestabiliteten i faresoner for kvikkleireskred er avhengig av tiltakskategori, og
for tiltakskategori K2-K4 også hvilken faregrad sonen har.
Tiltakskategori bestemmes av tiltakets påvirkning på områdestabiliteten og av konsekvensene ved skred. Konsekvensene
bestemmes av tiltakets størrelse og verdi samt i hvilken grad tiltaket vil medføre tilflytning av personer.
Preaksepterte ytelser
Preaksepterte ytelser for sikkerhet mot kvikkleireskred (områdestabilitet) er vist i tabell 1.
For lokalstabilitet vil forskriftens krav til sikkerhet være oppfylt dersom prosjektering skjer i samsvar med § 10-2.
For tiltakskategori K1-K4 forutsettes det at vurderingene gjøres av fagkyndig.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 31
§ 7-3 Tabell 1: Vurdering av sikkerhet og utredning av områdestabilitet ved tiltak i områder med fare for kvikkleireskred.
Faregrad før utbygging
Tiltakskategori Lav Middels Høy
K0 Tiltak må følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner,
(NGI-rapport 2001008-62)
K1 Tiltaket skal ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Ved tvil om dette skal tiltaket flyttes til
K2.
K2
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
ikke forverring*
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
ikke forverring*
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
ikke forverring hvis F ≥ 1,2
eller
forbedring hvis F < 1,2
K3
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
ikke forverring*
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
ikke forverring hvis F ≥ 1,2
eller
forbedring hvis F < 1,2
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
forbedring hvis F < 1,4
K4
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
forbedring hvis F < 1,4
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
forbedring hvis F < 1,4
Sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4
eller
vesentlig forbedring hvis F <
1,4
* Det er ikke nødvendig med fullstendig utredning av sonen. Selve tiltaket kan utføres med et tilhørende stabiliserende tiltak for
å oppnå «ikke forverring» av områdestabiliteten.
Det er den samlede konsekvensen for tiltakene som avgjør tiltakskategori. Ved arealplanlegging vil tiltakskategorien i de fleste
tilfeller være K4.
Tiltakskategori K0 og K1 gjelder for begrensede tiltak uten negativ påvirkning på områdestabiliteten og uten tilflytning av
personer. For disse er det ikke behov for avgrensning av faresone eller klassifisering av faregrad.
For tiltak i tiltakskategori K2-K4 må faresone identifiseres og avgrenses og faregrad fastsettes. Metode for dette er beskrevet i
NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE-veileder 7/2014).
For tiltak i tiltakskategori K2 i soner med lav og middels faregrad samt K3 i soner med lav faregrad, der det kreves ”ikke
forverring” av stabiliteten, må det gjøres stabilitetsvurderinger av skråningene som tiltaket påvirker, men det er ikke nødvendig
med full soneutredning. Tiltaket kan utføres med et tilhørende stabiliserende tiltak som er dokumentert å gi ”ikke forverring”.
For øvrige tiltak i tiltakskategori K2-K4 skal hele sonen utredes med stabilitetsberegninger i samsvar med NVEs veileder
Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE-veileder 7/2014). Kravet til beregningsmessig sikkerhet for områdestabiliteten ved ny
utbygging er sikkerhetsfaktor, F ≥ 1,4. Der sikkerheten er lavere kreves sikringstiltak som bedrer sikkerhetsnivået til
sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4 eller en prosentvis forbedring i samsvar med figur 1, avhengig av tiltakskategori og faregrad i tabell 1.
Stabilitetsanalysene må gjøres før og etter stabiliserende tiltak. Utløpsområder for skredmasser som kan utgjøre fare må også
skisseres.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 32
§ 7-3 Figur 1: Prosentvis forbedring ved topografiske endringer i naturlig terreng ev. bruk av lette masser.
Y-aksen viser sikkerhetsfaktoren for det mest kritiske snittet, beregnet før stabiliserende tiltak.
X-aksen viser kravet til prosentvis forbedring, beregnet etter stabiliserende tiltak (topografiske endringer/bruk av lette masser).
Metoden med prosentvis forbedring kan bare nyttes ved å gjøre topografiske endringer og ved bruk av lette masser. Dersom
man velger å bedre områdets stabilitet ved grunnforsterkning, må en oppnå beregningsmessig sikkerhetsfaktor F ≥ 1,4 etter at
tiltaket er utført.
Det skal dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås i alle faser av utbyggingen. Eventuelle nødvendige
stabilitetsforbedrende tiltak skal gjennomføres før oppstart av anleggsarbeider som kan påvirke stabiliteten i negativ retning. En
nærmere beskrivelse av metoder og prosedyrer er gitt i NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE-veileder 7/2014).
Det må i tillegg undersøkes om det er aktiv erosjon som kan utløse skred i sonen. Hvis aktiv erosjon forekommer skal denne
hindres for tiltakskategorier K1-K4.
Plassering i tiltakskategorier
Nedenfor følger retningsgivende eksempler for de ulike tiltakskategoriene.
Det kan være grunn til å plassere tiltaket i en høyere tiltakskategori dersom et skred kan gi alvorlige konsekvenser for
omkringliggende bebyggelse, eksempelvis tiltak i tettbygd strøk der faresonen har lav stabilitet.
For definisjon av byggverk, se definisjonsliste .
Tiltakskategori K0 og K1
Tiltakskategori K0 og K1 gjelder begrensede tiltak der det ikke er nødvendig å identifisere, avgrense eller faregradsevaluere
faresoner. Det er en forutsetning at tiltakene ikke påvirker områdestabiliteten negativt i noen faser og at det ikke er behov for
stabiliserende tiltak (utenom selve tiltaket).
Tiltakskategori K0
Tiltakskategori K0 omfatter mindre byggverk som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytning av
personer.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
• enkle garasjer, naust og uthus
• mindre veger som ikke medfører utfyllinger i toppen av skråninger eller skjæringer i bunnen av skråninger og mindre
grøfter og lignende, eksempelvis skogsbilveger og gårdsveger
• mindre tilbygg og påbygg på eksisterende bebyggelse
Tiltakskategori K1
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 33
Tiltakskategori K1 omfatter byggverk, herunder terrenginngrep og anlegg, av begrenset størrelse og tyngde (inkludert inventar)
med lite personopphold.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
• mindre driftsbygninger i landbruket og lagerbygg av begrenset verdi
• mindre massedeponier og VA-anlegg
• mindre veger og trafikksikkerhetstiltak som gang- og sykkelveger, over- og underganger og tiltak i forbindelse med anlegg
av midtdeler og lignende
Selve tiltakene kan utføres med lette masser for å oppnå at stabiliteten ikke forverres.
Tiltakskategori K2, K3 og K4
Tiltakskategori K2, K3 og K4 gjelder tiltak der det er nødvendig å identifisere, avgrense og faregradsevaluere hele faresonen.
Tiltakskategori K2
Tiltakskategori K2 omfatter byggverk nevnt under kategori K1 når tiltaket vil påvirke områdestabiliteten negativt dersom det
ikke gjennomføres stabiliserende tiltak utenom selve tiltaket.
Tiltakskategori K3
Tiltakskategori K3 gjelder byggverk som medfører begrenset tilflytning/personopphold til området eller tiltak med stor verdi
(utover tiltak i K0-K2).
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
• enebolig, to eneboliger, tomannsbolig, fritidsbolig med maksimum to boenheter og to fritidsboliger med én boenhet
• større driftsbygninger i landbruket
• mindre utendørs publikumsanlegg
• mindre næringsbygg
• større VA-anlegg
Tiltakskategori K4
Tiltakskategori K4 gjelder tiltak som medfører større tilflytning/personopphold til området enn tiltak i K3 samt tiltak som
gjelder viktige samfunnsfunksjoner.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
• mer enn to eneboliger/fritidsboliger
• eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn to boenheter
• bolig- og hyttefelt
• skole og barnehage
• sykehjem
• større næringsbygg
• kontorbygning og idretts- og industrianlegg
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 34
• større utendørs publikumsanlegg
• lokale beredskapsinstitusjoner
Skredundersøkelser/skredkartlegging
Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal det gjennomføres skredtekniske analyser og beregninger av
person(er) med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene.
For å dokumentere at sikkerhetsnivået i forskriften er oppfylt gir skredkart verdifull informasjon. Informasjonen fra slike kart
kan vurderes opp mot sikkerhetskravet for aktuelle bygninger. Dersom kartleggingen viser at sannsynligheten for en hendelse er
større enn det som er gitt i forskriften, må kommunen gi avslag på byggesøknaden eller be om ytterligere dokumentasjon på at
sikkerheten likevel er ivaretatt.
Det finnes tre kategorier kart som nyttes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling; aktsomhetskart,
faresonekart og faregradskart-kvikkleire.
• Aktsomhetskart viser områder med potensiell fare der det må vises aktsomhet i forhold til skredfare. Til nå er det utgitt
aktsomhetskart for steinsprang og for snøskred på www.skrednett.no. Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som
ut fra terrenghelning har identifisert terreng der utløsning av skred er mulig. Utløpsområder er beregnet automatisk. Det er
ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effektene for eksempel skogsdekke og utførte sikringstiltak er ikke
vurdert. Disse kartene er grove oversiktskart som er ment å gi en første indikasjon på mulig skredfare. Dersom planlagt
bebyggelse ligger innenfor aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser for å finne grensen for skred med de
ulike skredsannsynligheter som er gitt i § 7-3 annet ledd.
Aktsomhetskartene viser ikke utløsningsområder med mindre høydeforskjell enn 20 m. Bratte skrenter med mindre
høydeforskjell enn 20 m vil derfor ikke synes på kartet, og i en del tilfeller kan også skråninger mellom 20 m og 50 m falle
utenfor. En detaljert utredning av skredfare i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak må derfor også omfatte en
vurdering av mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområdene.
• Faresonekart viser skredfarlige områder der faregraden er angitt med sannsynlighet. Kartene viser hvilke områder som er
utsatt for skredfare relatert til sikkerhetsnivåene i forskriften og kan nyttes direkte som grunnlag for byggesaksbehandling
og ved arealplanlegging. Det er foreløpig ingen samlet nasjonal oversikt over alle faresonekart som er utarbeidet. Disse
kartene er det kommunene selv som har oversikt over.
• Faregradskart-kvikkleire er utarbeidet for en del av landet og publisert på www.skrednett.no. Kartene viser områder der det
er registrert større skredfarlige kvikkleiresoner. For å finne den eksakte utstrekningen av sonen og for å analysere
skredfaren må det gjøres nærmere geotekniske undersøkelser i samsvar med det som er beskrevet under punktet
Kvikkleireskred ovenfor. En må være oppmerksom på at det også i de områdene som er kartlagt kan finnes
kvikkleireforekomster utenom de sonene som er identifisert. Ved utbygging i alle områder med marin leire må en derfor
sjekke om det finnes mulige skredfarlige kvikkleireforekomster, også utenfor de identifiserte sonene.
Henvisninger
• Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE
• Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire
og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (NVE-veileder 7/2014)
• Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI-rapport 2001008-62)
• Program for økt sikkerhet mot leirskred – Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire (NGI
200001008-2, rev. 3, 8. oktober 2008)
• HO-1/2008 Utbygging i fareområder, Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat
• Klimatilpasning Norge – regjeringens nettportal
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 35
01.07.11 Henvisning til nye retningslinjer fra NVE. 01.10.12 Til annet ledd: Rettet henvisning til retningslinjer fra NVE.
Redaksjonell endring. 01.04.14 Presisering av årlig sannsynlighet/gjentaksintervall. Endring av retningsgivende eksempler på
byggverk som inngår i de ulike sikkerhetsklassene for skred. Endring av preaksepterte ytelser for sikkerhet mot kvikkleireskred
samt presiseringer. Redaksjonelle endringer.
§ 7-4. Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred
(1) For byggverk som ikke omfattes av § 7-3 første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for flodbølger som
skyldes fjellskred, der alle følgende vilkår er oppfylt:
a. konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning,
b. personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, varsling og
evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er
vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12
timer,
c. det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer,
d. fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet, og
e. utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering), herunder
gjennom konsekvensutredning.
(2) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan etter første ledd
bokstav e og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører økt fare for skade på liv
og helse.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen åpner for å tillate utbygging på visse vilkår i områder hvor det er fare for flodbølger som skyldes fjellskred selv
om kravene til materiell sikkerhet etter § 7-3 annet ledd ikke er oppfylt. Bestemmelsen må sammenholdes med § 7-3 første ledd,
dvs. at den ikke kommer til anvendelse for byggverk hvor konsekvensen av flodbølger som følge av skredhendelse er særlig
stor. Unntaket gjelder alle typer flodbølger som følge av fjellskred, også flodbølger som følge av oppdemminger (ikke neddemte
områder oppstrøms). Ansvaret for kostnadene ved utarbeidelse av nødvendig planarbeid og utredning vil avhenge av om
reguleringsplanen fremsettes av kommunen eller privat utbygger.
Bestemmelsen åpner for at byggverk som inngår i de tre sikkerhetsklassene for skred (S1, S2 og S3) likevel kan plasseres i et
fareområde, selv om kravet til sikkerhet i henhold til § 7-3 annet ledd ikke er oppfylt.
Bestemmelsen inneholder kumulative og ufravikelige vilkår som må være oppfylt for at § 7-4 skal kunne komme til anvendelse.
Til første ledd bokstav a
Med alvorlig menes her at samfunnet mister muligheten for utvikling som følge av manglende aktuelle alternative
utviklingsarealer, jf. bokstav b. I tillegg må utbygging være av avgjørende samfunnsmessig betydning. Det vil for eksempel
være tilfelle dersom byggeforbudet medfører at utbygging av infrastruktur stopper opp og/eller viktig næringsvirksomhet flyttes
ut av kommunen. Vurderingen av om utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning må gjøres på bakgrunn av en
samfunnsøkonomisk kost-/nytte-analyse. I analysen må det gjøres en vurdering av de negative konsekvensene som følge av økte
materielle tap ved en naturkatastrofe, opp mot positive konsekvenser for samfunnsutviklingen ved å tillate utbygging i de
berørte områdene.
Til første ledd bokstav b
Det skal til enhver tid foreligge en operativ beredskap av høy kvalitet som kan redusere risikoen for at menneskeliv går tapt til et
minimum.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 36
Det må finnes rutiner og et apparat for forsvarlig system for overvåking, varsling og evakuering. Det er mange forhold som må
tas hensyn til i vurderingen av om dette vilkåret er tilstede, eksempelvis:
Det stilles strenge krav til overvåkings- og beredskapssystemene.
• Dette krever at det finnes et apparat for døgnkontinuerlig overvåking av situasjonen, som for eksempel måling av
bevegelse (strekkstag, laser, GPS, radar o.l.). Det må foreligge uavhengige måleinstrumenter og duplisert signaloverføring.
Beredskapssystemet skal være basert på sanntids overvåking, dvs. at måledata overføres fortløpende, uten særlige
forsinkelser. Selv om dataprosesseringen medfører noe forsinkelse (titalls minutter), så gir systemet en tilnærmet sanntids
kontroll av fjellsiden.
• Det må være tilstrekkelig kompetanse for betjening av døgnkontinuerlig overvåking og tolking av resultatene.
• Det kreves tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å ivareta et pålitelig system for overvåking, varsling og evakuering.
• Det må være kontinuerlig drift av overvåkingssystemet – eksempelvis teknisk tilsyn med sensorer, strømforsyning,
kommunikasjon, signaloverføring mv.
• Det må gjennomføres jevnlige varslings- og evakueringsprøver for å påse at overvåkingen fungerer tilfredsstillende.
• Det må foreligge gode beredskapsplaner for varsling og evakuering.
• Det kreves pålitelige og effektive varslingssystemer. Varsling skjer ved hjelp av eksempelvis tyfonanlegg, automatisk
varsling med telefon, mobiltelefon, SMS, media, radio mv. slik at hele befolkningen i det aktuelle området kan varsles.
• Varslingstiden skal være tilstrekkelig for å kunne sikre en forsvarlig evakuering. Varslingstiden skal derfor aldri være
under 72 timer. Evakuering av faresonen må være over i god tid før en forventer at skredet kan gå. Virkningene
utbyggingen kan få på evakueringstiden må vurderes. Utbygging vil kunne forlenge evakueringstiden, og hva som kan
tillates uten at det går ut over kravene til forsvarlig evakuering, bør avgjøres for hvert enkelt lokalsamfunn i samråd med
politiet. Det kan være aktuelt med egne funksjonskrav til byggverk, slik at disse ikke kan utformes på en måte som kan
forlenge evakueringstiden. Evakueringstiden settes til 12 timer da det må antas at dette vil være tilstrekkelig for å evakuere
innbyggerne til et tryggere sted i kommunen.
• Sikringstiltaket må ha lang levetid, fungere tilfredsstillende over tid og ha tilstrekkelig driftssikkerhet, herunder må det
gjennomføres jevnlig vedlikehold og tilsyn.
Videre kreves det at det alltid skal foretas en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk
som er vanskelige å evakuere.
En slik vurdering er et nødvendig ledd i en forsvarlig saksbehandling. Enkelte bygninger vil kunne være av en slik karakter at
evakuering vil være svært utfordrende. Dette kan for eksempel være skoler og enkelte institusjoner. Det vil være helt nødvendig
at kommunen vurderer og synliggjør hvilke utfordringer som foreligger og hvordan disse skal løses på en forsvarlig måte. I dette
arbeidet vil det være viktig å samarbeide med relevante beredskapsmyndigheter. Endrede forutsetninger i bruken/brukergruppen
kan medføre krav om bruksendring.
Barnehager, sykehjem, rehabiliteringssenter eller andre institusjoner hvor brukerne/beboere ikke kan rømme for egen hjelp, vil
være omfattet av § 7-3 første ledd og tillates dermed ikke oppført.
Til første ledd bokstav c
Dette innebærer at det ikke vil være fritt frem for kommunen å benytte områder som ligger i oppskyllingsområdet, selv om disse
fremstår som mer attraktive. Det må foretas en grundig vurdering av andre areal i forhold til hensiktsmessighet og sikkerhet.
Presiseringen vil imidlertid gi kommunene større mulighet til å videreutvikle sentrale sentrumsfunksjoner.
Til første ledd bokstav d
Det er viktig at man vurderer mulighetene for fysiske beskyttelsestiltak mot sekundærvirkningene av fjellskred, slik at man
reduserer fareområdene og skadepotensialet både for eksisterende og framtidig bebyggelse. Av mulige beskyttelsestiltak mot
flodbølge kan det vises til at det bl.a. kan bygges bølgebrytere i sjø eller på land som reduserer eller eliminerer flodbølgenes
skadepotensial. Videre vil terrengutforming kunne sikre bebyggelse. Byggverk kan også konstrueres og dimensjoneres slik at de
tåler flodbølger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 37
Til første ledd bokstav e
Vilkårene i forhold til utbygging og overvåking og beredskap skal være avklart i en forutgående planprosess, dvs. i regional plan
(jf. pbl. § 8-1), kommuneplanens arealdel (jf. pbl. § 11-5) eller i reguleringsplan/områderegulering (jf. pbl. § 12-2). Planformene
og begrepene regional plan, kommuneplanens arealdel og områderegulering er i samsvar med ny plan- og bygningslov –
plandelen, som trådte i kraft 1. juli 2009. Planprosessen må derfor være gjennomført etter at endringen i teknisk forskrift 1997
ble vedtatt og trådt i kraft 3. september 2009. Utredninger og planer som er foretatt før ikrafttredelse 3. september 2009 kan
likevel legges til grunn for utbygging dersom det kan dokumenteres at de tilfredsstiller kravene i ny forskrift.
Planprosessen må omfatte nødvendige utredninger og nødvendige prosesser, herunder:
• belyse hva arealene skal benyttes til for å sikre at endringen er del av en helhetlig plan
• utrede hvilken risiko man står overfor (ROS-analyse), dvs. tydeliggjøre faren og konsekvensene ved flodbølger som
skyldes fjellskred for ny, planlagt bebyggelse
• utrede hvilke samfunnsmessige konsekvenser et byggeforbud vil ha (konsekvensanalyse) og sannsynliggjøre at disse er så
vesentlige at unntak er nødvendig
• dokumentere at alternative tomtearealer som kan benyttes er utredet og begrunne hvorfor de er uaktuelle
• dokumentere at samfunnsøkonomiske tiltak for å sikre mot skredulykker er gjennomført, både farereduserende tiltak
(sikring av skredfarlig område) og konsekvensreduserende tiltak (sikring av bygninger og infrastruktur mot skader fra
skredmasser)
• sikre involvering fra fagetater som NVE, fylkesmannen, DSB mv., som etter plan- og bygningsloven har en rolle som
fagmyndighet og som har innsigelsesrett.
Videre innebærer kravet til plan krav om konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven (plandelen) § 4-2. For å dekke
områder hvor pbl. ikke krever konsekvensutredning er dette kravet presisert i forskriften. Kravet om konsekvensutredning gjøres
også gjeldende for eksisterende bebyggelse og vedtatte planer. Det presiseres at det ikke kan dispenseres fra plankravet. Dette
på bakgrunn av de omfattende utredningskravene som følger av § 7-4.
Under forutsetning av at det ikke er snakk om oppføring av bygninger hvor konsekvensene av skred, herunder flodbølger som
skyldes fjellskred, er særlig stor og vilkårene i § 7-4 første ledd er oppfylt, vil det etter bestemmelsen kunne oppføres blant
annet hoteller, fabrikker, forretninger, restauranter, leilighetskompleks, lagerbygg og dypvannskaier.
Til annet ledd
Annet ledd innebærer kun en kodifisering av gjeldende praksis som angitt i departementets brev av 12. februar 2008 til
fylkesmannen i Møre og Romsdal vedrørende avklaringer knyttet til saksbehandling av plan- og byggesaker langs Storfjorden.
Bestemmelsen innebærer at det for eksisterende byggverk kan gis tillatelse til å gjennomføre mindre tiltak i områder med fare
for flodbølger som skyldes fjellskred uten at dette utløser krav om plan, herunder ROS-analyser og konsekvensutredning, eller
dispensasjon fra sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift. Forutsetningen for anvendelsen av denne bestemmelsen er at det ikke
opprettes flere boenheter. For eiendommer for andre formål enn bolig, innebærer regelen at tilbygg mv. ikke må medføre økt
antall brukere. Dersom dette likevel skulle være tilfelle, vil vilkårene i første ledd måtte oppfylles.
Henvisninger
• HO-1/2008 Utbygging i fareområder , Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat. Vedlegg 2: Brev fra Kommunal- og
regionaldepartementet til fylkesmannen i Møre og Romsdal 12. februar 2008
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 38
Kapittel 8. Uteareal og plassering av byggverk
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om opparbeidet uteareal (atkomst, parkering og uteoppholdsarealer) og plassering av
byggverk.
§ 8-1. Uteareal
Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst,
parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten.
Veiledning
Til bestemmelsen
Uteareal er definert som opparbeidet areal, enten det gjelder atkomst, parkeringsareal eller uteoppholdsareal. Dette innebærer at
forskriften kun stiller krav til utforming av det som er opparbeidet eller menneskeskapt.
Kravet om egnethet og utforming etter sin funksjon er et generelt krav som gjelder for alle tiltak som er omfattet av
bestemmelsen.
At uteareal skal ha egnethet og utforming etter sin funksjon innebærer eksempelvis at en atkomstvei skal være anlagt slik at den
kan tjene som hensiktsmessig adkomst og være tilpasset formålet med utearealet, dvs. at den er egnet og tåler forventet
belastning og bruk. Øvrige krav til plassering og utforming vil bli gitt i de følgende paragrafer.
Uteoppholdsareal kan ha forskjellige formål og funksjoner, som for eksempel en lekeplass, en sol- eller sitteplass, en badeplass
eller et torg. Ethvert uteoppholdsareal som opparbeides skal være egnet for den funksjon det skal fylle.
Det vil være forskjellige krav til uteareal til byggverk avhengig av hvilken type byggverk utearealet er knyttet til. Dette fremgår
av egne bestemmelser i kapittel 8 og kommer i tillegg til de generelle krav til uteareal som nevnt i § 8-1.
Uteoppholdsareal for allmennheten er uteareal der publikum har tilgang. Dette kan være parker, torg, brygger mv. Dette vil
omfatte opparbeidete rekreasjonsareal i grøntstrøk så vel som i tette bystrøk.
Dersom det er et område i et uteareal som vil egne seg som rekreasjonsareal uten at det opparbeides ytterligere, kan dette gjøres
tilgjengelig for allmennheten ved at det anlegges atkomst til arealet. Kravet til egnethet med hensyn til utforming vil da kun
omfatte atkomstveien med et snuareal ved uteoppholdsarealet.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 8-2. Uteareal med krav om universell utforming
(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a. uteareal for allmennheten
b. uteareal for boligbygning med krav om heis
c. uteareal for byggverk for publikum
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 39
d. uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Veiledning
Til første ledd
Se § 8-1 for definisjon av uteareal.
Til første ledd bokstav a
Uteareal for allmennheten er uteareal der publikum har tilgang.
Til første ledd bokstav b
Uteareal for boligbygning med krav om heis omfatter atkomst, parkering og uteoppholdsareal.
Bestemmelsen omfatter både felles og privat uteoppholdsareal. Krav om universell utforming av opparbeidet uteareal som er til
privat bruk følger av kravet om at boenheter i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig. Eksempler på uteoppholdsareal
er balkong, terrasse, uteplass, takterrasse mv.
Til første ledd bokstav c
Opparbeidet atkomst, parkeringsareal og uteoppholdsareal i eller i tilknytning til byggverk for publikum skal være universelt
utformet. Byggverk for publikum omfatter bygninger og anlegg. Disse vil som oftest være både publikumsbygg og
arbeidsbygning. I prinsippet vil alle arealer der publikum og ansatte har adgang omfattes av bestemmelsen.
Til første ledd bokstav d
Opparbeidet atkomst, parkeringsareal og uteoppholdsareal i eller i tilknytning til arbeidsbygning skal være universelt utformet.
Arbeidsbygning vil ofte også være åpen for publikum. Et uteoppholdsareal i tilknytning til en arbeidsbygning må være
universelt utformet selv om publikum ikke har tilgang til arealet.
Til annet ledd
Uteareal vil være egnet for flest mulig når de er universelt utformet. Uteareal åpent for allmennheten eller uteareal i tilknytning
til byggverk for publikum og arbeidsbygning kan imidlertid ha slik beliggenhet eller funksjon at de vil være uegnet for personer
med funksjonsnedsettelse. Med uegnet uteareal menes at det ikke vil være mulig for en person med funksjonsnedsettelse å
benytte dette.
Et eksempel som kan illustrere problemstillingen er en anlagt klatrevegg. Klatreveggen er åpen for allmennheten, men
klatreveggen vil ikke kunne benyttes av en person som ikke har tilstrekkelig styrke i bein og armer eller som bruker rullestol.
Klatreveggen vil da i seg selv ikke måtte tilrettelegges slik at den er brukbar for en rullestolsbruker. Dette innebærer imidlertid
at alle krav gitt til atkomstvei fram til klatreveggen må være oppfylt, men at selve klatreveggen ikke kreves universelt utformet.
Personer med funksjonsnedsettelse vil da kunne komme til. For foreldre, venner og andre pårørende er dette viktig for å kunne
delta på likestilt måte. Unntaket omfatter da kun at en del av et uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med
funksjonsnedsettelse. Andre eksempler kan være ballbinger, fotballbaner og lignende.
Et annet eksempel kan være atkomstvei til et uteoppholdsareal for et byggverk for publikum. Uteoppholdsarealet ligger plassert
langt fra bygningen, terrenget er bratt og oppfyllelse av krav til stigningsforhold vil kreve store terrenginngrep. Atkomstvei i
bratt terreng er behandlet i § 8-7. Bratt terreng er i seg selv ikke uegnet for personer med funksjonsnedsettelse, men i
vurderingen om egnethet må kvalitet på endelig resultatet tas med. Et uteområde som vil bli dominert av atkomstveier for å
oppfylle kravene om stigningsforhold, vil være uhensiktsmessig for allmennheten generelt. Det samme gjelder dersom
terrenginngrep vil ødelegge hele utearealet.
Slike hensyn vil kunne begrunne bruk av unntaksregelen både når det gjelder atkomst til et byggverk og til et uteoppholdsareal.
At et uteareal etter sin funksjon er uegnet for rullestolsbrukere innebærer ikke at det for eksempel er uegnet for blinde eller
personer med nedsatt hørsel.
Unntak fra første ledd må grunngis og dokumenteres. Det må redegjøres for hvilke av kravene som ikke er gjennomførbare og
hvorfor, og det må redegjøres for konsekvensene av at tiltaket ikke utformes universelt.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 40
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd bokstav b: Ny tekst om plassering av parkeringsareal. Nytt tidspunkt for ferdigstillelse av veileder.
01.01.12 Til første ledd bokstav b: Redaksjonelle endringer. 30.03.12 Til første ledd bokstav b: Redaksjonelle endringer.
01.01.15 Endring i samsvar med forskriftsendring. Bokstav b om krav til felles uteareal for større boligområde er fjernet.
Bokstav c, d og e er endret til bokstav b, c, og d.
§ 8-3. Plassering av byggverk
Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte
forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn
til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.
Veiledning
Til bestemmelsen
Plan- og bygningsloven kapittel 29 legger føringer for utforming og utseende for tiltak og uteareal.
Forskriftens § 8-3 utdyper forhold som skal ivaretas ved plassering av tiltak. Hensynene som må ivaretas etter bestemmelsene i
pbl. § 29-1 og § 29-2 er bare på et begrenset område utdypet nærmere i forskriften.
Etter bestemmelsene i pbl. § 29-1 skal alle tiltak prosjekteres og utføres slik at de får en god arkitektonisk utforming. Begrepet
arkitektonisk utforming anvendes som et samlebegrep for integrering av visuelle- og funksjonelle kvaliteter, dvs. god
brukbarhet, mulighet for utsikt, dagslys mv. i utformingen av det enkelte tiltak og uteareal.
Etter pbl. § 29-2 skal alle tiltak prosjekteres og utføres slik at gode visuelle kvaliteter oppnås. Med dette menes at bygningen
gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon og at andre visuelle kvaliteter skal være ivaretatt i prosjektering og utførelse, som
samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk, riktige forhold mellom byggverkets enkelte deler og helheten, tiltakets
tilpasning til landskapet og omgivelsene (tiltakets fjernvirkning), tiltakets tilpasning til terrenget (tiltaket føyer seg etter mindre
variasjoner i terrenget) og i forhold til omgivelsene.
Begrepet byggeskikk brukes i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med Husbankens arbeid for å fremme god
arkitektur. God byggeskikk benyttes om arkitektur forstått som gode bygde omgivelser. Begrepet benyttes også i Statens
byggeskikkpris som deles ut til byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med
sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Prosjektene skal ha god arkitektonisk utforming
og oppfylle sentrale krav til miljø, tilpasning og universell utforming.
Utforming av tiltaket
Plan- og bygningsloven § 29-1 forutsetter at alle tiltak prosjekteres og utføres slik at de får en god arkitektonisk utforming.
Forskriften § 8-3 utdyper dette nærmere med henblikk på plassering. Bestemmelsen nevner følgende forhold som skal ivaretas:
• god terrengmessig tilpasning med hensyn til arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet,
helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energi
• lys- og solforhold
• lyd- og vibrasjonsforhold
Terrengtilpasning ut fra hensynet til arkitektonisk utforming, visuell kvalitet og naturgitte forutsetninger
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 41
God terrengtilpasning forutsetter at byggetiltaket tilpasser seg viktige naturelement som koller, vegetasjon, utvalgte naturtyper,
bekker, bygde omgivelser mv.
Karakteristisk og viktig vegetasjon bør bevares. Plantebelter kan brukes til skjerming mot kalde vinder og som beskyttelse mot
støy og avskjerming mot nabolag. God terrengmessig tilpasning forutsetter at byggverket utformes og tilpasses etter mindre
variasjoner i terrenget i både horisontal- og vertikalplanet. Dette reduserer behovet for oppfylling, utgraving og oppbygging av
forstøtningsmurer.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til sikkerhet
Ut fra hensynet til sikkerhet må tomta ha egnet kvalitet, størrelse, topografi og utforming vurdert i forhold til det påtenkte
formålet for å kunne bebygges. Reglene skal også ivareta sikkerhet mot skader og ulemper fra omgivelsene. I tillegg inneholder
plan- og bygningsloven regler som skal sikre at den ubebygde delen av tomta ikke utgjør en fare for omgivelsene, verken i seg
selv eller ved bruken av den. Byggverket må plasseres slik at en tilstrekkelig stor del av tomta holdes ubebygd både ut fra
hensynet til tilstrekkelig uteoppholdsareal og tilfredsstillende brannsikring. Plan- og bygningsloven krever at det skal sikres så
mye ubebygd areal at plassbehovene for beboerne selv og for kjøretøy av ulikt slag blir dekket i nødvendig utstrekning. I
regulerings- og planbestemmelser vil det være fastsatt maksimal utnyttelse av tomta og det stilles ofte krav til antall
biloppstillingsplasser og minste uteoppholdsareal (MUA).
Terrengtilpasning ut fra hensynet til helse og miljø
Byggverket skal plasseres og tilpasses terrenget slik at hensynet til godt inne- og utemiljø blir ivaretatt. En av forutsetningene
for en bruksmessig god bygning er at den har tilfredsstillende dagslysforhold, utsyn og skjerming for innsyn. De beste tomtene i
skrått terreng har helning i sektoren syd til vest. Enklest tilpasning til terrenget vil en ha med småhus. For arbeids- og
publikumsbygninger kan en plassering i nord- og østhellinger gi et ønsket utsyn mot et solbelyst nabolag. Plassering, høyde og
utforming av bygninger bør være slik at man unngår å skape kraftig trekk eller lokale vinder som kan oppstå når mellomrommet
mellom ulike byggverk blir for smalt.
Terrengtilpasning ut fra hensynet tilgjengelighet og brukbarhet
Byggverket skal tilpasses terrenget slik at god tilgjengelighet oppnås. For krav til gangatkomst, se §§ 8-6 og 8-7 . God
brukbarhet oppnås ved en kombinasjon av terrengtilpasning av byggverk, utforming og bevisst material- og fargebruk.
Byggverket skal plasseres slik at gode uteoppholdsareal oppnås. Uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor
tillatelsens formål. Uteoppholdsarealet må ha en utforming som gir mulighet både for opphold og sosialt samvær, rekreasjon,
lek og spill i de ulike årstidene. Arealene bør kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn,
unge, voksne og eldre uavhengig av funksjonsevne.
Det må tas høyde for at hver enkelttomt ikke kan dekke alle behov. Kommunen bør derfor overveie å forhandle om arealer på
tvers av tomtegrenser for å sikre at lekeplasser og utearealer for fysisk aktivitet blir opparbeidet i utbyggingsområder som
omfatter flere tomter og tomteeiere. Kommunen kan lage lekeplassnormer som angir forholdet mellom tomtestørrelse,
utbyggingsområdets størrelse og størrelse på ulike arealer til lek og opphold. Retningslinjene kan tas inn som bestemmelser til
kommuneplan eller reguleringsplan, se også veiledningen H-2300 B Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler , side 16
Uteoppholdsareal.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til energibehov
For å sikre energieffektiv plassering på tomten, må det tas hensyn til solforhold og andre meteorologiske forhold, samt
skjermingseffekt i landskapsform og plantebelter.
Lys- og solforhold
Bygning skal plasseres slik på tomta at uteoppholdsarealene har gode solforhold. Uteplassen bør derfor legges på husets solside.
Det er viktig at uteoppholdsarealet ligger nær opp til og i god kontakt med bygningen. Alle boenheter og felles uteareal bør være
solbelyst minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn. Avstand til tilstøtende bebyggelse bør være 3 ganger lenger en
gesimshøyden på det tilstøtende bygget.
En forutsetning for en god bruksmessig bygning og et godt innemiljø er at den har gode dagslysforhold. Etter § 13-12 skal rom
for varig opphold ha vindu som gir tilfredsstillende dagslys med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 42
Ved plassering bør det tas hensyn til god utnyttelse av solinnstrålingen og gode dagslysforhold i rom for varig opphold. Dette
forholdet er spesielt viktig for byggverk med boenhet.
Lyd- og vibrasjonsforhold
Bygninger må plasseres slik at det oppnås god skjerming mot støy og vibrasjoner av så vel innvendige oppholdsareal som
byggverkets uteoppholdsareal. For krav til lyd- og vibrasjonsforhold, se §§ 13-6 til 13-11.
Planløsninger og brukskvalitet
Byggverk skal ha planløsning tilpasset forutsatt bruk. God planløsning forutsetter at rommenes størrelse og form er tilpasset
bruken. Dårlig planløsning og tilgjengelighet kan medvirke til at mange mennesker hindres eller begrenses i deltagelse og
livsutfoldelse. Boenheter med mer enn to rom bør ha dagslys fra to ulike fasader.
Visuelle kvaliteter
Etter § 29-2 skal alle tiltak prosjekteres og utføres slik at gode visuelle kvaliteter oppnås. Det er ikke noe klart skille mellom
arkitektonisk kvalitet og visuell kvalitet. Forhold med betydning for hvordan vi opplever visuell kvalitet kan være tiltakets
tilpasning til landskapet, fjernvirkningen av tiltaket og tiltakets tilpasning til terreng (nærvirkningen av tiltaket) og nabolag.
Byggverkets tilpasning til landskapet vil være avgjørende for hvordan vi opplever fjernvirkningen av tiltaket. På flat mark vil
byggverket bli lite synlig på avstand. Fjernvirkningen av byggverk i bratt og skrånende terreng vil bli mer synlig. Fordi
byggverk i bratt terreng blir synlig over store avstander, vil det stille store krav til både utbyggingsstruktur og bygningsstruktur.
Ved planlegging av tiltak i bratt terreng bør det gjøres landskapsanalyser for å klargjøre tiltakets fjernvirkning.
Alternative utbyggingsmønstre for boligbebyggelse kan være:
• småhus jevnt fordelt i terrenget. Småhus er lettest å skjule i terrenget når det finnes vegetasjon og landskapsformer som
bidrar til å skjule bebyggelsen og bebyggelsen ikke bryter horisontlinjen. Dette innebærer en åpen villamessig struktur med
grad av utnytting høyst 20 % BYA.
• småhus konsentrert i grupper. Når bebyggelsen konsentreres i grupper/tun vil det være lettere å opprettholde landskapets
karakter. I områder med konsentrert småhusbebyggelse i form av rekkehus og kjedehus kan grad av utnytting være opptil
40-50 % BYA (BRA).
• blokker, terrassert bebyggelse med høy grad av utnytting opptil 80 % BYA. På grunn av bygningenes størrelse kan det
være vanskelig å skjule/dempe fjernvirkningen selv i områder med vegetasjon. Denne grad av tetthet vil normalt føre til at
parkeringsanlegg må plasseres under felles uteareal. Overdekking av parkeringsanlegg bør bestå av minimum 800 mm jord
for å sikre vekstmuligheter for vegetasjon.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Slettet tekst i avsnittet om energiforhold og planløsning og brukskvalitet. 24.01.14 Henvisning til ny utgave av
veiledning om grad av utnytting.
§ 8-4. Uteoppholdsareal
(1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.
(2) Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og
annen miljøbelastning.
(3) Uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller
skal sikres slik at fallskader forebygges.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 43
(4) Byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteoppholdsareal.
(5) For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg følgende:
a. Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som
muliggjør deltakelse og likestilt bruk.
b. Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt.
c. Stolper, rekkverk mv. skal ha synlig kontrast til omgivelsene.
d. Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser.
e. Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet.
Veiledning
Til første ledd
Grunnlaget for utforming av utearealer legges i planarbeidet (områdeplan og detaljplan). Disponering og utforming av
uteoppholdsareal må vises på utomhusplanen.
De gunstigst beliggende deler av området må reserveres til felles uteoppholds- og lekearealer. Dette er spesielt viktig der
prosjektet utvikles i bratt terreng.
Uteoppholdsareal for boenheter må være variert slik at det kan benyttes til ulike aktiviteter og for ulike aldersgrupper av
beboere.
Uteoppholdsareal som opparbeides for lek for småbarn må være egnet for denne målgruppen med hensyn til både sikkerhet og
utfordringer. Det samme vil gjelde for uteoppholdsareal som skal være egnet for ungdom, voksne eller eldre.
Til annet ledd
Plassering av uteoppholdsareal er avgjørende for kvalitet på lek, rekreasjon og aktivitet. Ved plassering av byggverk må
samtidig plassering av uteoppholdsareal vurderes. For gangatkomst til uteoppholdsareal, se § 8-7 . God kvalitet oppnås enklere
ved gjennomtenkte løsninger der målgruppenes behov er vurdert.
Å kunne oppholde seg eller konsentrere seg om lek uten å bli forstyrret eller forstyrre andre, vil være en kvalitet som kan oppnås
gjennom en gjennomtenkt plassering og utforming.
Uteoppholdsareal som skal være egnet for ro og hvile må ikke plasseres like inntil støykilder eller til et uteoppholdsareal der det
forutsettes støyende aktivitet, for eksempel ballspill.
Lys og solforhold er en viktig kvalitet på ethvert uteoppholdsareal. Lysforhold omfatter så vel dagslys som belysning. Belysning
på kvelds- og natterstid vil kunne øke sikkerhet og trygghet ved bruk av arealene.
Solforhold er en viktig kvalitet for uteoppholdsareal. Der det ikke er mulig å oppnå gode solforhold på alle uteoppholdsareal, er
det viktig å plassere uteoppholdsareal med gunstig solforhold der det er stillesittende aktiviteter, både for barn, unge, voksne og
eldre. Dette gjelder også sosiale møtesteder med eksempelvis bord eller sittegrupper. For ballplasser er det også viktig å vurdere
plassering med hensyn til solblending.
Lydforhold er også en viktig kvalitet for et uteoppholdsareal. Støy fra trafikk eller bygningstekniske installasjoner mv. er
belastende og bidrar ikke til rekreasjon. Uteoppholdsareal er vanskelig å lydisolere. Plassering av uteoppholdsareal må derfor
vurderes nøye med hensyn til støy. For å oppnå taleforståelighet på et område der det er støy, må uteoppholdsområdet skjermes
uten at dette går utover solforholdene på området.
Miljøbelastning som for eksempel forurenset luft vil redusere kvaliteten på et uteoppholdsareal. Eksos fra biltrafikk og utslipp
fra industri vil kunne redusere kvaliteten på området. Det samme gjelder miljøbelastninger i grunn. Der det er grunnlag for
undersøkelser om miljøbelastninger i grunn, må disse gjennomføres før uteoppholdsarealet plasseres.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 44
Til tredje ledd
Faremomenter som trafikk, sammenstøt og fall må vurderes med hensyn til sikringstiltak. Der uteoppholdsareal ligger inntil
høydeforskjeller som ved opphold eller lek kan utgjøre fare, er sikring nødvendig. Type sikringstiltak vil være avhengig av
høydeforskjell og underlag.
Der det er basseng, brønn eller liknende i uteoppholdsarealet må dette sikres, jf. pbl. § 28-6 .
Preaksepterte ytelser
1. Uteoppholdsareal må være sikkert i bruk for alle aldersgrupper.
2. Lekeareal må være sikret mot trafikk. Dette gjelder også ballbaner.
3. Gjerde rundt basseng, brønn eller lignende må utformes slik at det ikke er mulig å krype igjennom det eller klatre over det.
Port eller grind må ha solid lås eller annen lukningsanordning.
4. Overdekking eller overbygging av basseng, brønn eller lignende må være utført av solide materialer og være godt festet til
forsvarlig fundament. Overdekking på være sikret med lås eller liknende for å unngå at overdekking fjernes av barn eller
uvedkommende.
5. Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind må holdes i forsvarlig stand.
Anbefalinger
Gjerde rundt dam nær bebyggelse bør gå helt ned til grunnen, være minimum 1,5 m høyt og ha solid fundament.
For hagedam og andre mindre damanlegg vil inngjerding normalt ikke være nødvendig dersom det er truffet andre tiltak for å
hindre drukningsulykker. Slike tiltak kan være:
• å anlegge grunne partier med dybde høyst 20 cm der barn kan komme til,
• å sikre med gitter, rist o.l. slik at dybden fra vannspeil til sikring ikke overstiger 20 cm der barn kan komme til, eller
• å bruke vegetasjon eller andre tiltak slik at barn ikke kommer lett til vann.
§ 8-4 Figur 1: Eksempel på sikring av nivåforskjell i uteoppholdareal.
Til fjerde ledd
Hva som er tilstrekkelig uteoppholdsareal til ulike byggverk må vurderes i det enkelte tilfelle og i forhold til byggverkets
funksjon.
Til femte ledd
Uteoppholdsareal der det stilles krav til universell utforming er beskrevet i § 8-2.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 45
Til femte ledd bokstav a
Byggesaksdelen i plan- og bygningsloven regulerer arealet til lekeplasser, men ikke utstyret til lekeplasser. For at personer som
bruker rullestol skal kunne delta i lek, enten ved at man aktivt kan benytte lekeplassutstyr eller ved at man kan være sammen
med andre som leker, kreves det at det anlegges et felt som gjør det mulig å oppholde seg ved lekeapparatene. Dette arealet gjør
det også mulig for foreldre som benytter rullestol å passe på barn eller delta i leken.
Arealets størrelse er dimensjonert for at en rullestol kan være parkert, at det er plass for personer ved siden av og at det er plass
for å snu. Arealet kan inngå i annet dekke som legges på lekearealet, forutsatt at dette er et fast dekke som hjulene ikke kjører
seg fast i. Det er ikke behov for markering eller merking av arealet.
Preaksepterte ytelser
1. Horisontalt felt må plasseres hensiktsmessig i forhold til lekeapparater. Der det er flere typer lekeplassutstyr må det være
flere felt dersom feltet ikke er plassert sentralt i forhold til lekeapparatene.
2. Der det etableres et rekreasjonsareal med bord og stoler eller annen type rekreasjonsareal, må det også etableres et
horisontalt felt slik at rullestolbruker har plass til både å delta på en likestilt måte, samt at det er mulighet for å snu.
3. Atkomstvei må gå helt fram til det horisontale feltet og mellom øvrige felt.
§ 8-4 Figur 2: Eksempel på lekeplass som muliggjør deltakelse og likestilt bruk, det horisontale felt inngår i arealet.
Til femte ledd bokstav b
På torg og plasser der det anlegges trinn og nivåforskjeller må disse merkes. Nivåforskjeller mellom terrasser eller gatenivå må
sikres mot fall, enten ved at man blir gjort oppmerksom på nivåforskjellen ved markering eller ved at det sikres med rekkverk.
Taktil merking utføres slik at det er følbart med føttene og visuell merking utføres slik at det oppstår synlig kontrast mellom
bakgrunn og markering.
Preaksepterte ytelser
1. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare må sikres.
2. Nivåforskjell på mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag, må sikres med rekkverk eller liknende slik at fall forebygges.
3. Kant mot nivåforskjell og trinn må merkes taktilt og visuelt.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 46
§ 8-4 Figur 3: Nivåforskjell som er tydelig merket visuelt og taktilt.
Til femte ledd bokstav c
Med synlig kontrast til omgivelsene menes at stolper og lignende gir en fargekontrast til omgivelsene eller at de er markert slik
at man gjøres oppmerksom på fare for sammenstøt. Dette gjelder også for rekkverk ved nivåforskjeller. Kontrastfarge til
omgivelsene må vurderes ved prosjektering av stolper og lignende. Dette gjelder også for markering. Synlig kontrast må være
en del av utformingen. Løse klistrelapper eller tape vurderes ikke som god universell utforming.
Til femte ledd bokstav d
Der det anlegges sitteplasser langs veier eller i uteoppholdsareal må det i tillegg til benk eller stol avsettes et fritt areal slik at det
er plass til rullestol. Arealet plasseres slik at bruk former en naturlig sittegruppe. Ved benker kan fritt areal plasseres ved siden
av eller overfor benk. Arealet må sikre likestilt bruk. Plassering av areal i veibane er ikke tilstrekkelig.
§ 8-4 Figur 4: Sitteplass
Til femte ledd bokstav e
Preaksepterte ytelser
1. Opparbeidede badeplasser må ha tiltak som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å komme seg ned i og
opp av vannet. Dette kan eksempelvis være ramper som legges ut i vannet.
2. Der det anlegges rampe må denne oppfylle krav til bredde og stigning som angitt i § 12-18 .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 47
§ 8-4 Figur 5: Badeplass som er utformet slik at det er lett å komme seg ned i og opp av vannet.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Universell utforming av uteområder ved flerbolighus, Hageselskapet 2009
Endringshistorikk
01.07.11 Til fjerde ledd: Endret tidspunkt for ferdigstillelse av veiledning. 01.01.12 Til fjerde ledd: Redaksjonell endring.
01.10.13 Til fjerde ledd: Redaksjonell endring.
§ 8-5. Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer
(1) Gangatkomst skal være sikker og dimensjonert for forventet ferdsel og transport. Med gangatkomst menes gangvei fra
kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse.
(2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig
avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.
Veiledning
Til første ledd
Gangatkomst må ha tilstrekkelig bredde og tåleevne for den bruk som er forutsatt. Det er viktig at gangatkomst er fri for hindre
og utstikkende elementer fra byggverket slik at fare for sammenstøt unngås.
Til annet ledd
På større torg og plasser kan det være vanskelig å retningsorientere seg. I situasjoner der det er vanskelig å oppfatte et målpunkt
på andre siden av plassen eller torget, må det i gatebelegget markeres gangsoner.
Der torg eller plass for eksempel er mellom to gateløp, må det over torg eller plass markeres en gangsone som forbinder
gateløpene.
Dersom det legges mønster i gategrunn, er det viktig at materialet som angir gangsone eller ledelinje er tydelig markert i forhold
til øvrig mønster. Det er også viktig at markeringer som skal være ledende er lagt/fører helt inntil målpunkt, eksempelvis til
inngangsdør i byggverk.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 48
Ledelinjer som fører en til andre steder enn forventet, kan medføre fare for sammenstøt og fall som igjen kan føre til
personskade. I tillegg vil de heller ikke fylle sin funksjon.
Preaksepterte ytelser
1. På større torg eller plasser det er vanskelig å retningsorientere seg, må det anlegges gangsoner eller ledelinjer.
2. På større plasser foran inngangsparti til byggverk der det er vanskelig å orientere seg, må det markeres en gangsone eller
angis en ledelinje som fører til hoveddør i inngangsparti.
3. På plasser eller torg der valgt gatebelegg har svært ujevn overflatestruktur, eller har dekke som gir stor friksjon for hjul, må
det anlegges en gangsone med materiale som egner seg.
4. Gangsoner/ledelinjer må markeres taktilt og visuelt.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 8-6. Gangatkomst til byggverk
(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere strekning inntil 3,0
m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m.
Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til
bygning med boenhet uten krav om heis.
(2) Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For
kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på
minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, skal stigningen være
maksimum 1:10.
(3) Gangatkomst til bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a. fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %
b. fast og sklisikkert dekke
c. visuell og taktil avgrensing
d. nødvendig belysning.
(4) Gangatkomst til bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. For kortere strekning kan
fri bredde være minimum 1,4 m.
Veiledning
Til første ledd
I forskriftens § 8-5 er gangatkomst definert som gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og
uteoppholdsareal, og mellom disse.
Kravet om trinnfri atkomst gjelder for alle bygninger med boenhet. Kravet er gitt for å øke tilgjengeligheten til boenheter.
Hensikten er å opprette atkomstforhold som er brukbare for flest mulig. Dette ses i sammenheng med en sterk økning i antall
eldre i de neste årene. Det vurderes som mindre ressurskrevende å legge til rette for trinnfri atkomst til boenhet når bygget
prosjekteres og bygges, enn i etterkant.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 49
Ved stigning er hvileplan nødvendig for at atkomst skal være brukbar for personer med funksjonsnedsettelse. Lengden på
hvileplanet er gitt for at rullestolbruker skal kunne hvile og snu. Breddekrav til atkomstvei kombinert med lengdekrav vil gi
tilstrekkelig plass til å snu. Hvileplanet må være tilnærmet horisontalt slik at man ikke ruller bakover.
I første ledd er det gitt et unntak for småhus (bygning med boenhet uten krav om heis) i bratt terreng. Unntaket gjelder dersom
terrenget er for bratt til at kravet til stigningsforhold fra kjørbar vei og parkering kan oppnås. Der forutsetningen om bratt
terreng er oppfylt, bortfaller både kravet til trinnfrihet og kravet til stigningsforhold. Bygninger med boenheter uten krav om
heis omtales i § 12-2 .
En bygning kan ha flere inngangspartier til ulike boenheter. Eksempelvis vil en enebolig med sokkelleilighet kunne ha to
inngangspartier. Dersom gangatkomst til inngangsparti til sokkelleilighet er for bratt, kan denne omfattes av
unntaksbestemmelsen selv om gangatkomst til hovedleilighet omfattes av hovedregelen om trinnfrihet. Unntaket gjelder kun for
den gangatkomsten som er for bratt.
For at unntaket kan gjøres gjeldende må tomtens beskaffenhet, plassering av byggverket jf. § 8-3, atkomstforhold samt
bygningstype vurderes. Stigningsforholdet må vurderes i sin helhet, både kravet om maksimum 1:15 og kravet om maksimum
1:12 for kortere strekning.
Ved vurdering av tomtens beskaffenhet kan det legges vekt på følgende:
• inneklemte tomter i etablerte boligområder
I områder der veistruktur er lagt, kan det i noen tilfelle være vanskelig å oppnå så vel trinnfri atkomst som krav til
stigningsforhold på gangvei fra parkering og kjørbar vei.
• små tomter
Tomtens størrelse og beliggenhet i terreng tilsier at kravet til stigningsforhold vil redusere tomtens kvalitet med hensyn til
uteoppholdsareal og lignende.
I boligområder i jomfruelig terreng vil unntak være mindre aktuelt. Ved god planlegging og vurdering av hvilke bygningstyper
som passer til tomt og tomtens atkomst, vil man ofte kunne oppnå trinnfri gangatkomst fra kjørbar vei og parkering.
Ved vurdering av bygningens plassering på tomten må det tas hensyn til:
• om tomtens størrelse eller beskaffenhet ikke gir rom for annen plassering
• eventuelle føringer for plassering eller beskrivelser i områdets detaljplan og reguleringsplan
Før unntaksbestemmelsen kan tas i betrakting må det være foretatt en vurdering av alternative bygningstyper og forholdet til
terreng, tomt og atkomstvei.
Til annet ledd
Byggverk der det kreves universell utforming er byggverk for publikum og arbeidsbygning, jf. § 12-1.
Stigningsforhold på 1:20 på gangvei gir de beste forholdene for de fleste. Dette forholdet vil være gunstig for personer med
barnevogn og nødvendig for de fleste brukere av manuell rullestol.
I enkelte tilfeller vil terrenget være for bratt og kupert og det vil ikke være mulig å oppnå dette stigningsforholdet, heller ikke
med kortere strekninger på 1:12. Når situasjonen tilsier at et stigningsforhold på 1:20 vil kreve uforholdsmessige terrenginngrep,
kan det vurderes om stigningsforhold på 1:10 kan oppnås over enkelte strekninger. Det vil være nødvendig å legge inn hvileplan
på strekningen.
Unntak fra regelen om stigningsforhold på 1:20 for gangatkomst til byggverk for publikum vil være mest aktuelt der
gangatkomst går over lengre strekninger i kupert terreng.
Stigningsforhold på 1:10 er basert på bruk av elektrisk rullestol. En elektrisk rullestol vil kunne kjøre i terreng som er såpass
bratt. Tilsvarende stigningsforhold er lagt til grunn for unntakssituasjoner i samferdselstiltak på stasjoner og i gatemiljø, se
Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater , Statens vegvesen.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 50
Til tredje ledd
Byggverk og bygning med boenhet som omfattes av kravet er beskrevet i § 12-3.
Til tredje ledd bokstav a
Kravet til fri bredde på gangatkomst er basert på at to rullestoler skal kunne møte hverandre. En rullestol vil kunne snu på en
bredde på 1,8 m, men ikke på en bredde på 1,4 m. Bredden kan reduseres til 1,4 m når gangveien er kort; inntil 5,0 m, og man
har oversikt over veien fram til byggverket. Man har da muligheten til å vente slik at to personer i rullestoler ikke trenger å
møtes på veien uten å kunne passere hverandre.
Fri bredde på lengre gangveier kan også reduseres til 1,4 m over kortere strekninger dersom dette er hensiktsmessig.
Forutsetningen for å redusere bredden vil være at den korte strekningen er synlig fra bredere strekninger.
Til tredje ledd bokstav b
Med fast dekke menes dekke som gjør det mulig å kjøre med rullestol og rullator uten at hjulene synker ned i dekket og uten at
det blir tungt å kjøre.
Med sklisikkert dekke menes dekke som ved regn og i våt tilstand ikke blir uforholdsmessig glatt og dermed kan utgjøre en fare
for fall. Kravet til sklisikkert dekke innebærer ikke krav om varmekabler som holder det fritt for snø og is.
Til tredje ledd bokstav c
Gangvei må være synlig i terrenget og det må være mulig å kjenne avgrensingen på veien med føttene eller med mobilitetsstokk.
Vanligvis er gangveier avgrenset med kantstein. Denne utgjør da en taktil og visuell avgrensing både fordi den har en annen
struktur som er følbar og fordi den har en annen farge enn dekket på gangveien og omliggende grunn.
Der det ikke anlegges kantstein er det viktig at det er avstand mellom veikant og grøft.
Til tredje ledd bokstav d
Belysning av gangvei må synliggjøre veien og veiens avgrensing mot området rundt. Mengde belysning og styrke på belysning
velges ut fra hvilket dekke og hvilken farge på dekke som er valgt.
Til fjerde ledd
Bredde på 1,6 m på gangatkomst til bygning med krav til tilgjengelig boenhet er basert på mål om at en rullestol skal kunne snu
på gangveien. En rullestol vil kunne snu på en bredde på 1,6 m, men ikke på en bredde på 1,4 m. Hvilke bygninger som det
kreves tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.
Bredden kan reduseres til 1,4 m når gangveien er svært kort og inntil 5,0 m og man har oversikt over veien fram til bygning. Fri
bredde på lengre gangveier kan også reduseres til 1,4 m over kortere strekninger dersom dette er hensiktsmessig. Forutsetningen
for å redusere bredden vil være at den korte strekningen er synlig fra bredere strekninger.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Ny veiledningstekst til første ledd som følge av forskriftsendring om unntak i bratt terreng. I tillegg er det foretatt
redaksjonelle endringer. 01.01.15 Endring i samsvar med forskriftsendring. Stigningsforhold for gangatkomst til boenhet er
endret fra 1:20 til 1:15. Lengden på hvileplan er redusert fra 1,6 m til 1,5 m.
§ 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming
Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For
kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på
minimum 1,6 m x 1,6 m. Der det er flere uteoppholdsareal med samme funksjon, skal minst ett av disse ha gangatkomst som
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 51
oppfyller kravene. Øvrig gangatkomst skal ha stigning maksimum 1:10. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på
1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. I tillegg gjelder følgende:
a. Fri bredde skal være minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være
maksimum 2%.
b. Det skal være fast og sklisikkert dekke og visuell og taktil avgrensing.
Veiledning
Til bestemmelsen
Hvilke uteoppholdsareal som skal være universelt utformet framgår av § 8-2.
Kravet om stigning på maksimum 1:20 på gangvei gir gode forhold for flest mulig. Dette vil være gunstig for personer med
barnevogn og nødvendig for de fleste brukere av manuell rullestol.
I et uteareal der det er flere uteoppholdsareal som er tilnærmet like med hensyn til funksjon, for eksempel flere lekeplasser med
husker, er det tilstrekkelig at ett av disse har gangatkomst med stigning på maksimum 1:20. De øvrige må da ha gangatkomst
med stigning på maksimum 1:10. Dersom for eksempel lekeplassene er svært forskjellige, en med sandkasse og en med huske,
gjelder ikke unntaket selv om begge har en lekeplassfunksjon.
I enkelte tilfeller vil terrenget være for bratt og kupert til at det er mulig å oppnå stigning på maksimum 1:20. Når situasjonen
tilsier at dette vil kreve uforholdsmessige terrenginngrep, kan det vurderes om stigning på maksimum 1:10 kan oppnås over
enkelte strekninger. Det vil være viktig å legge inn hvileplan på strekningen.
Unntak fra regelen om maksimal stigning på 1:20 for gangatkomst til uteoppholdsareal vil være mest aktuelt der gangatkomst
går over lengre strekninger i kupert terreng.
Til bokstav a
Breddemålet på gangatkomst er basert på at to rullestoler skal kunne passere hverandre. En rullestol vil kunne snu på en bredde
på 1,8 m, men ikke på en bredde på 1,4 m. For korte gangveier, dvs. inntil 5,0 m, kan fri bredde reduseres til 1,4 m når man har
oversikt over veien fram til uteoppholdsarealet. Man har da muligheten til å vente slik at man ikke trenger å møtes på veien.
uten å kunne passere hverandre.
Fri bredde på lengre gangveier kan også reduseres til 1,4 m over kortere strekninger dersom dette er hensiktsmessig.
Forutsetningen for å redusere bredden vil være at den korte strekningen er synlig fra bredere strekninger.
Kravet til tverrfall er gitt for å gi gode gangforhold for gående og gode kjøreforhold for rullestol. Ved brattere tverrfall kan det
være fare for velt, samt fare for fall for personer som bruker krykker og stokker.
Til bokstav b
Med fast dekke menes dekke som gjør det mulig å kjøre med rullestol og rullator uten at hjulene synker ned i dekket og uten at
det blir tungt å kjøre eller man kan kjøre seg fast.
Med sklisikkert dekke menes dekke som ved våt tilstand ikke blir uforholdsmessig glatt og dermed kan utgjøre fare for fall.
Kravet til sklisikkert dekke innebærer ikke krav om varmekabler som holder det fritt for snø og is.
Gangvei må være synlig i terrenget og det må være mulig å kjenne avgrensingen mellom gangvei og terreng med føttene eller
med mobilitetsstokk.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Universell utforming av uteområder ved flerbolighus, Hageselskapet 2009
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 52
§ 8-8. Kjøreatkomst
Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.
Veiledning
Til bestemmelsen
Kjøreatkomst til byggverk utformes med hensyn til persontrafikk, vareleveranser og tilgjengelighet for ambulanse og redningsog
slokkemannskap. Krav i forhold til brann- og slokkeutstyr er beskrevet i § 11-17.
Varemottak må ha tilfredsstillende kjøreatkomst og eventuelt areal til venteplass. Med venteplass forstås areal for lastebil som
benyttes når de ikke står ved varemottaket og laster eller losser varer.
Preaksepterte ytelser
1. For vareleveranse må kjøreatkomst dimensjoneres slik at bil enten kan parkere på oppstillingsplass i 90 graders vinkel på
rampe eller parallelt med varemottaket.
2. Kjøreatkomst må være slik at bilen enkelt og trygt kan rygge mot rampen ved varemottaket.
3. For vareleveranse må kjøreatkomsten dimensjoneres for den størrelse bil som vil bli benyttet.
Krav til varemottak beskrives i § 12-14.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Håndbok 250 Byen og varetransporten, Veiledning, Statens vegvesen
§ 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass
(1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon.
(2) Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.
(3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall
parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For
parkeringsplassene gjelder følgende:
a. Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
b. I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plassert nær heis.
c. Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
(4) Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen
oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende:
a. Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
b. Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 53
Veiledning
Til første ledd
Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Et grunnlag for beregning av antall
slike plasser gis av kommunal myndighet, jf. pbl. § 28-7 .
Til annet ledd
Sammenhengen mellom tilstrekkelig oppstillingsplass og forutsatt vareleveranse må vurderes. Trafikale forhold, varemottakets
beliggenhet og varestrømmen i byggverket må legges til grunn. Fleksible løsninger bør vurderes. For eksempel kan leieforhold
og forretningsinnhold i butikker i byggverk endres over tid. En konsekvens av en slik endring kan være at mengde og volum av
varestrøm vil øke og at det kreves større oppstillingsplass.
Preaksepterte ytelser
1. Oppstillingsplass må ved parkering av en bil i 90 grader på rampe, være minimum 5,5 m bred slik at det er plass til bilen
samt at bakdører kan slås til begge sider av bilen. Øvrige plasser må tillegges minimum 4,5 m pr. bil. I tillegg må det være
manøvreringsareal.
2. Oppstillingsplass må ved parallell parkering ved rampe være minimum 4,2 m bred. Ved fortau må bredde på
oppstillingsplassen være minimum 3,0 m. Lengden vil variere mellom 15 m og 22,5 m og være avhengig av forventet
bilstørrelse og vareleveranse til byggverket.
Anbefalinger
Der oppstillingsplass er i samme plan som varemottaket, bør det være rampe. Rampen bør være minimum 0,2 m høy slik at
bakløfter kan ligge horisontalt når varer trekkes fra bil til rampe. Der rampe skal flukte med lasterom i bilen bør rampe være 1,2
m høy slik at varene kan trekkes direkte fra bilen inn på rampen.
Til tredje ledd
Tilrettelagte parkeringsplasser for forflytningshemmede er en viktig forutsetning for tilgjengelighet til byggverk.
Hvilke byggverk som omfattes av krav om heis og universell utforming er regulert i § 12-1 og § 12-2.
Preaksepterte ytelser
1. Antall parkeringsplasser for forflytningshemmede må stå i forhold til totalt antall parkeringsplasser.
2. Det må alltid være minst en parkeringsplass for forflytningshemmede der det anlegges parkeringsplasser.
3. I eller nær inngangsparti til bygning med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming må det være
oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv.
Til tredje ledd bokstav a
Ved planlegging av parkeringsareal må det legges vekt på trygge og korte fotgjengerforbindelser til byggverk.
Avstand mellom hovedinngang og parkeringsplass må være så kort som mulig. Avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Til tredje ledd bokstav b
Parkeringsplassene som er nærmest heis må reserveres for forflytningshemmede.
Til tredje ledd bokstav c
Preaksepterte ytelser
1. Parkeringsplass for forflytningshemmede må ha skilt med informasjon om at plassen er forbeholdt forflytningshemmede.
2. Plassen må i tillegg merkes med rullestolsymbol på dekket.
Til fjerde ledd
Hvilke uteareal som omfattes av krav om universell utforming er gitt i § 8-2.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 54
Til fjerde ledd bokstav a
Avstand mellom hovedinngang og parkeringsplass må være så kort som mulig. Avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Med
hovedinngang menes her hovedinngangen til utearealet, eksempelvis inngangen til en park eller en lekeplass.
Til fjerde ledd bokstav b
Godt lys på parkeringsplass og i parkeringsanlegg virker trygghetskapende og gjør parkeringsplassen sikrere og enklere i bruk.
Preaksepterte ytelser
1. Parkeringsplass for forflytningshemmede må ha skilt med informasjon om at plassen er forbeholdt forflytningshemmede.
2. Plassen må i tillegg merkes med rullestolsymbol på dekket.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen
§ 8-10. Trapp i uteareal
(1) Trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i.
(2) Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a. jevn stigning og samme høyde på opptrinn
b. rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant
c. taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering
på trappeforkant på øvrige inntrinn.
Veiledning
Til første ledd
Inntrinn i utvendige trapper må ha bredde og dybde slik at trappen er god og sikker å gå i, uavhengig av årstid. Dype inntrinn gir
bedre sikkerhet mot fall.
Til annet ledd
Kravet gjelder for trapp i uteareal som angitt i § 8-2.
Til annet ledd bokstav a
Preaksepterte ytelser
1. Inntrinn for utvendige trapper må være minimum 280 mm.
2. Utvendig trapp må ha stigningsvinkel mindre enn 30 grader.
Til annet ledd bokstav b
Preaksepterte ytelser
Håndlister i trapp må monteres med overkant 0,9 m over inntrinnets forkant.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 55
Anbefalinger
Det anbefales å montere håndlist i to høyder. Håndlist beregnet på barn og lave personer monteres på 0,7 m. Håndlist bør være
sammenhengende i hele trappens lengde. Håndlist bør ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca 45 mm.
I ekstra brede trapper bør det i tillegg være håndlist i midten av trappeløpet.
Til annet ledd bokstav c
For at blinde og svaksynte skal ha nytte av et farefelt på toppen av en trapp er det viktig at teksturen på feltet er gjenkjennbart
som et farefelt. Det er utviklet et system med forskjellig type merking som angir grad av fare. Farefelt, også kalt varselsfelt, er
utformet med taktile (følbare) sirkler med diameter ca 3-4 cm. Oppmerksomhetsfelt er utformet med taktile linjer eller andre
mønster. Disse angivelsene er foreløpig ikke standardisert.
Materialbruk i trapper i uteareal vil variere. Det er viktig å tilpasse taktile og visuelle markeringer til trappens materiale og
farge, både for å oppnå estetisk kvalitet og for å oppnå synlige kontraster. Kravet til markering av trappeforkant på trappens
øvrige trinn gjelder for inntrinn. Det kreves ikke markering av opptrinn.
Preaksepterte ytelser
1. Utforming av farefelt må være gjenkjennbart som taktil varsling av fare.
2. Farefeltet må plasseres med ett trinns dybde før trappen starter.
Anbefalinger
Markering på trappeforkant bør ha bredde 20-40 mm i hele trappens bredde.
Dybde på farefelt bør være 0,6 m.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Nærmere informasjon om system for merking kan leses i rapporten Ledelinjer i gategrunn, Sosial- og helsedirektoratet ,
2005
Endringshistorikk
01.01.12 Ny veiledningstekst til annet ledd bokstav c som følge av forskriftsendring om markering av inntrinn. I tillegg er det
foretatt redaksjonelle endringer.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 56
Kapittel 9. Ytre miljø
Innledning
Byggenæringen har stor innvirkning på nasjonale miljømål, blant annet knyttet til materialbruk og avfallsmengder som oppstår
ved bygg- og anleggsvirksomhet. Reglene i forskriftens kapittel 9 omfatter bestemmelser om helse- og miljøfarlige stoffer i
byggprodukter, grunnforurensing, naturmangfold, håndtering av bygg- og anleggsavfall og partikkelutslipp fra vedovner.
§ 9-1. Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på
naturressurser og det ytre miljø.
Veiledning
Til bestemmelsen
For å ivareta det ytre miljøet er det viktig å etablere miljømål tidlig i prosessen. Miljømål og -tiltak må følges opp jevnlig i
prosjektet på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. I starten av prosessen bør det utarbeides et
miljøprogram (beskriver overordnede miljømål) og en miljøoppfølgingsplan (beskriver detaljerte tiltak). Omfanget av slike
dokumenter bør tilpasses prosjektenes størrelse og kompleksitet.
Nedenfor følger en oversikt over tema som er relevante for ytre miljø i byggeprosesser (inndelingen er ihht. NS 3466:2009
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen ). Noen av temaene omfattes
også av andre kapitler i denne forskriften. Henvisning til paragrafer og kapitler er gitt i parentes.
Natur- og nærmiljø:
• Plante- og dyreliv, landskap ( § 9-4 ) og befolkning i området
Forurensning:
• Utslipp til luft ( § 9-10 og kap.14)
• Utslipp til grunn og vann ( § 9-3 )
• Støy, støv og vibrasjoner (kap.13)
Ressursbruk:
• Energieffektivisering (kap.14)
• Material- og produktvalg ( § 9-2 )
• Avfallsminimering- og håndtering (§ 9-5 t.o.m § 9-9 )
Tabell 1 gir eksempler på miljøbelastninger innen miljøtemaene.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 57
§ 9-1 Tabell 1: Eksempler på miljøbelastninger innen miljøtemaene.
Miljøtema Eksempler på miljøbelastning
Plante- og dyreliv, landskap Bygging i et område med verdifull eller truet natur som må
ivaretas ved særskilte tiltak.
Utslipp til luft Utslipp av CO2 ved bruk av fossilt brensel til oppvarming
Partikkelutslipp fra vedovn
Utslipp til grunn og vann Spredning av forurensede masser ved bygging på gammel
industritomt
Støy Uakseptable lydforhold på uteoppholdsareal
Energieffektivisering Utslipp og ressursbruk knyttet til energibruk i alle byggets
livsløpstrinn
Material- og produktvalg Spredning av helse- og miljøfarlige stoffer
Utarming av essensielle råvareressurser
Avfallsminimering- og håndtering Dårlig utnyttelse av råvareressurser
Dårlig sortering av byggavfall som medfører spredning av
helse- og miljøskadelige stoffer
Valg av materialer og produkter skal så langt som mulig baseres på kunnskap om miljøbelastninger knyttet til alle trinn i
livsløpet. Det bør bl.a. velges produkter med energieffektiv og utslippsfattig fremstillingsprosess. Det bør velges produkter
basert på avfallsråstoff, slik at en i størst mulig grad sikrer gode avsetningsmuligheter og gjenvinningsløsninger for sortert og
innsamlet avfall.
God miljøytelse for enkeltprodukter og hele bygninger kan dokumenteres gjennom relevante ordninger.
Henvisninger
• NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen
• Bakgrunnsinformasjon og begrepsliste, miljøaspekter og bygninger: http://www.byggemiljo.no/
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Endringshistorikk
01.04.14 Fjernet veiledningstekst vedr. dokumentasjon knyttet til oppfyllelse av avfallsbestemmelsen. Tatt inn oversikt over
miljørelaterte bestemmelser i byggteknisk forskrift samt oversikt over aktuelle miljøtema og type miljøbelastninger.
§ 9-2. Helse- og miljøskadelige stoffer
Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.
Veiledning
Til bestemmelsen
Byggevarer som benyttes i byggverk skal ha lavest mulig innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.
Det skal være særlig fokus på å unngå bruk av byggevarer som inneholder de mest alvorlige helse- eller miljøskadelige stoffene.
Dette omfatter stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR),
persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB). Informasjon om
stoffer med disse egenskapene finnes her .
Den norske Prioritetslisten (fra Miljødirektoratet) og REACH kandidatliste (fra EU) gir oversikt over de stoffene som er særlig
prioritert for utfasing av norske miljømyndigheter.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 58
Substitusjonsplikten, som er hjemlet i produktkontrolloven § 3a , pålegger enhver virksomhet som benytter produkt med innhold
av kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse å undersøke om det finnes produkter som medfører
mindre risiko for slik virkning. Slike alternativ skal velges dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Byggevarer velges ut fra en faglig vurdering og sammenligning av innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i ulike produkter
med samme funksjon.
Bruk forhåndsvurderte produkter dersom de finnes. I følgende merkeordninger/verktøy er innholdet av helse- og miljøskadelige
stoffer forhåndsvurdert :
• Svanemerket/EU-Blomsten
• ECOproduct (database med ferdig vurderte produkter; produkter med rødt symbol skal unngås)
• Sintef Teknisk Godkjenning (f.o.m 1.1.2010: inneholder ikke stoffer på Prioritetslisten)
Dersom aktuelle produkter ikke er forhåndsvurdert av en merkeordning eller i et verktøy, må man innhente informasjon om
stoffinnhold og selv gjøre en vurdering av type og konsentrasjon av helse- og miljøskadelige stoffer. Følgende informasjon kan
benyttes som grunnlag for vurdering:
• Sikkerhetsdatablad (kun obligatorisk for kjemiske byggevarer)
• Miljøvaredeklarasjon (EPD) (I norske EPDer f.o.m 2012 oppgis innhold av stoffer på REACH kandidatliste. I utenlandske
EPDer er dette frivillig informasjon).
• CE-merkede produkter skal dokumentere innhold av stoffer på REACH kandidatliste i samsvarserklæring
Dersom det ikke foreligger dokumentasjon av innhold/sammensetning kan man be om en skriftlig bekreftelse fra juridisk
ansvarlig hos produsent om at produktet ikke inneholder stoffer på Prioritetslisten eller REACH kandidatliste.
Det bør også vurderes om produktets funksjon kan dekkes ved alternative metoder/løsninger som ikke innebærer bruk av
tradisjonelle byggevarer, i særdeleshet kjemiske byggevarer.
I tillegg til reglene i forskriften omfattes byggevarer av bestemmelser i produktforskriften og REACH vedlegg XVII, der bruk
av enkelte helse- og miljøskadelige stoffer er strengt regulert.
Henvisninger
• Unngå helse- og miljøskadelige stoffer i bygg. En veileder for byggherrer, prosjekterende og utførende. Direktoratet for
byggkvalitet og Klima- og forurensningsdirektoratet, 2013
• Miljødirektoratets nettside om farlige stoffer i forbrukerprodukter: www.erdetfarlig.no
• Søkeverktøy «Kjemikaliesøk». Gir opplysninger om hvordan stoffer er regulert og hvilke stoffer som er oppført på ulike
lister: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Kjemikalier/
• Substitusjon, Miljødirektoratet
• www.epd-norge.no
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.13 Oppdatert henvisninger samt redaksjonelle endringer. 01.04.14 Presisering av substitusjonsplikten,
dokumentasjonskrav og dokumentasjonsmuligheter. Flere henvisninger samt redaksjonelle endringer.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 59
§ 9-3. Forurensing i grunnen
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles
i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2.
Veiledning
Til bestemmelsen
Kravet er hjemlet i pbl. § 28-1 hvor det heter at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av
natur- eller miljøforhold.
Kommunen kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Typiske områder
der det kan være mistanke om forurenset grunn kan være sentrale byområder eller områder i tilknytning til fraflyttete
avfallsanlegg eller industritomter.
Forurensningsforskriften ( forskrift av 01.06.2004 nr. 931 ) kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og
gravearbeider stiller et selvstendig krav til tiltakshaver om å vurdere om det er forurenset grunn i området. Dersom det er
mistanke om forurenset grunn, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget.
Dersom eiendommen er forurenset skal det ihht. forurensningsforskriften § 2-6 utarbeides en tiltaksplan som godkjennes av
kommunen før bygging eller graving kan starte. Tiltaksplanen sendes sammen med ev. søknad om terrenginngrep, jf. plan- og
bygningsloven § 20-2.
Dersom det under eller etter igangsetting oppdages, eller oppstår mistanke om, forurensning i grunnen, skal alt arbeid som kan
utløse spredningsfare straks stanses.
Forurensede masser må enten fjernes eller disponeres på eiendommen slik at de ikke representerer en fare for miljøet,
menneskers helse eller det byggverk som settes opp.
Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen må behandles som avfall og leveres til godkjent deponi eller
behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 2-5.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Beregningsverktøy for risikovurdering av forurenset grunn , Miljødirektoratet
• www.byggemiljo.no
Endringshistorikk
01.07.11 Rettet ordfeil i andre avsnitt. 01.04.14 Presisering vedr. plikten til å vurdere om det er forurenset grunn i området samt
at tiltaksplanen skal sendes sammen med søknad etter pbl. § 20-1. Redaksjonelle endringer. 01.07.15. Lagt inn oppdatert
lovhenvisning.
§ 9-4. Utvalgte naturtyper
Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om
bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom rettslig bindende
plan:
a. Ved oppføring, plassering og utforming av tiltak skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å
unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 60
b. Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og
bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen.
Veiledning
Innledning
Naturmangfoldloven (lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold) gjelder side om side med annet regelverk
som berører natur. Naturmangfoldloven § 1 (lovens formål), forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtyper,
økosystemer og arter) og prinsippene i § 8-12, jf. § 7 gjelder for alle tiltak som berører natur. Søknad om tiltak kan imidlertid
bare avslås under henvisning til regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 21-4 , noe som er bakgrunnen
for at det i medhold av pbl. §§ 28-8 og 29-10 er gitt særskilte regler om utvalgte naturtyper i byggesaken.
I de fleste byggesaker er arealspørsmålet avklart i rettslig bindende plan. I slike saker vil hensynet til naturmangfoldet likevel
måtte adresseres i byggesaken der byggesaksdelen av plan- og bygningsloven gir kommunen skjønnsmessig kompetanse for
eksempel ved plassering av bygget, jf. pbl. § 29-4. Dersom det blir registrert verdifull eller truet natur på en byggetomt før det er
gitt byggetillatelse vil naturmangfoldloven § 1, forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 og prinsippene i §§ 8-12 kunne føre til at den
plassering på tomta velges som er minst inngripende for naturmangfoldet.
Noen naturtyper får status som ”utvalgt” etter naturmangfoldloven § 52. Når en naturtype har fått en slik status, medfører dette
visse konsekvenser som følger direkte av naturmangfoldloven, jf. § 53-55. For byggesaker er konsekvensene nedfelt i
byggteknisk forskrift § 9-4.
Til bokstav a
Bestemmelsen omhandler rettsvirkningene av at en naturtype blir utvalgt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med
naturmangfoldloven § 53 om utvelgelsens generelle betydning.
Kommunen skal primært avklare forholdet til utvalgte naturtyper i rettslig bindende plan. Reglene i byggesaken spiller en
sekundær rolle. Det er likevel ikke alle tilfeller der forholdet til utvalgte naturtyper er avklart i plan. Enten fordi planen er eldre
enn forskriften om utvalgt naturtype, eller fordi planen er for grovmasket til å dekke følgene for forekomsten av naturtypen,
typisk der det kun finnes kommuneplan og ikke reguleringsplan for området. I slike tilfeller kommer reglene i § 9-4 til
anvendelse.
At det ”skal tas særskilt hensyn” til innebærer at hensynet til den utvalgte naturtypen skal veie tungt i kommunens
skjønnsutøvelse. Dette innebærer ikke at det i alle tilfeller skal ha avgjørende betydning. Her kan det oppstå mål- og
interessekonflikter som tilsier at enkeltforekomster av en utvalgt naturtype må ofres. Det hensynet som skal tas, er at den
beslutningen som kommunen treffer som bygningsmyndighet, ikke fører til forringelse av naturtypens utbredelse og
forekomstenes økologiske tilstand. Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand
forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse eller kvalitet av naturtypen og om en
tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Vurderingen skal blant annet gjøres i perspektivet av hvor
viktig den aktuelle forekomsten er i forhold til totalen av forekomster av naturtypen i kommunen, fylket eller landet som helhet.
Med en naturtypes økologiske tilstand menes status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes
lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer, jf. naturmangfoldloven § 3 bokstav s). Fylkesmennenes miljøvernavdelinger
og Miljødirektoratet vil kunne gi råd og veiledning til vurderingene.
En søknad om tiltak i en utvalgt naturtype kan avslås dersom inngrepet fører til en forringelse av naturtypens utbredelse og
forekomstenes økologiske tilstand. Å ta hensyn til innebærer ikke nødvendigvis at tiltak må nektes gjennomført. Det kan være
tilstrekkelig at myndighetene setter nærmere vilkår for gjennomføringen av et tiltak og at kostnader for å oppfylle vilkårene
ligger på tiltakshaver. Det er nødvendig å vurdere om hensynet til forekomsten av den utvalgte naturtypen kan tilfredsstilles ved
plassering av bygget. Dersom det for eksempel gjelder plassering av et bygg i nærheten av en hul eik, jf. forskrift om utvalgte
naturtyper § 3 nr. 3, er det mulig at man kan ivareta hensynet til eika (forekomsten) ved en kombinasjon av vilkår til plassering
og utforming.
Om hensynet til den utvalgte naturtypen etter kommunens skjønn i den aktuelle saken likevel ikke skal gå foran, kan kommunen
treffe vedtak som innebærer at forekomsten blir ødelagt eller forringet. I slike tilfeller skal vedtaket kunngjøres i samsvar med
reglene i naturmangfoldloven § 56. Begrunnelsen for vedtaket og avveiningen skal fremgå av vedtaket.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 61
Til bokstav b
Som regel vil konsekvensene for utvalgte naturtyper måtte klarlegges etter reglene om konsekvensutredninger i pbl. kap 4 og
forskrift om konsekvensutredninger § 4b.
Der dette ikke er gjort stiller § 9-4 bokstav b krav til en vurdering av konsekvensene for naturtypens utbredelse og tilstand.
Dette skal være grunnlag for avveiningen nevnt over. Tiltakshaver har ansvaret for å få utarbeidet analysen, jf. prinsippet om at
miljøpåvirker betaler. Det er bygningsmyndigheten som til slutt har ansvar for at det foreligger tilstrekkelig med opplysninger
for å foreta den vurderingen som kreves, jf. også forvaltningsloven § 17 og kravet om at saken skal være så godt opplyst som
mulig før vedtak treffes. En slik analyse er ikke en full konsekvensutredning, men er begrenset til konsekvensene for naturtypen.
Viser analysen at et tiltak ikke har nevneverdige konsekvenser for den aktuelle forekomsten, behøver man ikke å gå videre for å
se på konsekvensen av naturtypen totalt. Viser den første analysen derimot at forekomsten blir ødelagt eller forringet, blir neste
trinn i analysen at man ser på hvilken betydning bortfallet av denne forekomsten har for naturtypen som helhet. Denne
bestemmelsen er en saksbehandlingsregel som det ikke kan dispenseres fra. Kommunens beslutning om at konsekvensene for
den utvalgte naturtypen er klarlagt er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Kommunens endelige vedtak i saken kan påklages.
Miljøorganisasjoner og andre med rettslig klageinteresse kan påklage vedtaket. Videre kan statlige myndigheter påklage
vedtaket etter reglene i § 1-9.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Endringshistorikk
01.04.14 Mindre endringer og presiseringer vedr. utvalgte naturtyper.
§ 9-5. Avfall
(1) Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et
minimum.
(2) Med avfall menes materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg.
Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet er ikke omfattet.
(3) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.
Veiledning
Til første ledd
Byggavfall oppstår ved nybygging, rehabilitering, vedlikehold og riving. Ved å velge bestandige materialer med lang levetid og
beskyttende konstruksjoner (særlig fuktsikre løsninger), samt sikre nøyaktighet ved utførelse, reduseres den totale
avfallsproduksjonen. Det må også legges inn estetiske kvaliteter og god brukbarhet, for å unngå utskiftning før endt teknisk
levetid. Økt fleksibilitet vil også bidra til økt levetid og redusert avfallsmengde.
Til tredje ledd
Byggprodukter som velges og brukes i dag blir avfall i fremtiden. Mest mulig av avfallet som oppstår som følge av
byggevirksomhet må kunne ombrukes eller materialgjenvinnes.
Prosjektering for ombruk vil bidra til at en bygning kan demonteres slik at materialer og produkter brukes om igjen. Det må i
prosjekteringen vises til konkrete vurderinger mht. ombruk og materialgjenvinning.
Produkter til byggverk anses lite egnet for materialgjenvinning dersom de inneholder helse- og miljøskadelige stoffer og består
av materialtyper som er vanskelig å skille fra hverandre.
Produkter med følgende merking/vurdering betraktes som egnet for gjenvinning:
• Svanemerket/EU-Blomsten
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 62
• Produkter vurdert i ECOproduct med følgende karakterer:
• Grønt eller hvitt under kategori «helse- og miljøskadelige stoffer»
• 6 eller høyere under kategorien «avfall»
Dersom aktuelle produkter ikke er forhåndsvurdert av en merkeordning eller i et verktøy, må man innhente informasjon og selv
gjøre en vurdering av egnethet for ombruk og materialgjenvinning. Informasjon i miljøvaredeklarasjoner (EPD) kan benyttes. I
norske EPDer f.o.m. 2012 oppgis innhold av stoffer på REACH kandidatliste, i tillegg til opplysninger om
materialsammensetning og om avfallsfasen. Alternativt kan men etterspørre informasjon hos byggevareprodusentene.
I forskrift om dokumentasjon av byggevarer § 10 er det krav om dokumentasjon av bærekraftig bruk av naturressurser. Det
innebærer at det må dokumenteres at byggevarer har egenskaper som bidrar til at byggverket oppfyller krav til god utnyttelse av
naturressurser. Egnethet for ombruk og materialgjenvinning vil være sentrale egenskaper i denne sammenheng.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Til første ledd: Redaksjonell endring. Til tredje ledd: Tatt inn utfyllende informasjon om hvordan egnethet for ombruk
og materialgjenvinning kan dokumenteres og hvordan. Henvisning til krav i forskrift om dokumentasjon av byggevarer vedr.
bærekraftig bruk av naturressurser. Redaksjonelle endringer.
§ 9-6. Avfallsplan
(1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og –
mengder:
a. oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA
b. vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning
som overskrider 100 m2 BRA
c. riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
d. oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer
over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
(2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl.§ 29-8.
Formålet med bestemmelsen er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygg- og
anleggsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall.
Reglene skal bidra til å:
• hindre spredning av miljøskadelige stoffer
• redusere mengden byggavfall som oppstår
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 63
• øke graden av ombruk og materialgjenvinning
Det skal utarbeides avfallsplan for hvert enkelt tiltak.
Sluttrapport med avfallsplan (jf. § 9-9 ) kan fylles ut i ByggSøk. Pdf-blankett finnes her .
I avfallsplanen skal det angis forventede mengder og typer byggavfall som vil oppstå ved gjennomføring av tiltaket. Det skal
beskrives hvordan avfallet planlegges håndtert/disponert. Avfall som planlegges levert direkte til ombruk/gjenvinning skal også
føres opp i avfallsplanen.
I tillegg til de fraksjonene som er nevnt i skjema for avfallsplan kan en bl.a. sortere ut takbelegg, keramikk, sanitærporselen (til
ombruk), tekstiler og inventar/interiør. Benytt ”annet”-feltet eller lag eget vedlegg for å gjøre rede for slik utsortering.
Det gjøres oppmerksom på at bokstav b viser til søknadspliktige tiltak, jf. pbl. § 20-1 bokstav b og c , som berører over 100 m 2
BRA.
Konstruksjoner og anlegg (jf. bokstav d) omfatter byggverk som ikke betraktes som bygning, eksempelvis veibroer. Grensen på
10 tonn gjelder kun for konstruksjoner og anlegg.
Henvisninger
• HO-3/2011 Tilsynsrettleiing – avfallsreglar i pbl, Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl.
01.04.14 Fjernet veiledningstekst om at reglene erstatter bestemmelser i avfallsforskriften samt fjernet henvisning til lovens
forarbeider. Redaksjonelle endringer.
§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse
(1) Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende
som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-4.
(2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse.
(3) Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om
a. hvem kartleggingen er utført av
b. dato for kartleggingen
c. byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent
d. resultat av representative materialprøver og analyser
e. forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type
f. plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil
g. hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert
h. hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet
i. hvor det farlige avfallet er planlagt levert
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 64
j. alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell.
Veiledning
Til første ledd
Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige
forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (jf. avfallsforskriften kapittel 11 ).
Ved søknadspliktige tiltak på eksisterende byggverk skal kartlegging av farlig avfall utføres av ansvarlig prosjekterende.
Ved tiltak på eksisterende byggverk, der ansvaret ikke videreføres til ansvarlige foretak, har tiltakshaver ansvar for at det foretas
en kartlegging av farlig avfall, jf. byggesaksforskriften § 12-1 .
Plikten til kartlegging av farlig avfall gjelder alle tiltak og er ikke begrenset til tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d.
Til annet ledd
Det skal utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse for hvert enkelt tiltak, på bakgrunn av en gjennomført miljøkartlegging.
Miljøsaneringsbeskrivelsen legges til grunn for håndtering av det farlige avfallet.
Mengdene fra miljøsaneringsbeskrivelser fylles inn i avfallsplanen (jf. § 9-6 ).
Alt farlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) skal sorteres ut før riving starter og leveres til mottak godkjent av
miljømyndighetene.
Før farlig avfall transporteres fra byggeplassen/kilden, bør avfallsprodusent fylle ut et deklarasjonsskjema. Skjemaet får man
ved henvendelse til avfallsmottak.
Henvisninger
• HO-3/2011 Tilsynsrettleiing – avfallsreglar i pbl, Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl.
01.04.14 Presisering vedr. bl.a. deklarasjonsskjema. Redaksjonelle endringer.
§ 9-8. Avfallssortering
Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i § 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til
godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning.
Veiledning
Til bestemmelsen
Det er viktig at disponering av byggavfall blir en naturlig del av planleggingen av tiltaket. Sortering av avfall skal normalt
foregå på byggeplass. Det bør derfor settes av plass til sortering på tomta, og det må undersøkes hvilke avsetningsmuligheter for
ulike avfallsfraksjoner som finnes lokalt.
Sentralsortering kan velges unntaksvis dersom det er praktisk umulig å sortere på byggeplass på grunn av plassmangel, hensyn
til trafikkbelastning mv.
Alt avfall som ikke sorteres ut i rene fraksjoner skal føres som blandet avfall/restavfall.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 65
Brennbart materiale anses ikke som en egen avfallstype. ”Sortert brennbart” teller derfor ikke med ved oppfyllelse av
sorteringskravet i § 9-8.
Mengden blandet avfall/restavfall kan ikke utgjøre mer enn 40 vektprosent av total avfallsmengde.
Henvisninger
• HO-3/2011 Tilsynsrettleiing – avfalsreglar i pbl, Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallregler i pbl. 01.10.12 Presisering vedrørende brennbart materiale.
01.04.14 Presisert at hovedregelen er at avfallet sorteres ved kilden. Tatt med eksempler på tilfeller der sentralsortering likevel
kan velges. Redaksjonelle endringer.
§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall
For tiltak i § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike
avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.
Veiledning
Til bestemmelsen
For å dokumentere faktisk disponering av byggavfallet må det utarbeides en sluttrapport som viser hvor store mengder avfall
som faktisk oppsto og hvordan avfallet har blitt disponert.
Sluttrapport med avfallsplan har kolonner for faktisk mengde avfall som har oppstått og hvor det er levert.
Data fra både byggevirksomhet, rehabilitering og riving, samt fra eventuell miljøsanering, føres inn når prosjektet er ferdig.
Sluttrapporten skal sendes inn til kommunen i forbindelse med søknad om ferdigattest, jf. byggesaksforskriften § 8-1 fjerde ledd
. Dokumentasjon på leverte mengder avfall til godkjent avfallsanlegg skal vedlegges sluttrapporten. Tilstrekkelig
dokumentasjon fra avfallsmottak er veiesedler eller andre typer kvitteringer som inneholder dato, bedriftsnavn på mottaker og
avsender, avfallstype og mengde. Rapporter (for eksempel regneark) mottatt av avfallsselskap, eller hentet ut på statistikk fra
avfallsselskapets nettsider for hvert enkelt prosjekt, vil også gi tilstrekkelig dokumentasjon.
For farlig avfall vil underskrevet deklarasjonsskjema være tilstrekkelig dokumentasjon.
Enkelte ganger vil en ikke få kvitteringer, f.eks. ved direkte ombruk av bygningsdeler eller gjenvinning som ikke skjer i
gjenvinningsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Det vil da være tilstrekkelig at det framgår av sluttrapporten hvor og
hvordan avfallet er disponert, samt hvor store mengder det dreier seg om.
Henvisninger
• HO-3/2011 Tilsynsrettleiing – avfalsreglar i pbl, Statens bygningstekniske etat
• Oversikt over avfallsstoffnummer www.nffa.no
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl.
01.04.14 Utdypet hvordan leverte mengder til mottaksstasjon kan dokumenteres. Fjernet veiledningstekst vedr. særskilt
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 66
egenerklæring for avfall levert direkte til omrbruk eller gjenvinning. Oppfølging i sluttrapporten vil være tilstrekkelig.
Redaksjonelle endringer.
§ 9-10. Utslippskrav til vedovner
(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler
fra slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav.
(2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig
bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk.
Veiledning
Til første ledd
Kravet til begrensning av partikkelutslipp er satt i samarbeid med Klima-og miljødepartementet. Vektet gjennomsnitlig
partikkelutslipp pr. kg. forbrent ved skal ikke overstige 5 g for ovner med katalysator og 10 g for ovner med annen teknologi.
Kravet omfatter vedfyrte ildsteder for romoppvarming som fremgår av definisjonen i NS-EN 13240 Ildsteder for
romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder , nærmere bestemt:
• Ildsteder for romoppvarming med eller uten vannkappe
• Lukkede peisinnsatser
• Vedkomfyrer for matlaging med eller uten vannkappe
Ildstedene skal testes for partikkelutslipp i henhold til NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – røykutslipp . Testen kan utføres
hos tekniske kontrollorgan akkreditert for å utføre tester etter disse standardene.
Unntatt fra partikkeltesting er magasinerende ildsteder ihht. NS-EN 15250 Langtidsvarmende ildsteder fyrt med fast brensel –
Krav og prøvingsmetoder , vedkomfyrer med begrenset vedinnlegg kun beregnet for matlaging og kjeler som skal plasseres i
fyrrom.
NS-EN 13240 har henvisning til nasjonale krav til partikkelutslipp som varierer fra nasjon tll nasjon, jf. kap. 6-2 og annex ZA.1.
Til annet ledd
Bruk av eldre bevaringsverdig ildsted kan være nødvendig der interiøret ønskes beholdt i eller tilbakeført til tidsepoken det ble
bygget i, med originale eller kopierte bygningsdetaljer.
Merk at noen kopier av antikvariske ovner kan leveres med moderne, rentbrennende teknologi.
Det er viktig å kontrollere at skorsteinen tåler den røykgasstemperatur som ildstedet er testet for.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Informasjonsark 3.11.3 Vedovner. Riksantikvaren
Endringshistorikk
01.10.13 Redaksjonell endring. 01.04.14 Til første ledd: Mindre endringer og presiseringer vedr. utslippskrav til vedovner.
Redaksjonelle endringer. Til annet ledd: Ny veiledningstekst.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 67
Kapittel 10. Konstruksjonssikkerhet
Innledning
Kapittel 10 har bestemmelser om konstruksjonssikkerhet. Hensikten med kravene er å ivareta liv og helse til personer og husdyr
som oppholder seg i eller på byggverk.
§ 10-1. Personlig og materiell sikkerhet
Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at
det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.
Veiledning
Til bestemmelsen
Forskriftens hovedoppgave er å ivareta liv og helse til personer og husdyr som oppholder seg i eller på byggverk.
Konstruksjoner i byggverk skal motstå de påkjenninger de kan forventes å bli utsatt for, blant annet som følge av de klima- og
naturpåkjenninger plasseringen av byggverket vil medføre, uten at det fører til fare for liv og helse. Ivaretakelse av liv og helse
vil vanligvis også innebære at hensynet til materielle og samfunnsmessige skader vil være ivaretatt. Forskriftens minstekrav til
personlig og materiell sikkerhet vil være oppfylt for konstruksjoner dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk
Standard som angitt i dette kapittel.
Henvisninger
• Eurokoder fra Standard Norge
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
§ 10-2. Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske
motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt.
(2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og
stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand.
(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under
utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode:
Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med
tilhørende nasjonale tillegg.
Veiledning
Til første ledd
Det må benyttes materialer og produkter som har slike egenskaper at byggverket fyller sitt formål for den forutsatte levetiden.
Materialer og produkter må fylle de krav som følger av byggevareforordningen, se forskrift om omsetning og dokumentasjon av
produkter til byggverk .
Materialer må ha kjente og dokumenterte fasthetsegenskaper, de må være slik at konstruksjoner kan oppnå nødvendig duktilitet
og robusthet, og at disse egenskapene ikke påvirkes negativt over tid på en slik måte at byggverkets sikkerhet settes i fare.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 68
Materialer og produkter må også ha slike bestandighetsegenskaper at byggverket lar seg vedlikeholde med et planlagt
vedlikeholdsprogram for forutsatt levetid. Det må ved prosjektering tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske
forhold på stedet, jf. pbl. § 29-5.
Til annet ledd
Forskriften stiller krav til prosjektering og utførelse. Dette innebærer ikke bare krav til prosjekteringsregler og regler for
utførelse, men også en forutsetning om at arbeidene utføres og kontrolleres på en slik måte at intensjonene blir nådd.
Krav vil normalt være knyttet til risiko, slik at det stilles strengere krav der konsekvensene er store. Det er gitt anvisninger om
dette i prosjekteringsstandardene knyttet til pålitelighetsklasser.
Byggverk omfatter konstruksjoner bygget med de tradisjonelle konstruksjonsmaterialene så vel som geotekniske- og
bergmekanikk/ingeniøgeologiske arbeider.
Til tredje ledd
Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av
prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene.
Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder enn prosjektering etter Norsk Standard dersom det verifiseres at de
grunnleggende kravene til byggverkets mekanisk motstandsevne og stabilitet vil bli tilfredsstilt, med tilsvarende sikkerhet som
den som oppnås ved bruk av Norsk Standard. Slik verifisering vil være svært krevende og i de fleste tilfeller vil derfor
prosjektering etter Norsk Standard være eneste reelle alternativ. Ved bruk av andre konstruksjonsmaterialer enn de som er
dekket av Eurokodene vil allikevel NS-EN 1990 være retningsgivende for forhold som har med pålitelighet og
prosjekteringsregler å gjøre.
Europa har innført en ny generasjon av felleseuropeiske prosjekteringsstandarder for konstruksjoner, Eurokoder. Det er i alt 10
Eurokoder, Eurokode 1990 for pålitelighet og Eurokode 1 (1991) til Eurokode 9 (1999) for laster og ulike
konstruksjonsmaterialer. Hver Eurokode, med unntak av 1990, er igjen inndelt i flere underdeler. Eurokodene har nasjonale
tillegg som angir nasjonalt bestemte parametre som ivaretar ønsket nasjonalt sikkerhetsnivå. I Norge skal de norske nasjonale
tilleggene (NA) benyttes.
De aktuelle Eurokodene er:
NS-EN 1990 Eurokode – Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner
NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner
NS-EN 1993 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner
NS-EN 1994 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong
NS-EN 1995 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
NS-EN 1996 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner
NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering
NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning
NS-EN 1999 Eurokode 9: Prosjektering av aluminiumskonstruksjoner
Disse forutsetter at utførelse og materialer er som angitt i de ulike standardene, eventuelt med nasjonale tillegg.
Eurokodene med nasjonale tillegg fastsettes som henholdsvis Norsk Standard (NS-EN) og (NS-EN/NA) og har siden 12. april
2010 erstattet de tidligere norske standardene. Dette kan innebære et behov for en praktisk tilnærming i den første tiden. I en
overgangsperiode gis følgende retningslinjer:
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 69
• Teknisk forskrift 1997 krever ikke at standarder skal brukes, men sier at materielle regler i pbl. med forskrifter anses
oppfylt dersom Norsk Standard, eller likeverdig standard, legges til grunn. Dette prinsippet er videreført i byggteknisk
forskrift.
• Gamle konstruksjonsstandarder og anvisninger i Byggforskserien som er basert på disse standardene, anses derfor å
tilfredsstille de krav som stilles til stabilitet og bæreevne i pbl. med forskrifter.
• I et påbegynt prosjekt må en vurdere om de gamle konstruksjonsstandardene kan legges til grunn ut fra hvor mye arbeid
som er lagt ned før 12. april 2010. Man kan ikke kombinere gamle og nye standarder, men må velge enten gammel eller ny
pakke.
• For prosjekter som ikke er påbegynt før 12. april 2010, må Eurokodene legges til grunn.
• For prosjekter som ikke er påbegynt før 12. april 2010, og man for konstruksjoner i tiltaksklasse 1 ønsker å benytte
anvisninger i Byggforskserien, må det inntil anvisningen er oppdatert, gjøres en særskilt vurdering av de prosjekterende på
de områdene hvor Eurokodene innebærer vesentlige endringer i forhold til de gamle standardene.
Henvisninger
• Skredulykka i Ålesund. Rapport frå utvalet som har gjennomgått skredulykka i Ålesund 26. mars 2008, 17. november
2008.
• Eurokoder fra Standard Norge
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Melding HO-1/2001 Råd om Snø på tak, Når må du måke og når må du løpe? Statens bygningstekniske etat
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.14. Administrativ endring.
§ 10-3. Nedfall fra og sammenstøt med byggverk
(1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under
forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster.
(2) Byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg.
(3) Avstand fra underliggende terreng til takutspring og andre overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket skal være
tilfredsstillende slik at sammenstøt unngås.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen har til formål å hindre at overflatematerialer på tak, materialer som benyttes utvendig på fasade, bygningsdeler
som stikker ut fra fasaden mv. løsner og faller ned slik at det kan medføre skade på personer, husdyr eller utstyr. I vindutsatte
strøk må innfesting av materialer benyttet som tekking på tak ofres særlig oppmerksomhet.
Preaksepterte ytelser
Bygningsdeler som balkonger, skilt og reklameinnretninger, utvendige rømningsstiger o.l. må forankres i bygningens
bæresystem.
Til annet ledd
Hensikten med bestemmelsen er å sikre at ras fra tak (snø og is) ikke skal falle ned og skade personer og husdyr.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 70
Snø- og isdannelser på bygninger som kan medføre fare for ras mot beferdet område, skal hindres og sikres. Beferdet område i
denne sammenheng er de steder personer normalt kan oppholde seg. Beferdet område vil etter dette være alt areal som ligger
inntil byggverket som vei, fortau og utearealer. Dette gjelder også balkonger og terrasser som ikke er avsperret. I området rundt
en bygning må en anta at personer kan oppholde seg og barn leke, så lenge området ikke er avsperret fysisk.
Preaksepterte ytelser
Tak med tilstrekkelig fall for at snø kan rase må sikres i sin helhet med snøfangere. Sikring av tak som vender ut mot atkomst til
bygning, inngangspartier etc. må vies særlig omhu. Fall på tak som vil kunne utløse ras vil være bestemt av materialet som
benyttes som taktekking.
Henvisninger
• Anvisning 525.931 Snøfangere. SINTEF Byggforsk
Til tredje ledd
Byggverkets fysiske utforming og arealer nær byggverket må være slik at skade på person unngås.
Preaksepterte ytelser
Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt
kan passere under dem.
Vindu og lignende som vender mot fortau, gang- eller veibane og har mindre avstand til underliggende terreng enn 2,25 m, må i
åpen stilling ikke stikke mer enn 0,3 m ut fra fasaden. Tilsvarende gjelder for balkonger, skilt og andre utstikkende
bygningsdeler.
Hjørner og framstikkende kanter som kan gi fare for sammenstøt, må merkes og sikres.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Til tredje ledd. Preaksepterte ytelser: Presisering vedrørende bevegelige og utstikkende bygningsdeler.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 71
Kapittel 11. Sikkerhet ved brann
Innledning
Brannteknisk prosjektering
Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav.
Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. § 2-1 . Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens
funksjonskrav verifiseres enten
a. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller
b. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering)
Uavhengig av hvilken prosjekteringsmodell som anvendes (forenklet eller analytisk prosjektering) må forutsetningene for den
branntekniske prosjekteringen bestemmes og beskrives. Forutsetningene omfatter blant annet
• byggverkets bruk eller virksomhet
• antall mennesker eller husdyr
• arealer og antall etasjer
• brannenergi og ev. spesiell risiko (aktiviteter eller lagring av brannfarlige varer etc.)
• plassering i forhold til nabobebyggelse
• tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper
• ev. spesielle lokale rammebetingelser
Dokumentasjon for dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en systematisk og oversiktlig måte slik at den er lett
tilgjengelig for tilsyn og uavhengig kontroll.
Det er nødvendig å avklare lokale forutsetninger og rammebetingelser med kommunen, eventuelt i en forhåndskonferanse.
Forhold som må avklares omfatter bl.a. brannvesenets utstyr (kjøretøy og høyderedskaper) og slokkevannsforsyning, jf. § 11-17
.
Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i
tillegg til tekniske krav til byggverk etter denne forskriften. Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av
virksomhet, bruk eller aktivitet. Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav
etter denne forskriften eller preaksepterte ytelser.
Forenklet brannteknisk prosjektering
Forenklet brannteknisk prosjektering betyr at de preaksepterte ytelsene for brannsikkerhet følges uten fravik. Dette skal
bekreftes av ansvarlig prosjekterende.
Der preaksepterte ytelser i veiledningen gir valgmuligheter, kan man legge de sett av ytelser til grunn som den ansvarlig
prosjekterende finner best egnet for prosjektet. Man kan imidlertid ikke basere seg på eller kombinere sett av preaksepterte
ytelser som tilhører ulike typer byggverk (ulike risikoklasser eller brannklasser).
Analytisk brannteknisk prosjektering
Dersom det gjøres fravik fra de preaksepterte ytelsene må brannsikkerheten verifiseres ved analyse. Omfanget av analysen er
avhengig av hvor omfattende fravik som er gjort fra de preaksepterte ytelsene, men det skal uansett gjøres en vurdering av
hvilke konsekvenser fraviket får for de ulike kravområdene.
Verifisering av brannsikkerheten ved analyse kan utføres ved kvalitativ vurdering, deterministisk analyse (også kalt
scenarioanalyse), probabilistisk analyse (kvantitativ risikoanalyse) eller en kombinasjon av disse, jf. Temarettleiing HO-3/2007
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 72
Prosjektering – brannsikkerheitsstrategi. En ren kvalitativ vurdering kan bare benyttes som analysemetode dersom fravikene fra
preaksepterte ytelsene er begrensede. En kvalitativ vurdering skal være underbygget av statistikk, erfaring, forsøk, FoUrapporter
etc.
For byggverk i brannklasse 4, dvs. byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli meget stor for liv og helse, miljøet eller
samfunnet generelt, må brannsikkerheten verifiseres ved analyse. Preaksepterte ytelser kan benyttes i den grad ansvarlig
prosjekterende påviser at de er relevante og tilstrekkelige, jf. § 11-3 .
Der det gjøres en komparativ analyse, dvs. der brannsikkerheten i det prosjekterte byggverket sammenlignes med et byggverk
utformet i samsvar med preaksepterte ytelser, skal det påvises at den alternative utformingen av byggverket gir minst samme
brannsikkerhet som om byggverket var prosjektert fullt ut i samsvar med preaksepterte ytelser. Forskriftens krav anses da å være
oppfylt.
Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med
• NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og
• SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i
byggverk
vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann.
Henvisninger
• NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk
• SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i
byggverk
• Temarettleiing HO-3/2007 Prosjektering – brannsikkerheitsstrategi (Rettleiing for tilsyn i byggjesaker), Statens
bygningstekniske etat
• Anvisning 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. SINTEF Byggforsk
• Anvisning 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. SINTEF Byggforsk
Dokumentasjon for bruksfasen
Jf. kapittel 4 og byggesaksforskriften § 8-2 med veiledning.
Ved ferdigattest skal det etter pbl. § 21-10 foreligge dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som
grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket. Det stilles ikke krav til selve forvaltningen, driften eller
vedlikeholdet, men at byggverket skal være tilstrekkelig dokumentert ved ferdigstillelse. Dokumentasjonen skal gi et
tilstrekkelig grunnlag for at eier selv kan utarbeide en manual for bruksfasen.
En sentral del av dokumentasjonen for byggverkets egenskaper er de forutsetninger, betingelser og eventuelt begrensninger for
bruken av byggverket som ligger til grunn for prosjekteringen. Denne dokumentasjonen er av vesentlig betydning for at
byggverket blir brukt som forutsatt ved tillatelser og ferdigattest, for fastlegging av rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold
(FDV), for håndtering av hendelser av drifts- og vedlikeholdsmessig karakter og for senere bruksendringer og ombygging i
løpet av byggverkets levetid.
Dokumentasjonen, som skal utarbeides av de ansvarlige prosjekterende og utførende innenfor sine ansvarsområder i de ulike
fasene av byggeprosessen, skal holdes à jour og være i overensstemmelse med det ferdige byggverket – slik det faktisk er utført –
ved overlevering til eier. Det er ansvarlig søker som skal påse at dokumentasjonen er samordnet og overlevert eier mot
kvittering. Eier skal oppbevare dokumentasjonen.
For å ivareta sikkerhet ved brann i bruksfasen må eier blant annet ha informasjon om hvilke forutsetninger og begrensninger
som gjelder for bruken av byggverket. Dette er fastlagt i brannsikkerhetsstrategien. Denne er derfor et nødvendig underlag for
bruksfasen. I brannsikkerhetsstrategien fastsettes blant annet
• risikoklasse, som gir grunnlag for bl.a. krav og ytelser om brannalarm- og slokkeanlegg
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 73
• dimensjonerende persontall, i for eksempel salgs- og forsamlingslokaler, hvor dette persontallet er benyttet for å
dimensjonere rømningsveier
• brannenergi, som bl.a. gir grunnlag for å bestemme maksimalt areal uten seksjonering, for å dimensjonere automatiske
slokkeanlegg og kan gi grunnlag for å dimensjonere bæreevne under brann
Dersom forutsetningene endres, for eksempel ved at en idrettshall der det er forutsatt et lite antall personer og lav brannenergi,
tas i bruk til loppemarked eller som konsert- eller messelokale, må byggverket omprosjekteres slik at rømningsforhold og andre
sikkerhetstiltak er i samsvar med den endrede bruken.
Tilsvarende vil det, dersom type, mengde og plassering av varer i en lagerbygning med sprinkleranlegg endres, måtte verifiseres
at anlegget er dimensjonert for den nye bruken og brannenergien i bygningen.
Etter brannregelverket (brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter) har eier plikt til å utarbeide dokumentasjon for
sikkerheten i bruksfasen. Dokumentasjonen omhandler både tekniske og organisatoriske forhold. Det er derfor viktig at
dokumentasjonen fra byggefasen er systematisert på en slik måte at relevante dokumenter for å ivareta brannsikkerheten i
bruksfasen er lett tilgjengelig for eier. Det er en fordel, spesielt for større byggverk, at dokumentasjon som omhandler
brannsikkerheten framstår samlet.
Dokumentasjonen må minst omfatte:
1. Brannsikkerhetsstrategien for byggverket som, i tillegg til selve verifikasjonen for at forskriften er oppfylt, blant annet må
inneholde
a. forutsetninger og begrensninger for bruk av byggverket, inkl. virksomhet (risikoklasse og brannklasse),
dimensjonerende persontall, brannenergi mv.
b. tegninger og beskrivelser av byggverkets branntekniske hovedutforming, inkl. brannteknisk oppdeling (brannskillende
bygningsdeler), rømningsveier mv.
c. overordnet beskrivelse av funksjoner og ytelser for branntekniske installasjoner som brannalarmanlegg,
sprinkleranlegg mv.
d. tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, inkl. kjørevei(er)er, hovedinnsatsvei(er),
plassering av brannkummer og hydranter mv.
2. Dokumentasjon fra detaljprosjekteringen og utførelsen, som blant annet må omfatte
a. oppbygging (skjemategninger) av og funksjonalitet til branntekniske installasjoner, inklusive oversikt over
forutsetninger relatert til ettersyn, kontroll og vedlikehold
b. produktdokumentasjon (sertifikater, godkjenninger, produktdatablader)
Det anbefales at den ansvarlige prosjekterende for brannsikkerhetsstrategien gis i oppdrag å tilrettelegge og samle denne
dokumentasjonen.
Produkter til byggverk
Produkter til byggverk skal ha slike egenskaper at forskriftens krav til det ferdige byggverket tilfredsstilles.
Dokumentasjon av egenskaper til produkter til byggverk gjøres i samsvar med kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav
og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
For dokumentasjon av produkter til byggverk vises til følgende temaveiledninger fra Statens bygningstekniske etat (Direktoratet
for byggkvalitet) som blant annet gir en innføring i produktdokumentasjon og produsentansvar:
• Temaveiledning HO-3/2006 Produktdokumentasjon. Statens bygningstekniske etat
• Temaveiledning HO-3/2008 Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak. Statens bygningstekniske etat
Brannteknisk klassifisering av materialer, produkter og bygningsdeler
Det er to kategorier branntekniske egenskaper som er vesentlig i prosjekteringen:
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 74
• Bygningsdelers brannmotstand
• Materialers og produkters egenskaper ved brannpåvirkning
For å kunne ha en enhetlig europeisk måte å dokumentere produktenes branntekniske egenskaper på er det utviklet felles
europeiske prøvingsmetoder og klassifiseringsregler. Felles prøvingsmetoder og klassifiseringsregler for materialers
branntekniske egenskaper innføres i hele EØS-området. Dette medfører at vårt nasjonale system for å klassifisere materialer,
overflater, kledninger, gulvbelegg og takbelegg (som In1, In2, Ut1, Ut2, K1-A, K1, K2, G og Ta) og bygningsdelers
brannmotstand (som A60 eller B30) gradvis utgår. Den norske standarden NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer,
bygningsdeler, kledninger og overflater, erstattes av et system for klassifisering i ”Euroklasser”.
Felles europeiske klasser for produkters branntekniske egenskaper er fastlagt i
• NS-EN 13501-1 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra
prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning.
Felles europeiske klasser for bygningsdelers brannmotstand er fastlagt i
• NS-EN 13501-2 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra
brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer.
Bruk av standarder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper til konstruksjonsdeler og byggevarer – nasjonal
overgangsordning
De fleste av standardene som er nødvendige for å prøve, dokumentere og sertifisere produkter og bygningsdeler i det nye
systemet er nå tilgjengelige. For en del produkter er fristen for å bruke det gamle klassifiseringssystemet allerede gått ut.
Klassifisering
I Norge har vi anvendt NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater i mange år.
Fra 2002 og frem til i dag har vi suksessivt fått de fem delene som utgjør den nye klassifiseringsstandarden NS-EN 13501
Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler.
De fem delene inneholder henholdsvis materialers egenskaper ved brannpåvirkning, brannmotstand for bygningsdeler,
brannmotstand for produkter og deler brukt i ventilasjonsanlegg, brannmotstand for komponenter i røykkontrollsystemer og
klassifisering av tak utsatt for utvendig branneksponering.
NS 3919 vil gjelde så lenge det er et klassifiseringsbehov for nasjonal godkjenning og sertifisering.
Prøving, godkjenning og sertifisering
a) Nasjonal godkjenning og sertifisering kan eksistere i markedet parallelt med dokumentasjon som bekrefter samsvar med
gjeldende produktstandard eller europeisk teknisk godkjennelse (ETA) fram til angitt tilbaketreningsdato (DOW), angitt i den
aktuelle produktstandarden eller ETA.
b) Dersom et produkt er prøvd etter en NS-EN prøvingsstandard, kan produsenten i tiden fram til DOW velge om han vil ha en
nasjonal godkjenning eller sertifisering med nasjonale klasser eller nye europeiske klasser. For å oppnå nasjonale klasser skal
prøvingsrapporten gjennomgå en teknisk vurdering av et prøvingslaboratorium eller annen kvalifisert part.
c) Ny klassifisering i henhold til NS-EN 13501 til bruk i godkjenning/sertifisering kan kun oppnås basert på prøving etter NSEN
standarder.
d) Prøving etter nasjonal standard kan bare resultere i nasjonal klassifisering.
e) Ved utvidet anvendelse (EXAP) av prøvingsresultatene for klassifisering etter NS-EN 13501 kan historiske data brukes. Dette
kan omfatte bruk av resultater fra prøvinger etter norske standarder.
f) Inntil EXAP-standardene foreligger, vil et utvidet bruk av prøveresultatene fra gamle og nye prøvinger kunne gi en kvalifisert
part grunnlag for å klassifisere med bruk av nasjonale klasser.
Markedsbegrensninger
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 75
g) Produkter omfattet av en NS-EN produktstandard kan ikke omsettes i det norske markedet med nasjonal dokumentasjon etter
DOW for produkttypen.
h) For produkter som ikke omfattes av en produktstandard eller ETA, tilbys nasjonal godkjenning eller sertifisering gjeldende
for Norge.
i) Klassifisering etter NS 3919 anses som likeverdig med klassifisering etter europeiske klassifiseringsstandarder.
Forklaring av forkortelser
DOW: Date of Withdrawal
ETA: European Technical Approval
EXAP: Extended Application
NS-EN: Betegnelse på europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard
Klassifisering uten prøving, CWFT
For mange tradisjonelle byggeprodukter og materialer kjenner man egenskapene ved brannpåvirkning tilstrekkelig godt til å
kunne klassifisere dem uten ytterligere brannprøving. EUs stående byggeutvalg (Standing Committee on Construction, SCC),
har derfor vedtatt regler for å kunne bestemme hvilke produkter som kan klassifiseres uten prøving (Classified Without Further
Testing, CWFT).
For preaksepterte ytelser brukes både nye og [gamle] betegnelser
I veiledningen til forskriften er de felles europeiske klassebetegnelsene innført på områder hvor de europeiske standardene
foreligger. De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS 3919 er angitt i «hakeparentes», som for eksempel [B 30] eller [A
60]. Disse klassebetegnelsene kan benyttes parallelt med det europeiske klassifiseringssystemet i hele overgangsperiodens
lengde. Tabell 1 viser eksempler på sammenhengen mellom gamle og nye klassebetegnelser.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 76
Kapittel 11 Innledning Tabell 1: Eksempler på klassebetegnelser nyttet i den branntekniske klassifiseringen.
EKSEMPLER PÅ
KLASSIFISERING
FELLES EUROPEISKE KLASSER GAMLE NORSKE
KLASSER
Byggevare/bygningsdel Brannmotstand Brannpåvirkning
Materialer A2-s1,d0 Ubrennbart eller begrenset
brennbart
Overflater på innvendige
vegger og himlinger
B-s1,d0 In 1
D-s2,d0 In 2
Overflater på utvendige
vegger og himlinger
B-s3,d0 Ut 1
D-s3,d0 Ut 2
Golvbelegg Dfl-s1 G
Taktekning BROOF(t2) Ta
Rør- og kanalisolasjon A2L-s1,d0 Ubrennbar eller begrenset
brennbar
B L -s1,d0 PI
C L -s3,d0 PII
DL -s3,d0 PIII
Sandwichelementer B-s1,d0 A (Eurefic)
B (Eurefic)
C (Eurefic)
D (Eurefic)
D-s2,d0 E (Eurefic)
Kledninger K210 A2-s1,d0 K1-A
K2 10 B-s1,d0 K1
K2 10 D-s2,d0 K2
Bærende bygningsdeler R 30 B 30
Bærende ubrennbare
bygningsdeler
R 60 A2-s1,d0 A 60
Skillende bygningsdeler –
integritet
E 30 F 30
Skillende bygningsdeler EI 30 B 30
Skillende ubrennbare
bygningsdeler
EI 60 A2-s1,d0 A 60
Skillende bygningsdeler –
brannvegg
REI 120-M A2-s1,d0 A 120
Dører – selvlukkende EI2 60-C B 60 S
Dører, luker o.l. – røyktette EI2 60-Sa B 60 med anslag og tettelister
på alle sider
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 77
Bygningsdelers brannmotstand – generelt
Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige ytelser som
bæreevne, integritet (tetthet) og isolasjonsevne mv., når den prøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tidtemperaturkurve.
Tiden angis i minutter og disse er 15, 20, 30, 45, 60, 90, 120, 180 og 240. (Alle verdiene blir ikke nyttet innenfor
klassifiseringen av de ulike bygningsdeler.) Brannmotstanden kan således uttrykkes ved de ulike ytelsene (forkortet med
bokstavbetegnelse) og tid, som for eksempel EI 60.
Kapittel 11 Innledning Figur 1: Angivelse av bygningsdelers aktuelle ytelser knyttet til brannmotstand.
Branncellebegrensende vegg eller etasjeskiller
Disse bygningsdelene må oppfylle gitte kriterier knyttet til både integritet, betegnet E, og isolasjon, betegnet I.
For brannskillende bygningsdel er integritet (E) definert som bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenningen på en av
sidene, uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser.
Isolasjon (I) er definert som evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene, uten at brannen overføres til baksiden som en
følge av betydelig varmegjennomgang (varmeledning). Varmeledningen må være så begrenset at verken overflaten på baksiden
eller andre materialer i nærheten av denne blir antent.
Søyler og bjelker
Dette er bygningsdeler som vanligvis bare har lastbærende evne, betegnet R.
Lastbærende evne (R) er definert som en bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenningen på én eller flere sider i den aktuelle
tidsperiode uten at den mister nødvendig bæreevne og stabilitet, når den samtidig er påført en mekanisk last.
Brannvegg og seksjoneringsvegg
Slike bygningsdeler må i tillegg til å oppfylle kriteriene til bærende og skillende bygningsdeler, også kunne motstå en normert
mekanisk belastning. Dette skal ivareta at brann- eller seksjoneringsveggen kan bli truffet av bygningsdeler som bryter sammen
og faller ned. Prøvingsmetoden som legges til grunn for å dokumentere denne egenskapen går ut på at elementet blir truffet av
en normert gjenstand etter at det har vært utsatt for brannpåvirkning i klassifiseringstiden. Mekanisk motstand, betegnet M, er
evnen til å motstå dette.
[Dersom ikke kriterier i den europeiske standarden legges til grunn for klassen M, må bygningsdel benevnt M oppføres i mur
eller betong.]
Dører, luker – selvlukking
Betegnelsen C [S], betyr at en dør, luke e.l. har evnen til å lukke automatisk, slik at åpningen stenges. Dette kan omfatte
produkter som vanligvis er lukket, eller det er produkter som står åpne og skal lukke ved brann.
C-klasse (C0-C5) angir dokumentert holdbarhet ut fra antall åpne-lukke-sykluser, jf. NS-EN 14600 Dører og vinduer som kan
åpnes, med brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper. Krav og klassifisering.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 78
Klasse C5 bør velges for dører som brukes meget hyppig. Dører som normalt holdes i åpen posisjon, kan ha klasse C1. Klasse
C0 betyr at ingen ytelse er bestemt. Klassen skal være angitt som del av dørens klassifisering.
Dører, luker – røyktetthet
Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen Sa. Denne klassifiseringen betyr at røyktettheten er målt ved
romtemperatur.
(Klasse Sm betyr at røyktettheten måles både ved romtemperatur og ved 200 oC. En dør som oppfyller klasse Sm har derfor minst
like god ytelse som en dør som oppfyller klasse Sa).
[Klassifiserte dører forutsettes å ha anslag på alle fire sider og tetthetskravet ble tidligere ansett å være oppfylt når dørblad eller
luke hadde slikt anslag. Dette gir imidlertid mye røykgjennomgang dersom det ikke er montert tettelister. Dør til trapperom og
sjakt, og dør i seksjoneringsvegg, var blant de dører som måtte ha terskel. Spaltene mellom karm og dørblad for tredører skulle
være i henhold til NS 3152 Innvendige dører av tre. For ståldører var det tillatt en klaring på høyst 5 mm, dersom ikke døren var
produsert med sikte på større klaring.]
Heisdører
For heisdører kan brannmotstand inntil 120 minutter for integritet (E) og isolering (I) dokumenteres etter
• NS-EN 1634-1 Prøving av brannmotstand og røyktetthet til dører, porter og luker, åpningsbare vinduer og deler av
bygningsbeslag – Del 1: Brannmotstandsprøving for dører, porter, luker og åpningsbare vinduer, eller
• NS-EN 81-58 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Undersøkelse og prøvinger – Del 58: Prøving av
etasjedørens brannmotstand .
Klassifiseringskriteriene ved prøvning etter de to standardene er noe ulike, men ved angivelse av f.eks. klasse EI 60 for
heisdører aksepteres det at denne klassen er oppnådd ved prøvning enten etter NS-EN 1634-1 eller etter NS-EN 81-58.
Produkters egenskaper ved brannpåvirkning – generelt
EU-kommisjonen vedtok 9. september 1994 et system med ”Euroklasser” basert på produkters egenskaper ved brannpåvirkning.
For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad
produkter bidrar i en brann og hvilken røykproduksjonen de gir. Det er utviklet nye prøvemetoder og tilhørende brannklasser til
erstatning for det mangfold av metoder og klasser som er blitt benyttet i de forskjellige landene i Europa tidligere.
Målet er å ha enkle metoder for å bestemme antennelighet, varmeavgivelseshastighet, flammespredning, røykproduksjon og
brennende dråper. Klassifiseringen anvendes for produkter til byggverk hvor deres faktiske bruksvilkår bidrar til brann- og
røykutvikling i det rom hvor en brann oppstår.
Overflater
Vi nytter Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som nyttes på vegger og tak. Med overflate menes her det ytterste
laget av en bygningsdel (det du kan ta på), herunder overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende, jf. figur 2.
Overflate må ses i sammenheng med underlaget som overflaten er på, som sponplate, gipsplate, isolasjonsmateriale og lignende.
Klassifiseringen gjelder derfor det endelige produktet, dvs. overflate på aktuelt underlag.
Hovedklassene er A1, A2, B, C, D, E og F.
Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen, medregnet den fullt utviklede brannen, mens det for produkter i
klasse F ikke er bestemt noen ytelse når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning.
Underklassene er s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper [klassene In1, In2 og Ut1, Ut2].
Klasse s1 betyr at produktet gir liten røykproduksjon. Klasse d0 betyr at det ikke oppstår flammende dråper eller partikler. For
klassene s3 og d2 er det ingen begrensning for hhv. røykproduksjon og flammende dråper eller partikler.
[Eurefic-klassene A til E gjelder for sandwichelementer og overflateprodukter. De er basert på prøving etter ISO 9705 Fire tests
– Full-scale room test for surface products.
Ved prøving observeres tid til overtenning, varmeavgivelse, røykproduksjon, brannutbredelse og brennende dråper eller deler.
Minste tid til overtenning for klasse A- og B-produkter skal være 20 minutter, for klasse C-produkter 12 minutter, for klasse Dprodukter
10 minutter og for klasse E-produkter 2 minutter.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 79
Klasse A tilsvarer egenskaper for produkter klassifisert som In 1 etter NS 3919. Klasse B-E tilsvarer egenskaper for produkter
klassifisert som In 2 etter NS 3919.]
ISO 9705 F ire tests – Full-scale room test for surface products samsvarer i hovedsak med NS-EN 14390 Brannprøving –
Storskalarom referanseprøvning for overflateprodukter.
Prøving etter NS-EN 14390 er referansescenariet for NS-EN 13823 P røving av byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning.
Byggeprodukter (unntatt gulvbelegg) som utsettes for termisk påkjenning fra en brennende gjenstand.
NS-EN 13823, også kalt SBI- (Single Burning Item)-testen er basis for Euroklassene. Produkter som ikke egner seg for prøving
etter NS-EN 13823 kan prøves etter NS-EN 14390.
Kapittel 11 Innledning Figur 2: Overflate.
Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet
mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering vil
derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på.
Materialer
Vi benytter også Euroklassene på materialnivå for å skille ubrennbare og begrenset brennbare materialer (klasse A2-s1,d0 eller
bedre) fra brennbare. Dette er et skille som lå i tidligere forskrifter og som anses nødvendig å videreføre for å opprettholde
sikkerhetsnivået.
Når det for eksempel angis at en bærende bygningsdel må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 betyr dette at alle deler, komponenter
eller sjikt i bygningsdelen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0.
Gulvbelegg
For gulvbelegg benyttes Euroklassene A1fl til Ffl, med underklassene s1 og s2 for røykproduksjon, eksempelvis Dfl-s1 [tilsvarer
klasse G iht. NS 3919 ].
Isolasjon på rør og kanaler
For isolasjon på rør og kanaler benyttes Euroklassene A1L til FL med underklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1og
d2 for brennende dråper, for eksempel A2L-s1,d0, BL-s1,d0, CL-s3,d0 og DL-s3,d0.
[Tidligere ble klassene PI, PII og PIII benyttet. Materialene ble da testet i henhold til NT FIRE 036 Pipe insulation: Fire spread
and smoke production. Full scale test. Sammenheng mellom nye og gamle klasser framgår av tabell 1.]
Kabler
Det pågår arbeid med klassifisering av kabler i henhold til Euroklassene. På grunn av mulig modifisering av
klassifiseringsreglene er de nye klassene ennå ikke tatt i bruk.
Taktekning
Taktekning klassifiseres med hensyn til antennelighet og flammespredning med klassebetegnelsen BROOF(t2) [tilsvarer klasse Ta
iht. NS 3919].
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 80
Kledninger
Med kledning menes en byggevare som benyttes innvendig eller utvendig på en vegg eller på undersiden av en etasjeskiller.
Kledningsklassen angir kledningens evne til å beskytte sin egen bakside og bakenforliggende materiale mot antennelse. Klassen
K210 betyr beskyttelse mot antennelse i 10 minutter [klassene K1-A, K1 og K2].
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.01.14. Administrativ endring. 01.04.14 Innledning. Brannteknisk prosjektering. Analytisk
brannteknisk prosjektering: Oppdatering av henvisninger. 01.01.15 Innledning. Brannteknisk prosjektering. Analytisk
brannteknisk prosjektering: Oppdatering av henvisninger.
§ 11-1. Sikkerhet ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg
i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.
(2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats.
(3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.
(4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og
utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.
Veiledning
Til første ledd
Hovedformålet med forskriftens krav til sikkerhet ved brann er å redusere sannsynligheten for tap av liv og helse ved brann til et
akseptabelt, lavt nivå. Dette oppnås ved at det benyttes materialer og produkter som ikke gir uakseptable bidrag til utvikling av
brann, og at byggverket, bygnings- og installasjonsdelene utformes slik at brannspredningen begrenses. Byggverk må dessuten
utformes med sikte på rask og sikker rømning ved brann. Dette oppnås gjennom aktive og passive tiltak som reduserer den
nødvendig rømningstiden og øker den tilgjengelige rømningstiden.
Krav til sikkerhet ved brann i byggverk skal også ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper.
Tiltak som ivaretar personsikkerheten vil vanligvis også bidra til å sikre materielle verdier og begrense miljø- og
samfunnsmessige konsekvenser.
Til annet ledd
Byggverk skal tilrettelegges for effektiv rednings- og slokkeinnsats. Dette innebærer at det må være brukbar tilgjengelighet til
og i byggverket slik at innsats i byggverket kan utføres raskt og effektivt. Dette omfatter også tilrettelegging for manuell
slokking i brannens startfase. Se ellers §§ 11-16 og 11-17.
For tilrettelegging for redning av husdyr vises det til § 11-15.
Til tredje ledd
Brannspredning mellom ulike byggverk vil vanligvis bare kunne skje ved en fullt utviklet brann i et rom eller en branncelle.
Alle bygningsdeler som omslutter et byggverk vil kunne bidra til å begrense brannspredningen, men ved prosjektering må det
forutsettes at kun bygningsdeler med dokumentert brannmotstand vil begrense brannspredning i den tid de er dimensjonert for.
Ved forenklet prosjektering antas det at en avstand mellom byggverk på 8,0 m eller mer i de fleste tilfeller vil gi tilstrekkelig
sikkerhet mot brannspredning mellom byggverk, jf. § 11-6. I enkelte tilfeller kan likevel større avstand være nødvendig. Dette
kan være tilfelle for høye byggverk og andre store byggverk med høy brannenergi. Slike byggverk plasseres i brannklasse 4 og
sikkerheten mot brannspredning mellom byggverk må verifiseres ved analyse, jf. også § 11-3.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 81
Til fjerde ledd
Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser må plasseres i brannklasse
4. Brannsikkerheten må da verifiseres ved analyse, jf. også § 11-3.
Eksempler på slike byggverk er byggverk som utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur for eksempel knyttet til
transport (flyplasser, jernbanestasjoner mv.) og telekommunikasjon, byggverk for kjemisk industri og miljøfarlig produksjon og
byggverk hvor det lagres særlig brann- eller miljøfarlige stoffer.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 11-2. Risikoklasser
Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk,
plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre
rømning og redning ved brann.
Tabell: Risikoklasser
Risikoklasser Byggverk kun
beregnet for sporadisk
personopphold
Personer i byggverk
kjenner
rømningsforhold,
herunder
rømningsveier, og kan
bringe seg selv i
sikkerhet
Byggverk beregnet for
overnatting
Forutsatt bruk av
byggverk medfører
liten brannfare
1 ja ja nei ja
2 ja/nei ja nei nei
3 nei ja nei ja
4 nei ja ja ja
5 nei nei nei ja
6 nei nei ja ja
Veiledning
Til bestemmelsen
Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket
har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann.
Risikoklassene er primært bestemmende for hvilke tiltak og ytelser som skal til for å sikre rømning og tilrettelegge for redning
ved brann. Risikoklassene har imidlertid også betydning for tiltak og ytelser knyttet til vern av materielle verdier.
Byggverk beregnet for sporadisk personopphold er byggverk der personer av og til oppholder seg i kortere tid. Dette kan være
tilfelle for eksempel i lagerbygning, skur, garasje mv. uten faste arbeidsplasser.
Med ”forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare” menes at byggverket ikke er beregnet for virksomhet og aktiviteter
som lett kan medføre brann, for eksempel som del av industrielle prosesser.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 82
1. Virksomheter må plasseres i risikoklasser i samsvar med tabell 1.
Virksomheter som ikke er angitt i tabell 1 plasseres i risikoklasse etter en vurdering av Tabell: Risikoklasser i forskriften.
Vurderingen må gjøres av ansvarlig prosjekterende og må være begrunnet og dokumentert.
Virksomhet som tradisjonelt faller i en risikoklasse kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, plasseres i en lavere risikoklasse
dersom det er få mennesker i byggverket og byggverket er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Vurderingen må
gjøres av ansvarlig prosjekterende og må være begrunnet og dokumentert.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 83
§ 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse.
Virksomhet Risikoklasse
Arbeidsbrakke 1
Båtnaust 1
Carport 1
Flyhangar 1
Fryselager 1
Garasje og parkeringshus med én etasje 1
Sagbruk 1
Skur 1
Trelastopplag 1
Brannstasjon uten døgnbemanning 2
Driftsbygning med husdyrrom 2
Industri 2
Kantine beregnet for egne ansatte til og med 150 personer 2
Kjemisk fabrikk og kjemikalielager 2
Kontor 2
Laboratorium 2
Lager 2
Parkeringshus og garasje med to eller flere etasjer eller plan 2
Parkeringskjeller og garasje under terreng 2
Sprengstoffindustri 2
Trafo eller fordelingsstasjon 2
Barnehage 3
Skole 3
Barnehjem 4
Bolig 4
Boligbrakke 4
Brannstasjon med døgnbemanning 4
Fritidsbolig, inkl. selvbetjente hytter, campinghytter og
campingenheter
4
Internat 4
Studentbolig 4
Forsamlingslokale 5
Idrettshall 5
Kantine beregnet for utleie eller for mer enn 150 personer 5
Kinolokale 5
Kirke 5
Kongressenter 5
Messelokale 5
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 84
Museum 5
Salgslokale 5
Teaterlokale 5
Trafikkterminal 5
Tribuneanlegg for mer enn 150 personer 5
Arrestlokaler og fengsel 6
Asylmottak og transittmottak 6
Bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og
omsorg
6
Bolig spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med
funksjonsnedsettelse, inkl. alders- og seniorboliger
6
Feriekoloni og leirskole 6
Overnattingssted og hotell 6
Pleieinstitusjon 6
Sykehus og sykehjem 6
Turisthytte og vandrerhjem 6
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.13 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: “Selvbetjente hytter” er tatt ut av tabellen.
01.10.13 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: “Selvbetjente hytter” tatt inn i tabellen under
fritidsbolig.
01.04.14 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: Justering av tekst under fritidsbolig.
§ 11-3. Brannklasser
Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller
ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering
og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.
Tabell: Brannklasser
Brannklasse Konsekvens
1 Liten
2 Middels
3 Stor
4 Særlig stor
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 85
Veiledning
Til bestemmelsen
Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av
byggverket (risikoklasse), størrelse, planløsning, brannenergi mv.
For byggverk i brannklasse 1, 2 og 3, hvor konsekvensen ved brann er hhv. liten, middels eller stor, kan de preaksepterte
ytelsene i veiledningen legges til grunn.
Byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli særlig stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, skal plasseres i
brannklasse 4. Behovet for beskyttelse dekkes da vanligvis ikke av de preaksepterte ytelsene i denne veiledningen. Eksempler
på slike byggverk kan være byggverk med mer enn 16 etasjer, byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige
samfunnsinteresser (for eksempel infrastruktur), byggverk som i hovedsak ligger under terreng (fjellhaller mv.), byggverk med
spesifikk brannenergi over 400 MJ/m2, byggverk for kjemisk industri og miljøfarlig produksjon og byggverk hvor det lagres
særlig brann- eller miljøfarlige stoffer.
For byggverk i brannklasse 4 må brannsikkerheten verifiseres ved analyse, jf. kapittel 11 Innledning . Ved vurdering av behovet
for sikkerhetstiltak ved brann skal det tas hensyn til sannsynlige brannforløp (brannscenarioer), potensielle konsekvenser ved
brann, byggverkets kompleksitet og om brannsikkerhetsstrategien er komplisert, f.eks. ved at det er mange tiltak som skal virke
samtidig og som er avhengige av hverandre. Preaksepterte ytelser som er gitt i veiledningen kan benyttes i den grad ansvarlig
prosjekterende påviser at de er relevante og tilstrekkelige.
For byggverk i risikoklasse 1 i én etasje som etter tabell 1 ikke plasseres i brannklasse, er det ikke angitt preaksepterte ytelser.
Dette er byggverk som bare er beregnet for sporadisk personopphold. Byggteknisk forskrift gjelder også for slike byggverk, men
det vil ut fra byggverkets forutsatte bruk kunne bestemmes reduserte ytelser. Dette kan gjøres uten at det er nødvendig å gjøre
en omfattende analyse. I denne type byggverk vil oftest innholdet ha mer verdi enn byggverket. Så lenge en brann ikke har
samfunnsmessige eller miljømessige konsekvenser, vil det være eiers eller tiltakshavers oppgave å ivareta sine verdier.
Byggverket må likevel være slik utformet at rømningsforholdene (avstand til og merking av utganger etc.) må være
tilfredsstillende. Det må heller ikke benyttes materialer og overflater som gir uakseptabel brannutvikling slik at liv og helse
settes i fare.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Byggverk plasseres i brannklasse 1, 2 eller 3 etter tabell 1 avhengig av aktuell risikoklasse og antall etasjer, med unntak
som gitt i nr. 3-7.
2. I byggverk for blandet bruk klassifiseres de enkelte delene i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og
byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje.
3. Boligbygning i risikoklasse 4 med tre etasjer kan oppføres i brannklasse 1 når hver boenhet har utgang direkte til terreng,
uten å måtte rømme via trapp eller trapperom til terreng.
4. Byggverk som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale som har høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m2 pr.
etasje kan oppføres i brannklasse 1.
5. Overnattingsbygg i høyst to etasjer og med bruttoareal mindre enn 300 m2 i hver etasje kan oppføres i brannklasse 1.
6. I overnattingsbygg i brannklasse 1, kan arealene ikke økes ved oppdeling med seksjoneringsvegg. Minste avstand mellom
byggverk eller seksjoner i denne brannklassen er 6,0 m. Byggverk med minsteavstand kan forbindes med en
mellombygning i brannklasse 2.
7. Boligbygning i risikoklasse 6 i to etasjer kan oppføres i brannklasse 1.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 86
§ 11-3 Tabell 1: Brannklasse (BKL) for byggverk.
Risikoklasse Etasje
1 2 3 og 4 5 eller flere
1 – BKL 1 BKL 2 BKL 2
2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3
6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 11-4. Bæreevne og stabilitet
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende
sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet.
(2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den
brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket.
(3) Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og
stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
(4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende
bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres.
(5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne
opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og
på byggverket.
Veiledning
Til første ledd
Hovedformålet med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å
motstå en forventet brannpåkjenning slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne
i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.
Bæreevnen til de forskjellige konstruksjonene må være tilstrekkelig til at de brannskillende bygningsdeler opprettholder sin
funksjon i den tid som er forutsatt for disse.
Trappeløp må ha brannmotstand for å muliggjøre rednings- og slokkeinnsats og ivareta sikkerheten til rednings- og
slokkemannskaper både under og etter innsats.
Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og
slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres
i byggverkets hovedbæresystem.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 87
Til annet ledd
Ved beregningsmessig påvisning av bæreevne under brann kan brannenergi beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant
anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på
konstruksjoner ved brann.
For konstruksjonsdeler som etter tabell 1 skal ha brannmotstand R 90 eller høyere, må det brukes en dimensjonerende
brannenergi som er karakteristisk brannenergi multiplisert med faktoren 1,5. Faktoren på 1,5 samsvarer med overgangen fra
brannmotstand R 60 til R 90 ved bruk av preaksepterte ytelser.
Henvisninger
• NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann
Til tredje ledd
Bygningsdelers brannmotstand bestemmes ut fra byggverkets brannklasse som en følge av konsekvensen av en svikt i
bygningsdelen.
Takkonstruksjoner er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller
medvirker til å stabilisere dette.
Preaksepterte ytelser
For bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 må følgende ytelser minst være oppfylt:
1. Brannmotstand til bærende bygningsdeler i byggverk må være i samsvar med tabell 1 med unntak som angitt i nr. 3 til 6.
2. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere
brannmotstand.
3. Byggverk i én etasje i risikoklasse 2, 3, og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 15.
4. Byggverk i brannklasse 1 og risikoklasse 4 kan ha hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 15.
5. Byggverk i én etasje i risikoklasse 2 kan oppføres uten spesifisert brannmotstand når bærekonstruksjonen tilfredsstiller
klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale].
6. I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert
brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av
følgende kriterier er tilstede:
a. Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig
brannpåkjenning.
b. Byggverket er i brannklasse 1 og alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon, tilfredsstiller klasse A2-s1,d0
[ubrennbart materiale].
c. Byggverket er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. Byggverk i
risikoklasse 4 kan ha kledning K210 D-s2,d0 [K2]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart
materiale].
Under forutsetning av at nødvendig tid til rømning og sikkerhet for slokkemannskaper er ivaretatt, kan parkeringshus med mer
enn 1/3 av veggflatene åpne oppføres med brannmotstand R 15 A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Åpningene må være fordelt og
de enkelte plan ha slik form at en oppnår god gjennomlufting. Byggverket må ikke være høyere enn at slokkemannskapene kan
komme lett til med sine høyderedskaper. Denne utformingen forutsetter at det gjøres en vurdering av ansvarlig prosjekterende.
Vurderingen må være dokumentert.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 88
§ 11-4 Tabell 1: Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse.
Brannklasse
Bygningsdel 1 2 3
Bærende hovedsystem R 30
[B 30]
R 60
[B 60]
R 90 A2-s1,d0
[A 90]
Sekundære, bærende
bygningsdeler, etasjeskillere
og takkonstruksjoner som ikke
er del av hovedbæresystem
eller stabiliserende
R 30
[B 30]
R 60
[B 60]
R 60 A2-s1,d0
[A 60]
Trappeløp – R 30
[B 30]
R 30 A2-s1,d0
[A 30]
Bærende bygningsdeler under
øverste kjeller
R 60 A2-s1,d0
[A 60]
R 90 A2-s1,d0
[A 90]
R 120 A2-s1,d0
[A 120]
Utvendig trappeløp, beskyttet
mot flammepåvirkning og
strålevarme
– R 30 [B 30]
eller
A2-s1,d0 [ubrennbart ]
A2-s1,d0 [ubrennbart ]
Til fjerde ledd
Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 4 må dimensjoneres for å opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet
gjennom et fullstendig brannforløp slik dette kan modelleres.
Prinsipper for modellering av fullstendige brannforløp er angitt i NS-EN 1991-1-2 Eu rocode 1: Laster på konstruksjoner. Del
1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann punkt 3.3 Modeller for naturlig brann.
Under forutsetning av at nødvendig tid til rømning og sikkerhet for slokkemannskaper er ivaretatt, kan det for industribygninger
og lignende med høy brannenergi gjøres unntak fra krav om dimensjonering for fullstendig brannforløp. Det forutsettes at det
gjøres en vurdering av ansvarlig prosjekterende. Vurderingen må være dokumentert.
Preaksepterte ytelser
Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 anses å oppfylle forskriftens krav dersom følgende ytelser minst er oppfylt:
1. Brannmotstand til bærende hovedsystem er i samsvar med tabell 1 med unntak som angitt i nr. 3.
2. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere
brannmotstand.
3. Byggverk i brannklasse 3 med høyst 8 etasjer kan ha etasjeskillere med brannmotstand R 60 A2-s1,d0 [A 60].
Henvisninger
• NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann
Til femte ledd
Brannmotstand til sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, i byggverk i
brannklasse 4, må dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig
for rømning og redning.
Preaksepterte ytelser
For sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, må følgende ytelser minst være
oppfylt for byggverk i brannklasse 1, 2 og 3:
1. Brannmotstand til bærende bygningsdeler i byggverk i brannklasse 1 og 2 må være som angitt i tredje ledd.
2. Brannmotstand til bærende bygningsdeler i byggverk i brannklasse 3 må være i samsvar med tabell 1 med unntak som
angitt i nr. 3.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 89
3. I byggverk i brannklasse 3 uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten
spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen og
takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig
brannpåkjenning.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon
Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at
personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.
Veiledning
Til bestemmelsen
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle.
2. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst én trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å
sikre mot skader på personer og byggverket forøvrig.
3. Bærende og branncellebegrensende bygningsdeler må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon
og forhindre spredning av brann til andre brannceller.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• For oppbevaring og behandling av brannfarlige og eksplosive varer vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med
forskrifter
Endringshistorikk
01.04.14 Preaksepterte ytelser nr. 3: Presisering.
§ 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
(1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke
kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser.
(2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre
spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket.
Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet.
(3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en
brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 90
(4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av
brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp.
(5) Byggverk som, enten i seg selv eller ved virksomhet som er i dem, medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av
brann, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til annet
byggverk reduseres til akseptabelt nivå.
Veiledning
Til første ledd
Avstanden mellom et byggverk som brenner og nabobyggverk er avgjørende for i hvilken grad nabobyggverket vil være truet av
brannen. Faren for spredning av brann fra et byggverk til et annet er normalt til stede når avstanden mellom byggverkene er
mindre enn 8,0 m. Brannspredning mellom byggverk kan forebygges ved å
• etablere tilstrekkelig avstand mellom byggverkene, slik at varmestråling, flammepåkjenning og nedfall av brennende
bygningsdeler ikke antenner nabobyggverk, eller
• benytte brannvegg med tilstrekkelig brannmotstand, bæreevne og stabilitet.
Når avstanden mellom byggverk er 8,0 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for
brannmotstand i yttervegger eller tak.
Preaksepterte ytelser – brannvegg
Brannvegg har som formål å hindre at brann sprer seg fra ett byggverket til et annet uavhengig av slokkeinnsats fra
brannvesenet.
Takkonstruksjonen må ikke være kontinuerlig over brannvegg på en slik måte at en kollaps på den ene siden medfører reduksjon
av konstruksjonens bæreevne og brannmotstand på den andre siden. Konstruksjoner som ligger inntil brannvegg må kunne
bevege seg fritt ved temperaturendringer, uten at veggens branntekniske egenskaper reduseres.
Brannveggens avslutning mot tak og fasade, må være utformet og utført slik at brann ikke kan spre seg fra ett byggverk til et
annet i den fastsatte brannmotstandstiden. Størst sikkerhet mot brannspredning oppnås ved å føre brannveggen over takflaten og
utenfor vegglivet.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Brannvegg må ha brannmotstand minst som angitt i tabell 1.
2. Brannvegg må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og må kunne motstå
mekanisk påkjenning. Isolasjonsmateriale som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 kan likevel benyttes når det er
dokumentert ved prøvning at materialet ikke blir involvert i brannen i den forutsatte brannmotstandstiden.
3. Dersom mekanisk motstandsevne (M) ikke er dokumentert ved prøvning, må brannvegg utføres i tunge materialer som
mur, betong eller lignende.
4. Brannvegg må føres minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60
A2-s1,d0 [A 60], jf. figur 1.
5. Brannvegg må være slik utført at den blir stående selv om byggverket på den ene eller den andre siden raser sammen, jf.
figur 2. Alternativt kan det bygges to uavhengige brannvegger eller byggverkets bæresystem kan dimensjoneres for
brannmotstand tilsvarende brannvegg.
Spesifikk brannenergi kan beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN 1991-1-2
Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann.
Spesifikk brannenergi i tabell 1 er brannenergi pr. m 2 omhyllingsflate.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 91
§ 11-6 Figur 1: Utforming av brannvegg over tak.
Brannveggen føres minimum 0,5 m over takflaten og må ha slik utførelse at brann ikke kan spre seg via tak eller gesimskasse.
§ 11-6 Figur 2: Brannvegg må være stabil i forutsatt brannmotstandstid selv om byggverket faller sammen på en side.
Alternativ med tak som har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60].
Henvisninger
• NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann
• Anvisning 520.305 Brannvegger i trehusbebyggelse. SINTEF Byggforsk
• Anvisning 520.306 Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger. SINTEF Byggforsk
§ 11-6 Tabell 1: Brannveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannenergi.
Spesifikk brannenergi MJ/m 2 Brannveggens nødvendige brannmotstand
Inntil 400 REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]
400-600 REI 180-M A2-s1,d0 [A 180]
600-800 REI 240-M A2-s1,d0 [A 240]
Til annet ledd
Med lave byggverk menes her byggverk med gesims- eller mønehøyde under 9,0 m. Gesims- eller mønehøyde måles på vegg
som vender mot nabobyggverk.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 92
Byggverk som er forbundet med eller som omhyller campingvogner, bobiler mv. (”spikertelt”), er omfattet av bestemmelsene
for lave byggverk. Fortelt av teltduk, aluminium, glassfiber eller plast, som kan demonteres og flyttes på en enkel måte, regnes
ikke som ”spikertelt”. Brennbare konstruksjoner som har høyde mer enn 0,5 m over terreng (terrasser, levegger mv.) medregnes
som del av byggverket.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8,0 m når byggverkene er skilt med branncellebegrensende
bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggverkene, som til sammen gir samme brannmotstand. Vinduer kan utføres i
samsvar med § 11-8 Tabell 3 .
2. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere
byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2,0 m mellom
byggverk i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av
byggverkene som til sammen gir samme brannmotstand.
3. Små campinghytter med ett rom som har direkte utgang til det fri, og som nyttes til utleie som overnattingssted uten
betjening, kan ha mindre avstand enn 8,0 m uten branncellebegrensende bygningsdeler dersom samlet bruttoareal for en
gruppe av hytter er maksimalt 75 m 2 . Avstanden mellom hver slik gruppe må være minst 8,0 m hvis gruppene ikke er skilt
med branncellebegrensende bygningsdeler. Brennbare konstruksjoner som har høyde mer enn 0,5 m over terreng
medregnes ved beregning av avstand. Tilsvarende må det være avstand 8,0 m eller branncellebegrensende bygningsdeler
mot andre byggverk.
4. Campingenheter bestående av campingvogn, bobil eller telt og lignende med tilhørende fortelt, terrasser, levegger mv., må
skilles med avstand minimum 3,0 m. Brennbare konstruksjoner som har høyde mer enn 0,5 m over terreng medregnes som
del av campingenheten. Bil som ikke er beregnet for overnatting kan plasseres i mellomrommet mellom campingenhetene.
Avstand 3,0 m mellom campingenheter vil ikke være tilstrekkelig til å hindre brannspredning. Spesielt ved sterk vind vil
brannspredning kunne skje relativt raskt. For å hindre brannspredning under alle forhold, måtte avstanden økes betydelig.
Avstanden på minimum 3,0 m vil bidra til å begrense og forsinke brannspredningen slik at personer nær brannen rekker å
rømme, og bidra å lette slokkeinnsatsen. Der det er høydeforskjeller eller vegetasjon som kan bidra til raskere brannspredning
bør avstanden mellom campingenhetene økes.
§ 11-6 Figur 3: Skille mellom lave byggverk i ulike bruksenheter.
Avstand minimum 8,0 m eller branncellbegrensende bygningsdel(er).
Til tredje ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelse må minst være oppfylt:
1. Det samlede bruttoareal av byggverk som ligger med innbyrdes avstand mindre enn 8,0 m, må ikke være større enn det
som er angitt i § 11-7 Tabell 1 med mindre arealene utover disse grenseverdiene atskilles med brannvegg.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 93
2. Campingplasser må deles opp i parseller med grunnareal maksimalt 1200 m 2 . Mellom parsellene må det være avstand
minst 8,0 m. Hensikten er å hindre brannspredning og sikre tilgjengelighet for brannvesenet.
Til fjerde ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelse må minst være oppfylt:
1. Når avstand mellom byggverk med gesims- eller mønehøyde over 9,0 m er mindre enn 8,0 m, må de atskilles med
brannvegg.
§ 11-6 Figur 4: Skille mellom høye byggverk i ulike bruksenheter.
Avstand minimum 8,0 m eller brannvegg(er).
Til femte ledd
Faren for brannspredning vil være særlig stor i byggverk med stor brannenergi eller hvor brannvesenets innsatstid er lang. Slike
byggverk kan være avsidesliggende hoteller, brakkerigger, driftsbygninger i landbruket eller trelastopplag.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Avsidesliggende boligbrakker kan ha samlet bruttoareal til og med 600 m 2 før de må skilles med brannvegg. Det samlede
bruttoarealet må imidlertid ikke være større enn 1 800 m 2 og avstand til andre byggverk må være 8,0 m eller mer.
2. Driftsbygninger i landbruket må ha minimum 8,0 m avstand til bolig, med mindre bygningene er skilt med brannvegg.
Større avstand kan være nødvendig avhengig av brannenergi, bygningsutforming og innbyrdes beliggenhet av bygninger.
Dette må vurderes av ansvarlig prosjekterende (eller tiltakshaver for ”alminnelige driftsbygninger” som kan settes opp uten
ansvarlige foretak) i hvert enkelt tilfelle.
3. Trelastopplag må ha tilstrekkelig avstand til annet opplag eller annet byggverk. Avstanden må være:
a. Minimum 8,0 m for små opplag med areal inntil 200 m 2 og høyde til og med 4,0 m.
b. Minimum 25 m for store opplag med areal til og med 4 000 m 2 og høyde til og med 7,0 m.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 94
01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – brannvegg, nr. 5: Nytt alternativ tatt inn. Til første ledd, figurtekst, figur 2:
Presisering. Til annet ledd: Klargjøring av hva som ikke regnes som “spikertelt”. 01.09.14 Til annet ledd. Presisering av at
fortelt som ikke skal regnes som “spikertelt”, må være uisolerte. 05.02.15 Til annet ledd. Presiseringen av at fortelt som ikke
skal regnes som “spikertelt” må være uisolerte, er tatt ut.
§ 11-7. Brannseksjoner
(1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller
materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike brannklasser bestemmes av den høyeste
brannklassen. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje.
Veiledning
Til første ledd
For byggverk som plasseres i brannklasse 4, jf. § 11-3 , må det gjøres en særskilt vurdering av behovet for seksjonering.
Tilsvarende må ansvarlig prosjekterende gjøre en særskilt vurdering av behovet for seksjonering av byggverk som representerer
særlig store samfunnsmessige verdier eller har stor betydning for vesentlige samfunnsinteresser (for eksempel infrastruktur).
Dette må avklares med tiltakshaver.
Byggverk som representerer store kulturhistoriske verdier bør ha automatisk slokkeanlegg uavhengig av areal. For ikke å skade
konstruksjoner og inventar, kan det være aktuelt å benytte anlegg som bruker mindre vann eller andre slokkemiddel enn
konvensjonelle sprinkleranlegg.
Preaksepterte ytelser – størrelse på brannseksjon
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Byggverk må oppdeles i seksjoner minst som angitt i tabell 1 med unntak som angitt i nr. 2 til 4.
2. Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner.
Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann.
3. Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2 .
4. Byggverk som etter § 11-3 Tabell 1 ikke plasseres i brannklasse, kan oppføres uten seksjonering.
Spesifikk brannenergi kan beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN 1991-1-2
Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann.
Spesifikk brannenergi i tabell 1 og 2 er brannenergi pr. m 2 omhyllingsflate.
Med brannalarmanlegg i tabell 1 menes i denne sammenheng anlegg i kategori 2, jf. § 11-12 Tabell 3, som gir direkte varsling
til en nødalarmsentral.
Sprinkleranlegg må prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer.
Dimensjonering, installering og vedlikehold. I byggverk for boligformål kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1:
Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn men med varighet av vannforsyning minst 30 minutter for type 1-
og 2-anlegg, og minst 60 minutter for type 3-anlegg.
Røykventilasjon forutsetter normalt at branncellen som skal ventileres ligger mot yttertak, slik at det kan installeres røykluker
for rask utlufting av branngasser. Alternativet er mekanisk røykventilasjon som krever kanaler med store tverrsnitt.
Røykventilasjon er derfor best egnet i byggverk i én etasje.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 95
Preaksepterte ytelser – seksjoneringsvegg
Seksjoneringsvegg benyttes for å dele opp store byggverk, og har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av
byggverket til en annen, med den forutsatte slokkeinnsats fra brannvesenet.
Takkonstruksjonen må ikke være kontinuerlig over seksjoneringsveggen på en slik måte at en kollaps på den ene siden medfører
reduksjon av konstruksjonens bæreevne og brannmotstand på den andre siden. Konstruksjoner som ligger inntil
seksjoneringsvegg må kunne bevege seg fritt ved temperaturendringer, uten at veggens branntekniske egenskaper reduseres.
Seksjoneringsveggens avslutning mot tak og fasade må være utformet og utført for å hindre brannspredning mellom ulike
seksjoner. Størst sikkerhet mot brannspredning oppnås ved å føre seksjoneringsvegg over takflaten og utenfor vegglivet, dvs.
tilsvarende som brannvegger, jf. § 11-6 .
Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne bør i utgangspunktet unngås da det er vanskelig å få den utformet slik at den effektivt
forhindrer spredning av røyk og branngasser mellom seksjonene. Der hvor seksjoner ligger inntil hverandre i et innvendig
hjørne, må det derfor treffes særskilte tiltak for å hindre brannspredning, jf. figur 1a og 1b.
Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt:
1. Seksjoneringsvegg må ha brannmotstand minst som angitt i tabell 2.
2. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og må kunne motstå
mekanisk påkjenning. Isolasjonsmateriale som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 kan likevel benyttes når det er
dokumentert ved prøvning at materialet ikke blir involvert i brannen i den forutsatte brannmotstandstiden.
3. Dersom mekanisk motstandsevne (M) ikke er dokumentert ved prøvning, må seksjoneringsvegg utføres i tunge materialer
som mur, betong eller lignende.
4. Seksjoneringsvegg må føres minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60
A2-s1,d0 [A 60].
5. Seksjoneringsvegg må være slik utført at den blir stående selv om byggverket på den ene eller andre siden raser sammen.
Alternativt kan det bygges to uavhengige seksjoneringsvegger eller byggverkets bæresystem kan dimensjoneres for
brannmotstand tilsvarende seksjoneringsvegg.
6. Seksjonering ved innvendig hjørne må utføres slik at, jf. figur 1:
a. seksjoneringsveggen føres minimum 8,0 m frem og forbi hjørnet, eller
b. seksjoneringsveggen føres minimum 5,0 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene.
Preaksepterte ytelser – dører og vinduer i seksjoneringsvegg
For vinduer og dører som er nødvendige av hensyn til virksomheten i byggverket må følgende ytelser minst være oppfylt:
1. Vinduer og dører må plasseres, eller være beskyttet, slik at de ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning ved nedfall av andre
bygningsdeler.
2. Vinduer og dører må ha tilsvarende brannmotstand som veggen.
3. Dør som er klassifisert etter NS 3919 [A 120 etc.] må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig
røyktetthet. Dette gjelder ikke dører og luker som er testet og oppfyller kriteriene for S a -klassifisering etter NS-EN
1634-3.
4. Dører må være lukket i en brukssituasjon eller ha automatikk som lukker døren ved deteksjon av røyk.
5. Vinduer må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand.
Anbefalinger
Vinduer og dører bør om mulig unngås i seksjoneringsvegger fordi de gir en svekkelse i forhold til resten av veggen mht.
mekanisk motstandsevne. Dører kan bli stående åpne i en kritisk situasjon.
Henvisninger
• NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 96
• NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS 3960:2013 Brannalarmanlegg – Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
• NS-EN 1634-3:2004 Prøving av brannmotstand og røyktetthet til dører, porter og luker, åpningsbare vinduer og deler av
bygningsbeslag – Del 3: Prøving av røyktetthet av dører, porter og luker – (innbefattet rettelsesblad AC:2006)
• Anvisning 520.306 Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger. SINTEF Byggforsk
§ 11-7 Tabell 1: Størrelse på brannseksjon.
Spesifikk brannenergi
MJ/m 2
Største bruttoareal i m 2 pr. etasje uten seksjonering
Normalt Med
brannalarmanlegg
Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon
Over 400 800 1200 5000 Uegnet
50-400 1200 1800 10 000 4000
Under 50 1800 2700 Ubegrenset 10 000
§ 11-7 Tabell 2: Brannmotstand for seksjoneringsvegg.
Byggverkets brannklasse Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannenergi MJ/m 2
Under 400 400-600 600-800
Brannklasse 1 REI 90-M A2-s1,d0 [A 90] REI 120-M A2-s1,d0 [A120] REI 180-M A2-s1,d0 [A 180]
Brannklasse 2 og 3 REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] REI 180-M A2-s1,d0 [A180] REI 240-M A2-s1,d0 [A 240]
§ 11-7 Figur 1a: Utforming for å hindre brannsmitte fra vegg til vegg i innvendige hjørner.
Alternativ 1: Seksjoneringsvegg forlenges minimum 8,0 m forbi innvendig hjørne.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 97
§ 11-7 Figur 1b: Utforming for å hindre brannsmitte fra vegg til vegg i innvendige hjørner.
Alternativ 2: Seksjoneringsvegg forlenges minimum 5,0 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene.
Til annet ledd
Preaksepterte ytelser for brannskillende bygningsdeler framgår av § 11-8 annet ledd.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.02.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – størrelse på brannseksjon, nr. 4: Rettet opp feil henvisning til tabell. 01.10.13 Til
første ledd: Justering av teksten om seksjonering av byggverk som representerer særlig store samfunnsmessige verdier eller har
stor betydning for vesentlige samfunnsinteresser. 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – seksjoneringsvegg, nr. 5: Nytt
alternativ tatt inn. 01.01.15 Til første ledd: Redaksjonell endring. 01.07.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – dører og
vinduer i seksjoneringsvegg, nr. 3: Presisering. Til annet ledd. Henvisninger: Oppdatering.
§ 11-8. Brannceller
(1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare
for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet.
(2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er
nødvendig for rømning og redning.
Veiledning
Til første ledd
Hensiktsmessig oppdeling i brannceller vil være avhengig av virksomheten i byggverket. Rom som har forskjellig bruk og/eller
brannenergi må normalt være egne brannceller.
Oppdeling i brannceller skal bidra til sikker rømning og redning, men skal også bidra til å forsinke og begrense brann- og
røykspredningen slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Oppdeling i brannceller vil også bidra til å lette
slokkearbeidet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 98
§ 11-8 Figur 1: Byggverk må deles opp i hensiktsmessige brannceller.
Preaksepterte ytelser – brannceller
1. Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller:
a. Rømningsvei, jf. også § 11-14.
b. Trapperom. Gjelder selv om trapperommet ikke er del av rømningsvei.
c. Hvert enkelt sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner.
d. Hvert enkelt gjesterom i overnattingsbygg.
e. Hvert enkelt forsamlingslokale.
f. Hvert enkelt salgslokale. Når flere salgslokaler ligger med inngang fra et felles overdekket og innelukket torg,
gårdsplass, korridor eller lignende, regnes de som ett salgslokale.
g. Boenhet. Hybelleilighet og lignende som innehar alle nødvendige funksjoner regnes som egen boenhet.
h. Barnehage som utgjør en avdeling.
i. Hvert enkelt undervisningsrom med tilhørende birom.
j. Kontorer eller kontorlandskap som utgjør en selvstendig bruksenhet.
k. Storkjøkken.
l. Garasje. Unntatt garasje med bruttoareal til og med 50 m 2 i enebolig (samme bruksenhet).
m. Rom som forbinder garasje med andre rom. Unntak gjelder for garasje med bruttoareal til og med 50 m 2 i enebolig
(samme bruksenhet).
n. Store hulrom. Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Dette
gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med
branncelleoppdelingen av bygget for øvrig.
o. Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr.
løpemeter hulrom/korridor.
p. Tekniske rom som betjener flere andre brannceller. Dette omfatter blant annet rom for ventilasjonsaggregat,
søppelrom, fyrrom for sentralvarmeanlegg og varmluftsovner fyrt med gass, flytende eller fast brensel. Unntak kan
gjøres for ventilasjonsaggregat som er sikret på annen måte mot brannspredning trenger ikke plasseres i egen
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 99
branncelle. Sikring på annen måte kan utføres f.eks. at aggregatrom er plassert over yttertak med brannmotstand minst
som branncellebegrensende bygningsdel.
q. Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei.
r. Kulvert som underjordisk transportgang, kabelkulvert o.l.
s. Heissjakter og tekniske installasjonssjakter. Unntak gjelder for heissjakt som ligger i trapperom. Heiser uten sjakt, for
eksempel panoramaheiser med frittstående heismaskin, vil være del av den branncellen heisen er montert i. Heis med
kabel og maskinromløs heis inngår i samme branncelle som heissjakt. Øvrige heismaskinrom må være egne
brannceller.
t. Husdyrrom.
Til annet ledd
Hovedhensikten med å dele byggverk opp i brannceller er å hindre brann- og røykspredning utenfor branncellen der brannen
starter i den tiden som anses nødvendig for rømning og redning fra andre brannceller. Det er spesielt viktig å hindre brann- og
røykspredning til rømningsveiene i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning.
Bygningsdeler som omslutter en branncelle må derfor ha nødvendige egenskaper for å hindre brann- og røykspredning fra en
branncelle til en annen. Dette omfatter også randsonene, dvs. tilslutningen eller overgangen mellom ulike bygningsdeler.
Vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand.
Der det installeres sprinkleranlegg som kompenserende tiltak for å hindre brann- og røykspredning må dette prosjekteres og
utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og
vedlikehold. I byggverk for boligformål kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og
vedlikehold legges til grunn men med varighet av vannforsyning minst 30 minutter for type 1- og 2-anlegg, og minst 60 minutter
for type 3-anlegg.
En carport er en overdekket biloppstillingsplass for høyst to biler hvor minst halvparten av veggflatene mangler og hvor bare to
av veggene kan gå til gulv. Dersom det er kledning på 50 % eller mer av de fire veggflatenes areal, gjelder bestemmelsene for
garasjer.
Preaksepterte ytelser – branncellebegrensende vegg og etasjeskiller
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Branncellebegrensende vegg og etasjeskiller må ha brannmotstand i samsvar med tabell 1.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 100
§ 11-8 Tabell 1: Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler.
Brannklasse
Bygningsdel 1 2 3
Branncellebegrensende
bygningsdel – generelt
EI 30
[B 30]
EI 60
[B 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
Bygningsdel som omslutter
trapperom,
heissjakt og
installasjonssjakter over
flere plan
EI 30
[B 30]
EI 60
[B 60]
EI 60
A2-s1,d0
[A 60]
Heismaskinrom EI 60
[B 60]
EI 60
[B 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
Fyrrom for
sentralvarmeanlegg eller
varmluftsaggregat for fast
brensel
EI 60
[B 60]
EI 60
[B 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
Fyrrom for
sentralvarmeanlegg
ellervarmluftsaggregat for
flytende og gassformig brensel
Avhengig av innfyrt effekt, P,
som følger:
P < 50 kW- kun ytelse for
kledning/overflate
K2 10 A2-s1,d0
[K1-A]
K2 10 A2-s1,d0
[K1-A]
K2 10 A2-s1,d0
[K1-A]
50 kW ≤ P ≤ 100 kW EI 30
[B 30]
EI 60
[B 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
P > 100 kW EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
Preaksepterte ytelser – dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse Sa, med unntak som angitt i nr. 2 og
3.
2. Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha brannmotstand EI2 30-Sa [B 30] med mindre annet er angitt
i tabell 2.
3. Dør og luke som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.] må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå
tilstrekkelig røyktetthet. Dette gjelder ikke dører og luker som er testet og oppfyller kriteriene for S a -klassifisering etter
NS-EN 1634-3.
4. Dør fra boenhet til trapperom Tr 1 trenger ikke være selvlukkende.
5. Brannklassifisert dør til fyrrom må være selvlukkende. Der hvor det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre
arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelrommet.
6. C-klasse (C1–C5) velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid.
Krav til åpningskraft for dører er gitt i § 12-15 .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 101
§ 11-8 Tabell 2: Brannmotstand til dør til og i rømningsvei.
Brannklasse
Dørplassering 1 2 og 3
Branncelle – trapperom Tr 1 EI2 30-CSa
[B 30 S]
EI2 30-CSa
[B 30 S]
Korridor – trapperom Tr 2 E 30-CSa
[F 30 S]
E 30-CSa
[F 30 S]
Mellomliggende rom – trapperom Tr 3 EI2 60-CSa
[B 60 S]
Garasje – brannsluse EI2 60-CSa
[B 60 S]
EI2 60-CSa
[B 60 S]
Branncelle – korridor EI2 30-Sa
[B 30]
EI2 30-Sa
[B 30]
Korridor – det fri (i kombinasjon med
trapperom Tr 3)
EI2 30-Sa
[B 30]
Brannklassifisert dør som skal være selvlukkende (C) og ha dørautomatikk, må være klassifisert med slikt utstyr.
Preaksepterte ytelser – vindu i branncellebegrensende bygningsdel
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig
brukstilstand.
For vinduer i yttervegger vises til:
Preaksepterte ytelser – forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan
og
Preaksepterte ytelser – forebygging av horisontal brannspredning via vinduer
Preaksepterte ytelser – heissjakt og installasjonssjakt
På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger
rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og
tilliggende rom.
Følgende ytelser må minst være oppfylt for heissjakt:
1. I byggverk med inntil 8 etasjer må heissjakt røykventileres eller det må etableres luftsluse (mellomliggende rom) utført
som egen, ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom.
2. Heissjakt i byggverk med mer enn 8 etasjer må røykventileres og i tillegg utføres med luftsluse som beskrevet i nr. 1.
3. Dør må ha samme brannmotstand som veggen den står i med unntak som gitt i nr. 4 og 5.
4. I heissjakt med brannmotstand EI 60 kan det benyttes heisdør minst E 90 [F 90]. Heisdør kan utføres uten klasse S a .
5. Brannmotstand for dør fra tilstøtende rom til luftsluse som beskrevet i nr. 1 og 2 må være minst EI 30-S a .
Følgende ytelser må minst være oppfylt for installasjonssjakt:
1. I byggverk i brannklasse 1 og 2 må installasjonssjakt utføres med dør og luke klasse S a [anslag og tettelist på alle sider].
Alternativt til S a -klasse kan installasjonssjakt røykventileres.
2. I byggverk i brannklasse 3 må installasjonssjakt røykventileres i tillegg til at dører og luker til sjakt må være klasse S a
[anslag og tettelist på alle sider].
3. Dør og luke må ha samme brannmotstand som veggen den står i.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 102
Preaksepterte ytelser – trapperom
Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen.
Trapperom må utføres som egen branncelle selv om trapperommet ikke er en del av rømningsvei. Dersom trapperommet ikke
leder direkte til det fri eller sikkert sted, må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner,
mellomliggende rom, dører mv.
Mellomliggende rom må ha tilstrekkelig størrelse og må kunne passeres ved å åpne bare én dør om gangen.
Trapperom utføres som Tr 1, Tr 2 eller Tr 3 tilpasset ulike sikkerhetsbehov. Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Trapperom Tr 1 kan ha dør direkte fra trapperom til bruksenhet, f.eks. leilighet eller kontor. Vegger må ha brannmotstand
som angitt i tabell 1 og dører må ha brannmotstand som angitt i tabell 2, jf. figur 2.
2. Trapperom Tr 2 må ha et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra.
Vegger må ha brannmotstand som angitt i tabell 1 og dører må ha brannmotstand som angitt i tabell 2, jf. figur 3.
Trapperom Tr 2 kan gå til kjeller når det er brannsluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet.
3. Trapperom Tr 3 må ha et mellomliggende rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og bruksenheten det skal
rømmes fra. Vegger må ha brannmotstand som angitt i tabell 1 og dører må ha brannmotstand som angitt i tabell 2, jf. figur
4. Trapperom Tr 3 kan ikke ha forbindelse til kjeller. Hensikten er å hindre at personer rømmer ned til kjelleren, og å
hindre blokkering av trapperommet ved brann i kjeller.
4. Det må treffes tiltak for å begrense eller hindre røykspredning til trapperom Tr 2 og Tr 3 i samsvar med Preaksepterte
ytelser – røykkontroll .
§ 11-8 Figur 2: Prinsippskisse av trapperom Tr 1.
1) Vegger som omslutter trapperom:
• Brannklasse 1: EI 30 [B 30]
• Brannklasse 2: EI 60 [B 60]
• Brannklasse 3: EI 60 A2-s1,d0 [A 60]
2) Dør fra branncelle til trapperom:
• EI 2 30-CS a [B 30 S, med anslag og tettelist på alle sider]
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 103
§ 11-8 Figur 3: Prinsippskisse av trapperom Tr 2.
1) Vegger som omslutter trapperom:
• Brannklasse 1: EI 30 [B 30]
• Brannklasse 2: EI 60 [B 60]
• Brannklasse 3: EI 60 A2-s1,d0 [A 60]
2) Dør fra mellomliggende rom (korridor) til trapperom:
• E 30-CS a [F 30 S, med anslag og tettelist på alle sider]
§ 11-8 Figur 4: Prinsippskisse av trapperom Tr 3.
1) Vegger som omslutter trapperom:
• EI 60 A2-s1,d0 [A 60]
2) Dør fra branncelle til mellomliggende rom:
• EI 2 30-S a [B 30 med anslag og tettelist på alle sider] eller EI 2 30 [B 30] dersom det mellomliggende rommet er åpent mot
det fri.
3) Dør fra mellomliggende rom til trapperom:
• EI 2 60-CS a [B 60 S, med anslag og tettelist på alle sider]
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 104
Preaksepterte ytelser – røykkontroll
Røykkontroll kan oppnås ved termisk eller mekanisk røykventilasjon eller trykksetting.
Trykksetting av trapperom forutsetter trykkavlastning (røykventilasjon) i mellomliggende rom eller i branncelle innenfor.
I trapperom vil trykksetting være et vesentlig bedre tiltak enn røykventilasjon. Trykksetting skal forhindre at røyk trenger inn i
trapperommet. For trapperom Tr 3 er denne utformingen et alternativ til at mellomliggende rom er åpent mot det fri, og må
dermed prosjekteres og utføres slik at det oppnås minst tilsvarende sikkerhet mot røykinntrengning i trapperommet.
Røykluke i trapperom skal kunne åpnes med bryter fra inngangsplan. Røykluke i trapperom er et tiltak som først og fremst er av
hensyn til brannvesenets innsats.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres.
2. I byggverk med inntil 8 etasjer med trapperom Tr 1 eller Tr 2, jf. § 11-13 Tabell 2, er det tilstrekkelig med luke eller vindu
med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan.
Mellomliggende rom knyttet til Tr 2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Hovedhensikten er å lette brannvesenets innsats
og å begrense røykspredningen til trapperommet.
3. I byggverk med mer enn 8 etasjer med trapperom Tr 3, jf, § 11-13 Tabell 2, må det mellomliggende rommet være åpent
mot det fri eller trapperommet må trykksettes og det mellomliggende rommet må ha trykkavlastning (røykventilasjon).
Hensikten er å forhindre røykspredning til trapperommet.
4. Overbygde gårder og gater må ha røykventilasjon for å hindre røykspredning mellom ulike brannceller som ligger ut mot
den overbygde gården.
Henvisninger
• NS-EN 12101- Brannventilasjonssystemer
• Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Anvisning 520.380 Røykkontroll i bygninger. SINTEF Byggforsk
Preaksepterte ytelser – forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan
Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask
brannspredning.
Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er
egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres på en av følgende måter:
a. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand
minst E 30, eller
b. Annenhver etasje utført med fasade minst E 30, eller
c. Inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som
etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet, eller
d. Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg.
2. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra med mindre
byggverket har automatisk slokkeanlegg.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 105
Preaksepterte ytelser – forebygging av horisontal brannspredning via vinduer
Branncellebegrensende konstruksjoner, enten i samme byggverk eller mellom to lave byggverk, må utføres slik at
sannsynligheten for brannspredning via vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne, eller mellom
vinduer i motstående fasader, blir liten.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Vinduer må ha samme brannmotstand som veggen den står i, med unntak som gitt i tabell 3. For motstående parallelle
yttervegger gjelder tabell 3 bare når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet.
2. Hvis byggverket eller byggverkene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes vinduer uten spesifisert
brannmotstand. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter rømningsvei, med mindre det er gjort en særskilt vurdering
som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig.
3. Enkeltvinduer i mindre rom i bolighus (på f.eks. vaskerom, bad og soverom) opp til 0,2 m² glassflate, kan være uten
spesifisert brannmotstand når avstanden til uklassifisert bygningsdel er minimum 5,0 m.
§ 11-8 Tabell 3: Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte.
Utforming av motstående vinduer i yttervegger
Innbyrdes plassering Avstand L i meter mellom vinduer
[glassflater]
Nødvendig brannmotstand
Vinduer i motstående parallelle
yttervegger i BKL 1
L < 3,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15
3,0 < L < 6,0 Ett vindu E 30 [F 30] eller begge EI 15
L ≥ 6,0 Uspesifisert
Vinduer i motstående parallelle
yttervegger i BKL 2 og 3
L < 3,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30
3,0 < L < 6,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F
30]
L ≥ 6,0 Uspesifisert
Vinduer i innvendige hjørner i BKL 1 L < 2,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15
2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 30 [F 30] eller begge EI 15
L ≥ 4,0 Uspesifisert
Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og
3
L < 2,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30
2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30
[F30]
L ≥ 4,0 Uspesifisert
Preaksepterte ytelser – forebygging av brannspredning via kaldt loft eller oppforet tak som ikke er egen branncelle
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. I rekkehus, vertikaldelte tomannsboliger og lignende må branncellebegrensende vegg mellom boenhetene føres opp til
yttertaket og ut i takfoten, og takfoten beskyttes, på en slik måte at horisontal brannspredning mellom loft eller oppforet tak
i ulike brannceller hindres i den forutsatte brannmotstandstiden. Beskyttelse av takfoten er ikke nødvendig dersom
byggverket har automatisk slokkeanlegg.
Anbefalinger
I andre byggverk som omfatter mer enn én branncelle, bør kaldt loft eller oppforet tak oppdeles i samsvar med underliggende
brannceller. Branncellebegrensende vegger på kaldt loft eller oppforet tak bør da i størst mulig utstrekning plasseres over
branncellebegrensende vegger i underliggende etasje. Veggene bør om mulig være kontinuerlige gjennom alle etasjer og helt til
yttertaket, eller helst føres over yttertaket.
Byggverk med mer enn fire etasjer bør ikke utføres med kaldt loft eller oppforet tak fordi tilgjengeligheten for effektiv
slokkeinnsats blir meget begrenset.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 106
Preaksepterte ytelser – brannceller over flere plan
For at rømning og slokking av brann skal kunne skje på en rask og effektiv måte må brannceller vanligvis ikke ha åpen
forbindelse over flere plan. Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt, kan likevel brannceller i
risikoklasse 1, 2, 4 og 5 ha åpen forbindelse over inntil tre plan dersom følgende ytelser er oppfylt:
1. Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2, jf.
også § 11-12 første ledd.
2. Det må være tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften.
Preaksepterte ytelser – overbygde gårder og gater
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Overbygde gårder og gater må prosjekteres i samsvar med Melding HO-3/2000. Røykventilasjon. Temaveiledning.
Preaksepterte ytelser – brannskille mellom garasje og annet byggverk
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Garasje med bruttoareal til og med 50 m 2 kan bygges uten brannskille mot annet byggverk i samme bruksenhet, for
eksempel inntil en enebolig.
2. Garasje med bruttoareal til og med 50 m 2 må ha avstand minimum 2,0 m til byggverk i annen bruksenhet, eller
byggverkene må være skilt med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 30 [B 30], jf. § 11-6 annet ledd.
3. Garasje med bruttoareal over 50 m 2 til og med 400 m 2 , må ha avstand minimum 8 m til andre byggverk eller
byggverkene må være skilt med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 [B 60].
4. Garasjer med større bruttoareal enn 400 m 2 må ha avstand minimum 8 m til andre byggverk eller byggverkene må være
skilt med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 90 A2-s1,d0 [A 90].
Preaksepterte ytelser – garasjer i byggverk for annet formål
En bilbrann kan utvikle svært store røykmengder og dermed være en vesentlig risiko for sikkerheten til de mennesker som
oppholder seg i byggverket. Skillet mellom garasje og andre deler av byggverket må derfor utføres slik at faren for spredning av
brann og røyk til andre deler av byggverket reduseres til et akseptabelt nivå.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Garasje med bruttoareal til og med 50 m 2 i samme bruksenhet, for eksempel garasje i enebolig, må være skilt fra resten av
byggverket med bygningsdeler som er så tette at eksos ikke trenger gjennom. En yttervegg med utvendig vindsperre og
innvendig dampsperre gir tilstrekkelig tetthet mot en godt ventilert garasje.
2. Andre garasjer med bruttoareal til og med 50 m 2 må være skilt fra resten av byggverket med bygningsdeler med
brannmotstand minst EI 30 [B 30].
3. Garasje med bruttoareal over 50 m 2 til og med 400 m 2, må være skilt fra resten av byggverket med bygningsdeler med
brannmotstand minst EI 60 [B 60].
4. Garasjer med større bruttoareal enn 400 m 2 må være skilt fra resten av byggverket med bygningsdeler med brannmotstand
minst EI 90 A2-s1,d0 [A 90].
Parkeringskjellere og automatiske garasjeanlegg er behandlet i § 11-17 .
Preaksepterte ytelser – rom som forbinder garasjer og rom for annet formål
For å ivareta hensynet til godt innemiljø og sikre rømningsveier må det mellom garasje og rømningsvei og mellom garasje og
oppholdsrom (boligrom, husdyrrom o.l.) være et mellomliggende rom for å hindre spredning av eksos og røyk.
Det er likevel ikke nødvendig med mellomliggende rom mellom garasje og tilknyttede servicerom, garasje for
utrykningskjøretøy eller lastehall som undertiden nyttes som garasje, når det tas betryggende forholdsregler mot spredning av
brann og inntrengning av gasser til tilliggende rom.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 107
1. I bolig med garasje med bruttoareal mindre enn 50 m 2 kan mellomliggende rom være vaskerom, bod og lignende.
2. For garasje med bruttoareal over 50 m 2 til og med 400 m 2 må mellomliggende rom utføres som egen branncelle.
3. For garasje over 400 m 2 må mellomliggende rom utføres som brannsluse.
4. Mellomliggende rom eller garasje må være ventilert slik at brann- og røykgasser fra garasjen ikke kommer inn i andre rom
i byggverket.
§ 11-8 Figur 5: Skille mellom garasje og andre rom når garasje har bruttoareal over 400 m2.
1) Vegger mellom garasje over 400 m 2 og resten av byggverket:
• EI 90 A2-s1,d0 [A 90].
Vegg mellom brannsluse og trapperom må ha brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60].
2) Dører til brannsluse:
• EI 2 60-CS a [B 60 S].
Preaksepterte ytelser – brannsluse
Rom som utgjør forbindelse mellom brannceller hvor det stilles særskilt strenge krav til sikkerhet mot spredning av brann, må
utføres som brannsluse.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Brannsluse skal være skilt fra resten av byggverket med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60].
2. Dører til brannsluse må ha brannmotstand EI2 60-CSa [B 60 S].
3. Brannsluse skal ha tilstrekkelig størrelse og være slik utført at den kan passeres uten at mer enn en dør eller luke må åpnes
av gangen.
4. Ventilasjon av brannsluser skal ikke foregå gjennom åpninger til de rom som betjenes av slusen.
Preaksepterte ytelser – rom for lagring av brensel
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Rom for lagring av flytende brensel skal utføres som angitt i tabell 4. Rommet må være slik innrettet at brensel ikke kan
renne ut av rommet, eller inn i fyringsanlegget, dersom tanken springer lekk.
2. Inntil 20 liter fyringsparafin eller lett fyringsolje i boenhet (enebolig og leiligheter med boder i kjedehus, rekkehus,
boligblokker o.l.) kan oppbevares på beholder som utgjør en del av godkjent varmeanlegg eller på tilknyttet veggtank.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 108
§ 11-8 Tabell 4: Rom for lagring av flytende brensel.
Type rom Maksimalt
antall liter
Type brensel Vegger/
etasjeskiller
Overflate Dør Type tank
1650 Fyringsparafin
4000 Lett fyringsolje
Branncellebegrensende
B-s1,d0
[In 1]
EI2 30-CSa
[B 30 S] 1 )
Fyrrom, garasje
inntil 50 m2
eller andre rom
som ikke er
beregnet på
varig opphold
4000 Fyringsparafin EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
B-s1,d0
[In 1]
EI2 60-CSa
[B 60 S] 1 )
10 000 Lett fyringsolje Branncellebegrensende
B-s1,d0
[In 1]
EI2 30-CSa
[B 30 S]
10 000 Fyringsparafin EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
B-s1,d0
[In 1]
EI2 60-CSa
[B 60 S]
Ståltank 2 )
Tankrom
6000 Fyringsparafin+Lett
fyringsolje
EI 60 A2-s1,d0
[A 60]
B-s1,d0
[In 1]
EI2 60-CSa
[B 60 S]
Tank i brennbart
materiale 3) 4)
1) Klasse C [S] – selvlukkende – gjelder ikke garasjeport
2) Dobbeltvegget tank, hvor den ytre beholderen er i stål, regnes som ståltank
3) Med brennbart materiale menes for eksempel GUP-tank og polyetylen-HD-tank
4) Tank i GUP eller polyetylen med dokumentert brannmotstand 30 minutter kan plasseres i branncellebegrensende tankrom EI
30
Preaksepterte ytelser – husdyrrom
Det kan være vanskelig å få husdyr ut av en byggverk som brenner. Det er derfor viktig å forhindre at brann og røyk raskt sprer
seg til husdyrrom og vanskeliggjør evakuering av dyrene. Husdyrrom må derfor utføres slik at det gir tilfredsstillende sikkerhet
mot brannspredning fra andre deler av byggverket. Se også Melding HO-2/2002 Driftsbygningar i landbruket. Temarettleiing.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Husdyrrom med bruttoareal mindre enn 300 m 2 må være avgrenset fra resten av byggverket med bygningsdeler med
brannmotstand minst EI 30 [B 30].
2. Husdyrrom med bruttoareal større enn 300 m 2 må være avgrenset fra resten av byggverket med bygningsdeler med
brannmotstand minst EI 60 [B 60].
Henvisninger
• NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS-EN 1634-3:2004 Prøving av brannmotstand og røyktetthet til dører, porter og luker, åpningsbare vinduer og deler av
bygningsbeslag – Del 3: Prøving av røyktetthet av dører, porter og luker – (innbefattet rettelsesblad AC:2006)
• NS-EN 12101- Brannventilasjonssystemer
• Melding HO-3/2000. Røykventilasjon. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Melding HO-2/2002 Driftsbygningar i landbruket. Temarettleiing. Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd, Preaksepterte ytelser – brannceller, bokstav s: Presisering om heiser uten sjakt tatt inn fra § 15-12. Til
annet ledd, tekst til figur 4 Prinsippskisse av trapperom Tr 3: Dør fra branncelle til mellomliggende rom trenger ikke ha klasse C
[S]. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser – forebygging av horisontal brannspredning via vinduer, nr. 2: Presisering av at
unntaket for brannmotstand ikke gjelder for vinduer som beskytter rømningsvei medmindre dette er dokumentert ved en særskilt
vurdering. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser – forebygging av brannspredning via kaldt loft eller oppforet tak som ikke er
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 109
egen branncelle: Klargjøring i overskrift av at dette gjelder hvor kaldt loft eller oppforet tak ikke er egen branncelle. Nr. 2 utgår
og er innarbeidet i nr. 1. Unntak for beskyttelse av takfot aksepteres hvis byggverket har automatisk slokkeanlegg. 30.03.12 Til
annet ledd. Preaksepterte ytelser – heissjakt og installasjonssjakt: Klargjøring av preaksepterte ytelser. Til annet ledd.
Preaksepterte ytelser – røykkontroll: Retting av trykkfeil. 01.04.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – dør og luke i
branncellebegrensende bygningsdel, nr. 6: Selvlukkende dør til fyrrom gjelder når døren er brannklassifisert. Til annet ledd.
Preaksepterte ytelser – trapperom, nr. 3, første setning: Rettet fra branncellen det skal rømmes fra, til bruksenheten det skal
rømmes fra. 01.10.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – rom som forbinder garasjer og rom for annet formål, nr. 4: Tilføyd
at også garasje kan ventileres for å oppnå ytelsen. 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – brannceller, nr. 1: Bokstav c
til f og bokstav i: Presisering av hva som må være egne brannceller. Bokstav p: Heismaskinrom tatt ut. Bokstav s: Tatt inn
unntak vedr. heis med kabel og maskinromløs heis. Til annet ledd: Tatt inn beskrivelse av carport. Til annet ledd, Preaksepterte
ytelser – trapperom: Ny tekst om størrelse på mellomliggende rom. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser – røykkontroll, første
avsnitt: Forklaring tatt ut. Andre avsnitt: Flyttet tekst om forutsetning for trykksetting. Tredje avsnitt: Presisering vedr.
røykluke. Til annet ledd: Klargjøring av preaksepterte ytelser for garasjer. Ytelser for garasjer som eget byggverk og i byggverk
for annet formål er angitt atskilt. Til annet ledd, preakspterte ytelser – rom som forbinder garasje og rom for annet formål, nr. 4:
Endret slik at ytelsen gjelder brann- og røykgasser. 01.01.15 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – dør og luke i
branncellebegrensende bygningsdel: Tidligere nr. 5 er fjernet. Erstattet med henvisning til § 12-15. 01.07.15 Til annet ledd.
Preaksepterte ytelser – dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel, nr. 3: Presisering. Til annet ledd. Henvisninger:
Oppdatering.
§ 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal
tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning.
(2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på
mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.
Veiledning
Til første ledd
Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler er behandlet generelt i veiledning til kapittel 11 Innledning.
De branntekniske egenskapene til innvendige overflater (himling, vegger og golv) har betydning for brannforløpet inntil det blir
full overtenning. Valg av produkter vil derfor ha betydning for hvor raskt antennelse kan skje og for varmeavgivelsen og
røykutviklingen under brann. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder
seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i
rømningsvei.
Utvendige overflater på vegger og tak vil vanligvis ikke ha avgjørende betydning i det tidlige brannforløpet med mindre
byggverket antennes utvendig, men kan ha stor betydning for brannspredningen når brannen har blitt mer omfattende (etter
overtenning). Utvendig antennelse kan for eksempel skje ved varmepåkjenning fra brann i nabobyggverk.
Til annet ledd
Selv om sikkerhet ved brann verifiseres ved analyse, må innvendige overflater på vegger og i himlinger ha minst klasse D-s2,d0
[In 2]. Lavere ytelse kan gi uakseptabelt bidrag til brannutviklingen. Dette kan utgjøre en fare for personsikkerheten. En meget
rask brannutvikling kan også medføre at automatiske slokkeanlegg ikke har den effekten som er forutsatt.
Preaksepterte ytelser – innvendige overflater og kledninger
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes
produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A og 1B, med unntak gitt i nr. 2.
2. Rom med brannfarlig virksomhet må ha kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Eksempel på rom med
brannfarlig virksomhet er rom hvor det oppbevares fyrverkeri, brannfarlig væske kategori 1 og 2 eller rom hvor det utføres
varme arbeider som sveising, sliping samt rom hvor det arbeides med åpen varme.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 110
Preaksepterte ytelser – nedforet himling i rømningsvei
Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og
dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med
dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller
2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A].
3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og
kledningene i rømningsveien for øvrig.
Preaksepterte ytelser – isolasjon i konstruksjoner
Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. Bruk av ubrennbar
isolasjon som fyller konstruksjonen helt vil gi den brannteknisk sikreste og mest robuste utførelsen.
Brennbar isolasjon kan utvikle store mengder røyk som utgjør en trussel for personsikkerheten i byggverk. Brennbar isolasjon
kan også bidra til uakseptabel brannspredning. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset
brennbart] kan derfor bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen
anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen
tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at
brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle
bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike
brannceller.
Dersom brennbar isolasjon i tak blir eksponert fra undersiden og dermed antent og involvert i brannen på et tidlig tidspunkt, kan
dette hindre eller vanskeliggjøre rømning og utgjøre en trussel for rednings- og slokkemannskaper. Det kan også bidra til
raskere og økt brannspredning i byggverket. Under isolasjonen må det derfor være en bærende konstruksjon (bærende flate) som
hindrer at isolasjonen blir involvert tidlig i brannforløpet. Det må også treffes tiltak for å hindre antennelse og rask
brannspredning på utvendig takflate. Brennbar isolasjon må derfor også tildekkes på oversiden med mindre den er oppdelt i
mindre flater med effektive skiller som stopper brannspredningen.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Isolasjon som benyttes i tak med uspesifisert brannmotstand, dvs. som ikke har dokumentert R-klasse, jf. § 11-4 , må
tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Unntak gjelder i byggverk uten loft eller med loft som bare
kan benyttes som lager, forutsatt at takkonstruksjonen ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i
rømningsfasen og takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert
for tosidig brannpåkjenning, jf. § 11-4 tredje og femte ledd. Øvrig isolasjon i konstruksjoner må også tilfredsstille klasse
A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] med mindre annet er angitt i nr. 2 til 9.
2. Produkter (sandwichelementer) som tilfredsstiller klasse B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A, kan benyttes i byggverk i
risikoklasse 1-4 i brannklasse 1 og i industri- og lagerbygninger i brannklasse 2. For tak gjelder nr. 6.
3. Produkter (sandwichelementer) som tilfredsstiller klasse D-s2,d0 eller Eurefic-klasse E, kan benyttes i industri- og
lagerbygninger i brannklasse 1. For tak gjelder nr. 6.
4. Produkter (sandwichelementer) som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] må være beskyttet
av kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A] mot rømningsveier.
5. Produkter (sandwichelementer) for små kjøle- og fryserom risikoklasse 4 kan ha uspesifisert ytelse.
6. I byggverk i brannklasse 1 og 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]
benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med § 11-4 ) og som
tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv
beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke), må den brennbare isolasjonen
legges på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra
undersiden. Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0
[ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse
på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 111
7. I byggverk i brannklasse 3 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] benyttes
på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med § 11-4 ) og som tilfredsstiller
klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart], dersom takkonstruksjonen beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning
fra undersiden (for eksempel betongdekke). Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som
tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i
isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2 .
8. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan benyttes som utvendig
tilleggsisolering av yttervegger med unntak for i byggverk i brannklasse 3 og i byggverk i risikoklasse 6 forutsatt at det
benyttes isolasjonssystemer som er dokumentert ved prøving etter SP Fire 105: Large scale testing of facade systems eller
tilsvarende. Med isolasjonssystemer menes systemer bestående av isolasjon og fasademateriale som monteres på et
eksisterende underlag. Fasademateriale og isolasjon må prøves som en enhet. Underlaget må ha branntekniske egenskaper
minst tilsvarende det som ble benyttet ved prøving.
9. Brennbar isolasjon basert på cellulose- eller tekstilfibrer o.l. kan benyttes i byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil 3
etasjer. Isolasjonen må tilfredsstille Euroklasse E eller NT Fire 035 Building products: Flammability and smouldering
resistance of loose-fill thermal insulation . Isolasjonen kan være utildekket i kaldt uinnredet loft og oppforet tak.
Henvisninger
• SP Fire 105: Large scale testing of facade systems
• NT Fire 035 Building products: Flammability and smouldering resistance of loose-fill thermal insulation
Preaksepterte ytelser – utvendige overflater
Utvendige overflater kan bidra til brannspredning i et byggverk og mellom ulike byggverk. Følgende ytelser må derfor minst
være oppfylt:
1. Utvendige overflater har tilfredsstillende egenskaper mht. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter
med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A og 1B, med mindre annet er angitt i nr. 2 og 3.
2. Yttervegg i byggverk i brannklasse 2 og 3 kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0 [Ut 2], når enten
a. yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden, eller
b. byggverket er i risikoklasse 1, 2 og 4 og har inntil fire etasjer, og det er liten fare for brannspredning til og fra
nabobyggverk.
3. Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme
branntekniske egenskaper. Byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil 3 etasjer kan ha uklassifiserte overflater i hulrom.
Anbefalinger
Skolebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utforming av
byggverk og valg av materialer. Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra
yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes.
Preaksepterte ytelser – taktekking
Taktekking kan bidra til brannspredning i et byggverk og mellom ulike byggverk. Følgende ytelser må derfor minst være
oppfylt:
1. Taktekking må tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere
dokumentasjon antas å tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta].
2. For småhus kan taktekking være uklassifisert der avstanden mellom de enkelte byggverk er minst 8,0 m. Med småhus
forstås eneboliger, tomannsboliger og andre lave byggverk med et lite antall mennesker.
3. Ett-sjikts tak av duk og folie må tilfredsstille klasse B-s3,d0 (Ut1).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 112
§ 11-9 Tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5.
Overflater og kledninger Brannklasse
1 2 3
Overflater i brannceller som
ikke er rømningsvei
Overflater på vegger og i
himling/tak i branncelle inntil
200 m2
D-s2,d0 [In 2] D-s2,d0 [In 2] D-s2,d0 [In 2]
Overflater på vegger og i
himling/tak i branncelle over
200 m2
D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1]
Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1]
Overflater i brannceller som
er rømningsvei
Overflater på vegger og i
himling/tak
B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1]
Overflater på golv Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G]
Utvendige overflater
Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] B-s3,d0 [Ut 1]
Kledninger
Kledning i branncelle inntil
200 m2 som ikke er
rømningsvei
K210 D-s2,d0 [K2] K210 D-s2,d0 [K2] K210 D-s2,d0 [K2]
Kledning i branncelle over
200 m2 som ikke er
rømningsvei
K210 D-s2,d0 [K2] K210 B-s1,d0 [K1] K210 B-s1,d0 [K1]
Kledning i branncelle som er
rømningsvei
K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A]
Kledning i sjakter og hulrom K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A]
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 113
§ 11-9 Tabell 1B: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6.
Overflater og kledninger Brannklasse
1 2 3
Overflater i brannceller som
ikke er rømningsvei
Overflater på vegger og i
himling/tak, og i sjakter og
hulrom
B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1]
Overflater på golv Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G]
Overflater i brannceller som
er rømningsvei
Overflater på vegger og i
himling/tak
B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1]
Overflater på golv D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] D fl -s1 [G]
Utvendige overflater
Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] B-s3,d0 [Ut 1]
Kledninger
Kledning i brannceller K210 B-s1,d0 [K1] K210 B-s1,d0 [K1] K210 B-s1,d0 [K1]
Kledninger i branncelle som er
rømningsvei
K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A]
Kledning i sjakter og hulrom K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A]
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – isolasjon i konstruksjoner, nr. 9: Det er presisert at isolasjonen kan være
utildekket i kaldt, uinnredet loft og oppforet tak. 01.04.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – isolasjon i konstruksjoner, nr.
8: Det er presisert at dette gjelder utvendig tilleggsisolering og at det med isolasjonssystemer menes systemer bestående av
isolasjon og fasademateriale som monteres på et eksisterende underlag. 01.09.14 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser –
utvendige overflater, nr. 3: Det er angitt at byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil 3 etasjer kan ha uklassifiserte overflater i
hulrom.
§ 11-10. Tekniske installasjoner
(1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller
at brann og røyk sprer seg.
(2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon
opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å
opprettholde installasjonens funksjon.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 114
Veiledning
Til første ledd
Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og
brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig
må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel brann- eller røykspredning.
Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom
kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset.
Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke
konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må
dokumenteres ved prøving eller beregning.
En bør så langt det er mulig unngå å føre kanaler gjennom seksjoneringsvegger. Det bør derfor være eget anlegg for hver
seksjon.
Preaksepterte ytelser – ventilasjonsanlegg
Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.
Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og
brann.
Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt:
1. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder
dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Unntak for småhus
er angitt i nr. 4 og 5. For isolasjon av kanaler vises til Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon.
2. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist,
eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand.
3. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I
tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler.
4. Fra kjøkken i småhus må det benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale],
f.eks. stål eller aluminium. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler.
5. For småhus kan det også benyttes kanal av materialer som tilfredsstiller klasse E samt fleksibel kanal av spiralfalset
aluminium.
6. Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med
lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen.
Preaksepterte ytelser – vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt i nr. 2 og 3.
2. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil
klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes
rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som
konstruksjonen for øvrig.
3. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand
inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har
tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som
konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 115
Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon
Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst
være oppfylt:
1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/
takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse
som de tilgrensende overflatene.
2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller
himlingsflate/takflate gjelder følgende:
a. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på
enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt
eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII].
b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6, og i byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst
tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII].
c. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4, og i byggverk i brannklasse 1 må minst
tilfredsstille klasse DL-s3,d0 [PIII] . Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak
nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII].
Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er innfestet. For vertikale rør og kanaler
er det veggflaten som skal legges til grunn.
Preaksepterte ytelser – elektriske installasjoner
Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
1. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre
a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller
b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel,
eller
c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller
d. hulrommet er sprinklet
2. Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom
rømningsvei. Dette er et spesifikt unntak som gjelder kabler. Det kan ikke brukes som begrunnelse for andre fravik fra
preaksepterte ytelser.
Til annet ledd
Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal
fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere,
nødlysanlegg, dørautomatikk mv.
Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres
a. ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller
b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller
c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter for byggverk i brannklasse 1
og minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2 og 3.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 116
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon nr. 2: Språklig endring for å få samsvar med nr. 1.
01.10.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon: Eldre klassebetegnelser for isolasjon satt inn i parentes.
Jf. også kap. 11 Innledning Tabell 1. 01.10.13 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon: Tilføyd forklaring
av tilgrensende vegg- og himlingsflate/takflate.
§ 11-11. Generelle krav om rømning og redning
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med
funksjonsnedsettelse.
(2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det
skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin.
(3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.
(4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer,
røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.
(6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er
brann- eller røykutvikling.
Veiledning
Til første ledd
Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser, jf. figur 1:
• forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien.
• forflytning i korridor (rømningsvei).
• forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang.
Den tiden det tar å rømme et byggverk vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. Når
rømningsveier skal planlegges og dimensjoneres, er det derfor ikke bare bredde og lengde i rømningsveien som har betydning
for personsikkerheten. Bruken av byggverket og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten
ved rømning, og har gitt grunnlag for definisjon av risikoklasser. Risikoklassene fremgår av § 11-2, og skal legges til grunn for
prosjektering av rømningsforholdene.
I forsamlingslokaler hvor det serveres alkohol, som diskotek eller nattklubber og lignende, bør det uavhengig av
dimensjonerende persontall vurderes om det er nødvendig å gjøre en særskilt analyse av sikkerheten ved rømning.
Det må vurderes om det er behov for spesielt utstyr for å ivareta kravet om rask og sikker rømning og redning av personer med
funksjonsnedsettelse. Behovet for utstyr vil være avhengig av type byggverk og den interne beredskapen byggverket skal ha i
bruksfasen. Eksempel kan være spesielt utstyr for alarm tilpasset brukerne av byggverket og utstyr for å lette redning via
trapper. Se ellers § 11-12 annet og fjerde ledd.
Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er
at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann , jf. § 11-7 .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 117
§ 11-11 Figur 1: Rømning i byggverk kan deles inn i tre faser.
A. Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien.
B. Forflytning i korridor (rømningsvei).
C. Forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang.
Til annet ledd
Tilgjengelig rømningstid er tiden fra en brann oppstår til forholdene blir kritiske. Nødvendig rømningstid er tiden det tar å
rømme et byggverk. Sikker rømning forutsetter at tilgjengelig rømningstid er vesentlig lengre enn nødvendig rømningstid.
Differansen mellom tilgjengelig rømningstid og nødvendig rømningstid er et uttrykk for sikkerhetsnivået og benevnes
sikkerhetsmargin, jf. figur 2.
§ 11-11 Figur 2: Sammenhengen mellom tilgjengelig rømningstid, nødvendig rømningstid og sikkerhetsmargin ved rømning.
Figuren gir en svært forenklet framstilling av forholdet mellom tilgjengelig rømningstid, nødvendig rømningstid og
sikkerhetsmargin. Ved beregning av rømningstider ( verifikasjon ved analyse, jf. § 2-1 annet ledd bokstav b ) er det usikkerheter
knyttet til alle inngående parametre eller variabler, og dermed både til beregnet tilgjengelig rømningstid og beregnet nødvendig
rømningstid. Ved beregninger skal usikkerheter hver for seg og samlet vurderes og dokumenteres av ansvarlig prosjekterende.
Usikkerheter i beregningene må legges til grunn ved vurdering av hvilken sikkerhetsmargin som er nødvendig.
Til tredje ledd
En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i
branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 118
Preaksepterte ytelser
Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest
mulige retningsforandringer. Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt:
1. I forsamlingslokaler må gangpassasje mellom benkerader må ha fri bredde minimum 1,2 m. Samlet fri bredde i
gangpassasjene må dimensjoneres ut fra antall sitteplasser. Grunnlaget for dimensjoneringen er 1 cm pr. sitteplass.
2. Bredden mellom reoler i for eksempel salgslokaler, må ikke være mindre enn 0,9 m.
Forsamlingslokaler, klasserom o.l. kan deles opp i mindre rom med uklassifiserte foldevegger. For å sikre rask rømning fra de
enkelte rom når foldeveggen er trukket ut, må hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle Ingen av
rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene.
Anbefalinger
I forsamlingslokaler innredet med sitteplasser bør avstanden mellom stolrygg og seteforkant ikke være mindre enn 0,4 m. Ved
denne avstand bør det være maksimum 30 sitteplasser pr. rad, når det er gangpassasje på begge sider av stolraden og maksimum
15 sitteplasser pr rad når det bare er én gangpassasje.
Til fjerde ledd
Ved innredning av en branncelle må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne
utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall.
Maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang er angitt i § 11-13 Tabell 1.
Til femte ledd
Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet
til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader.
Kriterier for menneskers tåleevne for temperaturer, stråling, røykgasstemperaturer mv. skal fastsettes med referanse til anerkjent
litteratur.
Henvisninger
• SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i
byggverk
Til sjette ledd
God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Behovet for og omfang av tiltak vil være bestemt av
risikoklasse, byggverkets størrelse og planløsning.
Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS 3926 Visuelle
ledesystemer for rømning i byggverk . Del 1. Se ellers § 11-12 tredje ledd.
For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder § 11-16 fjerde ledd.
Henvisninger
• NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1
• NS 3926-2 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 2
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Til første ledd: Nytt avsnitt om seksjonering av byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner.
Tilsvarende som angitt i § 11-7. 01.07.15 Til femte ledd: Lagt til henvisninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 119
§ 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
(1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den
tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt:
a. Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et
byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.
b. Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.
c. For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det
gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg.
d. Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller
kontrollere en brann lokalt der den oppstår.
(2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Følgende skal minst være
oppfylt:
a. Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg.
b. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom
rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha
batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten
strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.
(3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal
rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og
byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.
(4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge
evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.
(5) Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de
bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Veiledning
Innledning
Aktive brannsikringstiltak (anlegg og utstyr) må dimensjoneres og utføres i samsvar med relevante dimensjonerings- og
produktstandarder.
I den grad slike mangler eller ikke er dekkende, kan andre aksepterte dokumenter benyttes. Dette kan for eksempel være
standarder fra internasjonalt anerkjente institusjoner som VdS Schadenverhütung GmbH (VdS), The Loss Prevention
Certification Board (LPCB), National Fire Protection Association (NFPA), Factory Mutual (FM) og Underwriters Laboratories
(UL).
Bruk av standarder fra andre land forutsetter at ansvarlig foretak gjør en vurdering av relevans og gyldighet i hvert enkelt
tilfelle. Prosjekteringsgrunnlag i standardene må benyttes fullt ut, produktene må være typegodkjente i samsvar med standarden
og produsentens spesifikasjoner og grunnlag for godkjenning av produktene må følges. Vurderingen må være dokumentert og
tilgjengelig for tilsyn og uavhengig kontroll.
Til første ledd
Aktive tiltak som vil øke den tilgjengelige rømningstiden er tiltak som begrenser eller forhindrer brann- og røykutviklingen eller
som reduserer eksponeringen på personer ved å føre røyk ut av byggverket. Det mest effektive aktive tiltaket for å øke den
tilgjengelige rømningstiden vil være å installere et automatisk brannslokkeanlegg. De mest vanlige automatiske slokkeanlegg er
(tradisjonelle) sprinkleranlegg og boligsprinkleranlegg.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 120
Et sprinkleranlegg er dimensjonert for å detektere (oppdage) en brann og slokke den på et tidlig tidspunkt eller holde brannen
under kontroll inntil slokking kan bli fullført med andre midler. Sprinklerne utløses ved forhåndsbestemte temperaturer og
utløsningstemperaturen velges slik at de er tilpasset omgivelsestemperaturen. Det er endring i omgivelsestemperaturen som
utløser sprinklerne. Bare sprinklere i og ved brannen vil bli tilstrekkelig oppvarmet og dermed virke samtidig. En sprinkler vil
vanligvis utløses mellom ett til fire minutter etter at en brann har oppstått. Et sprinklersystem består av en vannforsyning,
kontrollventiler og et rørsystem som forsyner sprinklerne med slokkevann. Sprinklerne er normalt plassert i taket for å kunne
fange opp varmen fra en brann og deretter ved en utløsning påføre tilstrekkelig slokkevann i og rundt brannstedet.
En spesiell sprinklertype, “boligsprinkleren”, ble utviklet i USA på 1970-tallet. Formålet var å utvikle et sprinkleranlegg som
kunne redde menneskeliv. Et boligsprinkleranlegg som er prosjektert og utført etter en boligsprinklerstandard og utstyrt med
hurtigutløsende (QR-quick response) boligsprinklere, skal forhindre overtenning i rommet hvor brannen oppstår og dermed gi
muligheter for overlevelse og økt tid til rømning og redning.
I de senere år er det lagt ned betydelig forskning med formål å redusere vannforbruket i automatiske slokkeanlegg i forhold til
de tradisjonelle sprinklersystemene. En retning i utviklingen av denne teknologien har gitt oss betegnelsen ”vanntåke” som i dag
betegner en gruppe vannbaserte slokkesystemer basert på redusert vannforbruk. Disse systemene produserer betydelig mindre
vanndråper pr. volumenhet vann. Dermed økes overflatearealet på samme volum vann som i mange tilfeller kan utnyttes positivt
i en brann. Vanndråpene med større overflateareal omsettes raskere til damp. Til denne prosessen trengs ofte betydelig energi
som hentes fra brannen. På denne måten kan en brann kontrolleres gjennom en delvis kjøling og reduksjon av oksygeninnholdet
i og rundt brannen. Det finnes ennå ikke noen fullverdige internasjonale standarder for testing, prosjektering og utførelse av
vanntåkeanlegg. Inntil dette er på plass må ytelser dokumenteres ved fullskala brannprøver utført ved et anerkjent
prøvningslaboratorium for det bruksområdet det skal benyttes i hvert enkelt tilfelle. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd
(FG) har utarbeidet en veileding for vanntåkesystemer som anbefales benyttet inntil standarder er på plass.
TEK § 15-5 Generelle krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner gjelder for sprinklerinstallasjoner. I veiledningen til §
15-5 annet ledd står det at: “Ekspansjonskrefter må ikke medføre skade på rørledningssystemet eller bygningsdel. Ved
montering av rørledninger må det tas hensyn til materialets temperaturutvidelse. Ved innstøping må fri bevegelse av hele
ledningen sikres, for eksempel ved at ledningen omsluttes av myk isolasjon.” For sprinkleranlegg må man i tillegg oppfylle
forutsetninger i de respektive standardene, NS-EN 12845 og NS-INSTA 900. NS-EN 12845 sier i pkt. 17.1.6 Skjulte rør at “Rør
skal monteres slik at de er lett tilgjengelige for reparasjon og endringer. De skal ikke legges innstøpt i gulv eller betongtak”. NSINSTA
900 sier ikke noe spesifikt om innstøping. Da må TEK § 15-5 med veiledning legges til grunn. I tillegg må man følge
eventuelle ytterligere forutsetninger/begrensninger som følger av produktdokumentasjon og monteringsanvisninger for ulike
rørprodukter.
Preaksepterte ytelser – automatisk slokkeanlegg
I tillegg til å oppfylle første ledd bokstav a) og b) er følgende tiltak nødvendige for å oppfylle forskriftens krav om å øke den
tilgjengelige rømningstiden:
1. Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i byggverk i risikoklasse 1, 2, 4 og 5, hvor samlet bruttoareal er større enn
800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha automatisk slokkeanlegg, jf. § 11-8 annet ledd.
2. Areal som har åpen forbindelse inn mot overbygd gård må ha automatisk slokkeanlegg, jf. figur 1. Unntak er små arealer
som resepsjoner, altanganger etc. der brannenergien er liten.
Der det installeres sprinkleranlegg som automatisk slokkeanlegg må dette prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste
brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. I byggverk for boligformål
kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn men med
varighet av vannforsyning minst 30 minutter for type 1- og 2-anlegg, og minst 60 minutter for type 3-anlegg.
Sprinkling kan sløyfes på åpne balkonger om den åpne delen er minst 50 % av den totale tenkte «veggflaten» rundt balkongen.
Vegg mot innenforliggende boenhet tas ikke med i beregningen. Veggflaten måles i forkant/ytterkant av balkonggolvet fra
overkant balkonggolv til underside av overliggende tak/dekke. Det er den øverste delen av veggflatene som må være åpen.
Åpning i rekkverk er ikke å anse som åpent areal. Svalganger eller felles balkonger som er rømningsvei må dekkes av
sprinkleranlegget. Andre spesielle situasjoner må vurderes av ansvarlig prosjekterende for brannkonseptet (i
brannsikkerhetsstrategien).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 121
§ 11-12 Tabell 1: Type sprinkleranlegg i byggverk risikoklasse 4.
Type byggverk NS-INSTA 900
type 1
NS-INSTA 900
type 2
NS-INSTA 900
type 3
NS-EN 12845
Eneboliger og tomannsboliger
Rekkehus med høyst tre etasjer over
terreng inklusive loftet, og én
kjelleretasje
Boliger og fritidsboliger med høyst fire
boligenheter og høyst tre etasjer over
terreng inklusive loftet, og én
kjelleretasje
X
Bygninger utformet som boliger med
høyst åtte etasjer og én kjelleretasje:
-Boligsameier, borettslag og lignende
-Studentboliger
-Internater
-Boligbrakker
-Terrasseleiligheter
-Barnehjem
-Fritidsboliger
X
Bygninger med ni etasjer eller mer,
utformet som boliger:
-Boligsameier, borettslag og lignende
-Studentboliger
-Internater
-Boligbrakker
-Terrasseleiligheter
-Barnehjem
-Fritidsboliger
X
Selvbetjente hytter X
Kombinerte Boligdelen X1 X1
bygninger (dvs.
bygninger med
ulike risikoklasser):
Næringsdelen X
1 Bruk tabellen for øvrig for bestemmelse av type.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 122
§ 11-12 Tabell 2: Type sprinkleranlegg i byggverk risikoklasse 6.
Type byggverk NS-INSTA 900
type 1
NS-INSTA 900
type 2
NS-INSTA 900
type 3 1
NS-EN 12845
Arrestlokaler og fengsel X
Asylmottak og transittmottak X
Eneboliger og
tomannsboliger
Rekkehus med
inntil tre etasjer
over terreng
inklusive loftet, og
én kjelleretasje
Bolig beregnet for X
personer med behov
for heldøgns pleie
og omsorg i:
Andre bygninger X
Boliger med høyst
fire boligenheter og
inntil tre etasjer og
én kjelleretasje
X
Andre bygninger
inntil 8 etasjer
X
Bolig spesielt
tilrettelagt og
beregnet for
personer med
funksjonsnedsettelse
i:
Andre bygninger
med 9 etasjer eller
mer
X
Feriekoloni og
leirskole
X
Overnattingssted og
hotell
X2, 3
Pleieinstitusjon og
sykehjem
X2, 3
Sykehus X3
Turisthytte og
vandrerhjem
X
1 Unntak for usprinklede loft i NS-INSTA 900 gjelder kun loft over én branncelle.
2 Beboelsesrom og tilhørende rømningsveier kan sprinkles etter NS-INSTA 900 type 3.
3 Det skal benyttes hurtigutløsende (QR-quick response) sprinklere for beboelsesrom og tilhørende rømningsveier.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 123
§ 11-12 Figur 1: Areal som har åpen forbindelse med overbygd gård må ha automatisk slokkeanlegg.
Til første ledd bokstav a
Preaksepterte ytelser
1. Forskriftens krav til automatisk slokkeanlegg i byggverk i risikoklasse 4 anses oppfylt når anlegget er i samsvar med tabell
1.
I byggverk med både næringsvirksomhet og boliger må generelt NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske
sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold benyttes i arealer avsatt for næring.
Deler av byggverket med boligenheter og tilhørende rømningsveier definert i NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1:
Dimensjonering, installering og vedlikehold, kan prosjekteres og utføres etter denne standarden. Dette gjelder også hotellrom,
pasientrom og andre beboerrom forutsatt at de er utført som egen branncelle.
Arealer avsatt for boligformål sprinklet etter NS–EN 12845 skal ha hurtigutløsende (QR-quick response) sprinklere.
Det kan benyttes typegodkjente sprinkler med utvidet dekningsområde eller eventuell ny teknologi som ikke dekkes av norsk
standard forutsatt at det er dokumentert at tilsvarende sikkerhetsnivå opprettholdes. En anerkjent installasjonsstandard eller
godkjente spesifikasjoner fra produsenten skal legges til grunn for prosjektering og utførelse.
Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Dette betyr at de må skilles med
seksjoneringsvegg, jf. § 11-7 . Dersom de ulike delene av byggverket ikke kan skilles med seksjoneringsvegg må hele
byggverket ha automatisk slokkeanlegg.
Henvisninger
• NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold
Til første ledd bokstav b
Preaksepterte ytelser
1. Forskriftens krav til automatisk slokkeanlegg i byggverk i risikoklasse 6 anses oppfylt når anlegget er i samsvar med tabell
2.
Dersom byggverket også har virksomhet i andre risikoklasser, må deler av byggverket med og uten automatisk slokkeanlegg
være ulike brannseksjoner. Dette betyr at de må skilles med seksjoneringsvegg, jf. § 11-7 . Dersom de ulike delene av
byggverket ikke kan skilles med seksjoneringsvegg må hele byggverket ha automatisk slokkeanlegg.
Henvisninger
• NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold
• NS-INSTA 900 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 124
Til første ledd bokstav c
Med midlertidige byggverk menes byggverk som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år.
Til første ledd bokstav d
Nye teknikker eller løsninger for spesielle situasjoner kan aksepteres når de er dokumentert å ha tilsvarende funksjon og
pålitelighet som et automatisk slokkeanlegg. Eksempel er etablering av ”brannsikkert inneklima” ved inert luft som hindrer at
brann kan oppstå. En slik løsning er bare aktuell i rom eller byggverk der dette er dokumentert å være forsvarlig med hensyn til
luftkvaliteten for eksponerte personer.
Henvisninger
• Anvisning 550.363 Brannsikringsløsninger for rom med skadefølsomt innhold, SINTEF Byggforsk
• British Standard PAS 95:2011 Hypoxic Air Fire Prevention Systems. Specification.
Til annet ledd
Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være
tilpasset bruken og brukerne av byggverket.
I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal (optiske signalgivere).
Optiske signalgivere er ikke angitt som ytelse for boligbygninger generelt. I boligbygninger må det gjøres en konkret vurdering
av behovet, basert på de brukerne boligene er beregnet for. Der det er behov for optiske signalgivere, må disse plasseres slik at
de er synlige fra kjøkken og stue.
Beskrevne ytelser for deteksjon og varsling vil ikke nødvendigvis imøtekomme et hvert behov for tilrettelegging for evakuering
og rømning for personer med ulike type funksjonsnedsettelser. Det kan være behov for å supplere med ytterligere funksjoner for
å sikre tidlig varsling og evakuering i disse tilfellene.
Preaksepterte ytelser – risikoklasse 1
I tillegg til å oppfylle annet ledd bokstav a er følgende ytelser nødvendige for å oppfylle forskriftens krav om å øke den
tilgjengelige rømningstiden:
1. Byggverk eller del av byggverk som benyttes til garasje må ha brannalarmanlegg når samlet bruttoareal for formålet er
større enn 1 200 m 2. Alternativt kan det installeres et automatisk brannslokkeanlegg.
2. Garasje med mer enn 1/3 av veggflatene åpne kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg eller automatisk
brannslokkeanlegg når åpningene er slik plassert at det oppnås god utlufting.
Til annet ledd bokstav a
For brannalarmanlegg vises til NS 3960:2013 Brannalarmanlegg – Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og NS-EN
54-serien om brannalarmanlegg.
Informasjon over høyttaler eller TV-skjerm kan gi opp til tre ganger bedre effekt enn alarmklokker. I store byggverk, som for
eksempel varehus, hoteller og trafikkterminaler, hvor en må forutsette at de besøkende ikke har kjennskap til rømningsveiene,
vil derfor varsling av brann over høyttaleranlegg være nødvendig. For utstyr til bruk i talevarslingsanlegg vises til NS-EN 54-16
Brannalarmanlegg Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer og NS-EN 54-24 Brannalarmanlegg – Komponenter i
stemmevarslingssystemer – Del 24: Høyttalere.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser er nødvendige for å oppfylle forskriftens krav til brannalarmanlegg:
1. Brannalarmanlegg utføres i samsvar med brannalarmkategorier som angitt i tabell 3 med unntak gitt nedenfor.
2. Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Dessuten må følgende
være oppfylt:
a. Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i
oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 125
b. Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres i disse områdene.
c. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle.
d. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles.
3. For parkeringshus/garasje og parkeringskjeller gjelder kravet om brannalarmanlegg når samlet bruttoareal er større enn 1
200 m 2 . Alternativt kan det installeres et automatisk brannslokkeanlegg. Parkeringshus med mer enn 1/3 av veggflatene
på hvert plan åpne mot det fri over ferdig planert terreng, og øverste parkeringsflate mindre enn 16 m over gjennomsnittlig
planert terreng, kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg eller automatisk slokkeanlegg når åpningene er slik plassert at
det oppnås god utlufting.
4. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i
a. de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf. § 12-5 fjerde ledd
b. fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf. § 12-5 femte ledd
c. rom som er universelt utformet i samsvar med § 12-7 femte ledd
d. bad og toalett utformet i samsvar med § 12-9 annet og tredje ledd.
5. Branncelle over flere plan beregnet for flere enn 1 000 personer må ha talevarslingsanlegg.
6. Takterrasse beregnet for personopphold må ha utstyr for varsling av brann.
7. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket
med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å vurdere avvik fra tabell 3, bl.a. fordi spesielle miljøer kan påvirke eller begrense
bruken av røykdetektorer. Det aksepteres derfor bruk av alternativ detektorteknologi i driftsmiljøer hvor dette kan dokumenteres
som bedre egnet.
Valg av andre detektortyper, eller unntak for installasjon av detektor i rom der overvåkingen er tilfredsstillende med detektorer
plassert utenfor rommet, må begrunnes av ansvarlig prosjekterende. I byggverk med rom som har forskjellige bruksformål, er de
strengeste ytelsene bestemmende for hele byggverket eller en naturlig avgrenset del av byggverket, f.eks. en seksjon.
Anbefalinger
For boligbygninger, jf. nr. 2, anbefales det at alarm utløst i leilighet som ikke er kvittert ut i løpet av 2 minutter, varsler alle.
Manuell melder anbefales installert i trapperom ved hovedinngang. Denne utløser alarm som varsler alle.
Henvisninger
• NS 3960:2013 Brannalarmanlegg – Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
• NS-EN 54- Brannalarmanlegg
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 126
§ 11-12 Tabell 3: Brannlarmkategori avhengig av risikoklasse med unntak som gitt under preaksepterte ytelser til annet ledd
bokstav a og b.
Risikoklasse Antall etasjer Brannalarmkategori
21 1 1
2 og flere 2
3 1 1
2 og flere 2
4 1 1
2 og flere 2
5 1 2
2 og flere 2
6 1 og flere 2
Brannalarmkategori 1: Optiske røykdetektorer i rømningsveier og fellesarealer.
Brannalarmkategori 2: Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder.
1 For driftsbygninger med husdyrrom kan FGs ”Regler for automatiske brannalarmanlegg for gårdsbruk og gartnerier” legges til
grunn.
Til annet ledd bokstav b
Preaksepterte ytelser
Optiske røykvarslere kan benyttes i:
1. Industri- og lagerbygninger i risikoklasse 2 med samlet bruttoareal inntil 1200 m 2 og hvor rømningsforholdene er enkle og
oversiktlige. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser.
2. Kontorbygninger i risikoklasse 2 med samlet bruttoareal inntil 1200 m 2 og hvor rømningsforholdene er enkle og
oversiktlige. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser.
3. Eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus i risikoklasse 4. Røykvarslere i boliger må dekke områdene
kjøkken, stue, sone utenfor soverom og tekniske rom. Det må være minst én røykvarsler pr. etasje. Røykvarslere må
plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket.
4. Fritidsbolig i risikoklasse 4 med én boenhet, inkl. campinghytter, ”spikertelt” og campingvogner. Røykvarslere må
plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i soverom eller på soveplass når mellomliggende dører er lukket.
5. Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m 2 hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til
terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.
Det skal dokumenteres at røykvarslere
• oppfyller kravene i NS-EN 14604 Røykvarslere , eller
• oppfyller kravene i NS-EN 54-7 Røykdetektorer og har lydgiver i henhold til NS-EN 14604 Røykvarslere .
Anlegg etter regler for FG-godkjente alarmanlegg for boliger med røykdeteksjon, tilfredsstiller krav til røykvarslere tilkoblet
strømnettet.
I enkelte industri- og lagerbygninger er ikke røykvarslere egnet, blant annet på grunn av prosesser eller aktiviteter som gir
blindalarmer. I motsetning til brannalarmanlegg har røykvarslere ingen signalbehandling som gjør dem i stand til å skille
mellom reelle branntilløp og blindalarmer. I virksomheter med mye støy kan dessuten lydnivået fra en røykvarsler være
utilstrekkelig. Bytte av backup-batteri kan bli en omfattende vedlikeholdsoppgave, spesielt ved store takhøyder. Disse
forholdene må vurderes av ansvarlig prosjekterende. Der røykvarslere ikke er egnet for å ivareta personsikkerheten må det
installeres brannalarmanlegg i samsvar med tabell 3.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 127
Henvisninger
• NS-EN 14604 Røykvarslere
• NS-EN 54-7 Røykdetektorer
Til tredje ledd
God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den
nødvendige rømningstiden.
Ledesystemet skal kunne benyttes av de som oppholder i bygget i følgende enkeltscenarier eller en kombinasjon av disse:
• Ved evakuering som følge av en utløst brannalarm der det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling i bygget
• Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning
• Ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann – og røykutvikling
Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal bidra til å lede personer raskt til et
sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.
Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem.
Ledesystem i fluktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som
oppfattes kontinuerlig. Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. Lesbarheten
bestemmes av skiltstørrelse og kontrastforhold.
Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille
forskriftens krav til ledesystem.
Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning
der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal
være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og
utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning – Nødbelysning.
Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, bør kravene i de to forskriftene ses i sammenheng.
Ledesystem og nødbelysning bør prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og
effektiv rømning.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra
boenheter.
2. Rømningsveier i store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem.
3. I byggverk der forskriften stiller krav om ledesystem vil dette gjelde rømningsveiene, samt fluktveier i større, uoversiktlige
brannceller.
4. Kontorbygninger med store kontorlandskap, skoler med store undervisningsbaser og byggverk eller del av byggverk som er
offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem i fluktveier og rømningsveier.
5. I store brannceller der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må det vurderes om
hele branncellen må utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet
omfatter automatisk taleinformasjon.
6. Ledesystem i byggverk i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30
minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).
7. Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 og 3 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst
60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 128
Henvisninger
• NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk
• NS-EN 1838 Anvendt belysning – Nødbelysning
§ 11-12 Figur 2: Markeringsskilt plasseres over alle utganger til og i rømningsvei.
§ 11-12 Figur 3: Lavt monterte ledelinjer er egnet i rom med røyk.
Til fjerde ledd
En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold
oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for
assistanse.
En evakueringsplan må blant annet omfatte:
• Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering
• Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering
• Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon
• Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har
behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 129
typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt
funksjonsevne lettere og raskere.
• Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning.
• Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av
slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og
inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for “Her står du”.
Til femte ledd
Installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats kan for eksempel være brannmannsheis (jf. § 11-17),
manuelle brannmeldere og sentraler for slokkeinstallasjoner, brannalarm, røykluker og nødlys.
I tillegg kommer sikkerhetsutstyr plassert i rømningsveiene (som brannslanger, håndslokkeapparater, branntepper, spesielle
verktøy som har en funksjon ved rømning og nøkkelbokser) og spesielt utstyr som er plassert i byggverket for å gjøre
evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere.
For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder § 11-16 fjerde ledd.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd bokstav b: Det er presisert at deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg må være ulike
brannseksjoner. Til første ledd bokstav d: Oppdatert henvisning. 01.01.12 Til første ledd: Nytt avsnitt lagt til med referanse til §
15-5. Til første ledd bokstav a: Avsnitt om fellesområder utenom boenhet er tatt ut. 30.03.12 Til annet ledd bokstav a.
Anbefalinger: Anbefalt tid før utløst alarm varsler alle er endret til 2 minutter. 01.04.13 Til første ledd bokstav a. Avsnitt om
“Innebygde utvendige bruksarealer ..” er tatt ut og erstattet med nytt avsnitt under Til første ledd. Preaksepterte ytelser –
automatisk slokkeanlegg: “Der NS-INSTA 900 angir..”. 01.10.13 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – automatisk
slokkeanlegg: Presisering av åpne balkonger. Til annet ledd bokstav a. Preaksepterte ytelser nr. 3: Presisering av åpne
parkeringshus. Til annet ledd bokstav a. Preaksepterte ytelser: Tilføyd nytt nr. 6 om takterrasse. Til annet ledd bokstav b.
Preaksepterte ytelser: Barnehager og skoler er tatt ut. Omfattes av annet ledd bokstav a. 01.04.14 Til tredje ledd. Beskrivelse av
krav i arbeidsplassforskriften til nødbelysning og klargjøring av preaksepterte ytelser for ledesystem. 01.01.15 Til annet ledd og
til annet ledd bokstav a: Presisering av at optiske signalgivere i boligbygninger må vurderes ut fra behovet til de brukerne
boligene er beregnet for. Redaksjonelle endringer. 01.07.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – automatisk slokkeanlegg,
siste avsnitt: Fjernet henvisning til standard. Til annet ledd og annet ledd bokstav a. Henvisninger: Oppdatert.
§ 11-13. Utgang fra branncelle
(1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang
til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
(2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. For
boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i
risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker
rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende
plan dersom det installeres automatisk slokkeanlegg.
(4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted,
eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for
sikker rømning.
(5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 130
(6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
(7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for
oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a. Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for
oppstuving ved rømning.
Veiledning
Til bestemmelsen
Takterrasse beregnet for personopphold må ha utganger minst tilsvarende brannceller i byggverket, og må ha tilstrekkelig
bredde i forhold til dimensjonerende persontall.
Til første ledd
Med sikkert sted menes område hvor kritiske forhold ikke er eller vil kunne være en trussel for mennesker og dyr. Dette er
vanligvis på terreng i avstand fra brannobjektet eller i annen brannseksjon.
Prinsipper for utganger fra brannceller er vist i figur 1, 2 og 3.
§ 11-13 Figur 1: Branncelle med direkte utgang til det fri (sikkert sted).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 131
§ 11-13 Figur 2: Branncelle med utgang til to trapperom utført som rømningsvei (to uavhengige rømningsveier).
§ 11-13 Figur 3: Branncelle med utgang til rømningsvei (korridor) med to alternative rømningsretninger som fører til to
trapperom utført som rømningsvei.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang må ikke være lengre enn angitt i tabell 1.
2. Byggverk må, med unntak som gitt i annet ledd, og som angitt i nr. 2 a og b, ha minst to trapperom som angitt i tabell 2.
a. Parkeringshus og garasje i risikoklasse 2 med inntil 8 etasjer, hvor det ikke er utgang fra hver etasje til sikkert sted,
må ha minst to trapperom Tr 2.
b. Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang direkte til sikkert sted forutsatt at maksimal
avstand til nærmeste utgang er i samsvar med tabell 1.
3. I byggverk med to trapperom Tr 1 må trappene være uavhengige av hverandre. Det må være separat atkomst til hvert av
trapperommene fra alle tilknyttede brannceller.
4. Brannceller i byggverk i risikoklasse 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et
branntilfelle.
5. I byggverk i risikoklasse 6 må dører fra branncelle ligge mellom trapperommene eller utgangene. Unntak gjelder når
avstand til nærmeste trapperom eller utgang er mindre enn 7 m, jf. figur 4.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 132
6. Byggverk som boligbrakker og overnattingssteder som ligger avsides, og hvor en må forutsette rømning til det fri, må ha
reservebyggverk som kan brukes til overnatting i tilfelle brann når det ikke finnes annet egnet byggverk i nærheten.
Anbefaling
I byggverk hvor det er tilstrekkelig med én utgang til sikkert sted, bør det i tillegg være rømningsvinduer utført i samsvar med
tredje ledd i minst annethvert rom for varig opphold. Dette gjelder for eksempel i boenheter i én etasje med utgang direkte til
terreng.
§ 11-13 Figur 4: I risikoklasse 6 må avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang være maksimalt 7 m.
I risikoklasse 6 kan brannceller ha utgang til del av rømningsvei som ikke ligger mellom trapperom eller utganger til det fri
(sikkert sted) dersom avstanden til nærmeste trapp/utgang er maksimalt 7 m.
§ 11-13 Tabell 1: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang.
Risikoklasse Maksimal lengde (m) på fluktvei
1 og 2 50
3 og 5 30
6 25
§ 11-13 Tabell 2: Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabellen.
Risikoklasse Etasjer
≤ 8 > 8
1 Tr 1 Tr 3
2 Tr 1 Tr 3
3 Tr 2 Tr 3
4 Tr 1 Tr 3
5 Tr 2 Tr 3
6 Tr 2 Tr 3
Trapperom angitt for byggverk inntil 8 etasjer gjelder forutsatt at øverste gulv ikke er høyere enn 23 meter over laveste punkt på
oppstillingsplasser for brannvesenets høyderedskaper, jf. § 11-17 .
Til annet ledd
Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med krav om automatisk slokkeanlegg i byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves
heis, jf. § 11-12. Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis, unntatt der atkomst fra inngangsparti til
boenhet kun går over én etasje, jf. § 12-3.
Forhold som angår tilgjengeligheten for rednings- og slokkeinnsats må avklares med kommunen.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 133
Preaksepterte ytelser
1. Trapperommet kan være utført som Tr 1.
2. Der det er nødvendig med høyderedskap (brannbil utstyrt med maskinstige eller snorkel) må øverste gulv ikke være høyere
enn 23 meter over laveste punkt på oppstillingsplasser, jf. § 11-17.
Til tredje ledd
Krav i tredje ledd kommer i tillegg til krav i første og annet ledd.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. I byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over planert
terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større
høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 m fra
vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme.
2. I byggverk i risikoklasse 3 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 2,0 m over terreng. Ved større
høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Trapp må ha avstand minimum 2 m fra vindu, eller være
skjermet mot flammer og strålevarme.
3. I risikoklasse 1, 2 og 3 må etasjer beregnet for 15 personer eller mindre ha minst ett rømningsvindu. Etasjer beregnet for
mer enn 15 personer må ha ett ekstra rømningsvindu pr. 15 personer. Vinduene må være hensiktsmessig fordelt i etasjen.
Avstand til nærmeste rømningsvindu må ikke være større enn angitt i tabell 1.
4. I risikoklasse 4 må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.
5. Fra mellometasje beregnet for maksimum ti personer i byggverk i risikoklasse 1, 2, og 3 kan utgangen være interntrapp til
underliggende plan.
6. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum
1,5 m, jf. figur 5. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning.
7. Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av
vinduet.
8. Rømningsvindu, unntatt i boenheter, må ha markeringsskilt.
9. Rømningsvindu må være tilgjengelig for brannvesenets høyderedskap. I etasjer beregnet for inntil 15 personer, og i
boenheter, er det tilstrekkelig at ett rømningsvindu er tilgjengelig for brannvesenets høyderedskap.
10. Utgang til balkong anses likeverdig med rømningsvindu når tilhørende ytelser for å lette rømning er oppfylt.
Anbefalinger
Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maksimalt 1,0 m med mindre det er truffet tiltak for å lette rømning.
Dersom vindu har underkant mer enn 3,0 m, men mindre enn 5,0 m, over planert terreng bør det monteres stige for å lette
rømningen.
Vindu i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 134
§ 11-13 Figur 5: Minimumsmål (fri bredde og høyde) for rømningsvinduer.
Til fjerde ledd
Preaksepterte ytelser angitt for rømningsvindu under tredje ledd må være oppfylt.
Til femte ledd
Hensikten med dette kravet er å unngå opphopning ved utganger.
Antall personer i en branncelle uten faste sitteplasser kan bestemmes av tabell 3. I salgslokale legges alle de områder som er
tilgjengelig for publikum til grunn for dimensjonering av fri bredde. Det gjøres ikke fradrag for inventar.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. I brannceller med mange personer må samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall personer branncellen er
beregnet for. Dessuten gjelder:
a. Utgangene må være hensiktsmessig fordelt i lokalet.
b. For dimensjoneringen av fri bredde benyttes 1 cm pr. person.
2. Brannceller beregnet for inntil 300 personer må ha minst to utganger til rømningsvei eller sikkert sted.
3. Brannceller med mer enn 300 personer må ha minst to utganger til rømningsvei eller sikkert sted pluss én ekstra utgang pr.
300 personer. Med mindre utgangene fører til sikkert sted må de fordeles på minst to uavhengige rømningsveier eller på
ulike deler av rømningsvei som er skilt med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CS a [F 30S].
4. Branncelle som har åpen forbindelse over flere etasjer, eller har mellometasje, må ha tilsvarende antall utganger fra hver
etasje. Interntrapp kan anses likeverdig med en utgang. Det skal likevel være minst én direkte utgang til sikkert sted eller til
rømningsvei fra hver etasje, jf. tredje ledd.
§ 11-13 Tabell 3: Persontall for dimensjonering av fri bredde i rømningsvei og fri bredde på utganger til rømningsvei.
Bruksområde Brutto gulvareal i m 2 pr. person
Salgslokaler 2
Kontor 15
Skoler 2
Barnehager/fritidshjem 4-5
Forsamlingslokaler uten faste sitteplasser 0,6
Spisesaler 1,4
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 135
Til sjette ledd
Med branncelle som bare er beregnet for sporadisk opphold menes rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Dette
kan for eksempel være lagerrom og tekniske rom uten faste arbeidsplasser. Maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i
denne branncellen til sikkert sted eller til nærmeste rømningsvei må være som angitt i tabell 1.
For å ivareta generelle krav om tilrettelegging for rask og sikker rømning, jf. § 11-11 , må fluktveien være oversiktlig og ha god
belysning og merking. Det må heller ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen det skal rømmes gjennom.
Til sjuende ledd
Krav til åpningskraft for dører er gitt i § 12-15 . Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil vanligvis innebære at
selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør.
UPS ( U ninterruptible P ower S upply) betyr avbruddsfri strømforsyning, dvs. at produktet får strømforsyning selv om den
vanlige strømforsyningen forsvinner i en periode. Avbruddsfri strømforsyning må fungere i minst 30 minutter i byggverk i
brannklasse 1 og i minst 60 minutter i byggverk i brannklasse 2 og 3.
Preaksepterte ytelser angitt nedenfor gjelder også for dør som benyttes til rømning fra branncelle til sikkert sted, dvs. dør til
terreng eller til annen seksjon, der det er relevant. For tilrettelegging av atkomst for rednings- og slokkeinnsats vises til § 11-17 .
Der det angis 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør kan det benyttes dør med modulmål hhv. 10 M og 13 M for utvendig karm.
Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke
underskrider dette med mer enn 0,05 m.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Dør til rømningsvei i byggverk i risikoklasse 1, 2, 3, 4 og 6 må ha fri bredde minimum 0,9 m. Unntak gjelder for
fritidsbolig med én boenhet.
2. Dør til rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 må ha fri bredde minimum 1,2 m.
3. I byggverk hvor transport i seng er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette.
4. Samlet fri bredde på dører fra branncelle til rømningsvei bestemmes ut fra det antall personer branncellen er beregnet for,
jf. femte ledd.
5. Dør til rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Unntak gjelder for fritidsbolig med én boenhet.
6. Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer.
7. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker
døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft i samsvar med §
12-15 .
8. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert,
med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet.
9. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I
tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder
tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen.
10. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning.
11. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall
personer menes inntil 10. Brannceller med et lite antall personer kan være f.eks. leilighet, sykerom, hotellrom og mindre
kontorlokaler og salgslokaler.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 136
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Til tredje ledd: Det er presisert at krav i tredje ledd kommer i tillegg til krav i første og annet ledd. Til femte ledd: Nytt
nr. 4 basert på tilsvarende angitt i veiledning til TEK97. 30.03.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser nr. 2 bokstav a: To
trapperom Tr 2 gjelder parkeringshus og garasje i risikoklasse 2. 01.04.13 Til tredje ledd. Anbefalinger. Anbefalt avstand fra
golv til underkant av vindusåpningen er rettet til maksimalt 1,0 m. 01.10.13 Nytt “Til bestemmelsen” om takterrasser. Til
sjuende ledd. Preaksepterte ytelser nr. 1 og 5: Tilføyd at unntak gjelder for fritidsbolig med én boenhet. 01.04.14 Til første ledd.
Preaksepterte ytelser, nr. 5: Presisering av at dører fra branncelle i byggverk i risikoklasse 6 som hovedregel må ligge mellom
trapperommene eller utgangene. 01.01.15 Til sjuende ledd. Innledning og preaksepterte ytelser, nr. 7 bokstav b: Henvisning til §
12-15 vedr. åpningskraft for dører.
§ 11-14. Rømningsvei
(1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være
utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens
funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid.
(3) Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke
blokkerer begge rømningsretningene.
(4) Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving.
Følgende skal minst være oppfylt:
a. Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b. Dør skal slå ut i rømningsretning.
(6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg
finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det
overbygde areal som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning.
(7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved
brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk kan være del av fluktvei eller rømningsvei.
Veiledning
Til første ledd
Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikker
sted). Unntak som er gitt nedenfor kan ikke benyttes for å verifisere andre fravik i rømningsveier.
Utgang fra rømningsvei må plasseres eller beskyttes slik at rømning ikke hindres av stråling eller flammer fra brann i
byggverket.
Der det angis 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør kan det benyttes dør med modulmål hhv. 10 M og 13 M for utvendig karm.
Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke
underskrider dette med mer enn 0,05 m.
Preaksepterte ytelser – generelt
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette
nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Eksempler er resepsjon og vaktrom med inntil 20 m 2
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 137
gulvareal som er knyttet til korridor, og som er avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre
rømningen, jf. figur 1.
2. Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når arealet har automatisk brannslokkeanlegg og er skilt fra
rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30.
3. Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted (terreng eller annen brannseksjon) må være:
a. Maksimum 15 meter der det er tilstrekkelig med en trapp, jf. figur 2.
b. Maksimum 15 meter der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning
c. Maksimum 30 meter der det finnes flere trapper eller utganger, jf. figur 3.
4. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person, men uansett minst som angitt i nr. 4 a og b. For
dimensjonerende persontall vises til § 11-13 Tabell 3.
a. I byggverk i risikoklasse 1, 2, og 4 må fri bredde i rømningsvei være minimum 0,9 m.
b. I byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri bredde i rømningsvei være minimum 1,2 m. Unntak gjelder boliger i
risikoklasse 6 i samsvar med § 11-2 Tabell 1 , hvor fri bredde kan være minimum 0,9 m.
5. I boligbygning med krav til heis, flerbolighus med tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal
korridor og svalgang etter § 12-6 ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til
at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør,
kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
6. I byggverk hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må bredden av rømningsvei tilpasses dette.
7. I byggverk med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjer som ligger
over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Persontallet settes lik det største antallet
personer som branncellen er beregnet for.
8. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Dører i rømningsvei må ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk
m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp
må være som for rømningsvei generelt.
9. I svingt trapp som er rømningsvei for mange mennesker, for eksempel i byggverk i risikoklasse 5, må minste inntrinn ikke
være mindre enn 200 mm.
§ 11-14 Figur 1: Små vaktrom/resepsjoner kan inngå som del av rømningsvei.
Dette unntaket kan ikke benyttes for å verifisere andre fravik i rømningsveier.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 138
§ 11-14 Figur 2: Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimalt 15 m når det
finnes bare én trapp eller utgang.
§ 11-14 Figur 3: Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimalt 30 m når det
finnes flere trapper eller utganger.
Preaksepterte ytelser – svalganger
Svalgang kan være rømningsvei eller del av rømningsvei dersom minst følgende ytelser er oppfylt:
1. Med mindre branncellene også har direkte utgang til sikkert sted, må svalgangen utføres slik at den tilfredsstiller
forutsetningene om to uavhengige rømningsveier. Svalgangen må derfor ha minst to trapper til terreng, en i hver ende.
Avstanden mellom trappene må ikke være over 60 m, jf. figur 4.
2. Svalganger som er lengre enn 30 m må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbyrdes avstand på
maksimum 30 m for å begrense den horisontale brannspredningen, jf. figur 4.
3. I byggverk i brannklasse 1 hvor det er tilrettelagt for bruk av vindu som rømningsvei, er det tilstrekkelig med én trapp,
under forutsetning av at avstanden fra dørene i branncellene til trappen ikke er over 15 m og at rømning ikke forutsettes
forbi uklassifisert vindu i annen branncelle.
4. Svalgangen må være mest mulig åpen, slik at røyk- og branngasser kan unnslippe. Om den åpne delen er 50 % av den
totale «veggflaten», antas dette å være tilfredsstillende. Det er den øverste delen av veggflatene som må være åpen. Åpning
i rekkverk er ikke å anse som åpent areal.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 139
5. Gulv i svalgang må være utført som branncellebegrensende konstruksjon med overflate Dfl-s1 (G). Kledning på vegg og
tak må være som for rømningsvei. Overflaten kan være B-s3,d0 (Ut 1). I byggverk med mer enn to etasjer må rekkverk og
øvrige konstruksjoner bestå av ubrennbare eller begrenset brennbare materialer, dvs. klasse A2-s1,d0.
6. Svalgangen må være minimum 1,2 m bred for at den skal fungere som flammeskjerm. I bygning med boenhet med krav om
heis, flerbolighus med tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal likevel svalgang etter §
12-6 ha fri bredde på minimum 1,5 m. På lange svalganger må det avsettes tiltrekkelig areal til at to rullestoler kan passere
hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på
minimum 1,2 m.
7. Tak over svalgang er svært uheldig og må unngås med mindre overflater på vegger og tak har gode branntekniske
egenskaper. Takutstikk må utføres horisontalt og tett (mot for eksempel oppforet tak/kaldt loft) slik at røyk- og branngasser
kan slippe uhindret ut til det fri.
8. Trappene må være beskyttet mot strålevarme fra en eventuell brann i byggverket. Derfor må enten de veggene som vender
mot bygget utføres som branncellebegrensende konstruksjon eller byggets yttervegg mot trappen og 5,0 m til hver side for
denne være utført i branncellebegrensende konstruksjon med tilsvarende krav til bygningsdelene, jf. figur 5a og 5b.
Anbefalinger – svalganger
Flere inntrufne branner har vist at golvbelegg klasse Dfl-s1 (G) bidrar til brannutvikling og brannspredning når brannen blir av
en viss størrelse. I byggverk med mer enn to etasjer bør derfor golvbelegget være ubrennbart eller begrenset brennbart, dvs.
klasse A2-s1,d0.
Utforming som tillater flammer og røyk- og branngasser å unnslippe ut fra byggverket fra underkant av svalganger og
balkongdekker er viktig.
§ 11-14 Figur 4: Svalgang som rømningsvei.
Svalgang utført slik at den tilfredsstiller forutsetningene om to uavhengige rømningsveier. Svalgangen må ha minst to trapper til
terreng, en i hver ende. Avstanden mellom trappene må ikke være over 60 m.
Svalganger som er lengre enn 30 m må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbyrdes avstand på
maksimum 30 m for å begrense den horisontale brannspredningen.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 140
§ 11-14 Figur 5a: Brannbeskyttelse av rømningstrapp fra svalgang.
§ 11-14 Figur 5b: Brannbeskyttelse av rømningstrapp fra svalgang.
1) Branncellebegrensende vegg mot svalgangen.
Til annet ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Trapperom Tr 1, Tr 2 og Tr 3 må utformes i samsvar med § 11-8 annet ledd.
Til tredje ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Korridor som er lengre enn 30 m må deles med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F 30S] med innbyrdes avstand
på høyst 30 m.
Til fjerde ledd
Dersom det oppstår en situasjon som krever rømning fra et byggverk, viser erfaringer at de fleste først vil forsøke å ta seg ut den
veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dersom hovedatkomsten ikke er tilrettelagt for sikker rømning
og ikke fungerer i rømningsfasen, kan dette medføre en alvorlig trussel mot liv og helse. Dette gjelder spesielt i byggverk
beregnet for et større antall personer for eksempel i byggverk i risikoklasse 5, hvor det ikke er forventet at alle er kjent med
alternative rømningsmuligheter.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 141
Til femte ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt i tillegg til ytelser angitt i § 11-13 sjuende ledd:
1. Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst tilsvarende den nødvendige fri bredde i rømningsveien, jf. første ledd. I byggverk
hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette.
2. Automatisk skyvedør, rotasjonsgrind, dør med dørautomatikk eller dør med annet elektromagnetisk åpne- og lukkesystem
som ikke har brann- eller røykskillende funksjon, for eksempel dør til det fri, kan benyttes som dør i rømningsvei dersom
døren har sikker funksjon ved bortfall av strøm og
a. byggverket har brannalarmanlegg og døren ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er
nødvendig, eller
b. døren manuelt kan føres til åpen stilling. Krav til åpningskraft for dører er gitt i § 12-15 .
3. Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 og 6 må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt
med ett grep og uten bruk av nøkkel, jf. figur 6.
Anbefalinger
Dør som skal kunne åpnes med ett grep uten bruk av nøkkel bør utføres med panikkbeslag i samsvar med NS-EN 1125:2008
Bygningsbeslag – Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger – Krav og prøvingsmetoder .
§ 11-14 Figur 6: Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 og 6 må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av
nøkkel.
Krav til åpningskraft for dører er gitt i § 12-15.
Henvisninger
• NS-EN 1125:2008 Bygningsbeslag – Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger – Krav og
prøvingsmetoder
Til sjette ledd
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Rømning via overbygget gård eller gate må være i samsvar med Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning.
Statens bygningstekniske etat.
Henvisninger
• Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 142
Til sjuende ledd
Rullebånd for personbefordring kan være del av fluktvei eller rømningsvei hvis det beveger seg i fluktretning eller stoppes
automatisk ved brannalarm.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser – generelt, nr. 4 bokstav b: Tatt inn unntak for boliger som er angitt i risikoklasse
6 i § 11-2 Tabell 1. 01.01.15 Til femte ledd. Preaksepterte ytelser, nr. 2 bokstav b: Henvisning til § 12-15 vedr. åpningskraft for
dører.
§ 11-15. Tilrettelegging for redning av husdyr
Byggverk beregnet for husdyrhold skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr.
Veiledning
Til bestemmelsen
Fra husdyrrom må det alltid være to utganger eller rømningsveier som er tilpasset dyrearten og slik tilrettelagt at dyr lett kan
evakueres. Dyr vil lettest følge veier de har gått tidligere og disse bør være utført som rømningsvei. Rømningsveier med
retningsforandringer og nivåforskjeller er lite egnet.
Utganger og rømningsveier må minst ha passasje for ett dyr om gangen, men evakueringen vil i de fleste tilfellene kunne utføres
raskere dersom det legges til rette for passasje av to dyr samtidig. Angitte minimumsbredder er satt for å hindre fastkiling.
Utadslående dør i yttervegg som er utgang eller rømningsvei må ikke kunne blokkeres av snø eller is. Takoverbygg eller
snøfangere på tak o.l. vil kunne forhindre dette.
For oppdeling i brannceller vises til § 11-8 .
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Driftsbygning med husdyrrom utføres i samsvar med ytelser som angitt for risikoklasse 2, jf. § 11-2 .
2. Husdyrrom må ha minst to utganger uavhengig av størrelsen på rommet. Én av utgangene kan gå via annen branncelle eller
annet rom.
3. Utganger eller rømningsveier må ha fri bredde på minimum 1,6 m fra rom for okser, kuer, hester og minimum 1,0 m fra
rom for gris, sau og geit.
4. Avstand fra et hvert oppholdssted til nærmeste utgang i husdyrrom må ikke være mer enn 30 m.
Henvisninger
• Melding HO-2/2002 Driftsbygningar i landbruket. Temarettleiing. Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 143
§ 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking
(1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann.
(2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens
startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg.
(3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. For mindre byggverk med virksomhet i
risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk.
(4) Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene
må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Veiledning
Til første ledd
Slokkeutstyr skal kunne benyttes av personer i byggverket for å slokke et branntilløp i en tidlig fase.
Brannslanger og håndslokkeapparater vil være egnet slokkeutstyr for de fleste branner. Ved spesielle risikoer som brann i
frityrolje, brann i metaller mv. kan det være behov for andre typer slokkemidler.
Til annet ledd
Preaksepterte ytelser
Byggverk må ha brannslanger eller håndslokkeapparater. Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig
mengde vann, må byggverket ha håndslokkeapparater.
2. Byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom.
3. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på
minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell –
Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder.
4. I bolig kan det benyttes formfast brannslange med innvendig diameter på minimum 10 mm.
Henvisninger
• NS-EN 3-7 Brannmateriell – Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder
• NS-EN 671-1:2012 Faste brannslokkesystemer – Slangesystemer – Del 1: Slangetromler med formstabil slange
Til tredje ledd
Behovet må tilfredsstilles med praktiske løsninger innenfor hver brannseksjon.
Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne fram til det og kunne ha mulighet til å slokke branntilløp i
startfasen før det utvikler seg til en større brann. Plasseringen må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra virksomhet og behovet for
rask slokkeinnsats for å ivareta liv, helse og materielle verdier.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverket dekkes.
2. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes
gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket.
3. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 144
Til fjerde ledd
Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende
(fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell
som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Til annet ledd. Presisering av preaksepterte ytelser nr. 3. 01.01.15 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser: Nytt nr. 4.
Henvisninger: Tilføyd standard for brannslanger.
§ 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
(1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet
til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.
(2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.
(3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket.
Veiledning
Til første ledd
Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt byggverket er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre
effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr.
Byggverk inntil 8 etasjer forutsettes å ha god tilgjengelighet for brannvesenets høyderedskap (brannbil utstyrt med maskinstige
eller snorkel) slik at alle etasjer og brannseksjoner kan nås, og helst slik at alle brannceller beregnet for personopphold kan nås.
For å oppnå tilgjengelighet må øverste gulv ikke være høyere enn 23 meter over laveste punkt på oppstillingsplasser for
brannvesenets høyderedskap. I lave byggverk kan det tilrettelegges for bruk av bærbare stiger.
Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. For mindre
byggverk i risikoklasse 4 og brannklasse 1 kan det aksepteres avstand på inntil 50 meter.
Behovet for kjørbar atkomst til og rundt byggverk og oppstillingsplasser må avklares med brannvesenet mht. veiens minste
kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk mv.
Preaksepterte ytelser
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. I byggverk hvor vindu eller balkong utgjør en av rømningsveiene må det være tilgjengelighet for brannvesenets
høyderedskap i samsvar med ytelser angitt i § 11-13 .
2. I byggverk med et stort antall mennesker (risikoklasse 5 og 6), må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og
slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet.
3. I byggverk hvor brannvesenet vil måtte søke gjennom et større antall rom (mer enn 50 rom), må inngangsdør og dører til de
enkelte rom lett kunne åpnes ved hjelp av universalnøkkel, som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet.
4. For å sikre radiokommunikasjon for rednings- og slokkemannskap, må det i byggverk uten tilfredsstillende innvendig
radiodekning, og hvor det kan bli behov for redningsinnsats, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at rednings- og
slokkemannskap kan benytte eget samband.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 145
5. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Avstand regnes fra nærmeste brannskille.
Til annet ledd
Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av tak,
sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Kjellere må ha god tilgjengelighet som sikrer
brannvesenet lett atkomst for å kunne utføre rask og effektiv slokking.
Preaksepterte ytelser – generelt
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Seksjonerte loft må ha slik atkomst
til hver seksjon. Loft over 400 m 2 må ha flere atkomster og ikke mindre enn én atkomst for hver 400 m 2 loftsareal. Loft
med gulv høyere enn 23 meter over oppstillingsplass for brannvesenets høyderedskap bør deles opp i mindre brannceller.
2. Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m 2
må ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m 2 takflate. For oppforede tak med takflate inntil 23 m
over oppstillingsplass kan brannvesenets høyderedskap være slik atkomst. Oppforede tak med takflate høyere enn 23 m
over oppstillingsplass for brannvesenets høyderedskap bør deles opp i mindre brannceller.
3. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter:
a. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten
må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand.
b. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av
nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m.
4. Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig uavhengig av byggverkets rømningsveier, slik at brannvesenets innsats
ikke vanskeliggjør rask rømning. Følgende må minst være oppfylt:
a. Brannvesenets angrepsvei må være skilt fra resten av byggverket av bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60
A2-s1,d0 [A 60].
b. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon.
c. Det må tilrettelegges for utlufting av røyk og branngasser.
Anbefaling
Tilrettelegging for utlufting av røyk og branngasser bør avklares med brannvesenet.
Henvisninger
• Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Anvisning 520.380 Røykkontroll i bygninger. SINTEF Byggforsk
Preaksepterte ytelser – parkeringskjellere
Branner i større parkeringskjellere har vist seg vanskelig å håndtere for brannvesenet. Det må derfor gjøres særskilte tiltak for å
tilrettelegge for rednings- og slokkeinnsats i slike objekter. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
1. I parkeringskjellere som har bruttoareal mindre enn 400 m 2 eller har et automatisk slokkeanlegg, er det tilstrekkelig med
normal ventilasjon (klima- og eksosventilasjon).
2. Parkeringskjellere uten automatisk slokkeanlegg og med bruttoareal større enn 400 m 2 må ha røykventilasjon. Dette kan
være termisk røykventilasjon i samsvar med kapittel 10 i Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning eller
mekanisk røykventilasjon basert på lateralt/langsgående ventilasjonsprinsipp.
3. Mekanisk røykventilasjon må ha ventilasjonsretning vekk fra inn- og utkjøringsrampe til parkeringskjelleren og til
røykutkast i motsatt ende av rommet, plassert slik at røykspredning til overliggende byggverk unngås i størst mulig grad.
4. Røykventilasjonen må dimensjoneres slik at det oppnås en lufthastighet i alle deler av rommet som hindrer
tilbakestrømming av brannrøyk, normalt minst 1,0 m/s.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 146
5. Antall og plassering av brannvesenets angrepsveier til parkeringskjeller må være slik at alle deler av parkeringskjelleren
kan nås med maksimalt 50 m slangeutlegg fra angrepsvei. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må
det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon.
6. Angrepsvei må være uavhengig av rømningsveier.
7. Det må være en egen branncelle mellom heissjakt og parkeringskjeller. Denne branncellen kan ikke være en del av
brannvesenets angrepsvei. For parkeringskjeller over 400 m² må branncellen utføres som brannsluse.
8. Angrepsveier (trapperom) til parkeringskjellere med plan under øverste kjellergulv må ha brannsluse med tørropplegg for
slokkevann på hvert plan.
9. Angrepsvei må være skilt fra resten av byggverket med murte eller støpte bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60
A2-s1,d0 [A 60].
10. Det må være en lett synlig orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler,
rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr og branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg) for parkeringskjelleren
på vegg ved inn- og utkjøringsrampe og i alle angrepsveier.
Røykventilasjon av parkeringskjeller er et tiltak for tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats. Røykventilasjon erstatter
derfor ikke brannalarmanlegg eller automatisk slokkeanlegg.
Anbefalinger
Mekanisk røykventilasjon kan med fordel også fungere som normalventilasjon.
Ventilasjonsanlegg i parkeringskjellere bør forrigles med og aktiveres av detektorer som hindrer at innholdet av eksos,
bensindamp og brennbare gasser blir skadelig høyt eller slik at det oppstår eksplosive gassblandinger i rommet. Ved
kontinuerlig luftstrøm i rommet kan slike detektorer plasseres i nærhet til rommets utluftsåpning.
Tilrettelegging for utlufting av røyk og branngasser i parkeringskjellere som ikke har røykventilasjon bør avklares med
brannvesenet. Der normal ventilasjon er tilstrekkelig bør denne utføres og aktiveres slik at den bidrar til utlufting av røyk og
branngasser.
For store parkeringskjellere med mange angrepsveier bør det utenfor disse monteres røde strobelamper som viser nærmeste
angrepsvei på røykfri side av brann i parkeringskjelleren.
Preaksepterte ytelser – automatiske garasjeanlegg
Et automatisk garasjeanlegg er et lukket og kompakt anlegg som ikke er tilgjengelig for publikum. I automatiske garasjeanlegg
vil ikke røykdykkerinnsats kunne gjennomføres uten vesentlig fare for rednings- og slokkemannskap. Følgende ytelser må
derfor minst være oppfylt:
1. Automatiske garasjeanlegg må ha egnet automatisk slokkeanlegg med minst 60 minutters operasjonstid.
2. Tilgjengeligheten og tilrettelegging for slokkemannskaper må avklares med brannvesenet i hvert enkelt tilfelle.
Preaksepterte ytelser – brannmannsheis
I byggverk som er høyere enn brannvesenets høyderedskap kan nå, vil det ofte være en håpløs oppgave for røykdykkere å kunne
gjøre en rask og effektiv innsats i de øverste etasjene, med mindre atkomsten tilrettelegges. En brannmannsheis skal sikre at
brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye byggverk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
1. Byggverk med mer enn 8 etasjer (øverste golv med høyde over 23 m, jf. første ledd) må ha brannmannsheis for å
transportere brannmannskaper og nødvendig slokkeutstyr.
2. Brannmannsheis må oppfylle følgende:
a. Heissjakten må utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i minst 60 minutter etter brannutbrudd.
b. Heisen må være røykventilert og utformet slik at den fungerer under de aktuelle brannforholdene.
c. Heisen må kun ha dør mot sluse som utføres som egen branncelle i hver etasje.
d. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i minst 60 minutter etter brannutbrudd.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 147
e. Heisen må ha nødlys og være tydelig merket.
Anbefalinger
Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet, eller til alternativ etasje som avtales med brannvesen.
Henvisninger
• NS-EN 81-72:2003 Sikkerhetsregler for konstruksjoner og installasjon av heiser – Spesielle løsninger for personheiser og
vare- og personheiser – Del 72: Brannmannsheiser
Preaksepterte ytelser – vannforsyning
Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med
mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann. Se også forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.
Kommunen må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke
brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen
disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det
er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.
Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.
I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde.
Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.
Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs:
1. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei.
2. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.
3. Slokkevannskapasiteten må være:
a. Minst 20 l/s i småhusbebyggelse
b. Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse
4. Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping.
Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning innendørs i byggverk med flere enn 8 etasjer (øverste golv med
høyde over 23 meter):
1. Det må installeres stigeledning med tilstrekkelig kapasitet for innendørs uttak av slokkevann.
2. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Vannuttakene bør plasseres i trapperom.
3. Stigeledningen må være dimensjonert for trykkøkning og kunne stå tom eller være tilknyttet vann-nettet.
4. Det må være mulig å koble til brannvesenets pumper på bakkeplanet. Tilkobling til stigeledning må fortrinnsvis være på
utsiden av byggverket og i umiddelbar nærhet til inngang. For å muliggjøre sikker vannforsyning ved røykdykkerinnsats
må det være 2 parallelle tilkoblinger med egne stengeventiler til hver stigeledning. Tilkoblingspunkt og vannuttak på
stigeledning må være godt synlig og merket.
Stigeledning må beregnes hydraulisk. I byggverk med mindre brannceller og inntil 25 meter røykdykkerinnsats skal stigeledning
dimensjoneres for 500 l/min (2 strålerør à 250 l/min). I byggverk med store brannceller og inntil 50 meter røykdykkerinnsats må
stigeledning dimensjoneres for 750 l/min (3 strålerør à 250 l/min). Behov for strålerørstrykk og maksimalt utgangstrykk som
kan forventes fra brannvesenets pumper avhenger av utstyret til det stedlige brannvesen. Dette må derfor avklares med det
stedlige brannvesen. Det skal beregnes trykktap fra brannvesenets pumpe til strålerør, inkl. slangeutlegg.
Til tredje ledd
I byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6, og i større byggverk i risikoklasse 2, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en
orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier,
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 148
slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over
særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Se også annet ledd (parkeringskjellere).
Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er
dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og
lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Til annet ledd: Presisering av at innendørs slokkevannsforsyning gjelder byggverk med flere enn 8 etasjer. 01.10.13 Til
annet ledd: Brannmannsheis og vannforsyning innendørs: Presisering av at mer enn 8 etasjer tilsvarer øverste golv med høyde
over 23 m. 01.04.14 Til første ledd, andre avsnitt: Presisering av at det i lave byggverk kan tilrettelegges for bruk av bærbare
stiger. Til første ledd, preaksepterte ytelser: Nytt nr. 5 om maksimalt 50 m slangeutlegg. 01.07.15 Til første ledd. Preaksepterte
ytelser nr. 4: Presisering.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 149
Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om planløsning av ulike rom i byggverk, krav om heis og krav til bygningsdeler som dør,
port, trapp, rekkverk m.m. og skilt, håndtak, armaturer mv. Bestemmelsene skal bidra til gode og sikre byggverk som kan
brukes av flest mulig.
I kapittelet angis krav på ulike nivå. Generelle krav gjelder for alle typer byggverk. Dette er basiskrav som gjelder også om
byggverket skal være universelt utformet eller tilgjengelig .
Utrykket tilgjengelig brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er
bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte boligbygninger.
Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en
likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel
lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygning.
§ 12-1. Krav om universell utforming av byggverk
Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med
mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Veiledning
Innledning
Universell utforming
Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven er formulert som følger: ”Med universell
utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige
funksjon kan benyttes av flest mulig”. Begrepet ”universell” innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen ”fysiske
forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete
byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45
(2007-2008))
Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en
likestilt måte.
Byggverk for publikum
Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus,
kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer,
bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende.
Arbeidsbygning
Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende.
Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt.
Hovedløsningen
I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det
skal være én løsning – hovedløsningen – og den skal være brukbar for flest mulig.
Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolsbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte
samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 150
Dimensjoneringsgrunnlag
Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med
funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk
kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre utfordringer.
Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulik funksjonsevne. I
dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Nedsatt fysisk håndkraft hos
person med funksjonsnedsettelse vil eksempelvis være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør og
betjeningspanel for at byggverket skal være universelt utformet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og
personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med
utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Aldersbetinget kan barn og eldre også
ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg.
Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol,
kortvokste, mennesker med revmatisme, hjerteproblemer, nedsatt balanseevne og nedsatt kraft i arm/hånd og bein. Mange, bl.a
eldre, kan i tillegg til redusert bevegelsesevne, ha lengre reaksjonstid og redusert syn, hørsel og hukommelse. Det viktigste for
bevegelseshemmede er trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, bevisst
arealfordeling, samt redusert behov for kraft for betjening av dører, betjeningspanel og lignende.
Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede.
Synsnedsettelse omfatter personer som er blinde og personer som har ulike former for svaksynthet. Personlige hjelpemidler for
blinde og svaksynte er førerhund og hvit stokk. Førerhund og stokk benyttes til veifinning og å unngå hindringer. Stokk benyttes
også til registrering av ledelinjer som kantstein, markeringer og lignende. Bruk av lyd og annen følbar fysisk utforming er
virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer, gode lydforhold og fysisk varsling av
adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige, som tydelige
markeringer, god belysning, kontrastfarger og kontraster i materialer.
Hørselshemmede omfatter personer som er døve og personer som har ulike former for redusert hørsel. Personlige hjelpemidler
for hørselshemmede er høreapparat og tekstkommunikasjonsmidler.
Ved redusert hørsel kan oppfattelse av tale og signaler være vanskelig. Støy kompliserer oppfattelse av lydsignaler. De viktigste
virkemidlene for å bedre lydforhold er romutforming, akustikk, redusert bakgrunnsstøy og lyd- og taleoverføringsutstyr.
Mennesker med forståelseshandikap/hukommelsessvikt har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har lett
gjenkjennelig utforming. Informasjon kan for eksempel gis med symboler uten bruk av tekst, der dette er mulig. Mange av de
aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns- og/eller hørselshemmede.
Til bestemmelsen
Alle byggverk for publikum og arbeidsbygning omfattes av kravet. I de fleste tilfeller vil byggverk for publikum også være
arbeidsbygning og omvendt. Enkelte byggverk eller deler av byggverk kan unntas fra kravet om universell utforming dersom de
kan defineres som uegnet. Med uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett
ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket eller utøve arbeidsoppgaver i henhold til byggverkets funksjon på grunn
av funksjonsnedsettelsen. For eksempel vil enkelte arbeidsoppgaver på skipsverft kunne være uegnet for en blind person eller
for en rullestolbruker. Dersom det er arbeidsplasser på skipsverftet som ikke gir begrensninger med hensyn til funksjonsevne,
anses disse som egnet. Disse arbeidsplassene, herunder pauserom og andre tilknyttede rom må da være universelt utformet. I
dette tilfellet vil det da kun være deler av byggverket som etter sin funksjon er uegnet.
Et annet eksempel kan være en restaurant som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der
publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et
eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt.
I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke
konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 151
§ 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet
(1) Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig
for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at minst 50 prosent av
boenheter på inntil 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt
utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for
bygningene.
(2) Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på
inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i § 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst.
(3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett
Veiledning
Innledning
For å oppnå en reell økning i antall tilgjengelige boenheter stilles det krav om tilgjengelighet for ulike typer boenheter, men ikke
for alle.
Kravet om tilgjengelighet må ses i sammenheng med krav til trinnfri atkomst til bygning med boenhet ( § 8-6 ) og krav til
trinnfritt inngangsparti for bygning med krav om tilgjengelig boenhet ( § 12-4 annet ledd).
Til første ledd
I bygning med krav om heis skal alle hovedfunksjoner være på inngangsplanet i boenheter. Krav om tilgjengelighet for personer
med funksjonsnedsettelse gjelder for boenhetens inngangsplan. I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om
tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for øvrige plan.
Bygning kan være utformet slik at det kun for deler av bygningen vil være krav om heis. Eksempelvis kan en fløy av en bygning
ha fem etasjer mens en annen fløy kun har to etasjer. I et slikt tilfelle vil det være krav om tilgjengelig boenhet i den fløyen der
det er krav om heis. For boenhet i den del av bygningen hvor det ikke kreves heis, gjelder kravet om tilgjengelighet kun for
boenhet der alle hovedfunksjonene er på bygningens inngangsplan.
Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer:
• trinnfritt inngangsparti, jf. § 12- 4 annet ledd
• fri bredde på 1,5 m i kommunikasjonsveier, jf. § 12-6 fjerde ledd
• trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom (diameter 1,5 m), jf. §§ 12-7 annet
ledd, 12-8 første ledd, 12-11 tredje ledd
• fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf. § 12-7 tredje ledd
• utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf. § 12-9 første ledd
• trinnfri tilgang til bod, jf. § 12-10 annet ledd
• høydemål på innkast på felles avfallssystem, jf. § 12-12 annet ledd
• sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører, jf. § 12-15 fjerde ledd
• utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak, jf. § 12-21 tredje ledd
Unntak fra kravet om tilgjengelighet
Unntaket gjelder for boenheter i bygning med krav om heis. For studentboliger er det egne unntak i § 1-2 sjette og sjuende ledd.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 152
Unntaket omfatter bare boenheter på inntil 50 m 2 BRA med ett og to rom for varig opphold. Med to rom for varig opphold
menes boenhet med stue og ett soverom samt bod, bad og toalett. Kjøkken som også er definert som rom for varig opphold, vil i
denne sammenheng ikke inngå i romberegningen.
Unntaket gjelder for én bygning eller samlet for flere bygninger dersom det søkes om bygningene samtidig. Boenhetene med og
uten tilgjengelighet kan fordeles mellom ulike bygninger. Dette innebærer en mulighet til å oppføre bygninger med kun
boenheter inntil 50 m 2 BRA uten krav om tilgjengelighet.
Dersom unntaksbestemmelsen skal gjelde samlet for flere bygninger, må bygningene fortrinnsvis være omfattet av samme
søknad, enten rammesøknad eller ett-trinns søknad. Praktiske hensyn kan tilsi at søknad om flere bygg bør splittes i flere
søknader, for eksempel én søknad for hvert bygg. Unntaket gjelder også i slike tilfeller forutsatt at man søker samlet og
samtidig. Igangsettingssøknader kan deles opp slik det er hensiktsmessig.
For bygninger der alle boenhetene er omfattet av unntaket gjelder heller ikke tilgjengelighetskrav for fellesfunksjoner. Dette
omfatter blant annet inngangsparti, kommunikasjonsarealer og betjeningshøyder.
Dersom bygningen(e) inneholder et odde antall boliger på inntil 50 m 2 BRA, gjelder unntaket for et avrundet antall oppover. I
en bygning med for eksempel 9 ett- eller toroms boenheter på inntil 50 m 2 BRA, gjelder unntaket for 5 boliger .
Anbefalinger
Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig.
Til annet ledd
Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal være tilgjengelig på inngangsplanet.
I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for
øvrige plan. Med øvrige plan menes her plan med høydeforskjell minimum 1,20 m fra inngangsplanet.
Kravet om tilgjengelighet gjelder tilsvarende for sekundærleilighet som er en egen boenhet med alle hovedfunksjoner på
inngangsplanet.
Kravet til tilgjengelighet gjelder ikke dersom det er gitt unntak for krav til gangatkomst til en eller flere boenheter etter § 8-6 på
grunn av bratt terreng.
Viser tegningsgrunnlaget at alle hovedfunksjoner i realiteten er planlagt på inngangsplanet, gjelder kravet til tilgjengelighet. Å
benevne flere rom på inngangsplanet eksempelvis for arbeidsrom istedenfor soverom, vil ikke være grunnlag for å unngå
kravene til tilgjengelighet.
Kravet om tilgjengelighet gjelder ikke for fritidsbolig med én boenhet, jf. § 1-2 . For fritidsbolig med mer enn én boenhet
gjelder de samme kravene som for boenhet generelt.
Anbefalinger
Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig. Boenheter som har
tilstrekkelig areal for en god planløsning med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, bør utformes slik at den blir tilgjengelig.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Presisering i veiledning av hvilke krav som gjelder for sokkelleilighet/bileilighet og for fritidsbolig. Enkelte
redaksjonelle endringer for å gi en mer logisk sammenheng. 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring
vedrørende krav om tilgjengelighet på inngangsplanet. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. 01.07.12 Til annet ledd:
Presisering vedr. hva som menes med øvrige plan. I tillegg er det foretatt en redaksjonell endring. 01.01.15 Til første ledd:
Endring i samsvar med forskriftsendring om unntak fra tilgjengelighetskrav for små ett-og to-roms boenheter. I tillegg er det
gjort en redaksjonell endring i Innledning.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 153
§ 12-3. Krav om heis i byggverk
(1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer og liten
persontrafikk kan ha løfteplattform. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i henhold til henholdsvis heisdirektivet og
maskindirektivet. Følgende krav til størrelser gjelder:
a. Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere.
b. Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer.
c. Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
(2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke småhus med en boenhet og der atkomst
fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer.
Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder:
a. Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b. Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.
(3) Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.
(4) I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes.
Veiledning
Til første ledd
Det er krav om heis eller løfteplattform i alle arbeids- og publikumsbygg over én etasje.
Heis eller løfteplattform må inngå i hovedløsningen i byggverk med flere etasjer. Hovedløsningen skal kunne benyttes, enten
dette gjelder hovedinnganger eller personalinnganger.
Det åpnes for å kunne benytte løfteplattform istedenfor heis i enkelte byggverk der det er liten persontrafikk. Dette gjelder
byggverk med inntil tre etasjer, eksempelvis klubbhus, bygning med få arbeidsplasser og lignende. Mulig bruk av løfteplattform
vil kunne gjøre det enklere å oppnå bedre tilgjengelighet ved ombygning eller påbygning av eksisterende bygninger.
Valget mellom heis og løfteplattform må vurderes med hensyn til type byggverk og forventet persontrafikk.
Det finnes løfteplattformer med forskjellig utforming. En type er konstruert som en plattform i sjakt der betjeningen av
løfteplattformen består av såkalt ”påholden knapp”. Påholden knapp vil si at man må holde destinasjonsknappen med
etasjeangivelse inne mens man forflytter seg til valgt etasje. Løfteplattformen stopper på valgt etasje, dersom man ikke slipper
knappen underveis. En annen type er en løfteplattform med lukket kabin og impulsstyrt destinasjonsknapp. Denne betjenes ved
at man ved å berøre destinasjonsknappen med gitt etasjeangivelse forflytter seg til valgt etasje (som i en heis). Lukket kabin vil
si at plattformen har omsluttende vegger og tak slik at det er kabinen som i sin helhet forflytter seg, ikke kun plattformen. For
nærmere beskrivelse av løfteplattform, se Rådsdirektiv 2006/42/EF Maskindirektivet.
Hastigheten til en løfteplattform er 0,15 m pr. sekund. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt dette vil sikre en tilstrekkelig
effektiv transport av personer i byggverket. Løfteplattform vurderes ikke som egnet der det forventes daglig bruk av mange
personer eller der antall besøkende er uforutsigbart, for eksempel i stasjonsbygninger. For byggverk der det forventes større
daglig publikumstilgang, vil heis være best egnet.
Med “allment tilgjengelig” menes her at løfteinnretning ikke kan være avlåst i byggverkets åpningstid. Den som skal benytte
løfteinnretningen må selvstendig kunne betjene denne, uten behov for henvendelse til betjening for tilgang.
Preaksepterte ytelser
Med ”liten persontrafikk” forstås i denne sammenheng:
1. For arbeidsbygning der forventet bruk tilsvarer maksimalt 12 arbeidsplasser.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 154
2. For byggverk for publikum der forventet bruk er tilsvarende som for arbeidsbygning omtalt i punkt 1.
3. For byggverk som både er publikumsbygning og arbeidsbygning må heis installeres dersom publikumsbesøk kommer i
tillegg til angitt antall arbeidsplasser.
4. For byggverk som både har boenhet og annen virksomhet, der forventet samlet bruk er tilsvarende som i arbeidsbygning
eller byggverk for publikum, omtalt i punkt 1 og 2.
Til første ledd bokstav a
Krav til minimumstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål
på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. For at båre skal kunne transporteres på en sikker måte, må heisdør plasseres på heisens
kortside.
Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller
kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.
Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1
m for hver av inngangene.
Til første ledd bokstav b
Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m. For utforming av løfteinnretning, se § 15-13 og § 15-14 .
Preaksepterte ytelser
For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.
Til første ledd bokstav c
Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m. For utforming av løfteinnretning, se § 15-13 og § 15-14.
Preaksepterte ytelser
For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.
Til annet ledd
For boenheter er prinsippet at dersom man må gå mer enn én etasje for å komme til boenhetens inngangsdør, skal det være heis.
Kravet gjelder ikke for småhus med én boenhet som har flere etasjer/plan, eksempelvis en enebolig i tre etasjer. Krav om heis
gjelder heller ikke internt i en leilighet eller rekkehus, jf. § 12-2 som regulerer tilgjengelighet kun på inngangsplanet i boenheter.
Kravet om heis kommer ikke til anvendelse der atkomst fra inngangsparti til boenhetens inngangsdør kun går over én etasje.
Med én etasje menes alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m.
Krav om heis i bygning med boenheter gjelder for rene boligbygninger og for byggverk for publikum og arbeidsbygning som i
tillegg inneholder boenhet. Dersom det er næringsaktivitet i to av etasjene og boenhet i tredje etasje eller næring i en etasje og
boenhet i de øvrige etasjene, må heisen/løfteplattformen føres opp til boenhetene. Kravet er ikke betinget av et visst antall
boenheter.
Når inngangspartiet er på mellometasjen i en bygning med tre boenheter over hverandre, er det ikke krav om heis/løfteplattform
dersom man fra mellometasjen kan gå en trapp opp for å komme til boenhetens inngangsdør i tredje etasje eller en trapp ned for
å komme til boenhetens inngangsdør i første etasje.
Løfteplattform kan benyttes i bygning med tre etasjer når den maksimalt betjener 6 boenheter. Der det er flere enn 6 boenheter i
bygningen som har atkomst via løfteinnretningen, må det installeres heis. Dette gjelder både når det er flere boenheter med
felles inngangsparti og ved svalgangsløsninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 155
§ 12-3 Figur 1a: Figuren illustrerer når det er krav om heis.
§ 12-3 Figur 1b: Figuren illustrerer når det ikke er krav om heis.
Til annet ledd bokstav a
Krav til minimumsstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål
på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m.
Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller
kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.
Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1
m for hver av inngangene. For utforming av løfteinnretning, se §§ 15-13 og 15-14.
Preaksepterte ytelser
For å manøvrere båre på en sikker måte inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.
Til annet ledd bokstav b
Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,4 m.
Bygning med tre etasjer der løfteplattform betjener maksimalt 6 boenheter unntas fra kravet om bårestørrelse på 1,1 m x 2,1 m.
For utforming av løfteinnretning, se § 15-13 og § 15-14 .
Preaksepterte ytelser
For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 156
Til tredje ledd
Der det er angitt andre mål for løfteplattform i første og annet ledd, kan disse målene også benyttes dersom det installeres heis
istedenfor løfteplattform. For utforming av løfteinnretning, se §§ 15-13 og 15-14 .
Preaksepterte ytelser
For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.
Til fjerde ledd
I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes, også de som er unntatt etter § 6-1 bokstav a – c.
I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal bestemmelsen sikre trinnfri atkomst til alle rom, mellometasje og lignende der
publikum og ansatte har tilgang.
Kravet om at alle måleverdige plan skal medregnes gjelder også for bygning med boenhet. Her er kravet satt for å sikre trinnfri
atkomst til bod og parkeringsplass i bygning.
Kravet om at alle måleverdige plan medregnes, gjelder også ved installasjon av løfteplattform.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav om heis og måleverdige plan. For øvrig er det foretatt
mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. 01.07.15 Til første ledd. Presiseringer vedørende løfteinnretninger.
§ 12-4. Inngangsparti
(1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og
enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør.
(2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
a. Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.
b. Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør.
c. Inngangsparti skal være trinnfritt.
d. Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder
dette utenfor dørens slagradius.
e. Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at
sammenstøt med dør unngås.
Veiledning
Til første ledd
Inngangsparti må være lett å finne og må derfor tre tydelig fram i fasaden. Dette oppnås med en kombinasjon av god
bygningsutforming og bevisst material- og fargebruk.
Det er lettere å orientere seg fra lang avstand dersom inngangsparti er sentralt plassert.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 157
Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde fra terreng til og med hovedinngangsdør. Inngangspartiet begynner med
andre ord der gangatkomst i terrenget avsluttes. Inngangspartiet omfatter hovedinngangsdør inklusiv overbygg eller andre
innretninger som bygges i tilknytning til hovedinngangsdør.
Preaksepterte ytelser
1. Inngangsparti må være synlig så vel i dagslys som i mørke.
2. Inngangsparti må være sikkert med hensyn til fri høyde, minimum 2,25 m, utstikkende elementer og nivåforskjeller.
Utstikkende elementer må unngås og det må være tilstrekkelig høyde under takutbygg til at ferdsel av personer og transport
av møbler og lignende kan skje på en trygg måte.
3. Et byggverk kan ha flere likeverdig innganger. Kravene gjelder for alle hovedinnganger dersom det er flere likeverdige
innganger som tjener som hovedinngang.
Til annet ledd
Hvilke bygninger som har krav til tilgjengelig boenhet, følger av § 12-2.
For bygning der det ikke er krav om tilgjengelig boenhet gjelder ikke kravet om trinnfritt inngangsparti.
Til annet ledd bokstav a
Preaksepterte ytelser
1. Belysningsstyrke må tilpasses material- og fargebruk slik at inngangsparti og hovedinngangsdør blir synlig i forhold til
omliggende flater.
2. Lyskilde må ikke plasseres slik at den gir reflekterende lys eller blending.
Til annet ledd bokstav b
Et oppmerksomhetsfelt foran døren er til orienteringshjelp for blinde og svaksynte. At feltet skal være visuelt innebærer at det
skal være synlig som et avgrenset felt. At det skal være taktilt innebærer at materialet skal kunne føles med føttene eller med en
mobilitetsstokk. En nedfelt skraperist foran inngangsdøren er et eksempel på et oppmerksomhetsfelt. Risten vil ha en annen
struktur og ha kontrast til øvrig materiale. For utforming av skraperist, se NS 11001 Universell utforming av byggverk .
Til annet ledd bokstav c
Preaksepterte ytelser
Dersom inngangspartiet av tekniske årsaker må ha terskel, må denne ha maksimal høyde 25 mm.
Til annet ledd bokstav d
Et horisontalt felt utenfor hovedinngangsdør kreves for at en person i rullestol har plass og kan stå støtt ved betjening av dør,
dørtelefon og lignende.
Preaksepterte ytelser
1. Feltet må plasseres slik at sikker bruk av ringeklokke, nøkkel, samt åpning eller lukking av dør er mulig fra rullestol.
2. Feltet må ved utadslående dør plasseres utenfor dørens slagradius.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 158
§ 12-4 Figur 1: Horisontalt felt plasseres utenfor dørens slagradius.
Til annet ledd bokstav e
Dersom det er montert automatisk døråpner som må aktiveres ved hjelp av bryter, må denne plasseres slik at den lett kan nås
både for person i rullestol og for gående. Bryter må ikke plasseres slik at man oppholder seg innenfor dørens slagradius mens
man betjener bryteren. Dette for å unngå at døren kan treffe personen idet den slås opp.
Preaksepterte ytelser
1. Bryter må plasseres med minimum avstand på 0,5 m fra hjørne og med en høyde på mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig
gulv.
2. Bryter til døråpner må være i kontrastfarge til bakgrunn og være merket med symbol eller tekst.
§ 12-4 Figur 2: Døråpner må være plassert slik at den kan nås og slik at sammenstøt unngås når døren åpnes.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første og annet ledd: Presiseringer vedr. inngangsparti.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 159
§ 12-5. Planløsning
(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.
(2) Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.
(3) Byggverk skal ha utforming slik at fare for skade på person og husdyr ved sammenstøt eller fall unngås.
(4) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til
og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum.
(5) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik
at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen.
Veiledning
Til første ledd
Planløsning har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, mulighet for vedlikehold og renhold mv. I
dag velges ofte åpne planløsninger ut fra hensyn til økt fleksibilitet og oversiktlighet. I åpne planløsninger kan imidlertid
innemiljøet påvirkes negativt ved støy og forurensninger. Planløsning og størrelse på byggverk må vurderes i forhold til planlagt
bruk, god mulighet for orientering og ut fra hensynet til et godt innemiljø.
Til annet ledd
For å oppnå at det er lett å orientere seg må det tas hensyn til menneskers ulike forutsetninger for å kunne ”lese” et rom og
menneskers ulike evne til å orientere seg og bevege seg. I motsetning til personer med alminnelig synsevne som lett danner seg
et overblikk over et rom, vil personer som er svaksynte eller blinde først oppfatte detaljer for så å kunne danne seg et bilde av
helheten.
Rettvinklede kommunikasjonsveier gjør det lettere å orientere seg og finne fram til rom. God belysning og bevisst bruk av
farger og kontraster gjør det lettere å oppfatte rommets form. Kvaliteten på akustikken i rommet har også betydning for
muligheten til å danne seg et bilde av rommet. En lang etterklangstid reduserer evnen til å oppfatte lyder og svekker dermed
orienteringsevnen for blinde og svaksynte. Etterklangstiden øker dersom rommets flater er ”harde”, glatte og plane.
God allmennbelysning og eventuell punktbelysning på viktige detaljer, samt effektiv merking og skilting gjør det også lettere å
orientere seg i bygget.
Blanke flater kan gi uønskede reflekser fra belysning som kan forstyrre muligheten til å orientere seg. Mørke flater krever
sterkere belysning enn lyse flater. Det er derfor viktig å avstemme belysning med materialbruk.
Preaksepterte ytelser
1. Kommunikasjonsveier må gi logiske og sikre forbindelser mellom de ulike romfunksjonene i hele bygningen.
2. Skilting og merking må være konsekvent og ensartet i hele bygget.
Til tredje ledd
Hensikten med bestemmelsen er å sikre at byggverk og arealer nær byggverk utformes slik at de er sikre i bruk. God planløsning
med hensyn til rommenes størrelse, form, innbyrdes plassering og forbindelse er viktig for å unngå ulykker og skade på person
ved forutsatt bruk av byggverket. Det må tas hensyn til alle brukergrupper.
Det er spesielt viktig å legge vekt på sikkerhet for utsatte grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser.
Svaksynte og blinde er særlig utsatt for sammenstøt og fallskader. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. En 80-åring
trenger eksempelvis fem ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme.
Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange hjemmeulykker kan forebygges ved god planlegging og
utførelse av bygninger. Undersøkelser indikerer at uegnet og lite gjennomtenkt planløsning og materialvalg kan forårsake
ulykker.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 160
Belysning er et viktig virkemiddel for å forbygge skader. Ved og i trapper er det særskilt viktig med god og riktig belysning.
Glatte gulv kan gi fallulykker. Riktig materialvalg er særlig viktig i våtrom og i andre rom hvor gulv og underlag har fuktig
overflate, for eksempel områder nær inngang.
Materialer som ved sammenstøt kan knuse, må sikres. Krav til bruk og sikring av glass er beskrevet i § 12-20.
Oppholdssoner i byggverk må ha tilstrekkelig høyde slik at sammenstøt med tak eller konstruksjoner unngås. Dette gjelder også
for høyde i trapp. Ved transport av gjenstander er det også viktig at det er tilstrekkelig høyde slik at sammenstøt unngås.
Preaksepterte ytelser
1. Framstikkende kanter som kan gi fare for sammenstøt, må merkes og sikres.
2. Ledelinjer må ikke føre mot framstikkende kanter, søyler og lignende som kan gi sammenstøt.
3. Det må benyttes overflatebelegg som i tørr eller våt tilstand ikke er så glatte at det er fare for fall.
Til fjerde ledd
Intensjonen bak kravene om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse bygger på likeverd og like muligheter for å
delta i samfunnet. Ved planløsning av byggverk er det viktig å tenke gjennom forventet persontrafikk til ulike rom. Likestilt
adkomst til rom vil innebære at hovedløsningen er brukbar for flest mulig.
Krav om likestilt adkomst gjelder for alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelig for publikum. I tillegg er det viktig
at det legges til rette for at informasjon og service er innrettet slik at den kan fungere for alle kategorier av publikum, f.eks. at
innredning av skranker og tekniske installasjoner er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.
Til femte ledd
Planløsning og fordeling av rom i arbeidsbygninger vil være avhengig av hvilke typer arbeid som skal utføres. I et sykehjem vil
det for eksempel stilles andre krav til arbeidsplassene enn i et kontorbygg. Rommenes art og areal, innbyrdes plassering,
forbindelse og avstand samt gruppering i avdelinger må tilpasses bygningens planlagte bruk.
Universell utforming av bygning og rom skal bidra til å gjøre det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i
virksomheten i bygningen. De aller fleste virksomheter vil ha arbeidsoppgaver som kan ivaretas av personer med
funksjonsnedsettelse. Arbeidsbygninger må utformes i forhold til dette. Mange arbeidsbygninger vil bruksendres en eller flere
ganger i løpet av bygningens levetid. Arbeidsbygninger må, uavhengig av planlagt bruk ved nyoppføring, være tilrettelagt for at
personer med funksjonsnedsettelse skal kunne arbeide i bygningen. Dette gjelder ikke for byggverk eller del av byggverk som
etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse, jf. § 12-1 .
Henvisninger
• Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
I kapittel 4 (5) stilles det krav til at atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig
være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten.
Kapittel 13 som gjelder vern mot diskriminering, angir at direkte og indirekte diskriminering av eksempelvis personer med
nedsatt funksjonsevne, er forbudt.
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 12-6. Kommunikasjonsvei
(1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes.
(2) Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og orientere seg i.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 161
(3) Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig
merket og ha nødvendig belysning.
(4) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt:
a. Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri.
b. Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to
rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
(5) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt:
a. Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20.
b. Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to
rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
c. Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lett å lese og oppfatte. Det skal
være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og
merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i
alle etasjer.
d. Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.
e. Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei.
f. Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsvei. For å unngå fare for sammenstøt skal
søyler være synlige i forhold til omgivelsene. Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser
eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge.
g. Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være
mest mulig lik i hele bygningen.
h. Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre
i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.
Veiledning
Til første ledd
Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomst i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom.
Begrepet brukes ikke om arealer internt i en boenhet. Kravet gjelder for atkomst til alle deler av byggverket. For atkomstvei til
byggverk benyttes begrepet gangatkomst. At byggverket er sikkert og funksjonelt utformet innebærer at fare for skade på
personer unngås. Ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og transport av møbler og annet utstyr.
Preaksepterte ytelser
1. Kommunikasjonsvei må være uten hindringer som kan medføre fare for skade på personer.
2. Skilt må plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt. Avstand fra underkant skilt som henger fra tak eller
stikker ut fra vegg, må være minimum 2,25 m til underliggende gulv.
Anbefalinger
Kommunikasjonsvei for persontrafikk og transportvei for vareleveranser bør være atskilt slik at det oppnås sikker og
hensiktsmessig ferdsel for alle parter.
Til annet ledd
Det er viktig at det er lett å orientere seg i et byggverk. Kommunikasjonsveier som er logisk oppbygd og som er uten blindveier,
gjør det lettere å orientere seg i byggverket.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 162
Preaksepterte ytelser
1. Heis og trapp må være sentralt plassert i forhold til hovedinngang.
2. Anvisninger om retning eller rom må plasseres slik at det er lett å orientere seg.
Til tredje ledd
Hensikten med kravet er å forhindre fallskader.
Tydelig merking oppnås med fargekontraster og god belysning.
Preaksepterte ytelser
Åpning i gulv i kommunikasjonsvei som kan utgjøre fare, må sikres med rekkverk eller lignende slik at man ikke kan falle og
skade seg.
Anbefalinger
Gulv og underlag bør være uten uventede trinn eller nivåforskjeller.
Til fjerde ledd
Bygning med krav til tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2 .
Til fjerde ledd bokstav a
Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet omfatter atkomst fra hovedinngang frem til og med inngangsdør til boenhet.
I trinnfri kommunikasjonsvei bør terskler unngås. Der det av tekniske grunner må være terskel, må denne være avfaset.
Til fjerde ledd bokstav b
Fri bredde i korridor og svalgang må tilpasses forventet ferdsel. Det må ikke være noen hinder som reduserer bredden. En
bredde på 1,5 m tilsvarer diameter for snusirkel for rullestol. Nødvendig bredde for at to rullestoler skal kunne passere
hverandre er 1,8 m.
Med lange korridorer menes korridorer med lengde på 30 m eller mer.
Til femte ledd
Byggverk med krav om universell utforming følger av § 12-1 .
Til femte ledd bokstav a
I trinnfri kommunikasjonsvei bør terskler unngås. Der det av tekniske grunner må være terskel, må denne være avfaset.
Til femte ledd bokstav b
Fri bredde i korridor og svalgang må tilpasses forventet ferdsel. Det må ikke være hindringer som reduserer fri bredde i
kommunikasjonsvei (korridor, svalgang). Kommunikasjonsvei som har fri bredde minimum 1,5 m gir god fremkommelighet for
rullestolbrukere. For at to rullestoler skal kunne passere hverandre, er nødvendig bredde 1,8 m.
Med lange korridorer menes lengde på 30 m eller mer.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 163
§ 12-6 Figur 1: Det må være minimum 1,5 m fri bredde i korridor og svalgang.
Til femte ledd bokstav c
Skilting og merking er viktige tiltak for å bedre oversikten og gjøre det lettere å finne frem til de ulike deler av byggverket, jf. §
12-21 .
Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til
bakgrunn. Piktogrammer kan være lette å lese og oppfatte.
Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på tekst. Ved valg av farge på tekst benyttes bakgrunnen som
referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets
luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.
For lett å kunne orientere seg, skal etasjer markeres med nummer. Etasjetall skal være lesbart og følbart i alle etasjer. Det er
selve etasjetallet som skal kunne leses med fingrene.
§ 12-6 Figur 2: Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.
Til femte ledd bokstav d
Hensikten med kravet er å sikre at viktig informasjon tilpasses de ulike brukergruppene slik at personer som har ulik
forutsetning for å innhente informasjon, får informasjon presentert på alternative måter. Informasjon som blir gitt via lyd skal
også synliggjøres i tekst.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 164
Til femte ledd bokstav e
Vindu som plasseres i enden av korridor, kan gi blending som gjør det vanskelig å orientere seg.
Til femte ledd bokstav f
Hensikten med kravet er å forhindre at personer utsettes for skade ved sammenstøt med søyler og at fri bredde i
kommunikasjonsvei ikke reduseres. I større rom må gangsoner være uten hinder.
For å unngå sammenstøt er det viktig at søyler utformes slik at de er lett synlige.
§ 12-6 Figur 3: Søyler og lignende skal plasseres slik at de er godt synlig og ikke til hinder i kommunikasjonsvei.
Anbefalinger
Søyler i kommunikasjonsvei bør plasseres tett inntil kant eller vegg i kommunikasjonsvei. Markering av søyler bør plasseres
mellom 0,9 m og 1,5 m over gulv for at markeringen skal være lett å se.
Til femte ledd bokstav g
Hensikten med kravet er å sikre at det er lett å orientere seg og finne fram til ønsket målpunkt. Retningsinformasjon som er lett å
lese og gjenkjenne vil gjøre det enklere å orientere seg i byggverket.
Til femte ledd bokstav h
Hensikten med kravet er å gjøre det mulig å orientere seg og finne veien fram i store rom. Gangsoner markert med kontrast og
annet materiale vil bidra til å lede mot et målpunkt, for eksempel fram til resepsjon, heis/trapp eller lignende. Dersom gulvflaten
er mønstrete er det vanskeligere å markere gangsoner eller ledelinjer.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• NS 3041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Informasjon for alle, 2010, Norges Blindeforbund ISBN: 978-82-92998-08-3
• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 165
§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal
(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast
og løs innredning.
(2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med
diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende
måte.
(3) I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.
(4) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha
a. størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig
b. trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at rullestolbruker kan
betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
c. resepsjon og informasjonstavle sentralt plassert i forhold til hovedatkomst og være lett å finne.
(5) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av
rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der forutsatt bruk tilsier at
flere eller alle rom skal være universelt utformet.
Veiledning
Til første ledd
Hensikten med bestemmelsen er å sikre at rom får tilfredsstillende størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning som er
tilpasset rommets forventede bruk.
Med fast innredning menes kjøkkenbenk, skap, dusj, toalett, servant, og lignende. Med løs innredning menes møbler og annet
løst inventar, eksempelvis vaskemaskin, komfyr og lignende.
Størrelse og romhøyde har stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves. Krav til romhøyde vil være avhengig av
bygningens funksjon. Eksempelvis vil det i byggverk for publikum og arbeidsbygg være nødvendig å tilpasse rommets størrelse
og romhøyde til virksomheten. Oppfyllelse av krav må blant annet vurderes og dokumenteres ut fra romutforming, dagslys,
utsyn, luftmengder og muligheter for møblering.
Preaksepterte ytelser
Rom i bolig
1. Romhøyde må være minimum 2,4 m. Deler av arealet kan likevel ha romhøyde på minimum 2,2 m, eksempelvis utenfor
møbleringssone i stue.
2. Romhøyde i bod, bad og toalett må være minimum 2,2 m.
3. For fritidsboliger med èn boenhet må romhøyde være minimum 2,2 m.
4. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende bolig (for eksempel kjeller) må romhøyde være minimum 2,2
m.
5. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde enn angitt i punkt 1-4.
Prosjektering med fri høyde 2400 mm fra undergulv til himling i boliger vil oppfylle krav til tilstrekkelig romhøyde.
Anbefalinger
I rom i byggverk for publikum og i arbeidsbygning bør romhøyde være minimum 2,7 m.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 166
For boenhet anbefales et minste areal på 7 m2 for rom for varig opphold.
Henvisninger
• Direktoratets brev til Fylkesmannen i Rogaland vedrørende presisering av minstekrav til utsyn og romhøyde i TEK10 ved
etablering av boligareal i kjeller i eksisterende småhus .
Til annet ledd
Med tilgjengelig boenhet menes boenhet som er tilrettelagt for person som benytter rullestol.
I boenhet i bygning hvor det er krav til heis skal alle rom, unntatt ekstra bad/toalett, være tilgjengelige for person som benytter
rullestol.
I boenhet som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal alle rom på inngangsplanet være tilgjengelige og tilrettelagt for
person som benytter rullestol. Dette gjelder eksempelvis der det er flere soverom eller stuer på inngangsplanet. Krav om
tilgjengelighet gjelder også entré og balkong/terrasse, se § 12-8 og § 12-11 . For krav om tilgjengelighet i bod, se også § 12-10 .
Felles avfallssystemer skal være tilgjengelige, se § 12-12 .
Det er kun krav om at ett bad/toalett på inngangsplanet skal være tilgjengelig, jf. § 12-9 annet ledd. Dersom det f.eks. etableres
et ekstra bad/toalett i tillegg, er det ikke krav om at dette skal være tilgjengelig.
For boenhet med felles kjøkken og stue og flere soverom/oppholdsrom på inngangsplanet, eksempelvis bofelleskap, er det i
boenheten som helhet krav om tilgjengelighet til hvert rom, men kun krav om at minst ett bad er tilgjengelig, se § 12-9. Dette
gjelder selv om det er bad/toalett på hvert av sove-/oppholdsrommene.
Med trinnfri tilgang menes at atkomst til rom internt i boenhet på inngangsplanet, skal være uten trinn. Der det av tekniske
årsaker er behov for en terskel, må denne være avfaset slik at den ikke er til hinder for bruk av rullestol, rullator og lignende.
Plassering av snuarealet i rommet skal ikke overlappe fast innredning eller slagarealet til dører i rommet. Dersom dør slår ut fra
f.eks. et soverom, kan snuareal plasseres foran døren. I rommet der døren slår inn vil snuarealet måtte plasseres utenfor dørens
slagareal.
Det er krav om at rommet skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
Med dette menes at man for eksempel i et soverom skal kunne komme til seng og skap med rullestol. Plassen ved siden av seng
må være tilstrekkelig til at rullestolsbruker kan komme seg inn og ut av sengen. Tilsvarende må det være tilstrekkelig plass til at
man kan ta klær og lignende inn/ut av skapet.
Betjeningsareal og snuareal kan overlappe hverandre og må plasseres hensiktsmessig i forhold til bruk.
Til tredje ledd
Med rom for varig opphold i boenhet menes stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom.
Hensikten med kravet om fri passasje på 0,9 m til dør og vindu er å sikre at rullestolsbruker lett kan komme til dører og vinduer
uten at det er nødvendig å flytte på møbler.
På et soverom forutsettes eksempelvis møblering med seng og eventuelt skap. Dersom det på plantegning som grunnlag for
søknad om byggetillatelse tegnes inn møblering ut over seng og eventuelt skap på et soverom, og dette hindrer fri passasje til
vindu, vil ikke dette ansees som brudd på forskriftens krav.
Til fjerde ledd
Kravet gjelder for alle typer rom og oppholdsareal i byggverk for publikum der publikum har tilgang og i alle rom i
arbeidsbygning.
Byggverk for publikum kan f.eks. være skole, teater, kulturhus, rådhus, kino, tribune, hotell, campinghytter og andre
overnattingssteder, legekontor eller annet kontor der det ytes tjenester for publikum, restaurant, bussterminaler, stasjoner og
lignende.
Arbeidsbygning kan være kontorbygning, verksteder, butikker, bensinstasjoner og lignende.
Bygning for publikum er som regel også en arbeidsbygning.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 167
Til fjerde ledd bokstav a
Rom og annet oppholdsareal skal være slik utformet at likestilt deltakelse er mulig for flest mulig. Med likestilt deltakelse
menes ikke bare tilgang til rommet eller oppholdsarealet, men at personer med funksjonsnedsettelse også skal kunne delta på lik
linje med andre i de aktivitetene som bygningen og rom i denne er beregnet for.
Rom og oppholdsareal må ha form og størrelse som sikrer at personer med ganghjelpemidler som rullestol og rullator kan
benytte rommene på en likestilt måte med personer som ikke benytter slike hjelpemidler. Arealmessig vil dette også sikre
fremkommelighet og deltakelse for personer med barnevogn.
Skranker, tekniske installasjoner mv. må tilrettelegges og tilpasses slik at de kan benyttes av personer med funksjonsnedsettelse.
For å oppnå likestilt bruk må det i idrettsanlegg, teater, kino, forsamlingslokale etc. være tilgjengelig scene og podium, og på
forskjellige steder på tribunen eller i salen må et tilstrekkelig antall plasser være lett tilgjengelig.
God belysning og lydforhold er viktig for å oppfatte rommet. Belysning i rom og oppholdsareal må tilpasses de aktiviteter som
rommet er beregnet for. I konferansesaler er det viktig at det er tilstrekkelig belysning for munnavlesing. I en rekke
sammenhenger benyttes døvetolker ved konferanser, forelesninger osv., belysning er viktig også i forhold til disse.
Lydforhold i rom og oppholdsareal kan være avgjørende for om likestilt deltakelse er mulig. Bakgrunnsstøy, for eksempel fra
tekniske installasjoner reduserer muligheten for å oppfatte tale. Utstrakt bruk av harde overflatematerialer i et rom kan
tilsvarende medvirke til at tale blir vanskelig å oppfatte, spesielt for personer med redusert hørsel.
I rom der tale skal oppfattes over lengre avstand, vil installasjon av lydoverføringsutstyr og teleslynge være egnede tiltak for å
oppnå tilfredsstillende lydforhold. I møterom vil installasjon av teleslynge være aktuelt.
I arbeidsbygning er det viktig at lydforhold i tilknytning til arbeidsplass tilrettelegges for likestilt bruk. Personer som benytter
høreapparat får forsterket lydsignalene for å kunne høre. Dette gjelder ikke bare tale, men også alle andre lyder i et rom. På
arbeidsplasser som krever konsentrasjon blir det totale lydbildet spesielt viktig å analysere med hensyn til utforming.
I bestemmelsene om lyd og vibrasjoner i kapittel 13 er lydforhold i byggverk med krav om universell utforming regulert.
§ 12-7 Figur 1: Eksempel på utforming som muliggjør likestilt deltakelse.
Til fjerde ledd bokstav b
Med trinnfri tilgang menes at atkomst til de enkelte rom skal være uten trinn. Der det av tekniske årsaker må benyttes dør med
terskel, må terskel være avfaset.
Hensikten med kravet om snuareal i rommet er å sikre tilstrekkelig plass til å manøvrere og snu en rullestol i rommet. Det er
ikke krav til plassering av snuarealet utover at det ikke skal overlappe slagarealet til dør til rommet.
Rom skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer for
eksempel at et konferanserom må utformes og utstyres slik at en person i rullestol skal kunne benytte podium og betjene det som
er nødvendig for å kunne holde et foredrag. Er man tilhører i et konferanserom skal man kunne delta på lik linje med andre.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 168
Til fjerde ledd bokstav c
For å gjøre det enklere å orientere seg i en bygning må resepsjon og informasjonstavler være sentralt plassert i forhold til
hovedatkomst. Informasjonstavler vil vanligvis være lette å finne dersom de plasseres rett innenfor hovedatkomsten. I store
uoversiktlige områder må resepsjon og atkomst til denne være tydelig skiltet og merket.
Til femte ledd
Unntaksregelen om at det er tilstrekkelig at 10 % av rommene skal være universelt utformet, gjelder kun der det er mange rom
med samme funksjon. Slike rom kan være gjesterom i overnattingsbygg, eksempelvis hotell, campinghytter og lignende,
prøverom i butikker og lignende. Unntaket vil også kunne gjelde møterom i bygninger med flere møterom med tilnærmet
samme størrelse og brukermulighet (utstyr). Unntaksregelen gjelder ikke for rom som anvendes til teater og film dersom de
ulike rommene har forskjellig tilbud. Unntaket gjelder ikke krav til dører, jf. § 12-15 .
Anbefalinger
I overnattingsbygg bør gjesterom som skal være universelt utformet av hensyn til rømning ved brann eller andre forhold,
plasseres på inngangsplanet eller der det er enklest å evakuere uten bruk av heis.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Presiseringer i annet ledd vedrørende hvilke rom som skal være tilgjengelige. Enkelte redaksjonelle endringer.
01.10.12 Presiseringer i fjerde og femte ledd vedrørende campinghytter. Redaksjonell endring. 01.10.13 Inkludert preaksepterte
ytelser vedr. romhøyde i første ledd. I tillegg er det foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer. 11.11.13 Til første ledd:
Presisering vedr. krav til størrelse, romhøyde og skrå himling. 01.01.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser. Rom i bolig.
Presisering vedr. tilstrekkelig romhøyde.
§ 12-8. Entre og garderobe
(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for
rullestol utenfor dørens slagradius.
(2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,1 m.
Veiledning
Til første ledd
Kravet gjelder der det er krav om tilgjengelig boenhet. Hensikten med bestemmelsen er å sikre tilstrekkelig plass for bruk av
rullestol i entré. Kravet om plass utenfor dørens slagradius gjelder for alle dører som fører til eller fra entré.
Til annet ledd
Hensikten med kravet er å sikre at rullestolsbrukere kan betjene garderoben slik at de fra sittende stilling kan henge fra seg tøy,
og at det er mulig å benytte speil og annet interiør som er plassert i garderoben. Kravet tilsier at det plasseres opphengsystem for
klær i to høyder, en til bruk for stående og en til bruk for sittende.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 169
§ 12-9. Bad og toalett
(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a. Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett,
minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri
passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.
b. Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone.
c. Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.
(2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt
utformet i samsvar med følgende:
a. Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg.
b. Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett
og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved
siden av toalett. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider.
c. Det skal være tilstrekkelig fri plass under servant.
d. Dusjsone skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjsone skal ha
veggmontert utstyr.
(3) I arbeidsbygning skal minst ett toalett i hver etasje oppfylle krav i annet ledd.
Veiledning
Til første ledd
Alle boenheter skal ha minst ett bad og toalett utformet i henhold til § 12-9. Kravet gjelder også der det ikke stilles krav til
tilgjengelighet etter § 12-2. Hensikten med kravet er å tilrettelegge for så vel småbarnsfamilier som for personer med
funksjonsnedsettelse. Hensikten er også å unngå å måtte gjøre endringsarbeider dersom behovet for tilrettelegging skulle oppstå.
Terskel til bad/toalett bør være avfaset med maksimum høyde 25 mm.
Kravene i første ledd gjelder minst ett bad og toalett og gjelder derfor ikke for ekstra bad og toalett i boenheten, eksempelvis
gjestetoalett.
Anbefalinger
I boenheter uten krav om tilgjengelighet stilles det ikke krav om hvor bad/toalett plasseres. Det anbefales likevel at bad/toalett
tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse legges på det planet hvor de viktigste hovedfunksjonene ligger.
Til første ledd bokstav a
Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at man kan benytte toalett med rullestol og eventuelt rullator.
Krav om fri plass til snusirkel foran toalett er gitt for å sikre at person i rullestol eller rullator lett kan komme til og benytte
toalettet. Plassen vil forøvrig også være hensiktmessig for foreldre som skal hjelpe barn på toalettet, muliggjøre plass til
stellebord og lignende. Fri gulvplass for snusirkel behøver ikke å plasseres sentrisk foran toalett. Snusirkel kan plasseres slik at
man kan snu under fast inventar som er plassert minimum 0,67 m over gulv, eksempelvis en servant.
Fri plass på 0,9 m ved siden av toalettet kan benyttes som kombinert dusjplass og plass for plassering av rullestol dersom
brukerforutsetningen tilsier at man har behov for å sette fra seg stol ved siden av toalettet.
Hensikten med krav til fri passasjebredde er at man skal kunne komme fram til fri plass ved siden av toalett. Fast innredning
som for eksempel servant kan ikke plasseres i areal avsatt til passasjebredde.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 170
Servant plassert nær toalett kan i noe tilfeller være hensiktsmessig da servant kan gi støtte når man reiser seg og ved forflytning.
En slik løsning kan også være skadeforebyggende.
Til første ledd bokstav b
Kravet om mulighet for trinnfri dusjsone skal sikre at dusj er lett tilgjengelig også for person med funksjonsnedsettelse.
Dusjsonen må ha tilstrekkelig størrelse og fri atkomst slik at man kan komme til dusjen med rullestol og betjene denne på en
tilfredsstillende måte, jf. § 12-7 , annet ledd, siste punktum. Passasjebredde på 0,9 m vil være tilstrekkelig for å komme til
dusjsonen.
Kravet om mulighet for trinnfri dusjsone forhindrer ikke montering av dusjkabinett, men det er en forutsetning at dusjsonen
også kan fungere uten. Kravet innebærer at det er sluk i gulvet i dusjsonen og at rommet har fall mot sluk.
Til første ledd bokstav c
Kravet innebærer at bøyler, håndgrep, dusjseter og lignende skal kunne monteres slik at de er sikre i bruk. Kravet gjelder vegg i
dusjsone og vegg ved toalett.
Preaksepterte ytelser
1. Vegg må utføres slik at utstyr kan monteres opp til minimum 1,8 m over gulv i dusjsone.
2. Utstyr må kunne monteres på vegg bak-, og eventuelt vegg ved siden av toalett.
Til annet ledd
Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning. For etasjer hvor det er ett bad
og ett toalett må både badet og toalettet være universelt utformet. For etasjer hvor det er flere bad og toalett må minimum 1/10
og minst ett av hvert av disse være universelt utformet.
For arbeidsbygning er det særskilte krav om toalett, jf. tredje ledd.
Bad og toalett som skal være universelt utformet må ha planløsning og innredning som sikrer at personer med ulike
brukerforutsetninger kan benytte disse. I tillegg bør romform varieres og utformes slik at fallskader forebygges.
Til annet ledd bokstav a
Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på gulv og vegg og kontrast mellom fastmontert utstyr og gulv/vegg. Ved valg av
farge på utstyr benytter man bakgrunnen som referanse. Fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på
bakgrunnen.
§ 12-9 Figur 1: Synlig fargekontrast mellom gulv, vegg og fastmontert utstyr.
Til annet ledd bokstav b
Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at toalett lett skal kunne benyttes av personer som benytter rullestol eller rullator.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 171
Krav til fri plass til snusirkel foran toalett gjør det mulig å sette fra seg rullestol/rullator foran toalettet. Fri gulvplass for
snusirkel behøver ikke å plasseres sentrisk foran toalett. Snusirkel kan plasseres slik at man kan snu under fast inventar som er
plassert minimum 0,67 m over gulv, eksempelvis en servant.
Fri plass på 0,9 m ved siden av toalett gir plass for rullestol dersom brukerforutsetningen tilsier at man har behov for å sette fra
seg stol ved siden av toalettet. Kravet om fri plass på begge sider av toalettet gjør det mulig å komme til fra begge sider. Der det
er flere toalett i nærheten av hverandre på samme plan, er det tilstrekkelig at det er 0,9 m fri plass på en side av toalettet forutsatt
at det er speilvendt utforming i et annet toalett.
Hensikten med krav om fri passasjebredde er at man skal kunne komme til fri plass ved siden av toalett. Fast innredning som for
eksempel servant kan ikke plasseres i areal avsatt til passasjebredde.
Utstyr som såpedispensere, håndtørker, speil og lignende må monteres slik at det kan betjenes både fra sittende og stående
stilling.
Anbefalinger
Toalett bør monteres med forkant minimum 0,7 m fra vegg. Forkant håndstøtter bør være lik forkant toalett.
Til annet ledd bokstav c
For at rullestolsbrukere skal komme til servanten, skal det være tilstrekkelig fri høyde under servant for plass til bena.
Preaksepterte ytelser
Fri høyde under servant må være minimum 0,67 m.
Anbefalinger
Røropplegg bør monteres tett inntil vegg eller inn i vegg slik at installasjoner ikke opptar unødig plass under servanten.
Til annet ledd bokstav d
Hensikten med kravet er å sikre at rullestolsbruker kan benytte dusjsonen. Der det er én dusjsone må denne være universelt
utformet. Der det er flere dusjsoner, må minimum 1/10 og minst én være universelt utformet. Veggmontert utstyr kan være
dusjsete og håndgrep. Håndgrep monteres slik at det er mulig å holde seg fast mens man dusjer.
Til tredje ledd
I arbeidsbygning stilles det krav om minst ett universelt utformet toalett i hver etasje.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde. Til første ledd bokstav b: Presisering av krav til dusjsone.
01.01.12 Presisering i første ledd og annet ledd vedrørende krav til bad og toalett. Det er i tillegg foretatt redaksjonelle
endringer. 01.10.12 Til annet ledd bokstav a: Presisering vedrørende krav til synlig fargekontrast. Til annet ledd bokstav b:
Anbefaling vedrørende plassering av håndstøtter.
§ 12-10. Bod og oppbevaringsplass
(1) Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv.
Følgende skal minst være oppfylt:
a. Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m 2
BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m 2 BRA eller minimum 2 løpemeter
skap. Innvendig oppbevaringsplass eller bod som er i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, skal plasseres internt i
boenhet eller internt i bygningen.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 172
b. Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms
leiligheter kan arealet for den enkelte boenhet halveres.
(2) Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være
tilgjengelig ved bruk av rullestol.
Veiledning
Til første ledd
Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær, mat, sykler mv. som det kan forventes å
være behov for enten man bor alene, flere sammen eller i en familie med barn og voksne.
Til første ledd bokstav a
Nødvendig plass for mat og kjøkkenutstyr forutsettes ivaretatt på kjøkken. Internt i boenhet skal det være nødvendig
oppbevaringsplass for klær til daglig bruk i form av avsatt plass til garderobeløsning.
Kravet om oppbevaringsplass eller bod på minimum 1,5 m 2 og 3 m 2 BRA innebærer at det skal avsettes måleverdig gulvareal
til formålet. Arealet skal være fysisk avgrenset/avdelt. Avgrensingen skal gå opp til himling og kan være i form av vegg eller
dør.
Areal til tekniske installasjoner for ventilasjon, varmtvann og lignende skal ikke inngå i oppbevaringsarealet på 1,5 m 2 eller 3 m
2 BRA.
Oppbevaringsarealet på 3 m 2 BRA kan utføres som én enhet eller deles i to. Oppbevaringsareal på 3 m 2 BRA som utføres som
én enhet, må ha minimum dybde på 0,8 m slik at arealet er egnet for lagring av større ting. Dersom oppbevaringsarealet deles
opp skal en av enhetene ha en størrelse på minimum 2 m 2 BRA og ha minimum dybde på 0,8 m.
§ 12-10 Figur 1: Delt oppbevaringsareal vist med skyvedørsløsning.
Med innvendig menes internt i boenhet eller internt i bygning, eksempelvis på loft eller i kjeller. Atkomst til bod skal ligge i
bygningen og det skal ikke være nødvendig å gå ut av bygningen for å komme til innvendig oppbevaringsplass.
Oppbevaringsplass/bod må være utformet og plassert slik at den egner seg til tørr oppbevaring av klær og ulike eiendeler.
Til første ledd bokstav b
Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelig og egnet plass for lagring av større utstyr som benyttes ute og utstyr som er
sesongavhengig.
Krav om oppbevaringsplass eller bod for lagring av sykler, sportsutstyr og lignende gjelder for alle boenheter, også for
eneboliger. For 1-roms leiligheter er det tilstrekkelig med oppbevaringsplass eller bod på 2,5 m 2 BRA. Arealet kan avsettes i
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 173
eller utenfor boligbygning, for eksempel som tilbygg, frittstående bod, del av garasje eller i kjeller. Arealet kan ikke deles opp.
Dersom arealet slås sammen med innvendig oppbevaringsareal, må hele boden/oppbevaringsplassen være utformet og plassert
slik at den egner seg til tørr oppbevaring av klær og ulike eiendeler, samtidig som det må være lett tilgjengelig for plassering av
utstyr som benyttes ute.
Til annet ledd
For boenhet med krav om tilgjengelighet skal både innvendig oppbevaringsplass og oppbevaringsplass for sykler, sportsutstyr
og lignende ha trinnfri atkomst. Kravet til trinnfri atkomst gjelder uavhengig av om innvendig oppbevaringsplass er i eller
utenfor boenheten.
For bod/oppbevaringsplass gjelder ikke kravet om at rullestol skal kunne snu inne i boden/på oppbevaringsplassen. Det må være
tilstrekkelig areal til at man kan kjøre inn og rygge ut slik at man kan betjene funksjonen.
For tilgjengelig boenhet er det også krav om oppstillingsplass for rullestol, barnevogn og lignende, jf. § 8-9.
Preaksepterte ytelser
Oppbevaringsplass i boenhet med krav om tilgjengelighet må ha tilstrekkelig plass til at rullestolbruker kan benytte denne.
Dersom oppbevaringsplass utformes som bod må rullestolbruker kunne kjøre inn og betjene denne. Dersom oppbevaringsplass
er utformet på annen måte må det være tilstrekkelig betjeningsareal.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde, samt presisering av krav til oppbevaringsplass/bod. Til
annet ledd: Presisering av krav til tilgjengelighet på oppbevaringsplass/ i bod. 01.01.12 Til første ledd bokstav a og b: Ny
veiledningstekst som følge av forskriftsendring om krav til oppbevaringsplass/bod. 01.04.13 Til første ledd bokstav a:
Presisering vedr. nødvendig oppbevaringsplass for klær. 01.10.13 Til første ledd bokstav a og b: Endring av fortolkning av krav
til oppbevaringsplass/bod. Til annet ledd: Presisering av krav til tilgjengelighet på oppbevaringsplass/i bod. 11.11.13 Til første
ledd bokstav a: Presisering vedr. krav til minimum dybde for oppbevaringsareal. Lagt inn ny figur 1.
§ 12-11. Balkong og terrasse mv.
(1) Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet.
(2) Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf. § 12-17.
(3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
a. Atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm.
b. Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor
dørens slagradius.
Veiledning
Til første ledd
Hensikten med kravet er å sikre at balkonger og terrasser er sikre og hensiktsmessige i bruk.
Til annet ledd
Nivåforskjeller større enn 0,5 m fra balkong/terrasse til grunn eller annet underliggende nivå antas å utgjøre en fare for skade på
person ved fall og må derfor sikres. Sikringstiltak vil være avhengig av høydeforskjell og underlag. Nivåforskjell på 0,5 m eller
større skal sikres med rekkverk med tilfredsstillende høyde og utforming.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 174
Krav til høyde og utforming av rekkverk følger av i § 12-17. Det er ikke krav om håndlist på rekkverk på balkong/terrasse.
Til tredje ledd
Boligbygg med krav til tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.
Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning.
Til tredje ledd bokstav a
Hensikten med kravet er å sikre likestilt bruk av balkonger, terrasser og uteplasser og at rullestolsbrukere får trinnfri atkomst.
Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca. 45°.
Til tredje ledd bokstav b
Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at man kan benytte balkong, terrasse og uteplass med rullestol.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.13 Til annet ledd: Presisering vedr. rekkverk på balkong/terrasse.
§ 12-12. Avfallssystem og kildesortering
(1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og
utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.
(2) For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, skal felles avfallssystem
være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,1 m.
Veiledning
Til første ledd
Det er viktig å se de spesifikke løsningene for kildesortering av avfall i sammenheng med den lokale avfallsordningen på stedet.
Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall og kan gi nødvendige forskrifter for dette med hjemmel i
forurensningsloven. Selv om kommunen ikke har lagt til rette for kildesortering av alt avfall, må det ut fra et miljøperspektiv
legges til rette for framtidig kildesortering.
Ved prosjektering er det viktig å ta høyde for alle forhold angående kildesortering tilhørende byggverket. Kommunene
utarbeider ofte også en veiledning for kildesortering og kan bistå husholdninger med anskaffelse av sorteringsenheter,
oppsamlingsenheter og annet utstyr.
Det må vurderes om avfallssystemet skal plasseres i eller utenfor bygget. Sikkerhet og brukbarhet må legges til grunn for
vurderingen. Utstyret må være sikret mot at barn kan skade seg, eksempelvis ved at barn klatrer inn i containere. Enten
avfallssystemet er plassert inne eller ute, er det viktig at støy og lukt ikke blir til sjenanse for byggets brukere og andre. I
boligområder er det viktig at støy fra anlegget ikke plager beboere eller andre i nærområdet.
Avfallssystem dimensjoneres etter byggets virksomhet, antall tilknyttede boenheter, antall sorteringsfraksjoner samt intervaller
for innsamling.
God ventilasjon kan oppnås ved at friskluft tilføres i egen kanal direkte fra det fri. Det bør være et undertrykk i rommet for å
unngå at lukt sprer seg når dørene åpnes. Dette oppnås ved at det tilføres mindre luft enn det som trekkes ut.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 175
Preaksepterte ytelser
Innendørs avfallsrom må ha tilfredsstillende ventilasjon.
Anbefalinger
Utendørs avfallssystem bør stå på et fast og vannrett underlag på bakkenivå. Adkomst bør ikke være hindret av sykler,
barnevogner eller liknende. I tilknytning til avfallssystemet bør det være tappekran og sluk slik at rengjøring blir enklere.
Avfallsrom innendørs bør være stort nok til at man har enkel tilgang og at avfallsstasjonene er enkle å bruke.
Til annet ledd
Krav om at avfallssystemet skal være lett tilgjengelig innebærer at det skal være lett å komme til og bruke for alle beboere og
ansatte.
Preaksepterte ytelser
1. Avstand fra boenhet eller arbeidsplass til felles avfallssystem må være maksimum 100 m.
2. En rullestolbruker må kunne komme inntil og betjene innkastluken.
3. Avfallssystemet må ha gode kontrastforhold til omgivelsene slik at det er lett å se for svaksynte.
4. Innkastluken må ha god kontrast i forhold til resten av avfallssystemet.
§ 12-12 Figur 1: Felles avfallssystem som er lett tilgjengelig og lett å bruke.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 12-13. Badstue, kjølerom og fryserom
(1) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.
(2) I byggverk med krav om universell utforming skal badstue ha fri plass foran benk på 1,5 m.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 176
Veiledning
Til første ledd
Kravet om at dør skal kunne åpnes innenfra uten nøkkel gjelder også om døren låses med nøkkel utenfra. Slike dører må i så fall
ha fast montert vrider på innsiden som kan benyttes til å låse opp døren. Løsninger som forutsetter hengelås utenpå dør er ikke
tillatt.
Til annet ledd
Bestemmelsen har til hensikt å sikre at badstue i byggverk med krav om universell utforming tilrettelegges for at rullestolbruker
skal kunne benytte badstue. Glassdører utformes i samsvar med krav gitt i § 12-20.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 12-14. Varemottak
Varemottak skal ha plassering, atkomst, størrelse og utforming tilpasset byggverkets funksjon.
Veiledning
Til bestemmelsen
Det er viktig at varemottak planlegges, prosjekteres og utføres slik at det oppnås funksjonelle løsninger med hensyn til atkomst,
størrelse og de aktiviteter som lossing og lasting av varer innebærer.
Et varemottak består av oppstillingsplass, lasterampe og lager.
Oppstillingsplass er nødvendig areal for oppstilling av kjøretøy som benyttes ved lossing eller lasting av varer. Oppstillingsplass
er regulert i § 8-9 .
Med lasterampe forstås av- og pålessingsplass for vare- og lastebiler.
Med lager forstås en funksjonell fortsettelse av lasterampen, som benyttes til plassering av varer som skal ut og inn av bygget,
avfallsortering, lastbærere og lignende.
Høyden på lasterampe tilpasses vareleveransene.
Lager planløses og merkes for varetrafikk, kildesortering og lastbærere (paller).
Ettersom de fleste varer leveres på paller som lastbærere, må det tas hensyn til dette ved planlegging og utforming av
varemottak.
Anbefalinger
Plassering av varemottak i byggverket bør vurderes med hensyn til trafikk og fri sikt på gatenivå og interne transportveier til
bestemmelsessted. Varemottaket bør ikke plasseres slik at varetransport krysser atkomst til byggverkets hovedinngang.
Lasterampe bør ha sklisikker overflate som tåler forutsatt belastning. Lastrampen bør være beskyttet mot is og snø.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 177
• Anvisning 379.413 Varemottak. SINTEF Byggforsk
• Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) har utarbeidet 3 veiledninger for planlegging av varemottak
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.04.13 Redaksjonell endring.
§ 12-15. Dør, port mv.
(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. Krav til
dører til løfteinnretninger følger av kapittel 15.
(2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:
a. Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal
fri bredde være minimum 1,2 m.
b. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m.
c. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m.
d. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
a. Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.
b. Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på
maksimum 30 N.
c. Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med
betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m.
d. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset.
e. Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke døren.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om
åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.
Veiledning
Innledning
Krav til fri bredde i dør er gitt i meter. Der forskriften krever 0,8 m, 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør, kan det benyttes dør
med modulmål hhv. 9 M, 10 M eller 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige
byggverket, er så nær opp til kravet til fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m.
Dørens konstruksjon og modulmål for utvendig karm vil gi varierende fri bredde. Fri bredde måles når døren har
maksimal åpning, se figur 1a – d.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 178
§ 12-15 Figur 1a: Måling av fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel.
§ 12-15 Figur 1b: Måling av fri bredde i dør med 180 graders åpningsvinkel.
§ 12-15 Figur 1c: Måling av fri bredde i dør mot skrå vegg.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 179
§ 12-15 Figur 1d: Måling av fri bredde i skyvedør.
Til første ledd
Bestemmelsen gjelder for alle dører i alle byggverk. Bestemmelsen skal bl.a. hindre at dør, vindu, port m.m. skal medføre fare
for personskade, skade på husdyr eller utstyr. Det er viktig at dør, port, vindu, reklameskilt, markiser og lignende plasseres slik
at de er lette å se for å unngå sammenstøt. Det er også viktig at klemfare unngås.
Glassdør som ikke er merket kan være vanskelig å se. Krav til glass, herunder sikring og merking, er beskrevet i § 12-20.
Dør som slår ut i kommunikasjonsvei kan utgjøre en fare når den lukkes opp. Dør bør slå inn i rommet dersom ikke andre
forhold tilsier at den må slå ut i kommunikasjonsvei.
Preaksepterte ytelser
1. Glassdør må være merket.
2. Glassdør i bunnen av trapperom må unngås dersom det er fare for at person ved fall kan støte mot glasset slik at det knuses.
Anbefalinger
Dør til bad/toalett bør slå ut av rommet. En dør som slår ut er enklere å åpne dersom en person inne i rommet har behov for
hjelp.
Til annet ledd
Forventet ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og husdyr, samt transport av møbler og utstyr i henhold til byggets
funksjon. Krav til fri bredde i dør til og i rømningsvei for å ivareta sikkerhet ved rømning, fremgår av veiledningen til § 11-13,
syvende ledd og § 11-14, femte ledd.
Det er satt en nedre grense for fri høyde i dør for å unngå skade på person ved sammenstøt og for å sikre normal transport av
møbler og utstyr.
Bestemmelsen i annet ledd bokstav c omfatter dører til rom internt i byggverk. Den regulerer ikke dører til avlukker i rom som
for eksempel dør til toalettavlukke. Avlukke for universelt utformet toalett skal ha fri passasje på 0,9 m, jf. § 12-9 annet ledd
bokstav b.
Til tredje ledd
Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.
I byggverk med krav om universell utforming er det viktig at dører er godt synlige og lette å bruke for flest mulig uavhengig av
brukerforutsetninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 180
Til tredje ledd bokstav a
Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på dør. Ved valg av farge på dør benytter man bakgrunnen
som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at
fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn.
Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.
Utstyr som automatisk døråpner, låsesystem, frontpanel for styring av heiser og lignende må tilsvarende være godt synlig i
forhold til omliggende flater.
Til tredje ledd bokstav b
Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer med redusert arm- eller håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med
dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter
andre ganghjelpemidler, blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15
tredje ledd bokstav e.
Kravet om åpningskraft gjelder for alle hovedatkomster og hovedrømningsveier som er likeverdige. Dører i alternative atkomstog
rømningsveier er ikke omfattet av kravet.
Erfaringer viser at de fleste først vil forsøke å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket.
Dette gjelder spesielt i byggverk beregnet for et større antall personer, for eksempel i byggverk for publikum hvor det ikke er
forventet at alle er kjent med alternative rømningsmuligheter.
§ 12-15 Figur 2: Dør beregnet for manuell åpning skal ha åpningskraft på maksimum 30 N.
Til tredje ledd bokstav c
Med dørens slagradius forstår vi området som døren slår ut over når den åpnes eller lukkes.
Årsaken til at døråpner må plasseres utenfor dørens slagradius er fare for sammenstøt når døren slår opp. For at en
rullstolsbruker skal kunne benytte døråpner, må døråpner plasseres slik at rullestolen kan stå utenfor dørens slagradius mens
døråpner betjenes. Kravet om 0,5 m fra innvendig hjørne er satt for at rullestol skal ha tilstrekkelig plass ved siden av dør.
Angitt høydeplassering skal sikre at både stående og sittende kan betjene døråpner.
Til tredje ledd bokstav d
Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca 45 º.
Til tredje ledd bokstav e
Bestemmelsen om sideplass skal sikre at rullestolbrukere har tilstrekkelig plass ved åpning og lukking av dør. Behovet for fri
sideplass vil variere for ulike typer dører.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 181
Preaksepterte ytelser
Følgende oppfyller krav til tilstrekkelig fri sideplass:
1. Dør beregnet for manuell åpning må ha fri sideplass på minimum 0,3 m ved dørens låskant på begge sider av døren. Dette
gjelder både sidehengslet dør og skyvedør.
2. Dør med belastning (dørpumpe og lignende) inntil 30 N beregnet for manuell åpning, må ha fri sideplass på minimum 0,5
m ved dørens låskant der døren åpnes mot deg, og minimum 0,3 m der døren åpnes fra deg.
3. Kravet til tilstrekkelig sideplass er oppfylt der det brukes dør med automatisk åpning. Dette forutsetter at betjening av
døråpner er plassert i henhold til § 12-15 tredje ledd bokstav c.
§ 12-15 Figur 3: Nødvendig fri sideplass ved sidehengslet dør.
§ 12-15 Figur 4: Nødvendig fri sideplass ved skyvedør.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 182
§12-15 Figur 5: Nødvendig sideplass ved dør med belastning.
Til fjerde ledd
I bygning med boenhet gjelder ikke krav om at dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger, uavhengig av om det er
krav om tilgjengelig boenhet eller ikke. Det anbefales likevel at det tas hensyn til krav om synlighet ved planlegging og
utførelse av dører i bygning med krav om tilgjengelig boenhet.
I bygning med boenhet omfatter kravet om åpningskraft alle dører til og i atkomst- og rømningsveier fordi man forutsettes å
klare seg selv.
Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør
fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører der det ikke er automatisk
døråpner, er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e.
Maksimum kraft for manuell åpning av dør er 30 N.
Henvisninger
• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd: Presisering av virkeområdet for bestemmelsen. 01.10.12 Til tredje ledd bokstav e: Presisering
vedrørende krav til fri sideplass ved skyvedører. 01.04.13 Til annet ledd: Presisering vedr. dører til avlukker i rom. Til tredje
ledd bokstav e: Lagt inn ny figur 3. 01.04.14 Presisering vedr. måling av fri bredde. Lagt inn nye figurer. Redaksjonelle
endringer. 01.01.15 Til tredje ledd bokstav b. Endring i samsvar med forskriftsendring. Maksimal åpningskraft endret til 30 N
og gjelder bare hovedatkomst og hovedrømningsvei. Endret figur. 01.01.15 Til tredje ledd bokstav e. Endring i samsvar med
forskriftsendring. Angitt preaksepterte ytelser for sideplass ved dør. 01.01.15 Til fjerde ledd. Endring i samsvar med
forskriftsendring. Kravet om åpningskraft gjelder alle dører til og i atkomst- og rømningsveier. Endret og ny figur. 01.07.15 Til
første og tredje ledd. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger.
§ 12-16. Trapp
(1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning
ved brann. Følgende skal minst være oppfylt:
a. Trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 183
b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
c. Trapp med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m.
d. Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.
e. Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate.
f. Fri bredde i trapp skal være minimum 0,9 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på
minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m.
g. Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre
ganglinje være minimum 0,15 m.
(2) For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende:
a. Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.
b. Håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist
skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos.
c. Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i
hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde.
d. Dybde på repos fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg skal være minimum 1,5 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende:
a. Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m.
b. Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av
hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet
avslutning.
c. Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn i hele trappens
bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge.
Veiledning
Til første ledd
Kravene i første ledd gjelder for alle trapper i byggverk. Åpninger i trappeløp og rekkverk må tilfredsstille krav gitt i § 12-17 .
Anbefalinger
For å unngå snubling og fall bør trapper utformes med tette opptrinn og uten utspring på trinnforkant. Trapper med rette løp er
enklere å gå i enn svingte trapper. Det bør derfor benyttes rettløpstrapp eller repostrapp med to eller flere rette løp.
Til første ledd bokstav a
Hensikten med kravet om sikker avgrensing av trapp er å unngå skade ved sammenstøt ved fall utenfor trappeløpet. Sikker
avgrensing i trappeløpet kan være rekkverk eller sikring av materialer i vegg, vindu, glassfelt eller lignende. Sikring av vindu og
glassfelt kan blant annet være personsikkerhetsrute, se også § 12-20 Vindu og andre glassfelt.
Anbefalinger
Håndlist bør være sammenhengende i hele trappens lengde og føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.
Håndlist bør ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm og utformes slik at den gir godt grep. I ekstra brede trapper
bør det i tillegg være håndlist i midten av trappeløpet. Høyde på håndlist bør være 0,9 m over inntrinnets forkant. Ved
montering av to håndlister bør nederste håndlist være 0,7 m over inntrinnets forkant.
For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet og for trapper i byggverk med krav om universell utforming, gjelder særskilte
krav til håndlist, jf. annet og tredje ledd.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 184
Til første ledd bokstav b og c
For at trapp skal være lett og sikker å gå i må den ha forsvarlig og jevn stigning i hele trappens lengde. Trapper som utføres i
samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm +/- 20 mm, målt langs ganglinjen, gir i de fleste tilfeller
forsvarlig stigningsforhold. Inntrinn er den vannrette avstanden mellom to opptrinn. Stigningsvinkel for innvendige trapper
anbefales å være mellom 33° og 36°.
§ 12-16 Figur 1: Trapp skal ha jevn stigning.
Til første ledd bokstav d
Trapp skal utføres slik at den stopper fall over stor høyde. Det skal derfor være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.
Til første ledd bokstav e
Dårlig belysning og glatte overflatematerialer i trapper fører til mange fallulykker. For å unngå fallulykker er det viktig med god
belysning og sklisikre overflatematerialer på inntrinn.
Preaksepterte ytelser
1. Belysning må være slik at blending unngås.
2. Det må benyttes overflatematerialer i inntrinn i trapp med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at inntrinnet har
tilstrekkelig sklisikker overflate.
Til første ledd bokstav f
Krav til minimum fri bredde på 0,9 m og minimum høyde på 2,1 m i trapp gjelder for alle trapper. Kravene er satt ut fra
hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. Kravene til trapp internt i boenhet gjelder
kun for trapp mellom plan inne i boenheten, ikke for trapp som fører til boenhet.
Håndlist kan stikke ut inntil 0,1 m på begge sider av trappen, uten at fri bredde reduseres. Trappebredde måles som angitt i NS
3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.
Til første ledd bokstav g
Anbefalinger
I trapper som ikke har rette løp, bør bredden økes med 0,10-0,15 m i forhold til kravet til bredde i trapper med rette løp. For å
oppnå tilfredsstillende gangkomfort og sikkerhet i svingte trapper, bør inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,2 m.
Til annet ledd
Hovedtrapp i boligbygning er trapp som er hovedatkomst til boenhet.
Anbefalinger
Hovedtrapp bør ha rette løp.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 185
Til annet ledd bokstav a
Krav til minimum fri bredde og høyde i hovedtrapp er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport
av møbler og utstyr. Hovedtrapp som betjener to eller flere boenheter kan forvente mer trafikk og transport enn tilsvarende for
trapp som bare betjener en boenhet.
Trappebredde måles som angitt i NS 3932 Innvendige trapper . Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.
Til annet ledd bokstav b
For å forhindre fall samt sikre god gangkomfort skal hovedtrapp ha håndlister i to høyder utformet og plassert slik at de gir godt
grep. Hensikten med krav om håndlist i to høyder er at både voksne og barn skal kunne bruke håndlisten når de går i trappen.
Hensikten med at håndlisten skal ha avrundet avslutning er bl.a. for å unngå at klær kan hekte seg fast i håndlisten.
§ 12-16 Figur 2: Håndlist skal være i to høyder på begge sider og følge trappeløpet, også rundt repos.
§ 12-16 Figur 3: Håndlist monteres med overkant 0,9 m over inntrinnet forkant og håndlist beregnet for barn monteres 0,2 m
lavere.
Til annet ledd bokstav c
Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på markering. Ved valg av farge på markering benytter man
bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En
fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller
gråtone.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 186
Preaksepterte ytelser
Inntrinn må ha markering med dybde maksimum 40 mm på inntrinnets forkant i trappens bredde. Begrensningen på 40 mm er
satt for at trinnenes avsats skal være synlig dersom man står på toppen av trappen. Dersom markeringen er bredere enn 40 mm
på trappetrinnene, vil det fra toppen av trappen se ut som hele inntrinnet er markert og da mister markeringen sin funksjon.
§ 12-16 Figur 4: Markering av trinn skal være i hele trappens bredde og ikke ha større dybde enn 40 mm.
Anbefalinger
Repos bør markeres med en bredere stripe enn markeringen som benyttes på trinnene.
Til annet ledd bokstav d
Hensikten med bestemmelsen er å stanse fall og redusere skade ved et eventuelt fall. Det er viktig at det er tilstrekkelig avstand
mellom trinnforkant og dør for å kunne passere døren som vender ut mot trapp på en sikker måte.
Kravet gjelder ikke for mellomrepos, det vil si repos der det ikke er atkomst fra repos til annet areal. Mellomrepos må imidlertid
ha tilstrekkelig størrelse for forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann.
Til tredje ledd
Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.
Kravene i tredje ledd gjelder for alle trapper i byggverk med krav om universell utforming. Det er viktig å merke seg at krav i
første og annet ledd gjelder i tillegg til tredje ledd.
Til tredje ledd bokstav a
Hovedtrapp i byggverk for publikum og arbeidsbygning er trapp som er hovedatkomst i byggverket eller internt i en
bruksenhet.
Anbefalinger
Hovedtrapp bør ha rette løp.
Til tredje ledd bokstav b
Hensikten med markering av etasjeangivelse på håndlisten er at blinde på en enkel måte skal kunne vite hvilken etasje man er i.
Markeringen er også viktig med hensyn til orientering i evakueringssammenheng.
Kravet om at håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning, må ses i sammenheng med
krav til håndlist i annet ledd bokstav b. Kravet gjelder også her om at håndlist skal følge hele trappeløpet, også rundt repos. Med
hensyn til sikker ferdsel i trappen er det viktig at håndlisten får en avrundet avslutning.
Preaksepterte ytelser
1. Det må benyttes lik markeringsmåte i alle etasjer.
2. Markeringen må være taktil for at flest mulig skal ha nytte av den.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 187
Til tredje ledd bokstav c
For at blinde og svaksynte skal ha nytte av et farefelt på toppen av en trapp er det viktig at det er tilstrekkelig plass til korrekt
plassering og at teksturen på feltet er gjenkjennbart som et farefelt. Farefeltet må ikke komme i konflikt med andre markeringer
eller matter foran dører og lignende. Det er viktig å tilpasse taktile og visuelle markeringer til trappens materiale og farge både
for å oppnå visuell kvalitet og for å oppnå synlige kontraster.
Preaksepterte ytelser
1. Utforming av farefelt må være gjenkjennbart som taktil varsling av fare.
2. Farefeltet må plasseres med avstand tilsvarende ett trinns dybde før trappen starter.
Henvisninger
• For definisjoner og terminologi vises det til NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle
bestemmelser
• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Presiseringer vedr. håndlister, hovedtrapp og plassering av farefelt. 01.01.12 Redaksjonelle endringer. Til annet ledd
bokstav d: Presisering vedr. mellomrepos. Til tredje ledd bokstav b: Ny veiledningstekst som følge av endring av krav vedr.
håndlist. 01.04.13 Til første ledd bokstav a: Presisering vedr. kravet om sikker avgrensning av trapp. 01.04.14 Til annet ledd:
Presisering vedr. hovedtrapp i boligbygning. Redaksjonell endring. Til tredje ledd bokstav a: Presisering av hovedtrapp i
byggverk for publikum og arbeidsbygning. Inkludert anbefaling om rette løp.
§ 12-17. Rekkverk
(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.
(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:
a. Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.
b. Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.
(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn
10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.
(4) Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og
utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m.
(5) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist være utformet
slik at den gir et godt grep.
Veiledning
Til første ledd
Balkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og
utforming at personer ikke utsettes for fare for skade ved fall eller sammenstøt, og slik at barn ikke lett kan klatre over.
Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås.
Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade ved knusing ved sammenstøt og hindrer fall
gjennom glasset.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 188
Til annet ledd bokstav a
Krav til minimumshøyde for rekkverk i trapper og ramper er forskjellig fra krav til minimumshøyde for rekkverk på balkonger
og tribuner.
Høydekravet for rekkverk i trapp gjelder i hele trappeløpet inkludert returrekkverk og rekkverk på repos. Mesaniner og passasjer
bygges av og til sammen med trappeløp, for eksempel som tilknytning til repos. Da får reposet en tilleggsfunksjon utover å være
en del av trappeløpet. I slike tilfeller vil krav til høyde på rekkverk i tredje ledd gjelde.
Til annet ledd bokstav b
For håndlist på rekkverk i trapp og rampe er det generelle kravet at håndlisten skal være i høyde 0,9 m over gulv eller trinn.
Høyde på håndlist i trapp måles fra trinnforkant.
For ramper og enkelte trapper er det krav om håndlist i to høyder, jf. §§ 12-16 og 12-18 .
Til tredje ledd
Hensikten med krav til høyere rekkverk på balkong, (tak)terrasse, tribune, passasje og lignende, er å ivareta sikkerheten og gi
trygghetsfølelse ved opphold der det er større nivåforskjeller.
Nivåforskjell måles fra overkant dekke.
Der høydeforskjellen til terreng eller underliggende plan er mindre enn 3 m, kan annen forsvarlig anordning enn rekkverk eller
brystning med 1,0 m høyde benyttes. Eksempel på dette kan være fastmontert blomsterkasse med dybde, høyde og utforming
slik at sikkerhet mot sammenstøt og fall ivaretas.
Til fjerde ledd
Bestemmelsen er gitt for å hindre små barn i å komme seg gjennom åpninger eller å bli sittende fast i rekkverket og dermed
utsettes for fare. Kravet om åpning på maksimum 0,10 m gjelder for vertikale og horisontale åpninger i selve rekkverket. En slik
åpning vil forhindre at barn får hodet gjennom.
Åpninger som kan nås av krabbende/krypende barn må begrenses til 0,05 m. Kravet om horisontal avstand på 0,05 m mellom
bygningsdel og utenpåliggende rekkverk gjelder for åpning mellom rekkverk og gulv/trinn når rekkverket er montert på utsiden
av trappevange/balkong/tribune. Tilsvarende må åpning mellom rekkverkets underkant og gulv/trinn være maksimum 0,05 m.
Til femte ledd
Hensikten med bestemmelsen er at håndlisten skal være utformet slik at den er sikker og god å holde i.
Håndlisten bør være synlig slik at den er lett å gripe.
Henvisninger
• NS-EN 13200-3 Del 3 Tilskueranlegg, gjerder og bølgebrytere
• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav til håndlist. 01.04.13 Til annet ledd: Rettelse av nivå
vedr. høyde på rekkverk. 01.09.14 Til fjerde ledd: Figur 1 er tatt ut. 01.01.15 Til første, annet og tredje ledd: Ny
veiledningstekst som følge av forskriftsendring av annet og tredje ledd. Presiseringer om rekkverksutforming og -høyder.
§ 12-18. Rampe
(1) Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 189
(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha
stigning maksimum 1:15. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal
det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.
(3) Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og
rekkverk.
(4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og
bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau.
Veiledning
Til første ledd
Rampe er en konstruksjon som benyttes for å oppnå en trinnfri forbindelse mellom to horisontale plan med nivåforskjell. En
gangvei som følger terrenget defineres ikke som rampe. Rampe kan benyttes for eksempel for å oppnå trinnfri atkomst ved
inngangsparti, internt i bygg for å utjevne små nivåforskjeller, som arkitektonisk element eller som transportvei for
vareleveranser. Krav til minimumsbredde er gitt med bakgrunn i bruk av rullestol, men bredde må også være hensiktsmessig i
forhold til byggverkets funksjon og forventet transport. Der rampen inngår i rømningsvei gjelder krav til bredde etter § 11-14.
Til annet ledd
Det skal benyttes overflatebelegg som er sklisikkert. En sklisikker overflate er en overflate med så høy friksjon at en person ikke
kan skli. Sklisikkert dekke kan være overflate av belegningsstein, asfalt, tre eller liknende materialer. Betong kan også brukes
dersom den er overflatebehandlet slik at den blir sklisikker.
Til tredje ledd
Rampe skal ha håndlister. Dersom rampe er en del av atkomstvei fram til inngangsparti, gjelder kravene for gangatkomst til
byggverk, jf. § 8-6 . Se også § 12-4 for definisjon av inngangsparti.
Dersom rampen er en del av selve inngangspartiet gjelder kravene for rampe, det vil si at det også er krav om håndlister og
markering.
Anbefalinger
For å gi godt grep bør håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm.
Til fjerde ledd
Hensikten med kravet om merking er å sikre oppmerksomhet på endring i underlaget enten det er endring i stigning eller
overgang til rullebånd eller rullende fortau. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn.
Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.
Preaksepterte ytelser
Markeringen må være på minimum 40 mm.
Anbefalinger
Ved topp og bunn av rampe bør det være et horisontalt areal på 1,5 m x 1,5 m slik at en rullestol kan stå stødig.
Henvisninger
• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første og tredje ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 190
§ 12-19. Leider
Leider og stige som benyttes til adkomst for byggverkets drift skal ha en utførelse som hindrer fall og være sikret mot bruk av
barn og uvedkommende.
Veiledning
Til bestemmelsen
Med utførelse som hindrer fall menes at stigens og leiderens lengde, stabilitet, materialutførelse og utforming er tilpasset
forventet bruk. Med sikring av leider og stige menes at disse plasseres slik at de ikke er tilgjengelig eller at de avlåses slik at de
ikke kan benyttes av barn og uvedkommende.
Anbefalinger
Det anbefales at stiger og leidere har trinn med trinndybde som gir godt fotfeste.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 12-20. Vindu og andre glassfelt
(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall.
Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For
øvrig gjelder følgende:
a. I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i
yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.
b. I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret.
I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg.
c. I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.
(2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med
glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal
være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.
(3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.
(4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.
Veiledning
Til første ledd
Forskriften krever sikring av vindu og andre glassfelt der det er risiko for at knusing kan volde skade. Med vindu og andre
glassfelt menes glass i yttervegg, innervegg og dør.
Hensikten med kravet er å sikre at personer eller husdyr ikke skader seg i byggverk ved at glass knuses ved sammenstøt eller
fall. Knusing av glass kan volde skade ved at man skjærer seg på glassets bruddflater. Fall gjennom vindu og glassfelt kan volde
skade ved at man faller ut og ned og eventuelt i tillegg skader seg på glassets bruddflater.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 191
Valgte kravsnivå for sikring er basert på risiko for skade vurdert på grunnlag av sannsynlighet for hendelse som fører til knusing
og konsekvens (graden av skade som kan oppstå ved knusing). For sikring av vindu og glassfelt i trappeløp, se veiledning til §
12-16 første ledd bokstav a.
Bestemmelsene i bokstav a-c er presiseringer av funksjonskravet i første ledd om sikring av vindu og glassfelt. Bokstav a-c gir
konkrete ytelser til sikring av yttervegg i bolig, arbeidsbygg og publikumsbygg, sikring av skoler og barnehager samt sikring av
inngangsparti og kommunikasjonsvei.
For tilfeller som ikke omfattes av bokstav a-c, vil funksjonskravet i første ledd kunne komme til anvendelse. Ved fortolking av
sikkerhetsnivået for funksjonskravet i slike tilfeller så vil kravsnivået i bokstav a-c fungere som retningsgivende. Det innebærer
at risikoen for skade må være på tilsvarende nivå som tilfellene i bokstav a-c, og at kravet til sikring må oppfylles på tilsvarende
måte.
Vindu og glassfelt kan sikres på forskjellige måter.
• Sikring ved brystning eller annen type avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt reduserer faren for
sammenstøt med glasset. Ved plassering av vindu og glassfelt i vegg, bruk av brystning eller avskjerming kan det benyttes
glass som ikke er klassifisert som personsikkerhetsrute.
• Sikring ved bruk av personsikkerhetsrute reduserer både faren for at ruten knuser ved sammenstøt og at man skader seg på
bruddflatene i glasset. Personsikkerhetsruter er konstruert slik at de tåler en gitt motstand, samt at det ved knusing av
glasset oppstår et ufarlig brudd, jf. definisjon i NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg .
• Sikring på annen måte (utforming, størrelse, eller andre forhold) som forhindrer at man skader seg som følge av knusing av
glass ved sammenstøt eller fall.
Det kreves også sikring av åpningsbare vinduer, se § 12-20 tredje ledd.
Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå, jf. § 10-2 . Et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme
funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster. Et glasstak må eksempelvis dimensjoneres for
snø-, vind- og egenlaster.
Glass som tak og fasademateriale skal også være sikret i henhold til § 10-3 .
Til første ledd bokstav a
Krav om sikring i boenhet er ment å dekke alle typer bygninger med boenhet, som for eksempel eneboliger, småhus og
boenheter i flerbolighus.
Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes generelt som liten i boenhet. Sannsynligheten for sammenstøt er størst
der det er ferdsel. Derfor gjelder kravet om sikring av glassfelt mot balkong, terrasse og lignende uansett etasje. Glassfelt må
sikres på begge sider slik at ferdsel både til og fra balkong og lignende er sikret.
I bygning med boenhet kreves det sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje. Hensikten med dette kravet
er å sikre mot skade der fallhøyden fra vindu og glassfelt er stor, noe den anses å være fra og med tredje etasje over terreng.
Kravet angir akseptabelt sikkerhetsnivå uttrykt i antall etasjer over bakkenivå. Med én etasje menes her alminnelig etasjehøyde
på inntil 3,3 m. Bakkenivået vil kunne variere rundt bygningen. En boenhet vil etter dette kunne ha forskjellig etasjehøyde på de
enkelte sider av bygningen ut fra plassering i terreng.
Til første ledd bokstav b
I bygning med krav om universell utforming (byggverk for publikum og arbeidsbygning) kreves sikring av vindu og glassfelt i
yttervegg fra og med første etasje, dvs. fra bakkenivå (se beskrivelse av etasjeantall under bokstav a).
Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes som større i byggverk der man ikke er kjent, for eksempel der man er
besøkende. For blinde eller svaksynte øker sannsynligheten for sammenstøt fordi man ikke kan se at det er glassfelt, ikke kan
danne seg et bilde av rommet eller fordi orienteringsevnen er redusert. Det er også fare for å forveksle glassfelt og dør.
Ved å sikre mot sammenstøt i alle etasjer, sikres det også mot fall som kan volde skade gjennom vindu og glassfelt.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 192
Skoler og barnehager har brukere og bruksintensitet der sannsynligheten for skade ved sammenstøt vil være stor for alle typer
vinduer og glassfelt under 0,8 m i områder der barn kan leke og oppholde seg. Det kreves derfor sikring av alle vindu og
glassfelt i rom der barn kan oppholde seg i denne type bygninger. Med skoler menes barne- og ungdomsskoler.
Til første ledd bokstav c
Hensikten med kravet er å sikre at personer ikke skader seg ved sammenstøt med dør og glassfelt i kommunikasjonsvei. Kravet
gjelder for inngangspartier og kommunikasjonsveier i alle typer byggverk.
Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomstvei i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom.
Inngangsparti inngår i kommunikasjonsvei.
Sikring av glassfelt og dør må utføres med materialer som har tilstrekkelig styrke til å redusere faren for knusing ved
sammenstøt.
I kommunikasjonsvei vil bruk av personsikkerhetsrute eller avskjerming på annen måte være aktuelt for
• dør av glass og glassfelt ved siden av dør i ferdselsretning
• glassfelt i bunnen av trapp og repos
• glassfelt der sammenstøt kan utgjøre fare
Ferdselsretning tilsvarer kommunikasjonsveiens lengderetning. Dette innebærer at for eksempel dør og glassfelt til kontor langs
kommunikasjonsvei ikke inngår i kravet om sikring i ferdselsretningen.
Til annet ledd
Hensikten med kravet om kontrastmerking er å forhindre sammenstøt og fall. For å unngå fare for sammenstøt må glassfelt være
godt synlig også for personer med nedsatt syn. Dette kan oppnås ved at glassfelt merkes med glassmarkør/kontrastmerking.
Høyde på markering er angitt ut fra et sikkerhetsperspektiv for å forhindre sammenstøt. Markeringen blir da synlig for både
stående og sittende personer med ulik synsevne samt for barn. Kravet om at mønster i glassmarkør skal være forskjellig i dør og
nærliggende glassfelt er gitt for at man lettere skal kunne se at det er en dør i feltet.
§ 12-20 Figur 1: Sikring av glassfelt med kontrastmerket glassmarkør på begge sider, med forskjellig mønster for dør og
glassfelt.
Til tredje ledd
Hensikten med kravet er å sikre at barn ikke faller ut gjennom vinduer og skader seg.
Barnesikring innebærer at vinduet må ha et sikringsbeslag som hindrer små barn i å åpne vinduet, eller et sperrebeslag som
stopper vinduet i luftestilling.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 193
For beslag som stopper vinduet i luftestilling der vinduet har lufteåpning i underkant, bør fri åpningsbredde begrenses til 0,08 m.
De minste barna kan ellers presse kroppen igjennom åpningen. Vinduer som luftes i overkant der barn ikke kommer til, kan ha
større åpning.
Barnesikring på vindu må ikke være til hinder for at vinduet kan brukes som rømningsvei. Krav til barnesikring gjelder for alle
åpningsbare vinduer fra og med andre etasje.
Henvisninger
• NS-EN 16281 – Barnesikringsutstyr – Barnesikre vindussperrer for vinduer og balkongdører montert av bruker –
Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder (mekanisk prøving + bruk av testpanel)
• NS-EN 13126-5 Bygningsbeslag – Beslag for vinduer og vindusdører – Krav og prøvingsmetoder – Del 5: Utstyr som
begrenser åpningen av vinduer og vindusdører (montert av profesjonelle, mekanisk prøving)
• NS-EN 14351 (Produktstandard vinduer og dører) Avsnitt nr. 4.8 angir hvordan styrken til en slik sikkerhetsanordning som
er montert i/på et vindu skal testes og bedømmes. (Når vinduet leveres med sikkerhetsanordning/åpningsbegrenser,
mekanisk prøving)
• NT CONS 018 Windows and french doors, child-resistant devices, strength and function – Nordtest testmetode fra 1990
med mekanisk prøving og bruk av testpanel
Til fjerde ledd
Hensikten med kravet er at man skal kunne rengjøre og vedlikeholde vinduer uten å sette seg selv eller andre i fare.
Vinduer som slår innover samt sving- og vippevinduer kan rengjøres og vedlikeholdes farefritt fra innsiden. Mulighet for
utvendig rengjøring (vedlikehold) fra terreng, balkong o.l. samt fra vindusheis for større bygninger anses som forsvarlig. For
småhus med høyst to etasjer vil stige kunne brukes forutsatt at terrenget under vindu/glassfelt er tilnærmet horisontalt.
Faste vindusfelt som må rengjøres innenfra, må ha plassering, størrelse og utforming slik at rengjøring kan foretas farefritt.
Henvisninger
• NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.12 Til første ledd: En fortolkning av første ledd vedr. bl.a. sannsynlighet for knusing og skade. I tillegg er det foretatt
redaksjonelle endringer. Til annet ledd: Det er foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer vedr. sikring av glassfelt og
glassdør i kommunikasjonsvei. 01.01.13 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedrørende krav til sikring av vindu
og andre glassfelt. Det er i tillegg foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer. 01.04.13 Til første ledd: Inkludert
henvisning til § 12-16. 01.09.14 Til tredje ledd. Presisering av barnesikring og lagt til henvisninger. 01.01.15 Til første ledd
bokstav a: Endring i samsvar med forskriftsendring. Presiseringer vedr. sikring mot skade ved sammenstøt og fall.
§ 12-21. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv.
(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. Krav til styrings- og
betjeningspanel mv. for løfteinnretninger følger av kapittel 15.
(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon
skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift.
(3) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende:
a. Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal
monteres minimum 0,5 m fra hjørne.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 194
b. Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en
betjeningskraft slik at de enkle å bruke.
c. Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal ha termostat. Dette gjelder ikke for bygning med
krav om tilgjengelig boenhet.
d. Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten
betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum.
Veiledning
Til første ledd
Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak og armaturer mv. skal være utformet og plassert slik at personer med ulike
brukerforutsetninger kan lese og håndtere dem. Dette innebærer at tekst og tall må være tydelig utformet med kontrast til
bakgrunn (se annet ledd for nærmere om kontrast) og at håndtak og armaturer må ha en utforming som krever liten kraft og
enkle grep for håndtering. Enkel å forstå tilsier at det må være intuitivt i bruk slik at feil bruk unngås.
Kravet omfatter alle typer skilt, styrings- og betjeningspanel i byggverk som er ment å informere eller betjenes av allmennheten,
ansatte i virksomheten eller beboere i boenhet. Slikt utstyr kan være informasjons- og retningsskilt, kortlesere, port-telefoner,
styringspanel for klimaanlegg og lignende. Bestemmelsen gjelder så vel mekaniske som IKT-baserte løsninger.
Kravet gjelder også for håndtak til dører, vinduer og lignende, samt armaturer i bad, kjøkken osv.
Preaksepterte ytelser
1. Utstyrets funksjon må kunne forstås ut fra sammenhengen de er plassert i.
2. Berøringsskjermer er lite tilgjengelige for svaksynte og umulig å bruke for blinde. Berøringsskjermer må derfor unngås i
forbindelse med viktig informasjon, som for å aktivere alarm og liknende.
Anbefalinger
Styrings- og betjeningspaneler bør gi tilbakemelding/bekreftelse ved aktivering. Dette kan gjøres gjennom lydsignal (for de som
ikke kan se) og visuell tilbakemelding (for de som ikke kan høre).
Til annet ledd
Hensikten med kravet er å sikre at informasjon er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig.
Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til
bakgrunn. Ved valg av farge på tekst benytter man bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet
avviker fra fargen på bakgrunnen. Tekst på bakgrunn med mønster eller fotografi er vanskelige å lese. Punktstørrelse på
skjermer/displayer må tilpasses forventet leseavstand.
Standardiserte piktogrammer kan erstatte tekst på enkelte skilt.
Viktig informasjon er for eksempel informasjon for å kunne orientere seg, varsling, plassering av viktige tjenester m.m. Dette
kan for eksempel være informasjon om avganger på flyplasser og jernbanestasjoner, oversiktskart på sykehus, kjøpesentra, og
lignende.
Hva som er viktig informasjon vurderes for det enkelte byggverk.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 195
§ 12-21 Figur 1: Informasjon skal være lett lesbart og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn.
Anbefalinger
Rullende tekst er et stort problem for mange med nedsatt syn og bør unngås.
Til tredje ledd
Bygning med krav om tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2 .
Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning. Se også bestemmelser om
skilt og merking i § 12-6 .
Til tredje ledd bokstav a
Hensikten med kravet er at styrings- og betjeningspanel plasseres slik at de lett kan nås både i sittende og stående stilling.
Betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg vil vanligvis være plassert for høyt til at det enkelt kan nås fra sittende
stilling. Plassering av slike betjeningpanel i riktig høyde vurderes som en spesialtilpasning inntil separate betjeningspanel er
utviklet som standard, og omfattes ikke av bestemmelsen.
§ 12-21 Figur 2: Betjeningspanel skal være plassert mellom 0,8 m og 1,1 m.
Preaksepterte ytelser
Det må være fri passasje og trinnfri tilgang fram til betjeningspanel.
Til tredje ledd bokstav b
Kravet skal sikre at håndtak er plassert slik at de kan nås fra sittende og stående stilling. Funksjonelt grep innebærer at håndtak
må ha ergonomisk god utforming slik at dør, vindu og lignende kan åpnes med liten kraft.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 196
Til tredje ledd bokstav c
Kravet gjelder for bygning med krav om universell utforming. Kravet om ettgrepshendel gjelder for blandebatteri. Armatur i
dusj må være enkel å betjene med hensyn til temperaturinnstilling.
Til tredje ledd bokstav d
Åpningbare vinduer kan være nødvendig i forbindelse med renhold, lufting eller rømning. Etter forskriften må vinduer som
fungerer som rømningsveier lett kunne åpnes. Kravet om at åpningsbare vinduer skal kunne betjenes med en hånd innebærer
ikke at vinduet åpnes ved hjelp av kun en hendel. Er det flere hendler må hver hendel kunne betjenes med en hånd på en slik
måte at en får åpnet vinduet.
Preaksepterte ytelser
Hendler må plasseres i en høyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulvnivå for at de skal kunne nås av person som sitter.
Henvisninger
• NS 3041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Informasjon for alle, 2010, Norges Blindeforbund, ISBN: 978-82-92998-08-3
Endringshistorikk
01.07.11 Ny tekst i veiledningen tredje ledd bokstav a om betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg. 01.07.15
Til første ledd. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 197
Kapittel 13. Miljø og helse
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø, lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, fukt,
våtrom og rom med vanninstallasjoner. Bestemmelsene skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse.
§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon
(1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres.
Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i
skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og
forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften
tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses
før den tilføres bygning.
b. Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer.
c. Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet.
d. Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften
ved inntaket er minst mulig forurenset.
e. Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler
med egnet separat ventilasjon.
f. Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom.
g. Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.
Veiledning
Til første ledd
Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for trivsel og velvære og for å unngå negative helseeffekter hos de mennesker
som oppholder seg i bygningen. Ventilasjon må derfor prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende luftkvalitet oppnås både
med hensyn til lukt og forurensning. I bygninger utenom industribygg vil ventilasjonsbehovet vanligvis være styrt av
forurensning fra mennesker og materialer. I industriell sammenheng er det ofte partikkelinnhold, gasser og damper som
bestemmer ventilasjonsbehovet. Ved planlegging og prosjektering av ventilasjonsløsning må det først og fremst tas hensyn til
bygningens lokalisering, bruken av bygningen og brukernes behov i hvert enkelt tilfelle.
Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i § 13-2 og § 13-3 legges til grunn ved prosjektering og
utførelse.
Til annet ledd bokstav a
Inneluften vil være avhengig av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på
uteluften ved plassering og utforming av bygningen og ventilasjonsanlegget. De store kildene til luftforurensning utendørs er
veitrafikk og industri. Forurensninger i uteluften vil være gatestøv (silikater), svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2), CO
og sotpartikler fra forbrenning av bensin, diesel og fyringsolje. Både silikatforbindelser og sotpartikler er irritanter som kan
fremkalle allergiske plager.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 198
Anbefalinger
Aktuelle tiltak for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på tilført luft vil være avhengig av mengde og type forurensninger i
uteluften. De viktigste tiltakene er plassering og utforming av luftinntak (se annet ledd bokstav d), samt god luftfiltrering.
Luftinntaket bør alltid legges til den delen av bygningen som ligger lengst fra forurensningskilden.
Til annet ledd bokstav b
En person produserer mellom 15 og 20 liter karbondioksid (CO2) per time ved utånding. Hvor stor konsentrasjon CO2 som
forblir i rommet, avhenger av antall personer som er tilstede, rommets størrelse og av ventilasjonsgraden. Konsentrasjon måles i
ppm, ”part per millon”, eller mg/m3. Vanlig bakgrunnsnivå (konsentrasjon i uteluften) er ca. 400-450 ppm.
Anbefalinger
Ved maksimal personbelastning bør CO2 innholdet i lufta ikke ligge mer enn 500 ppm over uteluftas konsentrasjon. Det vises til
NS-EN 15251 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet,
termisk miljø, belysning og akustikk tabell B.4 og NS-EN 13779 Ventilasjon i yrkesbygninger – Ytelseskrav for ventilasjons- og
romklimatiseringssystemer .
Til annet ledd bokstav c
Riktig strømningsforhold mellom rommene i en bygning sikres ved regulering av trykkforholdene. Det kan sikres ved riktig
plassering av avtrekksventiler i forhold til tilluftsventiler.
Preaksepterte ytelser
Rom med dårlig luftkvalitet som kopieringsrom, toaletter, garasje, kjøkken etc., må ha undertrykk i forhold til omkringliggende
rom. Dette oppnås ved å trekke av mer luft enn det tilføres i disse rommene. Omluft eller overstrømningsluft fra slike rom må
ikke forekomme.
Anbefalinger
Mellom leiligheter i flerfamiliehus bør det tilstrebes nøytrale trykkforhold. Felles avtrekk fra kjøkken for to eller flere boenheter
bør ha styrt undertrykk, utformet slik at avkastluften føres over høyeste tak.
Til annet ledd bokstav d
En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier
og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med
luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.
Andre luftforurensninger som vi kan finne i utelufta, er biocider og pesticider, samt organisk og uorganisk materiale. Alt dette
kan stort sett fjernes fra lufta ved hjelp av hensiktsmessig utforming og plassering av luftinntak, samt god luftfiltrering. Snø og
regn som trekkes inn i luftinntak, skaper korrosjons- og driftsproblemer og kan bidra til å forringe kvaliteten på innelufta hvis
fukt blir stående i filtre og andre komponenter. Følgende må vurderes ved plassering og utforming av inntak:
• forurensning fra industri
• vegetasjon (naturlig og plantet)
• plassering av avkast i egen bygning og i nabobygninger
• avstand til kjøletårn
• nedbør
• dominerende vindretning
• inspeksjons- og rengjøringsmuligheter
• materialbruk
• forhold rundt selve luftinntaket:
• høyde over bakken
• høyde over nærmeste horisontale flate (det vil si tak eller bakken) bør ideelt være på vegg minimum 8 m over flate
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 199
• skjerming fra nedbør. Inntaksrist alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. En skjerm gir bedre beskyttelse.
• plassering i forhold til avgasser fra bygningens eget fyringsanlegg
• behov for tiltak for å hindre igjenfrysing/riming bør vurderes
§ 13-1 Figur 1: Prinsipper for god utforming av luftinntak.
(1) Skjerm med åpning nedover (lukket på toppen og sidene)
(2) Stort volum bak skjermen
• = lav lufthastighet
= utfelling av regn og snø
(3) Minimum 300 mm lavere
Forurensningen i uteluften består hovedsakelig av svært små partikler, i det kun 0,1 % er større enn 1 μm. Resterende 99,9 % av
partiklene er mindre enn 1 μm. De små partiklene representerer videre omlag 80 % av den totale overflaten, men til tross for det
dominerende antallet og den store overflaten, utgjør disse partiklene ikke mer enn 30 % av den totale vekten. De 0,1 % av
partiklene som er større enn 1 μm, utgjør med andre ord 70 % av vekten. Vi kan derfor ha god vektutskilling av forurensninger i
et filter uten at vi har fått fjernet et spesielt stort antall av de partiklene lufta inneholder. Helsemessig sett er partikler mindre enn
1 μm de farligste, blant annet på grunn av stor reaksjonsoverflate, og fordi de følger med langt ned i bronkiene.
For å hindre at smuss i utelufta kommer inn og forurenser kanalsystemet og innelufta, bør utelufta alltid filtreres før den tilføres
bygningen.
For spesielle formål fins i tillegg mikrofilter og elektrofilter. Kullfilter og filter av aluminiumoksid brukes til å fjerne gasser og
lukt gjennom aktiv adsorbsjonsfiltrering. For ventilering av oppholdsrom bør det ikke benyttes dårligere filter enn F7. Bygging
inntil sterkt trafikkert vei, parkeringsareal eller nær forurensende industri, medfører risiko for dårlig uteluftkvalitet og vil stille
økte krav til rensing av inntaksluften i ventilasjonssystemet. For ventilering av slike bygninger bør det ikke benyttes dårligere
filter enn F8.
Anbefalinger
Følgende fire prinsipper bør tilstrebes ved utforming av luftinntak:
• plassering som minsker inntak av forurenset luft
• skjerm foran luftinntaksrist, med tilstrekkelig volum bak som gir tilfredsstillende lav lufthastighet
• lav og jevn lufthastighet over luftinntaksrist, gjerne ikke mer enn 1−1,5 m/s, er avgjørende for å oppnå et godt resultat
• drenering og vanntett gulv i rommet bak luftinntaksrist. Gulvet bør ha sluk og tilfredsstillende fall mot sluk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 200
Til annet ledd bokstav e
Anbefalinger
Forurensende apparater, som kopieringsmaskiner og laserprintere, bør være plassert i egne rom med avtrekk. Garasjer bør, i
likhet med forurensende håndverks- eller industriell virksomhet, lokaliseres til luftteknisk helt adskilte rom.
Til annet ledd bokstav f
Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til risiko for overføringer av forurensning mellom rom. Siden det oftest er svært
vanskelig å dokumentere at dette skjer, innebærer kravet i praksis at omluft vanligvis ikke kan benyttes.
Preaksepterte ytelser
I den grad omluft benyttes, må den filtreres.
Til annet ledd bokstav g
Mange bygnings- og overflatematerialer avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.
Sten, glass, tegl, tre, gips og høytrykkslaminater er eksempler på materialer som i liten grad avgir forurensning til innemiljøet.
Plastmaterialer (tapeter, gulvbelegg, maling mv.) kan avgi et mangfold ulike stoffer. Lim, sparkel og fugemasser bør derfor
anvendes i så små mengder som mulig. Det er imidlertid store produktforskjeller innen samme produktgruppe når det gjelder
hva og hvor mye som avgasses. Dette gjelder blant annet plastprodukter.
Det må benyttes bygnings- og overflatematerialer med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at de ikke avgir
forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.
Det må kreves dokumentasjon av byggematerialer og -produkter som anvendes innendørs med hensyn til:
• sammensetning
• emisjon/tidsrelatert emisjonskurve. For materialer som krever liming til underlaget, må emisjonsdata gis for
kombinasjonen
• tiltenkt anvendelse og bruksegenskaper
• egnet overflatebehandling
• opplysninger om mulige helseeffekter
• rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler
Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres.
§ 13-1 Figur 2a: Eksempel på lavemitterende materialer med minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 201
§ 13-1 Figur 2b: Eksempel på lavemitterende materialer med moderat avgivelse av irritanter og luktstoffer.
Anbefalinger
Materialer som kan gi avgassing over lengre tid, bør unngås. For slike produkter bør en etterspørre dokumentasjon for så å velge
det mest lavemitterende produktet.
Det er nødvendig at materialene gis tilstrekkelig tid til avgassing før bygningen tas i bruk.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-2. Ventilasjon i boenhet
(1) Boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når
rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk.
Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden må den forseres i andre perioder slik at
tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden rommene eller boenheten er i bruk.
(2) Soverom skal tilføres minimum 26 m3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk.
(3) Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m3 friskluft pr. time pr. m2 gulvareal.
(4) Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.
Veiledning
Til første ledd
En boenhet må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurensninger som tilføres inneluften. Dette kan skje
ved at det etableres nødvendig avtrekk fra rom med større luftforurensning eller fuktighetsbelastning, som kjøkken, bad, WC og
vaskerom, samtidig med at det tilføres tilsvarende friskluftmengder til rom med krav til høyere luftkvalitet.
En uteluftmengde tilsvarende det samlede avtrekk må tilføres boligen. Det er ikke behov for så stor luftveksling pr. time i bolig
som i andre typer bygninger fordi boliger har lavere personbelastning (færre personer pr. m 2 gulvareal).
Krav til frisklufttilførsel gjelder som et gjennomsnitt over døgnet. Frisklufttilførselen kan ikke reguleres ned til lavere enn 0,7 m
3 pr. time pr. m 2 gulvareal. Dette forutsetter at ventilasjonen blir forsert andre deler av døgnet, slik at snittet for døgnet blir
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 202
minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk. Med ”i bruk” menes i denne sammenheng
”beboes”.
Preaksepterte ytelser
For å tilfredsstille kravene til luftkvalitet i § 13-1 og krav til energieffektivitet i kapittel 14 må bolig vanligvis ha installasjoner
for balansert ventilasjon. Kryperom og kjeller som ligger delvis over terreng og som ikke har mekanisk ventilasjon må ha
ventiler i flere yttervegger slik at kjellerrommet får gjennomtrekk. Har kjeller planløsning som tilsier at den ikke kan ventileres
effektivt med ventiler i yttervegger, må den ha mekanisk ventilasjon.
Peis og annet åpent ildsted som har behov for rikelig røykavtrekk, krever tilførsel av 150-300 m 3 luft pr. time (42-84 l/s) som
friskluftkanal direkte til ildstedet.
Anbefalinger
Balansert ventilasjon vil, med riktig innregulering, bidra til trykknøytrale forhold som effektivt vil bidra til å redusere
innstrømning av radon fra grunn. Det anbefales derfor at kjeller også har installasjoner for balansert ventilasjon.
Avtrekkskanal for søppelnedkast og søppelrom bør tilknyttes søppelsjakten over øverste inntaksluke og føres over bygningens
tak.
Til annet ledd
NS-EN 13779 Ventilasjon i yrkesbygninger – Ytelseskrav for ventilasjons- og romklimatiseringssystemer har tallfestede krav til
CO2-nivå for rom der mennesker er den vesentlige forurensningsbelastning (CO2-konsentrasjon over uteluftnivå). Norske
anbefalinger på totalt 1000 ppm ligger i området mellom akseptabelt og moderat luftkvalitet iht. standarden. For å holde
konsentrasjon under 1000 ppm, trengs en uttynning av utåndingsluften på 26 m 3 pr. time og pr. person.
Til tredje ledd
Rom som ikke er beregnet for varig opphold må sikres tilstrekkelig friskluft for å tynne ut forurensningene som avgis fra
materialer og innredning. Med rom for varig opphold i boenhet menes stue, soverom, kjøkken og arbeidsrom. Rom som ikke er
for varig opphold er bad, toalett, tekniske rom, bod, garasje o.l.
Til fjerde ledd
Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha ventilasjon tilrettelagt for forsert ventilasjon.
Preaksepterte ytelser
I kjøkken, vaskerom, bad/WC, separat bad og separat WC må det være tiltak som sikrer tilfredsstillende ventilasjon ved stor
forurensningsbelastning som følge av forventet bruk av rommene. Dette vil være ivaretatt når avtrekksvolumet er minimum som
angitt i henhold til tabell 1. Avtrekk fra kjøkken må føres i egen kanal på grunn av fettavsetning fra matos. Ved forsert
ventilasjon må tilsvarende luftmengder tilføres rommet som de som trekkes av.
§ 13-2 Tabell 1: Avtrekksvolum i bolig.
Rom Grunnventilasjon Forsert ventilasjon
Kjøkken 36 m 3 /h 108 m 3 /h
Bad 54 m 3 /h 108 m 3 /h
Toalett 36 m 3 /h Som grunnventilasjon
Vaskerom 36 m 3 /h 72 m 3 /h
Forsert avtrekk fra kjøkken forutsettes løst med avtrekkshette som utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr og
lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen. Ugunstig plassering og utforming vil
medføre behov for økt avtrekksvolum.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 203
01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav til gjennomsnittlig frisklufttilførsel. For øvrig er det
foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. 01.10.12 Til tredje ledd: Presisering vedrørende krav til ventilasjon.
Redaksjonell endring.
§ 13-3. Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning
(1) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal gjennomsnittlig frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer
med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten
blir tilfredsstillende.
(2) Gjennomsnittlig frisklufttilførsel skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er i
bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene ikke er i bruk. Kravet skal ivareta behov for å
ventilere bort lukt og emisjoner fra bygningsmaterialer og inventar.
Veiledning
Innledning
Tilfredsstillende frisklufttilførsel vurderes ut fra følgende tre forhold:
A. personbelastning
B. materialbelastning (forurensning fra bygningsmaterialer, inventar og installasjoner)
C. forurensning fra aktiviteter og prosesser
Frisklufttilførselen beregnes med utgangspunkt i verdiene (A + B) og C. De to verdiene (A + B) og (C) sammenlignes og den
største verdien legges til grunn for dimensjonering av ventilasjonsinstallasjonene.
Det samlede avtrekk må være tilpasset mengden tilført friskluft. Dette oppnås normalt ved bruk av mekanisk ventilasjon.
Til første ledd
Forurensningsmengden et menneske avgir, øker ved økende aktivitet. I driftstiden skal gjennomsnittlig frisklufttilførsel på grunn
av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet som gymnastikk
og tyngre kroppsarbeid skal frisklufttilførselen økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. For lokaler hvor det ikke finnes
opplysninger om hvor mange mennesker lokalene er planlagt for, benyttes dimensjoneringstall i tabell 1.
Med unntak av kontorer og salgslokaler, benyttes nettoareal for å beregne antall mennesker som kan oppholde seg i rommet. For
kontorer og salgslokaler benyttes bruttoareal, inklusive lager, kommunikasjonsareal, o.l.
§ 13-3 Tabell 1: Dimensjoneringstall
Bygningstype m 2 pr. person
Forsamlingslokaler uten fast sitteplass 0,6 m 2
Ståplasser 0,3 m 2
Serveringssteder med stoler og bord 1,4 m 2
Kontorer 15 m 2
Salgslokaler 2,0 m 2
Skoler og barnehager 2,0 m 2
I bygning med sengeposter/sengerom hvor det kan forventes at evnen til å ivareta personlig hygiene er nedsatt, må luftmengdene
vurderes særskilt.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 204
Til annet ledd
Uteluftmengden som må tilføres på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar,
skal være minimum 2,5 m3 pr. time pr. m2 gulvareal under forutsetning av at det i hovedsak benyttes kjente og godt utprøvde
materialer som er bedømt å være lavemitterende. Høyemitterende produkter må benyttes i lite omfang. Eksempel på materialer
som normalt er lavemitterende er betong, tegl, keramiske fliser, høytrykkslaminater, gipsplater, papirtapet, glass, massivt tre o.l.
Trevirke fra løvtre avgir mindre stoffer enn trevirke fra nåletre. Tilsetningsstoffer i betongen kan føre til økt avgassing.
Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden, må den forseres i andre perioder slik at
tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden bygget/rommet er i bruk.
Preaksepterte ytelser
Friskluft på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar når det benyttes
udokumenterte materialer eller høyemitterende produkter, må minimum være 3,6 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når bygning eller
rom er i bruk. Hygienerom og spesialrom må ha avtrekksvolum minimum i samsvar med tabell 2.
§ 13-3 Tabell 2: Minimum avtrekksvolum fra hygienerom og spesialrom.
Rom Avtrekksvolum m 3 /h
Bad/dusj 54 m3/h pr. dusj
Toalett 36 m3/h pr. toalettstol/urinal
Heisesjakt 30 m3/h pr. m2 heisesjakt
Kjellerrom 2,5 m3/h pr. m2 bruttoareal
Garasje for langtidsparkering 3 m3/h pr. m2 bruttoareal
Garasje for kortidsparkering 6 m3/h pr. m2 bruttoareal
Avtrekk fra garasje kan styres etter behov forutsatt at det dokumenteres at det ikke på noe tidspunkt eller noe sted kan
forekomme konsentrasjoner av farlige forurensninger (primært CO, NO2 og CO2) som overskrider Direktoratet for
arbeidstilsynets administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære.
Anbefalinger
Nødvendig frisklufttilførsel pga. prosesser o.l. beregnes spesielt ut fra spesifiserte krav til forurensningskonsentrasjoner.
Forurensende prosesser bør innkapsles og forsynes med avtrekk, eventuelt plasseres i spesialrom.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Det vises dessuten til følgende veiledninger til arbeidsmiljøloven, gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet:
• Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for
biologiske faktorer
• Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen
Endringshistorikk
01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedr. krav til gjennomsnittlig frisklufttilførsel. For øvrig er det
foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. 30.03.12 Til annet ledd: Redaksjonelle endringer. 01.10.13 Endret
henvisning.
§ 13-4. Termisk inneklima
(1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt
bruk.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 205
(2) I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom i arbeids- og publikumsbygg der
åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken, kan det benyttes vinduer med fast karm.
Veiledning
Innledning
Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblem. Høy og lav lufttemperatur reduserer muskelfunksjon
og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr henger ofte sammen med høy
innetemperatur. Sammen med høy fuktighet kan høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer samt bidra
til å øke emisjoner fra overflatematerialene i rommet.
Stråling fra kalde eller varme omgivende flater som gir ubehag, må unngås.
Til første ledd
Hva som forstås med rom for varig opphold i boenhet fremgår av § 13-2 . I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i
tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold.
Anbefalinger
Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov.
Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes.
§ 13-4 Tabell 1: Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling).
Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels arbeid Tungt arbeid
Temperatur °C 19-26 16-26 10-26
Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. På
dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier.
Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som
overskrides med 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer). Passive tiltak som kan
bidra til å unngå overtemperatur er f.eks.:
• redusert vindusareal i solbelastede fasader,
• eksponert termisk masse,
• utvendig solskjerming,
• åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og
• plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy
utetemperatur blir minimal ( < 2 °C).
For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med
at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy
innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk
inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.
Lufttemperaturforskjell over 3-4 °C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk
temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.
Ved fastsettelse av energikravene gitt i kapittel 14 er det forutsatt at det utføres tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal
kjøling. For flere bygningskategorier er det likevel nødvendig med sentral kjøling (kjøling av ventilasjonsluften) for å overholde
de anbefalte verdier for operativ temperatur. Dette forutsetter at ventilasjonsanlegget utformes slik at luftmengde og
tilluftstemperatur oppfyller behovet for kjøling uten at det oppstår andre ulemper som for eksempel trekk eller støy.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 206
Til annet ledd
Vinduer som kan åpnes gir muligheter for å ventilere rommet dersom ventilasjons- og temperaturkontrollsystemet skulle svikte.
Åpningsbare vinduer gir gode muligheter for rask utlufting, for eksempel ved matlaging og vasking.
Kravet om vindu er hjemlet i § 13-13 . Dersom dette kravet kommer til anvendelse skal minst ett av vinduene eller en dør mot
det fri kunne åpnes.
I rom i arbeids- og publikumsbygg kan det gjøres unntak fra hovedregelen om åpningsbare vinduer dersom bruken eller driften
av rommet forutsetter at vinduer ikke skal kunne åpnes.
Anbefalinger
Bad- og dusjrom bør ha vindu som kan åpnes.
Henvisninger
• NS-EN 15251 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet,
termisk miljø, belysning og akustikk
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Til første ledd: Redaksjonell endring. Til annet ledd: Ny veiledningstekst som følge av ny bestemmelse i forskriften.
30.03.12 Til annet ledd: Redaksjonell endring.
§ 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses.
Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når
radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 .
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.
Veiledning
Til første ledd
Radon øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen er proporsjonal med radoneksponeringen uten en nedre terskelverdi. Dette
betyr at all reduksjon av radonkonsentrasjon i inneluft i ulike typer bygninger vil gi en positiv helseeffekt.
Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for bygninger. Husholdningsvann fra borebrønner kan også være en vesentlig kilde.
Bygningsmaterialer er sjelden årsak til forhøyede konsentrasjoner av radon i inneluften.
For å begrense innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen, vil forebyggende tiltak som oftest være av
bygningsteknisk art. Eksempler på egnede bygningstekniske tiltak er bruk av radonmembran (radonsperre/tettesjikt mot
grunnen), trykkendring/ventilering av byggegrunnen og ventilasjonstekniske tiltak (balansert ventilasjon).
Kravet om at radonkonsentrasjon i inneluft ikke skal overstige 200 Bq/m 3 gjelder årsgjennomsnittet, målt i samsvar med
Statens stråleverns måleprosedyrer.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 207
Til annet ledd bokstav a
Ettersom det er vanskelig å gjennomføre egnede tiltak etter at byggverket er oppført, skal alle nye bygninger utføres med
radonsperre mot grunnen. For å sikre at radonsperren fungerer over tid, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med en
radonmembran under bygget. En radonmembran er et luft- og diffusjonstett belegg som kan plasseres ulike steder i
konstruksjonen. En radonmembran kan dermed utsettes for forskjellig mekanisk og klimatisk påkjenning alt etter hvor den
plasseres. De godkjennes derfor i ulike bruksgrupper for den aktuelle plasseringen. Radonmembran må derfor være godkjent for
den aktuelle bruksgruppen.
For veggflater mot grunnen må det benyttes en veggkonstruksjon med tilstrekkelig tetthet til å hindre lekkasjer av radonholdig
jordluft.
Bestemmelsen gjelder bygninger som inneholder rom for varig opphold i henhold til veiledning til § 13-12 .
Anbefalinger
For effektivt å forhindre at radon kommer inn i bygningen langs tettesjiktets kanter, bør tettesjikt føres utenfor vegglivet med
lufttett tilslutning til vegg/fundament.
Til annet ledd bokstav b
På sikt kan konstruksjon mot grunn få riss og sprekker som reduserer lufttettheten. Derfor må det i tillegg til radonsperren
tilrettelegges for ytterligere forebyggende tiltak.
Et egnet tiltak vil kunne være en radonbrønn. Et annet egnet tiltak er å legge strenger med perforerte rør i det kapillærbrytende
sjiktet under betongplaten. Rørene kobles sammen med et felles avtrekksrør som kan føres over terreng eller opp over
bygningens yttertak. Se figur 1.
Brønner/rør må plasseres og tilrettelegges med oppstikk som senere kan føres til friluft. Det må planlegges for plassering av
vifte og avkast fra grunnen som kan kobles til ved konsentrasjoner over 100 Bq/m 3 . Trykkendringen ved bruk av vifte må
likevel ikke bli så stor at kald uteluft suges inn under bygget.
§ 13-5 Figur 1: Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør som føres over terreng eller opp over bygningens
yttertak.
Anbefalinger
Tilkjørt masse som skal benyttes under eller rundt konstruksjonen, bør ha dokumentert lav radonavgivelse. Dette er spesielt
viktig der tilkjørt masse legges over radonsperren. Grenseverdier bør være i samsvar med publikasjon fra Statens strålevern;
StrålevernInfo 6 :2015 ”Radon fra tilkjørte masser under bygg – anbefalt grenseverdi”
Avtrekksrør fra grunnen bør utformes slik at avtrekksluften ikke vil trekke inn i huset eller gi høye radonkonsentrasjoner i
oppholdssoner utendørs. Avtrekksrøret bør merkes med en beskrivelse.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 208
Til tredje ledd
I bygning med godt ventilert kryperom vil det normalt ikke være behov for tiltak etter annet ledd. Godt ventilert kryperom
forutsetter at ventilene har tilstrekkelig areal og plassering slik at god gjennomlufting sikres uavhengig av klimatiske forhold og
snø opp langs grunnmuren. En fordel med kryperom er at det lett kan gjøres utbedringstiltak i ettertid om det skulle vise seg at
innholdet av radon i inneluften overstiger grensen på 100 Bq/m 3 .
I bygning med godt ventilerte grunnplan som ikke har rom for varig opphold, vil det normalt ikke være behov for tiltak etter
annet ledd. Eksempler kan være parkeringskjellere eller grunnplan med kun boder og lagerrom. Det ventilerte grunnplanet må
være avgrenset mot øvrige plan med betong eller annet skille med tilsvarende lufttetthet, inkludert tetthet ved gjennomføringer,
sjakter, trapperom og dører.
Henvisninger
• Statens stråleverns nettsider om radon
• Anvisning 520.706 Sikring mot radon ved nybygging. SINTEF Byggforsk
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisn inger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Til første ledd: Redaksjonell endring. 30.03.12 Til annet ledd bokstav a: Presisering vedr. begrepene radonsperre og
radonmembran samt bestemmelsens virkeområde. Fjernet to illustrasjoner som viste plassering av radonmembran. Forøvrig
mindre presiseringer. Til annet ledd bokstav b: Mindre presiseringer vedr. tiltak i byggegrunn. 01.10.13 Til første ledd:
Presisering vedr. måleprosedyre samt oppdatert henvisninger. Redaksjonelle endringer. Til annet ledd bokstav a: Presisering
vedr. radonmebran. Forøvrig mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. Til annet ledd bokstav b: Mindre endringer og
presiseringer vedr. bl.a perforerte rør, plassering og tilrettelegging, avtrekksrør mv. Fjernet illustrasjon. Til tredje ledd: Fjernet
utdyping vedr. kryperom. Presisering vedr. bygningskonstruksjon med godt ventilert grunnplan. Forøvrig mindre presiseringer.
§ 13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner
(1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal
planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det
skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av
faresignaler og mulighet for orientering.
(2) Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse.
(3) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholdsareal for større
boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell
utforming.
Veiledning
Til første ledd
Ved planlegging av byggverk skal det tas hensyn til brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Byggverk må
plasseres, prosjekteres og utføres slik at lyd- og vibrasjonsforholdene i det ferdige byggverket oppleves tilfredsstillende.
Med støy menes uønsket lyd.
Tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold må vurderes med bakgrunn i at personer har forskjellig hørsel og ulik evne til
taleforståelse.
I byggverk der det er krav om universell utforming må tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold vurderes i forhold til de
behovene personer med funksjonsnedsettelse har, særlig med tanke på syn og hørsel.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 209
Brukerområde
Brukerområder i lydteknisk sammenheng er en del av en bygning som må beskyttes mot støy fra andre deler av bygningen og
fra utendørs kilder, slik at brukerne har mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god
taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Et brukerområde kan være et rom eller en samling rom i
en bygning som brukes til et bestemt formål, f.eks. en boenhet (bolig), undervisningsrom, sykerom i sykehus/pleieinstitusjoner,
gjesterom i overnattingsbygg mv.
Forskriften setter krav til at det skal være gjensidig støybeskyttelse mellom brukerområder, mellom et brukerområde og
uteoppholdsareal, og i forhold til nærliggende bygning. Støybeskyttelse mellom brukerområder må dimensjoneres ut fra lydnivå
ved forventet aktivitet i et brukerområde og akseptable lydnivå i andre brukerområder. Lydkravene må også ivareta behov for
konfidensialitet (beskyttelse mot overhøring). Forskriften setter ikke direkte krav til lydisolasjon mellom rommene innenfor et
brukerområde.
For brukerområder (boenhet) som ligger i samme bygning som nærings- og servicevirksomhet er det strengere krav til
lydisolasjon for å oppfylle forskriften.
Lydforhold må sikres ved at bygninger har tilfredsstillende lydtekniske egenskaper. Med lydtekniske egenskaper menes
luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, romakustiske størrelser og lydnivå.
Grenseverdier i NS 8175:2012
NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper ble revidert i 2012 på grunn av ny plan- og bygningslov.
NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, lydnivå og romakustiske størrelser
(etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks, mv.). NS 8175 omfatter
grenseverdier for ulike bygningstyper som boliger og byggverk for publikum og arbeidsbygninger. Når det gjelder byggverk for
publikum og arbeidsbygninger er følgende bygningstyper omhandlet spesielt: skoler og andre bygninger til
undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger, helsebygninger, overnattingssteder, kontorer, restaurantbygninger,
produksjons- og forretningsbygninger, samt laboratoriebygninger, resepsjoner, henvendelsespunkter, foajeer, ventearealer,
inngangspartier og lignende, kommunikasjonsveier, samferdsels- og telekommunikasjonsbygninger og kultur- og
forskningsbygninger.
Ved prosjektering, utførelse og etterprøving forutsettes bruk av begreper og målemetoder som angitt i NS 8175:2012 . Grenseverdiene
i standarden gjelder for normalt møblerte rom. Når det gjelder grenseverdier for lydabsorpsjonsegenskaper gjelder
midlere absorpsjonsfaktor for gulv, vegger og tak i umøblerte rom.
For bygninger/brukerområder som ikke dekkes av NS 8175:2012 , kan grenseverdier velges fra tabeller med ulike
bygningstyper/brukerområder som er egnet i henhold til sin funksjon. Alternativt må tilfredsstillende lydforhold dokumenteres
ved analyse.
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til lydforhold .
For skoler med undervisningslandskap må det legges vekt på å oppnå et tilfredsstillende lydmiljø bl.a. ut i fra barnas
forutsetning om et godt læringsmiljø. I undervisningslandskap, kontorlandskap e.l. må det gjennomføres kvalifisert faglig
vurdering for å dokumentere at taleforståelse, mulighet for uforstyrret konsentrasjonskrevende arbeid, lydformidling ved læring,
oppfattelse av nødvendige faresignaler og andre relevante funksjoner oppfylles i samsvar med kravene til lydforhold i
forskriften.
Anbefalinger
For å oppnå gode lydforhold ved egenprodusert støy, anbefales det å lydisolere mellom de ulike rommene innenfor et
brukerområde. Egenproduksjon av støy som ikke reguleres av forskriften, er støy fra f.eks. husholdningsapparater, radio,
musikkanlegg, tale osv. innenfor eget brukerområde.
Flere hybler gruppert rundt fellesrom som stue/kjøkken/bad, kan betraktes som et brukerområde. Det anbefales likevel å
lydisolere mellom slike rom.
I bygninger hvor gode lydforhold tillegges stor vekt, bør lydmålinger utføres.
Kravene til lydforhold vil være bestemmende for valg av konstruksjoner og byggematerialer. Når bygget er ferdigstilt, kan
lydforholdene kontrolleres ved målinger. Utbedring av dårlige lydforhold kan være svært vanskelig i ettertid og får ofte store
økonomiske konsekvenser.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 210
Det bør unngås å benytte lette konstruksjoner som skillekonstruksjoner mot lydkilder med spesielt høyt lydnivå i lave
frekvenser.
Til annet ledd
Forventet bruk av enkelte bygningstyper kan være sterkt støygenererende og brukerne i samme eller nærliggende brukerområder
vil kunne utsettes for høye lydnivåer. For slike bygningstyper, f.eks. serveringssteder/restauranter, musikkarenaer/diskotek,
konsertsaler, idrettslokaler, treningssentre o.l., er det viktig med tilstrekkelig lydisolasjon mot andre brukerområder og
støyskjerming mot uteoppholdsarealer og nærliggende bygninger. Inne i slike lokaler og på uteoppholdsarealer skal også krav til
universell utforming ivaretas, se § 13-8 .
Anbefalinger
Diskotek, restaurant, o.l. anbefales ikke plassert i samme bygning som boliger. Det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig
lydisolasjon spesielt mot basslyder og støyende aktiviteter fra mennesker i slike lokaler. Erfaringsmessig skaper slike
planløsninger gjentakende støykonflikter.
Til tredje ledd
Byggverk må planlegges, prosjekteres og utføres slik at flest mulig opplever lydmiljøet som tilfredsstillende.
God taleforståelse, tilfredsstillende lydnivå og mulighet for konsentrasjon i arbeid er sentrale faktorer som må ivaretas for å
oppnå gode lydforhold. Personer med nedsatt hørsel blir lett forstyrret og plaget av bakgrunnsstøy. Bakgrunnsstøy,
lydoverføring og akustiske forhold må vurderes for hvert enkelt rom i arbeidsbygning og i rom i byggverk for publikum der
publikum har tilgang.
Ved høy bakgrunnsstøy blir det bl.a. vanskelig å oppfatte tale og konsentrere seg. Ved prosjektering av for eksempel
undervisningsrom er det spesielt viktig å vurdere bakgrunnsstøy og aktivitetsstøy. Det samme gjelder for rom der det kan
oppholde seg mange mennesker og det samtidig forutsettes at det skal oppnås god taleforståelse fra én til én. Dette gjelder
eksempelvis restauranter og kantiner. Tilsvarende gjelder når det skal oppnås god taleforståelse fra én til mange/gruppe.
Lydbildet i et rom er viktig for orientering for blinde og svaksynte. Hørselen benyttes til å oppfatte rommet, finne ønsket retning
og innredning/hindringer ved hjelp av ekko fra fottrinn, bruk av stokk og andre lyd-/talesignaler i rommet. Akustiske forhold,
spesielt tidlige refleksjoner, er viktige for å kunne ”lese” rommet. Rom med lang etterklangstid blir oppfattet som store rom,
rom med kort etterklangstid blir oppfattet som små.
Lydnivå i samsvar med krav om universell utforming er konkretisert i NS 8175:2012 .
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til lydforhold . Se også
veiledning til første ledd.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
I tillegg til plan- og bygningslovens bygningstekniske krav eksisterer det lover, forskrifter og retningslinjer som forvaltes av
andre myndigheter og som omhandler lydforhold i og utenfor byggverk, f.eks.:
Miljøverndepartementet:
• Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004
Kapittel 5. Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet
• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging . T-1442/2012
Miljødirektoratet:
• Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy . TA-2207/2006
• Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) . M-128 – 2014
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 211
Arbeidsdepartementet/ Direktoratet for arbeidstilsynet:
• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 17. juni 2005 nr 62
• Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav av 6. desember 2011
• Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler av 6. desember 2011
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning av 6. desember 2011
• Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for
biologiske faktorer av 6. desember 2011
Helse- og omsorgsdepartementet:
• Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29
• Forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003
• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt med anbefaling til revidert NS 8175. Oppdatert henvisninger. I tillegg er det foretatt mindre presiseringer og
redaksjonelle endringer. 01.10.13 Endring i preaksepterte ytelser ved at det henvises til NS 8175:2012. Oppdatert henvisninger.
I tillegg er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. 01.04.14 Oppdatert henvisning til veileder til
retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
§ 13-7. Lydisolasjon
(1) Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd
i brukerområder og på omliggende arealer.
(2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre
brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold.
Veiledning
Til første ledd
Der det stilles krav til luftlydisolasjon, må skillekonstruksjonene beskytte mot overføring av luftlyd.
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til luftlydisolasjon .
Til annet ledd
I brukerområder der det settes krav til trinnlydisolasjon, må det velges løsninger og benyttes egnede materialer som bidrar til å
dempe trinnlyd fra vanlig gangtrafikk og forventet bruk av bygningen.
I bygninger som brukes til blandet formål, f.eks. nærings- og servicevirksomhet i boligbygning, er det viktig med god
lydisolering mellom brukerområdene slik at det ikke oppstår problemer med trinnlyd/strukturlyd. Se også veiledning til § 13-11
.
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til trinnlydisolasjon .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 212
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt med anbefaling til revidert NS 8175. Fjernet angivelse av målestørrelse. Redaksjonelle endringer. 01.10.13
Endring i preaksepterte ytelser ved at det henvises til NS 8175:2012. Redaksjonelle endringer.
§ 13-8. Romakustikk
(1) Rom skal prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold.
(2) Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk
som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse.
Veiledning
Til første ledd
For å oppnå tilfredsstillende romakustiske forhold vil rommets form samt lydreflekterende og lydabsorberende flater være
avgjørende.
Kravene til romakustiske forhold vil være forskjellige for ulike typer rom og bruksformål, f.eks. vil kravene til
undervisningsrom, kontorlandskap eller fellesarealer i boligbygning være ulike. Et overordnet krav er at brukerne ikke skal
oppleve plagsom etterklang eller ha problemer med å forstå tale, viktige meldinger eller lydsignaler. Hensyn utover dette
bestemmes ut fra bruken av lokalene.
For byggverk med krav om universell utforming, se annet ledd.
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til etterklangstid i
boligbygning.
Til annet ledd
Bestemmelsen omfatter byggverk der det er krav om universell utforming. Kravet gjelder for oppholdsrom, fellesareal og
kommunikasjonsvei i byggverk for publikum og arbeidsbygning der publikum og ansatte har tilgang. Kravet gjelder ikke for
garasje, boder, tekniske rom o.l.
Det er viktig for brukere at det er tilfredsstillende lydforhold i bygninger. For å oppnå tilfredsstillende forhold for orientering og
taleforståelse er romakustikk avgjørende. Rommets form og andel lydreflekterende og lydabsorberende flater er av vesentlig
betydning.
Ved valg av materialer til himling, vegg og gulv må romakustiske forhold vurderes. Materialenes egenskaper må vurderes med
hensyn til hvor de plasseres for å oppnå ønsket effekt. Eksempelvis vil glassflater reflektere lyd. Ved utstrakt bruk av glass eller
andre harde materialer må det ved prosjektering vurderes om det er avsatt tilstrekkelig areal til lydabsorbenter. Akustisk
absorpsjon betegnes midlere absorpsjonsfaktor ( α ) og beregnes ut fra lydabsorpsjonsegenskapene til gulv, vegger og tak i
umøblerte rom. Med lydabsorpsjonsegenskaper menes den evne materialer har til å absorbere lyd.
Lydforhold er viktig for blinde og svaksynte personer som bruker hørselen for å orientere seg og for personer med nedsatt hørsel
som er avhengig av at rom er utformet og innredet slik at forholdene er tilrettelagt for god taleforståelse og oppfattelse av
signaler.
Dårlige akustiske egenskaper og høy bakgrunnsstøy i rom kan føre til at det ikke er mulig for personer med nedsatt hørsel å
delta på en likestilt måte. Høy bakgrunnsstøy gjør det vanskelig å konsentrere seg og vanskelig å oppfatte tale, noe som vil gå
spesielt ut over personer med nedsatt hørsel og brukere av høreapparat.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 213
I tillegg til tilfredsstillende romakustiske forhold er det avgjørende at lydoverføringsanlegg er montert der dette er nødvendig for
å oppfylle forskriftens krav i § 13-10 .
§ 13-8 Figur 1: Gode romakustiske forhold er viktig i restauranter.
NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper angir grenseverdier i form av romakustiske størrelser
for etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks mv. Se også § 13-6 .
Preaksepterte ytelser
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til romakustikk.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt med anbefaling til revidert NS 8175. Fjernet angivelse av målestørrelse. I tillegg er det foretatt mindre
presiseringer og redaksjonelle endringer. 01.10.13 Endring i preaksepterte ytelser ved at det henvises til NS 8175:2012. I tillegg
er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer.
§ 13-9. Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder
(1) Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i
byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.
(2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende
lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder.
Veiledning
Til første ledd
Med bygningstekniske installasjoner menes installasjoner (innendørs eller utendørs) som er nødvendige for bygningens drift.
Eksempler på bygningstekniske installasjoner er varmeinstallasjon, kuldeinstallasjon, ventilasjonsanlegg, vann- og
avløpsinstallasjoner, løfteinnretning (f.eks. heis, rulletrapp), sentralstøvsuger og nødstrømsaggregat.
De enkelte brukerområder i bygninger (boenheter, undervisningsrom, sykerom i sykehus mv.) må beskyttes mot støy fra
bygningstekniske installasjoner i samme bygning eller i nærliggende bygninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 214
Støy fra bygningstekniske installasjoner kan bestå av både direkte luftlyd og strukturlyd som utstråles via konstruksjoner. Det
må sørges for tilstrekkelig demping av strukturlyd.
Forskriften stiller krav til lydnivå fra bygningstekniske installasjoner uavhengig av om disse kun betjener eget brukerområde
eller er felles for flere brukerområder. Kravet omfatter også lydnivå fra avtrekksvifter på kjøkken, bad og toalett og måles ved
forsert ventilasjon i annet brukerområde. I eget brukerområde måles lydnivå fra egne avtrekksvifter ved grunnventilasjon.
For boliger inkluderes støy fra drift og bruk av innendørs garasjer og felles parkeringsanlegg.
Kravene til lydnivå gjelder det totale lydnivået fra bygningstekniske installasjoner.
Hva som menes med rom for varig opphold; se § 13-4 .
For å sikre tilfredsstillende lydforhold på uteoppholdsareal og innendørs ved åpne vinduer, stilles det krav til maksimalt
utendørs lydnivå fra bygningstekniske installasjoner. Lydforholdene måles utenfor vindu eller på uteoppholdsareal for samme
bygning eller nærliggende bygning.
For krav til uteoppholdsareal, se også § 8-4 .
Preaksepterte ytelser – lydnivå innendørs fra bygningstekniske installasjoner
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til innendørs lydnivå
fra bygningstekniske installasjoner .
Preaksepterte ytelser – lydnivå utendørs fra bygningstekniske installasjoner
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til utendørs lydnivå fra
bygningstekniske installasjoner .
§ 13-9 Figur 1: Støy fra bygningstekniske installasjoner. Grenseverdi for utendørs maksimalt lydtrykknivå.
Til annet ledd
Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industrivirksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra
annen samfunnsmessig virksomhet.
Støy fra utendørs lydkilder kan forekomme i kombinasjon med vibrasjoner, spesielt på steder med bløte grunnforhold. I
forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og planløsninger for bygninger, må støy- og vibrasjonsforhold vektlegges. Det
er viktig at sove- og oppholdsrom og uteoppholdsarealer plasseres mest mulig skjermet mot støy og vibrasjoner.
I støyutsatte områder vil det ofte være nødvendig å gjennomføre støyreduserende tiltak som f.eks. støyvoller, støyskjerm eller
tiltak i fasader. På steder med skinnegående trafikk og tung veitrafikk samt trafikk i kulverter og tunneler, må behovet for tiltak
mot strukturlyd og vibrasjoner vurderes særskilt. For krav til vibrasjoner, se § 13-11 .
For krav til uteoppholdsareal, se også § 8-4 .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 215
§ 13-9 Figur 2: Eksempler på støy fra utendørs lydkilder.
Preaksepterte ytelser – lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder
Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til innendørs lydnivå
fra utendørs lydkilder .
Preaksepterte ytelser – lydnivå utendørs fra utendørs lydkilder
I forskriften settes det krav til tilfredsstillende lydforhold på uteoppholdsarealer avsatt for rekreasjon og lek. NS 8175:2012
Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper gir grenseverdier for utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved å
henvise til anbefalte grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
T-1442/2012 .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2012, Miljøverndepartementet
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt med anbefaling til revidert NS 8175. Fjernet angivelse av målestørrelse. Redaksjonelle endringer. 01.10.13
Endring i preaksepterte ytelser ved at det henvises til NS 8175:2012. Oppdatert henvisninger. Redaksjonelle endringer.
§ 13-10. Lyd- og taleoverføringsutstyr
I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan
dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal
være tydelig merket.
Veiledning
Til bestemmelsen
I rom for varig opphold i byggverk for publikum og arbeidsbygning må det sikres at det på kort og lang avstand er god
taleforståelse. Dette kan innebære at det er nødvendig med utstyr både for lydoverføring og lydutjevning, eventuelt med
høyttalere med spesiell retningsvirkning.
Dersom det ikke installeres lyd- og taleoverføringsutstyr, må det dokumenteres at god taleforståelse er ivaretatt over kort og
lang avstand.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 216
Preaksepterte ytelser
1. I rom der det ved forutsatt bruk må sikres god taleforståelse over lengre avstander må det i tillegg til god støydemping og
gode akustiske egenskaper i rommet, jf. § 13-8, monteres utstyr som ivaretar god taleforståelse for flest mulig. Dette
gjelder for eksempel i større undervisningsrom/auditorier, konferanserom, kirkerom, teatersaler, kinoer, terminaler,
idrettshall og lignende. Slike rom må alltid være utstyrt med teleslynge eller annet trådløst taleoverføringsutstyr relevant
for høreapparatbrukere. Hvilke tiltak som for øvrig er nødvendig må prosjekteres ut fra rommets funksjon og forutsatt
bruk.
Der det ikke kan dokumenteres at lyd og taleoverføringsutstyr er unødvendig, gjelder normative merknader i tabeller for
romakustikk i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper for angitte rom og
bygningstyper.
2. I møterom må det installeres teleslynge eller annet mikrofonbasert trådløst overføringsutstyr. Der det er mange møterom er
det tilstrekkelig at 1/10 og minst ett av disse har teleslynge eller annet mikrofonbasert trådløst overføringsutstyr, jf. § 12-7
femte ledd.
3. Merking av inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring må plasseres godt synlig slik at det er lett å se hvilke rom
dette gjelder. Det må være god kontrast og belysning som gjør det lett å lese informasjonen.
Henvisninger
• Veileder – Hørselsteknisk utstyr i offentlige rom
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvi sninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt inn henvisning til NS 8175. 01.10.13 Endring i preaksepterte ytelser vedr. lyd- og taleoverføringsutstyr. Oppdatert
henvisninger. I tillegg er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer.
§ 13-11. Vibrasjonsforhold
Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og
vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.
Veiledning
Til bestemmelsen
Aktuelle vibrasjonskilder er veitrafikk, skinnegående trafikk og industri samt vibrasjoner fra aktiviteter og bygningstekniske
installasjoner i bygninger.
Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjoner i
svingninger og kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser).
Støy fra vei- og skinnegående trafikk og lavfrekvent lyd kan skape vibrasjoner i bygninger. Skinnegående trafikk (jernbane, Tbane,
trikk) og tunge kjøretøyer på vei er de kraftigste kildene til sjenerende vibrasjoner. Lavfrekvent lyd generert av flytrafikk
vil også kunne gi sjenerende lydinduserte vibrasjoner.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 217
§ 13-11 Figur 1: Togtrafikk i nærmiljøet kan skape lavfrekvente vibrasjoner i tillegg til strukturlyd og luftlyd.
Vibrasjoner som overføres til bygninger gjennom bakken og fundamentene, kan påvirke innemiljøet både ved å gi følbare
lavfrekvente helkroppsvibrasjoner og hørbar strukturlyd. Lavfrekvente vibrasjoner overføres til mennesker gjennom vibrerende
gulv og inventar. Helkroppsvibrasjoner kan gi plage og forstyrre arbeid, søvn, hvile og rekreasjon. Lavfrekvente vibrasjoner kan
også føre til synlige bevegelser i f.eks. glassruter og inventar og medføre knirke- og skranglelyder. Strukturlyd oppstår ved at
mer høyfrekvente vibrasjoner får gulv, vegger og tak til å vibrere og dermed avstråle hørbar lyd.
Trafikk i tunneler og kulverter vil også kunne føre til problemer med strukturlyd.
Grenseverdier for vibrasjoner bestemmes både ut fra hensyn til brukernes følsomhet for vibrasjoner og hensyn til
konstruksjonssikkerhet. Det siste er behandlet under forskriftens § 10-2 om konstruksjonssikkerhet.
NS 8176 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av
virkning på mennesker fastsetter en metode for måling av vibrasjoner i bygninger forårsaket av landbasert samferdsel (vei- og
skinnegående trafikk), samt angir kriterier for bedømmelse av helkroppsvibrasjoner i boliger. Standarden gir også veiledende
vibrasjonsklasser med grenseverdier relatert til ulik grad av opplevd plage av vibrasjoner i boliger. Erfaringer viser at
vibrasjonsforhold i boliger ligger på et tilfredsstillende nivå dersom de anbefalte grenseverdiene i vibrasjonsklasse C i NS 8176
legges til grunn på steder med vibrasjonsproblematikk.
Det er viktig å forutse og ta hensyn til mulige vibrasjonskilder under regulering og planlegging for å unngå vibrasjonsproblemer.
Utbedring av plagsomme vibrasjonsforhold i ettertid kan være svært vanskelig og får som regel store økonomiske konsekvenser.
Tiltak mot vibrasjoner fra samferdsel kan gjøres ved vibrasjonskilden, mellom vibrasjonskilde og byggverk eller ved
byggverket.
Endring av en bygnings dynamiske egenskaper vil kunne redusere vibrasjonene.
Henvisninger
• NS 8176 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse
av virkning på mennesker
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-12. Lys
(1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 218
(2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Veiledning
Til første ledd
Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, samt avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en
arbeidsoperasjon. Dagslys er den belysningsform som i alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning.
For å opprettholde aktiviteter innendørs i de mørke timene av døgnet, må vi ha kunstig belysning.
Til annet ledd
Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og
arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for
varig opphold. Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og
arbeidssituasjonen tilsier noe annet.
Dagslysinnfallet bestemmes av vinduets areal og plassering, skjerming fra terreng, andre bygninger o.l., rommets høyde og
dybde samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet.
Preaksepterte ytelser
Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %,
eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. Ved bruk av gjennomsnittsverdi for dagslysfaktor
oppnås et godt utgangspunkt for tilfredsstillende tilgang på dagslys i alle typer rom, uavhengig av størrelse.
En enkel kontroll av dagslysarealet kan gjennomføres iht. svensk standard:
Svensk standard SS 91 42 01 Byggnadsutformning – dagsljus – förenklad metod för kontroll av erforderlig fönsterglasaria .
Dersom tilstrekkelig dagslys verifiseres ved 10 %-regelen medregnes bruksarealet i henhold til NS 3940 Areal- og
volumberegninger av bygninger. Dagslysflaten er det samlede, uskjermede glassareal som formidler dagslys til rommet. I tillegg
til bruksarealet må en ta med arealet av eventuelle balkonger eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde på
overliggende plan utenfor vindusfasaden. Dersom skjerming utgjør mer enn 20° i høyde, målt fra horisontalplanet gjennom
vinduets midthøyde, må dagslysflaten økes. I slike tilfeller er ikke verifisering ved 10 %-regelen særlig godt egnet. Når vindu er
plassert i lysgrav, er det ved bruk av 10 %-regelen kun den delen av glassarealet som stikker opp over overkant lysgrav som kan
tas med i rommets samlede dagslysflate.
§ 13-12 Figur 1: Skjerming av dagslys på grunn av terreng, andre bygninger o.l.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 219
§ 13-12 Figur 2: Areal på utkragede bygningsdeler på planet over må legges til bruksarealet til underliggende rom i rommets
bredde når 10 %-regelen benyttes for å verifisere rommets dagslysforhold.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
07.11.11 Til annet ledd: Rettet feil i dagslyskrav ved bruk av 10 %-regelen. Endret fra gulvareal til bruksareal ihht NS 3940.
§ 13-13. Utsyn
Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet.
Veiledning
Til bestemmelsen
Hva som menes med rom for varig opphold fremgår av § 13-12 . Utsyn er en viktig og etterspurt kvalitet med stor betydning for
hvordan innemiljøet oppleves. I tett bebyggelse er det tilstrekkelig å ha utsyn mot husrekker, gateløp, bakgård o.l.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 220
§ 13-13 Figur 1: Tilfredsstillende utsyn innebærer at personer som oppholder seg i rommet skal ha god kontakt med det fri.
Preaksepterte ytelser
1. I boenhet må alle rom for varig opphold ha minst ett vindu som gir tilfredsstillende utsyn.
2. Stue i boenhet må ha minst ett vindu der underkant glassflate er maksimum 1,0 m over underliggende gulv slik at det
oppnås tilfredsstillende utsyn for både stående og sittende. Dette gjelder ikke for supplerende stue innenfor samme
boenhet, eksempelvis på loft, i kjeller eller stue i sekundærleilighet der sekundærleiligheten ikke er egen boenhet.
3. I byggverk for publikum og arbeidsbygning må rom for varig opphold ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn når ikke
hensyn til oppholds- eller arbeidssituasjon tilsier noe annet. Et eksempel på det siste kan være en kinosal.
Anbefalinger
I rom for varig opphold bør glassflaten gi mulighet for utsyn i området 1,0 – 1,8 m over gulvet. Det bør tilstrebes sikt til
grøntområder der dette er mulig.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Endring i preakseptert ytelse vedr. tilfredsstillende utsyn. 01.07.12 Endring i preakseptert ytelse for stue i
sekundærleilighet. Presisering vedr. utsyn for supplerende stue på loft/kjeller. Tatt inn en anbefaling om glassflaten i rom for
varig opphold. For øvrig redaksjonelle endringer. 01.10.13 Presisering vedr. utsyn for supplerende stue. For øvrig redaksjonelle
endringer.
§ 13-14. Generelle krav om fukt
Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse
eller andre hygieniske problemer.
Veiledning
Til bestemmelsen
Høy relativ fuktighet kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer,
samt skader og kortere levetid på byggverk og komponenter. Avgassingen fra et materiale vil også øke med økende fuktinnhold.
Fukt er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø og dermed helseplager som allergi og overfølsomhet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 221
Endringer i klima medfører behov for en kontinuerlig klimatilpasning for å unngå fuktrelaterte skader på bygninger,
konstruksjoner og anlegg i fremtiden. Viktige klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørepisoder
innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring. Byggverk må plasseres og utformes slik at klimapåkjenningene
på byggverket og utearealene blir så små som mulig. Blant annet vil økte nedbørsmengder stille større krav til utforming og
oppbygging av yttervegger. Yttervegg bør derfor utføres etter prinsippet om totrinnstetting som gir god beskyttelse av indre
deler av veggen. I tillegg sørger ventilasjon av luftspalten for rask uttørking av kledningen når den er blitt fuktet opp.
Preaksepterte ytelser
1. Bygningsmaterialer må holdes tilstrekkelig tørre og rene både under lagring, transport og montering på byggeplassen for å
unngå fuktproblemer. Materialene må også holdes tørre og rene etter at de er montert og mens byggverket er i bruk.
2. Materialer må kunne tåle den fuktpåkjenning de kan forventes å bli utsatt for. Det må foreligge tilfredsstillende
materialdokumentasjon som angir kritiske verdier for fukt i forhold til mikrobiologisk vekst, avgassing og andre vesentlige
egenskaper ved produktet.
3. Konstruksjonene (tak, fasader etc.) må prosjekteres og utføres slik at de i størst mulig grad er robuste mot fuktpåvirkninger
i bygge- og bruksfasen.
Anbefalinger
Robusthet mot fuktpåvirkninger innebærer blant annet at det benyttes materialer som tåler fremtidige fuktpåkjenninger, at
konstruksjonene gis god uttørkingsevne (spesielt hvis det benyttes fuktfølsomme materialer) og at tetthet mot nedbør og
luftlekkasjer fra innelufta tilpasses lokale klimaforhold og forventet inneklima.
For ensartede naturmaterialer og uorganiske materialer med langtids erfaring vil generiske data være tilstrekkelig.
I prosjekteringsfasen bør det verifiseres at kravene i forskriften blir oppfylt ved å gjennomføre en fuktsikkerhetsprosjektering.
Det innebærer blant annet å gjennomføre en særskilt vurdering av alle forhold vedrørende valg av materialer, konstruksjoner og
bygningsdetaljer som kan medføre en risiko for fremtidige fuktskader.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-15. Fukt fra grunnen
Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort
sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.
Veiledning
Til bestemmelsen
Yttervegger og gulv under eller i kontakt med terreng har normalt ikke nødvendig tetthet til å motstå vanntrykk. På utsiden av
vanlige yttervegger og gulv mot terreng må det derfor være et trykkbrytende og drenerende lag som hindrer at det oppstår
vanntrykk og som sørger for å lede vannet uhindret ned til drensledning og videre bort fra konstruksjonen.
Preaksepterte ytelser
1. Yttervegger og gulv under eller i kontakt med terreng må beskyttes av et drenerende lag som hindrer at det oppstår
vanntrykk mot konstruksjonen og som sørger for å lede vannet uhindret bort fra konstruksjonen. Drenerende masser må
sikres mot gjenslamming, for eksempel med fiberduk. Eventuell kjeller under grunnvannstand må utføres vanntett.
2. Drensledning må legges i tilstrekkelig dybde rundt grunnmur. Der grunnen er selvdrenerende, f.eks. der grunnen under og
rundt bygningen består av grus eller sprengstein og vannet har uhindret avløp gjennom grunnen til lavereliggende
grunnvannsnivå, kan drensledning sløyfes.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 222
3. Yttervegger og gulv under eller i kontakt med terreng må beskyttes mot kapillært oppsuget vann med et kapillærbrytende
sjikt. Når det benyttes pukk som kapillærbrytende sjikt må dette ha tykkelse som er minst to ganger materialets kapillære
stigehøyde. I tillegg må vegger og gulv under terreng ha vannavvisende overflate.
Anbefalinger
Med økende varmeisolasjon øker faren for fuktproblemer i kryperomskonstruksjoner. Dersom man likevel velger å bygge med
kryperom, bør enten alle materialer være uorganiske og etasjeskilleren helt lufttett, eller kryperommet være godt varmeisolert. I
begge tilfeller bør terrenget tildekkes for å forhindre avdunsting fra grunnen. Kryperommet bør også kunne inspiseres og ikke ha
mindre fri høyde enn 0,5 m.
Materialrester, flis og lignende organiske materialer bør fjernes fra kryperommet for å unngå vekst av mikroorganismer.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-16. Overflatevann
Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann.
Veiledning
Til bestemmelsen
Preaksepterte ytelser
Terreng rundt byggverk skal planeres med fall utover minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 m. Hvor terrenget gjør dette
vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen, avskjæringsgrøfter o.l.
Takvann må ledes bort i rør eller så langt bort fra byggverket at det ikke fører til fuktpåkjenning av bygningsdeler under terreng.
Anbefalinger
Massene i terrengoverflaten bør være relativt vanntette, slik at kun begrensede mengder nedbør og overflatevann renner rett ned
i bakken inntil byggverket.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-17. Nedbør
(1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert
bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader.
(2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting
ikke fører til skadelig ising.
(3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til
å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 223
Veiledning
Til første ledd
Slagregn, det vil si kombinasjon av regn og vind, skaper ofte de største fuktpåkjenningene på yttervegg.
Preaksepterte ytelser
Fasaden må utformes slik at nedbør som treffer veggen, renner av og slik at nedbør som trenger inn bak kledningen, ikke kan
trenge inn i konstruksjonen, men dreneres ut eller tørker ut uten at skader oppstår. Svake punkter er særlig innfesting av vinduer,
dører, ventiler og andre gjennomføringer i yttervegg og tak.
Vann som driver inn bak kledningen ved slagregn må kunne dreneres raskt ut etter endt vannpåkjenning. Gjenværende fuktighet
må kunne tørke ut før det oppstår mikrobiologisk vekst i materialene.
Bak kledningen må det være et vindsperresjikt som hindrer vann i å trenge videre inn i konstruksjonen.
Anbefalinger
Vegger og tak bør utføres med totrinns tetting mot regn- og vindpåkjenning. Det vil si at det er et drenert og ventilert luftrom
bak den primære tettingen mot nedbør. Tilsvarende løsninger bør benyttes for fuger og gjennomføringer.
Spaltekledning er ikke tett nok til å kunne regnes som primær tetting.
Til annet ledd
Preaksepterte ytelser
1. Tak må utføres vanntett slik at regn- og smeltevann ikke trenger ned i takkonstruksjonen. Det må være så stort fall at det
ikke oppstår vanndammer på tekningen. Mindre dammer som dannes på grunn av skjøting i tekningen og som skyldes
mindre ujevnheter i isolasjonsmaterialet innenfor fastsatte toleransegrenser for det aktuelle produktet, kan aksepteres.
2. Vann som renner av taket må ledes bort fra bygningskonstruksjonen ved hjelp av nedløpssystem eller på annen måte slik at
byggverket og terrenget inntil det ikke får skadelig fuktpåkjenning.
3. Minste takhelning vil være forskjellig for de enkelte taktekninger og undertak. Takhelning på asfalt takbelegg og takfolier
må være minimum 1:40.
4. Tak må utformes slik at man ikke får snøsmelting med skadelig ising til følge. På tak uten lufting må smeltevann ledes fra
kaldere til varmere deler av taket og dreneres bort i nedløp som er frostfritt, uten bruk av varmekabler.
5. Taktekning må ha tilstrekkelige oppkanter mot tilliggende konstruksjoner for å unngå lekkasjer, for eksempel ved
dørterskler. Taket må være utført slik at vann kan renne av uten å trenge inn i konstruksjoner, selv om sluk eller nedløp
blokkeres.
Til tredje ledd
De ulike takteknings- og undertaksmaterialene som finnes, har varierende grad av vanntetthet. For opplektede tekninger (for
eksempel takstein) vil regn-, snø- og smeltevann slippe gjennom omleggene. Undertaket har som oppgave å fange opp vannet
og lede dette bort.
Preaksepterte ytelser
Det må velges undertaksmateriale som er egnet for den aktuelle takkonstruksjonen. Ved valg av undertak, må man ta hensyn til
type tekning, takfall og klimatiske forhold på stedet.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 224
§ 13-18. Fukt fra inneluft
Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra
inneluften.
Veiledning
Til bestemmelsen
Inneluftas fuktinnhold er en viktig faktor som kan påvirke innemiljøet negativt.
I spesielle bygningstyper med høy innendørs luftfuktighet, som f.eks. svømmehaller, må man vie fuktsikringen særlig stor
oppmerksomhet.
Preaksepterte ytelser
1. I varmeisolerte yttervegger og tak og i innvendige skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom må det være et luft- og
damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av varmeisolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å
hindre at konstruksjonen tilføres fukt fra inneluften ved luftlekkasjer og diffusjon. Dampsperren skal også bidra til
bygningens totale lufttetthet. Vindsperresjiktet på utsiden av isolasjonen må være mest mulig dampåpent og vende mot et
ventilert hulrom. Konstruksjonen får da en selvuttørkingsevne. Dampsperren må ha en Sd-verdi større eller lik 10 m.
2. Dampsperresjiktet (og vindsperresjiktet) må utføres med lufttette skjøter.
3. For å sikre rask og god uttørking må det ikke benyttes materialer med stor damptetthet andre steder i konstruksjonen enn i
forbindelse med dampsperresjiktet. Eventuell fukt må slippe ut via ventilert og drenert luftespalte bak ytterkledningen og
under taktekkingen.
Anbefalinger
I varmeisolerte konstruksjoner bør det monteres dampsperre straks isolasjonen er montert for å hindre oppfukting av yttervegger
og tak i byggeperioden. Dette er særlig kritisk i den kalde årstiden.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 13-19. Byggfukt
Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og
soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing.
Veiledning
Til bestemmelsen
Preaksepterte ytelser
1. Materialer og konstruksjoner må tørkes ut til fuktinnhold under den kritiske verdi for de materialer som inngår i
konstruksjonene.
2. For å unngå soppangrep på trevirke, må trevirke inneholde mindre enn 20 vektprosent fukt.
3. I konstruksjoner med lav uttørkingsevne (for eksempel konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være
lavere enn 15 vektprosent fukt før innbygging.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 225
4. For å unngå nedbrytning av myknere i PVC-belegg og lim eller avrettingsmasser som påføres betong, må fuktnivået være
under kritisk grense for den aktuelle materialkombinasjonen.
5. For å kunne dokumentere at kravet er oppfylt, må fuktinnholdet måles.
Anbefalinger
Det bør settes av tilstrekkelig tid til uttørking. Ensidig uttørking av betong tar særlig lang tid.
Oppfukting av en del materialer fører også til en økt avgassing av organiske stoffer fra materialer til inneluften.
§ 13-19 Figur 1: Soppangrep i trevirke kan bidra til økt avgassing og nedbrytning av organiske materialer.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.13 Rettelse av preakseptert ytelse vedr. fuktinnhold i konstruksjoner med redusert uttørkingsevne. 01.04.14 Presisering av
preakseptert ytelse vedr. fuktinnhold i treverk.
§ 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner
(1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl,
lekkasjevann og kondens.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i
brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
b. I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt.
Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.
c. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv
og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige
materialer.
d. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 226
e. Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle
lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet.
Veiledning
Til første ledd
Vannskader i våtrom er et økende problem. De fleste skader skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg samt
manglende fall til sluk. Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig
eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl). Vannsøl på gulv og vegger fra dusjing, bading og klesvask øker sannsynligheten
for at fukt trenger inn i konstruksjoner og materialer. Tilsvarende kan lekkasjer fra vannledninger, avløpsledninger og
vanninstallasjoner gi vannskader selv ved små vannmengder når disse foregår over lengre tid.
Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette
sjikt, omhyggelig tetting rundt gjennomføringer, inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til
sluk samt tilstrekkelig ventilasjon.
Til annet ledd bokstav a
Preaksepterte ytelser
1. For å oppfylle funksjonskravet i forskriften må en av følgende ytelser være oppfylt:
a. Tilstrekkelig fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket dersom dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over
sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. Med dusj menes også stedet hvor det
er tiltenkt mulighet for trinnfri dusjing som krevd i § 12-9, første ledd bokstav b og annet ledd bokstav d.
b. Det må være fall mot sluk på hele gulvet, minimum 1:100. Fallet må være jevnt fordelt i rommet, men kan med fordel
økes i dusjsonen. Våtrommets vanntette sjikt må i alle ytterkanter nå minimum 25 mm høyere enn overkant slukrist.
2. I tillegg til ytelse angitt i punkt 1 må følgende være oppfylt:
Lekkasjevann skal ledes til sluk fra ethvert sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste tilfeller må være fall til sluk
på hele gulvet.
Til annet ledd bokstav b
Preaksepterte ytelser
Våtrom må ha vanntett gulv. Gulv, inkludert overgangen til vegg, må alltid regnes som våtsone. Tilsvarende må vegger som
regelmessig kan bli utsatt for vannsøl være vanntette. Dette er minst alle veggflater som er definert som våt sone i figur 1.
Sluk i gulv må være tilpasset membranen og festet i gulvet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom membran og
sluk.
Vanntette sjikt må bl.a. være bestandig mot vannbelastning, temperaturvariasjoner, alkalisk belastning samt ha tilstrekkelig
damptetthet dersom sjiktet vender mot utetemperatur og kalde rom. Vanntett sjikt kan være egne membranprodukter som
banemembran og påstrykningsmembran, eller det kan være overflatematerialer med dokumentert tettefunksjon som vinylbelegg,
baderomspaneler og våtromsmalinger.
Gjennomføringer i tettesjikt må utføres med spesiell oppmerksomhet slik at tettefunksjonen opprettholdes over tid. Sjiktet må ha
dokumentert vanntetthet. Mot kalde rom og på konstruksjoner mot utetemperatur (f.eks. yttervegger) må sjiktet også ha
dokumentert damptetthet.
Ved gjennomføring av rør i tettesjiktet, må man benytte mansjetter tilpasset gjennomføringen og typen tettesjikt.
Det må benyttes fuktbestandige overflatematerialer på gulv, vegg, himling og andre flater som er i berøring med romlufta.
Fugemasse i forbindelse med fliskledning må kunne aksepteres i et våtrom, og muggvekst kan derfor ikke helt unngås. Det må
velges produkter som reduserer faren for muggvekst mest mulig.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 227
§ 13-20 Figur 1: Minste utstrekning på vanntett sjikt i våtrom.
Gulvmembranen bør føres minimum 50 mm over ferdig gulv for å få god overlapp med veggmembranen.
Anbefalinger
I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet.
Til annet ledd bokstav c
I boliger og yrkesbygg tas det ofte i bruk produkter som kobles på bygningens faste vanninstallasjon. Dette kan være
oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin og lignende. Slike produkter inngår ikke i ”bygningstekniske installasjoner” og
reguleres dermed ikke i byggteknisk forskrift. Forskriften gjelder her bygningens vanninstallasjon frem til tilkoblingspunktet for
slike produkter. Krav i forskriften må oppfylles uavhengig av om produktet har lekkasjesikring.
Ved nyinstallering av et slikt produkt som medfører endring på bygningens faste vanninstallasjon, må gulv og bakenforliggende
konstruksjoner fuktsikres. Dette ivaretas for eksempel ved bruk av automatisk lekkasjestopper.
Preaksepterte ytelser
Vanninstallasjoner skal være sikret mot utilsiktet vannutstrømming. Herunder medregnes rørstuss på tappevann-installasjonen
som er tilrettelagt for tilkobling av vannbrukende produkter så som oppvaskmaskin, kaffemaskin og lignende. En
fagmessig plugget rørstuss regnes som en fuktsikker løsning.
Der bygningens vanninstallasjon er uten overløp, må det være montert automatisk lekkasjestopper. Med automatisk
lekkasjestopper menes en fuktføler som gir signal til en ventil som stenger vanntilførselen når den mottar signal.
Sprinkleranlegg utført i samsvar med NS-EN 12845 eller NS-INSTA 900 utgjør normalt ingen fare for fuktskader i den tiden
anlegget ikke er utløst. Det vil derfor ikke være krav til særskilt sikring mot fuktskader ved utilsiktet vannutstrømning fra
anlegget.
Gulv i rom med vanninstallasjon som ikke har sluk og vanntett gulv, må utføres med materialer som ikke er fuktømfintlige.
Dette innebærer at gulv og ev. vegger må ha fuktbestandige materialer i den forstand at overflaten må kunne tåle en begrenset
fuktpåkjenning over kortere tid og rengjøring med våte metoder.
Til annet ledd bokstav d
Preaksepterte ytelser
Installasjoner, rørføringer mv. må være slik utført at en eventuell lekkasje raskt kan avsløres ved at vannet kommer frem på
synlig sted. Før man har oppdaget og stanset lekkasjen er som oftest den umiddelbare skaden allerede skjedd. En bedre løsning
er å benytte automatisk lekkasjestopper som både varsler og stanser vanntilførselen.
Til annet ledd bokstav e
Innebygde sisterner eller lignende skal monteres slik at eventuelt lekkasjevann ikke fører til oppfukting og skade på omsluttende
konstruksjoner. Innebygde vanninstallasjoner skal utføres slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort og slik at
installasjonen lett kan skiftes.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 228
Preaksepterte ytelser
I våtrom må sisterner og lignende monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Våtrommets
vanntette sjikt må dekke gulv og vegger inne i hulrommet og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv. Eventuelt
lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig.
I andre rom enn våtrom må sisterner og lignende plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med
vanntett sjikt. Det må være en automatisk lekkasjestopper inne i hulrommet. Selv om det vanntette sjiktet danner et trau som kan
ta opp noe lekkasjevann, må trauet ha overløp inn i rommet slik at ytterligere lekkasjevann ikke trekker inn i konstruksjonene.
Dersom vannmengden ved lekkasje er større enn trauet kan fange opp, må overskytende vann ledes ut i rommet og ikke inn i
konstruksjonen.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
02.03.11 Til annet ledd bokstav c: Uteglemt avsnitt lagt inn. 30.03.12 Til annet ledd bokstav a: Presisering av preaksepterte
ytelser vedr. fall mot sluk. 01.04.13 Til annet ledd bokstav c: Presisering av krav for vanninstallasjoner. Fjernet tekst vedr.
parkett. Redaksjonelle endringer. 01.04.14 Til annet ledd bokstav c: Presisering av krav for vanninstallasjoner. 01.07.15
Redaksjonelle endringer.
§ 13-21. Rengjøring før bygning tas i bruk
For å begrense forurensningsmengden til inneluft og sikre god inneluftkvalitet skal overflater i rom, kanaler o.l. være rengjort og
frie for synlig støv og fett før bygning tas i bruk.
Veiledning
Til bestemmelsen
I nye eller ombygde bygninger kan inneklimaet være dårlig pga. emisjoner fra nye materialer og ved at inneluften tilføres
forurensninger i form av støv som ikke er fjernet under byggeprosessen. Støv og avfall fra byggeprosessen finnes ofte i store
mengder inne i konstruksjoner og i hulrom som sjakter, rom over nedforet himling, rom under oppforede golv,
ventilasjonskanaler o.l. Støvet frigjøres gradvis og tilføres inneluften når bygningen tas i bruk. Prosessen påvirkes av
trykkforholdene i rommene og kan pågå i svært lang tid. Et vanlig problem er sementstøv fra byggeprosessen som legger seg
som et tynt lag over flater i rommene. Støv i inneluften kan gi hud- og slimhinneirritasjoner hos mennesker.
For å redusere innholdet av støv i inneluften som skyldes byggeprosessen, må det etableres faste rutiner for opprydding og
renhold i hele byggeperioden.
Anbefalinger
Ventilasjonskanaler bør være forseglet fra produsent og forseglingen bør ikke brytes før den monteres i bygningen. Det bør
benyttes utstyr med påmontert støvavsug ved forurensende prosesser for å unngå at støv kommer inn i bygningen. All saging/
kapping bør foregå utenfor bygningen dersom det ikke benyttes utstyr med påmontert støvavsug som fjerner støvet fra
bygningen.
Det bør:
• etableres rutiner for å hindre at støv tilføres bygning under byggeprosessen
• gjøres daglig rydding og fjerning av avfall, emballasje o.l.
• gjøres periodisk støvsuging av utsatte installasjoner tekniske rom sjakter, rørgater, o.l.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 229
Henvisninger
• Måling av renhetsgrad ved overtakelse av bygg kan gjøres i henhold til NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – System for å
fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 230
Kapittel 14. Energi
Innledning
Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor en viktig aktør i arbeidet med
å redusere landets samlede miljøpåvirkning fra energibruk. Reglene i forskriftens kapittel 14 skal bidra til at bygninger som
oppføres eller rehabiliteres har lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning.
§ 14-1. Generelle krav om energi
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene
gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).
(2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av
bygninger energiytelse – Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.
(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
(4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier,
gjelder kravene så langt de passer.
Veiledning
Til første ledd
Hensyn til miljø, privatøkonomi og forsyningssikkerhet tilsier at lavt energibehov bør prioriteres når byggverk prosjekteres og
oppføres. Energibehov til oppvarming og varmtvann bør i størst mulig grad dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet
og/eller fossile brensler.
BRA er bruksareal for en bygning eksklusiv åpent overbygd areal, etter NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger .
BRA for en bygning er summen av BRA for alle måleverdige plan/etasjer uavhengig av bruken og omfatter bygningens
nettoareal og arealet av innvendige vegger.
I energisammenheng gis det ikke anledning til å beregne bruksareal ved å legge inn et horisontalplan for hver tredje meter der
bygningen har etasjehøyde over tre meter.
Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra varmelegemer
eller via oppvarmet ventilasjonsluft, og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem. Oppvarmet del av BRA er omsluttet av
bygningens klimaskjerm.
Varmemotstanden i et uoppvarmet rom, som bod, uinnredet kjeller og lignende, kan tas med ved beregning av U-verdien for
konstruksjoner som grenser mot rommet. Dersom arealet tas med som oppvarmet del av BRA, skal arealet regnes å ha samme
temperatur som tilliggende oppvarmede rom.
Delvis oppvarmede glassgårder (kommunikasjonsarealer, frostfrie glassoner o.l.) regnes som fullt oppvarmede. For
uoppvarmede arealer som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uinnredet loft, uoppvarmet kjeller o.l.), bør
konstruksjoner mot det fri isoleres iht. minstekravene i § 14-5 første og annet ledd. Dette gjelder også uoppvarmede glassgårder
(uten varmeanlegg) som f.eks. vinterhager i tilknytning til småhus.
Bruksareal der internt varmetilskudd fra prosesser knyttet til virksomheten i bygningen åpenbart er tilstrekkelig til å dekke
oppvarmingsbehovet, slik som i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende, betraktes som uoppvarmet
bruksareal.
For fritidsbolig med én boenhet mellom 50 m² og 150 m² oppvarmet BRA gjelder kun minstekravene i § 14-5 første og annet
ledd , § 14-6 og § 14-8 . Fritidsbolig med én boenhet over 150 m ² oppvarmet BRA må oppfylle energikravene som gjelder for
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 231
småhus. Dette følger av forskriftens § 1-2 annet ledd bokstav f. For fritidsbolig med flere boenheter gjelder energikravene fullt
ut.
Ved tilbygg vil fritidsboligens samlede oppvarmede BRA etter gjennomføring av tiltaket være bestemmende for hvilke
energikrav som gjelder for tilbygget. Arealgrensene refererer seg til areal for hver enkelt frittliggende bygning, det vil si
bygninger med helt adskilte klimaskall.
Henvisninger
• NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger gir regler for beregning av bygningers areal og volum
• NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data gir nærmere regler for bestemmelse av oppvarmet del av
BRA
Til annet ledd
U-verdi regnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. Med bygningsdeler menes her yttervegg, tak, gulv, samt
vindu/dør/glass inkl. glasstak og glassvegger.
For vindu/dør/glass skal karm og ramme, samt eventuelle sprosser og poster, inkluderes ved beregning av U-verdien.
Til tredje ledd
Småhus blir også brukt som en fellesbetegnelse på frittliggende og sammenbygde bolighus med inntil tre målbare plan.
Til fjerde ledd
Denne bestemmelsen gjelder bygninger som er:
• fredet etter kulturminneloven
• regulert til bevaring eller annen form for vern iht. pbl.
• fyller kulturminnefaglige kriterier for regulering til bevaring eller oppføring på kommunal verneplan
Oppfyllelse av energikravene skal skje i så stor utstrekning som mulig innenfor hva som er tilrådelig ut i fra hensynet til og
ønske om å beholde historiske og estetiske kvaliteter.
Tiltak i bygningens veggfasader (konstruksjon, kledning, vinduer og dører) er klart mest kritisk for bevaring av verneverdige
elementer.
Riktige energitiltak krever en individuell vurdering av bygningens aldersverdi, byggeteknikk og konstruksjonsmåte. Det er
særlig viktig å ta hensyn til fare for fukt- og frostskader i eldre fasader ved for god innvendig isolering. Bruk av vannbåren
varme i gulv kan gi uønskede inngrep i interiørene. Luft-til-luft-varmepumper kan også være ødeleggende, særlig for
eksteriøret.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 14-2. Energieffektivitet
(1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i § 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i § 14-4.
Minstekrav i § 14-5 skal oppfylles enten § 14-3 eller § 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede
yttervegger gjelder likevel kun § 14-5 annet ledd og § 14-6.
(2) For bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke § 14-3 til § 14-8 med unntak av § 14-5 første og annet ledd.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 232
(3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik
at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.
Veiledning
Til første ledd
I medhold av pbl. § 31-2 skal tiltak på eksisterende byggverk, jf. pbl. § 20-1 , i utgangspunktet oppfylle energikravene. Dette
gjelder blant annet vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak, eksempelvis omfattende strukturelle utbedringer på
yttervegger og tak. Søknadspliktig rehabilitering / etterisolering av en yttervegg medfører at kravene til isolasjonsevne må
oppfylles. Det må imidlertid vurderes om kravene til isolasjonsevne er relevante i slike saker og om tiltaket har en effekt i
byggverket. Det kan f.eks. være tilfeller der kravene er urimelige sett i forhold til energibesparelsen tiltaket vil gi.
Ved søknadspliktige fasadeendringer, som innebærer utskiftning av vinduer, må krav til U-verdi for vinduene oppfylles.
Kravene gjelder ikke for mindre omfattende tiltak, men i slike tilfeller bør nye komponenter likevel være av samme
energikvalitet som det kreves for nybygg.
I henhold til pbl. § 31-2 fjerde ledd kan kommunen tillate bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering også når det
ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller
ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.
Energikravene gjelder i utgangspunktet for all tilbygging/påbygging. Kravene gjelder kun for tilbygget/påbygget. Samlet areal
vindu/dør/glass i tilbygget skal ikke overskride summen av;
• 20 % av tilbyggets oppvarmede BRA og
• eventuelt areal vindu/dør/glass i den opprinnelige skillekonstruksjonen mellom eksisterende bygning og tilbygg, se figur 1.
§ 14-2 Figur 1: Areal vindu/dør/glass i tilbygg.
Ved tilbygging/påbygging/bruksendring der kun mindre arealer berøres, kan det oppstå tilfeller der det ikke er hensiktsmessig å
kreve oppfyllelse av installasjonstekniske krav. I slike tilfeller vil oppfyllelse av energikrav knyttet til selve bygningskroppen
være tilstrekkelig. Det vil også være uhensiktsmessig å kreve dokumentasjon av tilbyggets lekkasjetall, men nøyaktig utførelse
og kjente tettingsmetoder bør anvendes. I eksisterende bygninger, der infiltrasjon er en del av ventilasjonsløsningen, må
tettingstiltak vurderes i sammenheng med ventilasjonsbehovet.
For helårsbolig og fritidsbolig med alle yttervegger i laft (rundtømmer) både innvendig og utvendig, gjelder kun § 14-5 annet
ledd og § 14-6. For boligbygg der én etasje består av bindingsverk mens en annen etasje har yttervegger i rundtømmer laft,
gjelder § 14-5 annet ledd og § 14-6 for laftedelen og §§ 14-3, 14-4 og 14-5 for bindingsverksdelen.
Til annet ledd
Eksempler på bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA er kiosker, varmestuer, venteskur, anleggsbrakker og byggmoduler.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 233
Med anleggsbrakker og byggmoduler menes her enheter som kun skal stå en avgrenset periode for å dekke et midlertidig behov.
I tilfeller der slike enheter settes sammen slik at grensen på 30 m 2 oppvarmet BRA overskrides, vil dette likevel ikke utløse
plikt til å oppfylle energikrav utover § 14-5 første og annet ledd.
Omplassering av eksisterende anleggsbrakker eller byggmoduler vil ikke utløse krav om oppgradering for å oppfylle de til
enhver tid gjeldene energikrav. For byggmoduler som endrer status til permanente bygninger, gjelder energikravene i forskriften
fullt ut.
Til tredje ledd
Bestemmelsen omfatter bygninger som f.eks. lagerhaller, idrettsbygninger, lokaler for fysisk arbeid, skipsverft,
fiskeforedlingsbedrifter, slakterilokaler, sagbruks- og høvleribedrifter og lignende, der tilsiktet temperatur er under 15 °C.
Bygningen skal innrettes slik at transmisjonsvarmetapet ved aktuell innetemperatur ikke blir større enn det som tillates i fullt
oppvarmet bygning. Isolasjonsstandarden vil i slike tilfeller bestemmes ved en enkel beregning, der transmisjonsvarmetapet for
bygning med lav innetemperatur og redusert isolasjonsnivå ikke skal overskride tilsvarende tall for fullt oppvarmet og fullisolert
bygning. Med fullisolert bygning menes her en bygning som oppfyller kravene i § 14-3 eller § 14-4 , dvs. ikke kun minstekrav i
§ 14-5.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.07.11 Til første ledd: Presisering vedrørende krav til isolasjonsevne for tiltak på eksisterende byggverk. 30.03.12 Til tredje
ledd: Presisering vedr. fullisolert bygning. 01.10.12 Til første ledd: Presisering vedrørende tilbygg.
§ 14-3. Energitiltak
(1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter:
a. Transmisjonsvarmetap:
1. Andel vindus- og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA
2. U-verdi yttervegg ≤ 0,18 W/(m2 K)
3. U-verdi tak ≤ 0,13 W/(m2 K)
4. U-verdi gulv ≤ 0,15 W/(m2 K)
5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K)
6. Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA:
• småhus ≤ 0,03 W/(m 2 K)
• øvrige bygninger ≤ 0,06 W/(m 2 K).
b. Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap:
1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:
• småhus ≤ 2,5 luftvekslinger pr. time
• øvrige bygninger ≤ 1,5 luftvekslinger pr. time.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 234
2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg:
• boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte ≥ 70 %
• øvrige bygninger og arealer ≥ 80 %.
c. Øvrige tiltak:
1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP):
• boligbygning ≤ 2,5 kW/(m 3 /s)
• øvrige bygninger ≤ 2,0 kW/(m 3 /s)
2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur
3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling.
(2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.
(3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.
Veiledning
Til første ledd
Kravet til bygningens energieffektivitet oppfylles dersom det kan dokumenteres at samtlige energitiltak i § 14-3 er gjennomført.
Energitiltakene grupperes i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap samt øvrige tiltak.
Inndelingen er valgt for å kunne utforme presise omfordelingsregler.
Kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, som stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U-verdien for
yttervegg etter reglene i NS-EN ISO 10211: Kuldebroer i bygningskonstruksjoner – Varmestrømmer og overflatetemperaturer –
Detaljerte beregninger . Varmetap gjennom øvrige kuldebroer knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer etc. skal ikke overstige
0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygninger. Arealet (m 2 ) angis i oppvarmet BRA.
Se for øvrig veiledningsteksten til § 13-18 når det gjelder oppbygging av yttervegger for å unngå fuktskader.
Kravet til en bygnings lekkasjetall gjelder vanligvis for hele bygningen. Dersom det er vanskelig å måle hele bygningen, kan en
representativ andel bruksenheter måles. Resultatene fra målingene skal tilfredsstille de samme kravene som stilles til hele
bygningen.
Lokalkjøling (romkjøling) er kjøling av inneluft ved bruk av lokale kjøleaggregater, kjølebafler e.l. For boligbygning ansees
kravet knyttet til eliminering av energibehov for lokalkjøling oppfylt dersom det installeres automatisk utvendig solskjerming
eller det er mulighet for gjennomlufting.
Veiledningen til § 13-4 lister opp noen passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur. Relevant informasjon om dette
kan også finnes i Temaveiledning HO-1/2007 Energi . Merk at denne temaveilederen har referanse til forskriftskravene som
gjaldt i 2007.
Til annet ledd
Omfordeling mellom tiltak knyttet til transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap godtas for boligbygninger. Robuste og
langvarige løsninger knyttet til klimaskjermen bør gis prioritet. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet,
som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers
energiytelse – Metode og data .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 235
Til tredje ledd
Det tillates omfordeling kun mellom tiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at
varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning
av bygningers energiytelse – Metode og data.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
02.03.11 Forskriftens § 14-3 første ledd bokstav b nr. 1: Rettet kopieringsfeil. 30.03.12 Til første ledd: Henvisning til
Temaveiledning HO-1/2007 samt mindre presiseringer.
§ 14-4. Energirammer
(1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell:
Tabell: Energirammer
Bygningskategori Totalt netto energibehov (kWh/m 2 oppvarmet BRA pr. år)
Småhus, samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA 120 + 1600/m2 oppvarmet BRA
Boligblokk 115
Barnehage 140
Kontorbygning 150
Skolebygning 120
Universitet/høyskole 160
Sykehus 300 (335)
Sykehjem 215 (250)
Hotell 220
Idrettsbygning 170
Forretningsbygning 210
Kulturbygning 165
Lett industri/verksteder 175 (190)
(2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av
forurensning/smitte.
(3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles
for hver sone.
Veiledning
Til første ledd
Det må gjennomføres en kontrollberegning som viser at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme for
aktuell bygningskategori, angitt i kWh/m 2 oppvarmet BRA per år. Alle energiposter knyttet til ordinær drift av bygningen skal
inngå i kontrollberegningen. Energibehov til industrielle prosesser, kjølelagre o.l. tas ikke med i kontrollberegningen. Tap i
varmesystemet medregnes ikke i netto energibehov.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 236
Energirammen for småhus (kWh/m 2 oppvarmet BRA per år) er uttrykt ved formelen: 120 + 1600 / m 2 oppvarmet BRA.
Arealleddet er lagt til primært for å ta høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per m 2
oppvarmet BRA enn større bygninger.
Kontrollberegningen skal gjøres etter reglene i NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data . I praksis kan
man bruke beregningsprogrammer basert på eller validert i henhold til denne standarden.
Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd,
energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt utetemperatur og soldata/strålingsfluks for standard
referanseklima. Verdiene finnes i NS 3031 .
For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen. Fornuftig vindusorientering og energieffektiv
bygningsform krediteres ved bruk av reglene i NS 3031 .
Dersom innretning for temperaturstyring ikke kan dokumenteres, skal samme temperatur benyttes for hele døgnet i
kontrollberegningen.
Det gis anledning til å redusere verdier for energibehov til (og varmetilskudd fra) belysning med 20 % i kontrollberegningen
dersom bruk av effektive styringssystemer basert på dagslys og tilstedeværelse kan dokumenteres etter NS 3031 .
Tilsvarende kan gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden i VAV-anlegg, behovsstyrt etter CO 2 -nivå eller tilstedeværelse,
reduseres med 20 % i forhold til dimensjonerende luftmengde.
For bygningskomplekser med flere bruksfunksjoner må det dokumenteres at de ulike delene oppfyller rammekravet for aktuell
bygningskategori.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 14-5. Minstekrav
(1) Følgende minstekrav skal oppfylles:
Tabell: Minstekrav
U-verdi yttervegg
[W/(m2 K)]
U-verdi tak [W/(m2
K)]
U-verdi gulv på grunn
og mot det fri [W/(m2
K)]
U-verdi vindu og dør,
inkludert karm/
ramme [W/(m2 K)]
Lekkasjetall ved 50 Pa
trykkforskjell
(luftveksling pr. time)
≤ 0,22 ≤ 0,18 ≤ 0,18 ≤ 1,6 ≤ 3,0
(2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.
(3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus:
a. U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede
BRA skal være mindre enn 0,24
b. Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at
bygningen ikke har kjølebehov.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 237
Veiledning
Til første ledd
Både energitiltaksmodellen og rammekravsmodellen gir fleksibilitet med hensyn til hvilke energitiltak som gjennomføres.
Minstekrav knyttet til varmeisolasjon og tetthet er innført for å sikre en akseptabel bygningskropp i alle nye bygninger.
Til annet ledd
Kravet om isolering omfatter rør, utstyr og kanaler som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov.
Varmetap fra rør, utstyr og kanaler kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk
isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN 12828 Varmesystemer i bygninger – Utforming av vannbaserte varmesystemer .
Til tredje ledd bokstav a
Det settes en øvre grense for produktet av U-verdi for vindu/dør/glass og andel vindu/dør/glass i fasade i forhold til bygningens
oppvarmede BRA. Produktet skal ikke overskride 0,24.
Kravet er satt slik at andel vindu/dør/glass ikke kan overstige 15 % av oppvarmet BRA dersom dårligste vinduskvalitet benyttes
(dvs. minstekrav til U-verdi vindu/dør/glass på 1,6 W/(m 2 K)). Det er viktig at ev. redusert glassareal ikke kommer i konflikt
med oppfyllelse av dagslyskravet, jf. § 13-12 . Dersom det eksempelvis benyttes en U-verdi på vindu/dør/glass på 0,8 W/(m 2
K), vil en andel vindu/dør/glass på 30 % av oppvarmet BRA kunne tillates. Det må m.a.o. velges bedre vinduer jo større andel
vindu/dør/glass som ønskes.
Til tredje ledd bokstav b
Total solfaktor for glass/vindu (g t ) angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass.
Solbelastet fasade er fasader orientert mellom nord-øst (45°) og nord-vest (315°).
Kravet kan fravikes i tilfeller der naturlig permanent skjerming fra horisont, vegetasjon, nærliggende bygg, bygningsmessig
utforming e.l. gir samme solavskjerming som kunstig solskjerming. Naturlig skjerming kan også benyttes i kombinasjon med
kunstig solskjerming. Det må dokumenteres at naturlig avskjerming, enten alene eller i kombinasjon med kunstig avskjerming,
gir samme effekt som total solfaktor for glass/vindu (g t ) mindre enn 0,15 både ved dimensjonerende sommerforhold og som
gjennomsnitt utenom fyringssesongen.
Total solfaktor for glass/vindu (g t ) mindre enn 0,15 kan oppnås f.eks. med persienner eller screensystemer; utvendig, mellom
glassene eller i koblede funksjoner.
Fravær av kjølebehov skal dokumenteres etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Til tredje ledd bokstav b: Presisering vedr. solbelastet fasade.
§ 14-6. Bygninger med laftede yttervegger
For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende:
Tabell: Bygninger med laftede yttervegger
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 238
Bygningskategori Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m2
K)]
U-verdi gulv på grunn
og mot det fri [W/(m2
K)]
U-verdi, vindu og dør,
inkludert karm/
ramme [W/(m2 K)]
Boligbygning, samt
fritidsbolig med én
boenhet og oppvarmet
BRA over 150 m2
≥ 8″ laft ≤ 0,13 ≤ 0,15 ≤ 1,4
Fritidsbolig med én
boenhet og oppvarmet
BRA under 150 m2
≥ 6″ laft ≤ 0,18 ≤ 0,18 ≤ 1,6
Veiledning
Til bestemmelsen
Helårsbolig og fritidsbolig der alle fire vegger er utført i laft (rundtømmer) reguleres kun gjennom minstekrav til varmeisolasjon
og vinduer.
For fritidsbolig med laftede yttervegger og med to eller flere boenheter, gjelder samme regler som for boligbygning med laftede
yttervegger.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
30.03.12 Presisering vedr. krav til fritidsbolig med to eller flere boenheter. 01.10.12 Fjernet anbefaling om innvendig og
utvendig isolering.
§ 14-7. Energiforsyning
(1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast.
(2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes
med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes
med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk
umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes
til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp.
(5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av
biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.
Veiledning
Til første ledd
Med bakgrunn i forarbeidene til pbl. må § 14-7 første ledd forstås slik at kravet ikke gjelder ved utskifting av oljekjel i
eksisterende byggverk. Ved hovedombygging, eller ved utskifting av hele, eller det vesentligste av varmesystemet, dvs. tank,
brenner, kjel og opplegg for distribusjon, gjelder kravet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 239
Utskifting av oljekjel er en reparasjon av bygningsteknisk installasjon som i utgangspunktet omfattes av pbl. § 20-1 bokstav f .
Utskifting av oljekjel vil imidlertid ofte være tiltak som ikke krever søknad og tillatelse etter pbl. § 20-3 bokstav c , jf.
byggesaksforskriften § 4-1 bokstav b nr. 2 .
Grunnlast er den effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke det meste av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom
måte. Fordelingen mellom grunnlast og spisslast er i praksis avhengig av stedlig klima, bygningens effektbehov over året og
varmesystemets egenskaper. Vanligvis vil grunnlasten utgjøre 70-90 % av bygningens varmebehov over året.
Til annet ledd
Boligblokk, rekkehus og eneboliger i kjede regnes som én boligbygning.
Prosentkravet er satt i forhold til bygningens netto varmebehov, det vil si energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme
og varmt tappevann, se figur 1.
§ 14-7 Figur 1: Netto varmebehov.
Netto varmebehov beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data . Det skal benyttes faste og
standardiserte verdier for bruksavhengige data. Til forskjell fra kontrollberegning opp mot energirammene i § 14-4 kan det
imidlertid her benyttes lokale klimadata som er aktuelle for bygningens plassering, jf. NS 3031 tillegg M. Dette begrunnes med
at prosentandelen av bygningens netto varmebehov som den tiltenkte varmeløsningen kan forventes å dekke kan være avhengig
av lokalt klima og at dimensjonering av varmeanlegget uansett må ta utgangspunkt i lokale forhold. Forskriftskravet er illustrert
i figur 2.
§ 14-7 Figur 2: Energiforsyning
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 240
Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel,
biogass, bioolje, etc.
Overskuddsvarme fra faste installasjoner som f.eks. serverparker, kjøledisker e.l. kan også medregnes ved oppfyllelse av kravet,
forutsatt at varmen overføres via et vannbårent system.
Varmesystem med direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker omfatter varmeutstyr som panelovner, elektriske varmekabler,
stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l. Direktevirkende
elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer.
Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom
bygningens levetid.
Energiforsyning til tekniske installasjoner i eller i direkte tilknytning til en bygning som skal dekke bygningens varmebehov,
herunder ulike typer kjeler, beredere etc., betraktes alltid som sluttbruk og kravet til energiforsyning må oppfylles. Det spiller
ingen rolle hvor i bygningen installasjonene er plassert.
Dersom varme leveres fra frittliggende energisentraler kan det være mindre åpenbart hvorvidt kravet til energiforsyning kommer
til anvendelse. Dette kan avhenge av forhold som energisentralens størrelse, mulighet for sluttbruker til å påvirke valg av
energikilde og antall tilknyttede bygninger. Ett ytterpunkt kan være når noen boligeiere går sammen om en felles løsning for
energiforsyning. Her bør kravet komme til anvendelse. Det andre ytterpunktet kan være der større frittliggende energisentraler
leverer varme til store utbyggingsområder. I slike tilfeller vil det være vanskeligere å tenke seg at kravet kommer til anvendelse.
Til tredje ledd
Se veiledning til annet ledd.
Til fjerde ledd
Naturforhold som gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet etter annet og tredje ledd kan være stedlige forhold som ikke
muliggjør praktisk utnyttelse av fjernvarme, bioenergi, varmepumper, sol, e.l.
Grensen på 15000 kWh/år refererer seg til boligbygningens samlede netto varmebehov, beregnet etter NS 3031 for standard
referanseklima.
Nåverdi benyttes for å vurdere lønnsomheten ved en investering. Dagens og fremtidens inntekter og utgifter føres til
nåtidspunktet. Positiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsom.
Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike relevante alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossil oppvarming, kan
kravene til energiforsyning i annet og tredje ledd fravikes for boligbygning.
Nåverdi kan for eksempel beregnes etter følgende formel:
• Levetid ( n ) for en bygning settes til 50 år
• I 0 er investeringskostnad for varmesystem basert på annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler
• I el,fos-0 er investeringskostnad for varmesystem basert på direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
• I 1 , I 2 osv og I el/fos-1 , I el/fos-2 osv er nåverdien av fremtidige investeringskostnader, for å opprettholde de ulike
varmesystemenes funksjon gjennom bygningens levetid
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 241
• Levetid ( m ) for en teknisk installasjon settes til 20 år. Annen levetid for installasjoner kan benyttes der dette kan
dokumenteres.
• Kalkulasjonsrente ( r ) settes til = 4 %
• B er årlig privatøkonomisk besparelse
der
• Q er varmebehov i kWh/år som vil kunne dekkes av valgt energiløsning (minimum 40 % eller 60 % totale netto
varmebehov, avhengig av bygningens størrelse)
• P el, fos er aktuell årsgjennomsnittlig kWh-pris, inkludert distribusjon og avgifter, på direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler
• P alt er aktuell årsgjennomsnittlig kWh-pris, inkludert distribusjon og avgifter, ved annen energiforsyning enn
direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
• η el, fos er virkningsgrad for varmesystem basert på direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
• η alt er virkningsgrad for varmesystem basert på annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler
Typiske virkningsgrader for varmesystemer kan finnes i NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data .
Bedre virkningsgrad i varmesystemet kan benyttes der dette kan dokumenteres. Større vedlikeholdskostnader kan inkluderes i
regnestykket der dette må påregnes.
I den grad det kan påregnes offentlig tilskudd til valgt energiløsning, bør dette tas hensyn til ved beregning av
investeringskostnad.
Dersom analysen viser negativ nåverdi, bør likevel mulighetene for å dekke en mindre andel av varmebehovet med annen
energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler vurderes.
Til femte ledd
Krav om skorstein og lukket ildsted gjelder ikke dersom annet eller tredje ledd likevel oppfylles, slik at unntaket i fjerde ledd
ikke benyttes. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at krav om skorstein og lukket ildsted ikke gjelder i slike tilfeller.
Lukket ildsted er en innretning som kan dekke deler av boligens oppvarmingsbehov, for eksempel vedovn eller pelletskamin.
Ildstedet må være fastmontert og gi en reell oppvarmingseffekt. Dekorasjonspeiser betraktes ikke som en varmeløsning.
Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 242
Endringshistorikk
01.07.11 Setning i veiledning flyttet fra fjerde ledd til annet ledd. 30.03.12 Til første ledd: Presisering vedr. bestemmelsens
virkeområde. Til femte ledd: Presisering vedr. krav om skorstein og ildsted.
§ 14-8. Fjernvarme
Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, skal nye bygninger
utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.
Veiledning
Til bestemmelsen
Etter pbl. § 27-5 kan tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune der konsesjon er
gitt etter energiloven § 5-1 .
I henhold til pbl. § 27-5 andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan
dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre.
Bygning med tilknytningsplikt må være utstyrt slik at all oppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann kan dekkes med
fjernvarme.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Tatt ut tolkning av lovbestemmelsen. Presisering vedrørende bygning med tilknytningsplikt.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 243
Kapittel 15. Installasjoner og anlegg
Innledning
Dette kapitlet omfatter krav til varme- og kuldeinstallasjoner, innvendige vann- og avløpsinstallasjoner, utvendige
vannforsynings- og avløpsanlegg samt krav til løfteinnretninger.
§ 15-1. Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjon
(1) Varme- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen gir de ytelser som er forutsatt og krav til
sikkerhet, energibruk og innemiljø blir ivaretatt. Installasjonen skal ikke bidra til fare for brann og eksplosjon. Varmebelastning
på bygningsdeler skal ikke medføre fare for brann eller svekke bygningsdelers egenskaper. Installasjon skal være sikret mot
lekkasje.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Varme- og kuldeinstallasjon skal ha mulighet for regulering og skal tilpasses energieffektiv drift.
b. Det skal være sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjon, herunder sikker
feiing.
c. Ved normale driftsforhold skal det oppnås god forbrenning. Installasjon skal ha nødvendig tilførsel av forbrenningsluft.
Den skal være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig. Installasjon skal
ha akseptabel røykgasstemperatur.
d. Varmeinstallasjon skal stilles opp på underlag som tåler forventet belastning.
e. Ildsted skal ikke oppstilles i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon,
uten at ildstedet er beregnet for dette. Varmeinstallasjon basert på forbrenning skal stilles opp i fyrrom, med mindre den er
beregnet for oppstilling i annet rom.
f. Der varmeinstallasjon er dokumentert for bruk uten røykkanal skal rommet ha tilstrekkelig ventilasjon.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
I installasjonen inngår alle komponenter i det komplette systemet som for eksempel ledningsnett, radiatorer, pumper, ventiler,
reguleringsutrustning etc. Unntak fra dette kapitlet er rene prosessanlegg og flyttbare varme- og kuldeinnretninger.
Alle installasjoner skal utføres i henhold til det trykket og med de materialer som fremgår av relevante standarder og
produsentens anvisninger. Alle installasjoner trykkprøves før overlevering til sluttbruker.
Installasjoner for kjemiske medier skal bygges tett, dvs. at det skal benyttes lodde- eller sveiseforbindelser eller andre aksepterte
metoder i stedet for skru- eller flenseforbindelser. Kompressorer og pumper skal ha tilsvarende lekkasjefri utførelse.
Enkelte produktgrupper for varmeproduserende enheter og utstyr var tidligere underlagt typegodkjenning fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Dette omfatter innendørs oljetanker, varmtvannskjeler og stasjonære oljefyrte ovner med
fordampingsbrennere og avtrekk.
Disse produktene reguleres av Byggevareforordningen eller direktiv for varmtvannskjeler og kan CE-merkes i henhold til
standarder, jf. mandat for forordning og direktiv.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 244
Ildsteder skal leveres med bruks- og monteringsanvisning på norsk eller skandinavisk språk og være testet og dokumentert i
henhold til NS-EN 13240:2001/A2:2004/AC:2007 Ildsteder for romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel – Krav og
prøvingsmetoder inkludert nasjonale tillegg, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk . De norske
krav for partikkelutslipp fremgår av NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp og NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder –
Røykutslipp – Krav.
Anbefalinger
Varmeinstallasjoner bør ha slik kapasitet at innetemperaturen ikke synker mer enn 3 °C under laveste anbefalte temperatur ved
ekstrem utetemperatur. Ekstrem utetemperatur kan settes lik gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn
i løpet av en 30-års periode. Reguleringsutrustning skal sikre energiøkonomisk og stabil drift og være tilpasset de anbefalte
romtemperaturene som er angitt i veiledningen § 13-4.
Til annet ledd bokstav a
Det er viktig å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt.
Preaksepterte ytelser
Alle anlegg må som minimum utstyres med automatikk og reguleringsutstyr som bidrar til energiøkonomisk drift.
Anbefalinger
Ved å innføre effektiviseringstiltak kan energibruken reduseres for eksempel gjennom bruk av system for sentral driftskontroll
(SD-installasjoner) som kan gi optimal styring av tekniske installasjoner.
Til annet ledd bokstav b
Installasjonen plasseres slik at det er lett tilgang for vedlikehold av enheten og området rundt. Overflater i fyrrom skal være lette
å holde rene og det skal være tilgang for eventuell rengjøring og feiing av røykrør og kanaler.
Til annet ledd bokstav c
At røykgasstemperaturen fra fyringsenhet skal være akseptabel, betyr bl.a. at det må være overensstemmelse mellom
temperaturen fra fyringsenheten og det skorsteinen tåler. I standarder er skorsteiner inndelt i temperaturklasser. Ved installasjon
av nytt ildsted til eksisterende skorstein må temperaturklassen på skorsteinen vurderes.
For at en fyringsenhet skal fungere tilfredsstillende, må matesystem, fyringsenhet og røykkanal være optimalt innbyrdes
plassert. Det må normalt være undertrykk i fyringsinstallasjonen i forhold til oppstillingsrommet.
I bygning med mekanisk ventilasjon må det tas spesielle forholdsregler for å sikre tilfredsstillende trekkforhold i
fyringsanlegget. Er det installert balansert ventilasjon, kan det være behov for tilførsel av direkte friskluft til brenner.
Røykgasstemperaturen må være høy nok til å gi tilfredsstillende trekk i ildstedet og til å unngå skadelig kondens i røykkanalene.
God energiøkonomi fremmes ved god forbrenning og så lav røykgasstemperatur som mulig. For å hindre uønsket temperaturtap
må åpne ildsteder ha tettsluttende røykgasspjeld som kan lukkes når ildstedet ikke er i bruk.
Åpent ildsted med dører kan bygges uten spjeld. Ved dagens krav til tette hus eller passivhus med balansert ventilasjon er det
nødvendig med direkte tilluft fra det fri. Det leveres skorsteinsløsninger med innebygget tilluft som kan løse trekkproblemet
uten at kald luft trenger inn i rommet. For installasjoner som ikke krever tilslutning til røykkanal, må ventilering skje på annen
måte.
Til annet ledd bokstav d
Preaksepterte ytelser
1. Gulv av brennbart materiale må under ildsted beskyttes med plate av ubrennbart materiale eller materiale som tilfredsstiller
kravene til overflate B-s1,d0(In1). Ildsted for fyring med fast brensel krever dessuten at gulv av brennbart materiale foran
ildstedet er belagt med plate i kvalitet B-s1,d0(In1).
2. Brannmur som beskyttelse mot brennbart materiale må monteres med godkjente brannmurselementer eller bygges som
tradisjonell brannmur. Avstand fra ildsted til brannmur eller til brennbart materiale vil følge dokumentasjon som fremgår
av montasjeveiledning for ildstedet og Temaveiledning for fyringsanlegg HO-2/2003 (Statens bygningstekniske etat).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 245
Til annet ledd bokstav e
Krav om at varmluftsaggregat og sentralvarmekjel må stilles opp i fyrrom gjelder ikke anlegg med elektrisitet som eneste
energikilde. For krav til utførelse av fyrrom, se § 11-8.
Enkelte aggregat og kjeler fyrt med fast, flytende eller gassformig brensel kan på visse vilkår oppstilles utenfor fyrrom.
Maksimum innfyrt effekt skal ikke overstige 70kW, jf. Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for
flytende og gassformig brensel, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Preaksepterte ytelser
For å unngå fare for brann og eksplosjon må fyringsanlegg med gass (LPG) som brensel plasseres i eller over bakkenivå, og slik
at gass ved eventuell lekkasje ikke kan fylle deler av bygningen, men ventileres ut. Det presiseres at fare for støveksplosjon må
vurderes på lik linje med gasseksplosjon.
Anbefalinger
For å oppnå størst mulig grad av driftssikre betingelser for brenneren/kjelen, bør det være lukket forbrenning.
Tette boliger med balansert ventilasjonsanlegg har ikke tilstrekkelige ventilasjonsåpninger. Avtrekksvifte over komfyr vil også
forstyrre trekkforholdene. Luftinntak for brenneren nær gulvet kan medføre at støv og lo trekkes inn i brenneren. For å unngå
driftsforstyrrelser bør brenneren være lukket og forsynes med luft direkte fra det fri.
Varmluftaggregat for flytende eller gassformig brensel bør i visse lokaler kunne stilles opp uten krav om fyrrom. Slike lokaler
kan være industrilokale, lagerhall, verksted og lignende, men ikke lokale hvor det behandles eller lagres brannfarlig væske, hvor
det forekommer brannfarlig virksomhet, hvor det lagres større mengder brennbart materiale eller i støvfylte rom. Slike
varmluftsaggregater bør også kunne stilles opp i garasjer, servicestasjoner, bilverksteder og lignende som ikke kan betegnes som
eksplosjonsfarlige rom, under forutsetning av at forbrenningsluften tas direkte fra det fri og at eventuell omluft tas minimum 2
m over gulvet i lokalet. Varmluftsaggregat til bruk på sprøyte- og tørkekabiner bør kunne stilles opp uten krav til eget fyrrom
dersom aggregatet og sprøyte- og tørkekabinen som enhet stilles opp i egen branncelle.
Til annet ledd bokstav f
Kravet om tilstrekkelig ventilasjon gjelder i rom med varmeinstallasjon basert på bioetanol, parafin og olje.
For gassfyrt installasjon gis anvisning om avgassing i Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for
flytende og gassformig brensel , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Henvisninger
• Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel , Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, versjon 2 – februar 2011
• Temaveiledning for fyringsanlegg HO-2/2003 (Statens bygningstekniske etat)
• NS-EN 15035 Varmekjeler – Spesielle krav til oljefyrte enheter som er uavhengig av romluft, og med ytelse opptil 70 kW
• NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp
• NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav
• NS- EN 303-4 Heating boilers – Part 4: Heating boilers with forced draught burners – Special requirements with forced
draught oil burners with outputs up to 70 kW and a maximum operating pressure of 3 bar – Terminology, special
requirements, testing and marking
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.14. Administrativ endring.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 246
§ 15-2. Sentralvarmeinstallasjon
(1) Sentralvarmeinstallasjon skal være tett ved maksimalt forekommende trykk og ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og
for høy temperatur. Den skal ha tilfredsstillende seksjonering og mulighet for avstengning og skal utføres slik at det oppnås
sikkerhet mot personskade på grunn av for høy overflatetemperatur.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Tilknytning til vannforsyningsanlegg skal utføres slik at det ikke skjer tilbakestrømning fra sentralvarmeinstallasjonen.
b. Installasjon for vannbåren varme tilknyttet fjernvarmeanlegg eller varmepumpe skal ha temperaturregulering av vannet slik
at temperaturen tilpasses teknisk utstyr og energieffektiv varmeproduksjon.
c. For varmluftaggregat plassert i fyrrom skal tilluft tas gjennom tett kanal fra det fri.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Sentralvarmeinstallasjon er normalt basert på vann eller luft som varmebærende medium. Kravet om at vannbasert
sentralvarmeinstallasjon skal være tett, kan dokumenteres ved tetthetsprøving.
Kravet om seksjonering og avstengningsanordninger er satt for at sentralvarmeinstallasjonen skal være enkel å vedlikeholde og
for å ivareta personsikkerheten.
Til annet ledd bokstav a
Tilbakestrømning av kjelvann til vannforsyningsanlegget vil kunne medføre forurensning av forbruksvannet.
Preaksepterte ytelser
For å unngå skade på bygningen på grunn av temperatursvingninger, må anlegget være utstyrt med nødvendige
ekspansjonsmuligheter.
Anbefalinger
For å forhindre tilbakestrømning bør det monteres tilbakeslagsventil og vakuumventil.
Til annet ledd bokstav b
Driftsproblemer med varmepumper er ofte forårsaket av at det returneres for varmt vann tilbake til varmepumpen. Ved
tilknytning til varmepumpe skal temperaturen i sentralvarmeinstallasjonen tilpasses teknisk sikker og energieffektiv
varmeproduksjon i varmepumpen.
Preaksepterte ytelser
1. Varmesystemet må dimensjoneres og reguleres slik at dette problemet ikke oppstår. Vannbasert varmeinstallasjon som
tilknyttes fjernvarmeanlegg eller varmepumpe skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende
temperatursenking på vannet.
2. Områder med høy temperatur må sikres mot berøring.
Til annet ledd bokstav c
Hygieniske og branntekniske hensyn ligger til grunn for bestemmelsen om at tilluft og omluft til varmluftsaggregat ikke skal tas
fra fyrrom.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 247
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 15-3. Røykkanal og skorstein
(1) Røykkanal og skorstein skal prosjekteres og utføres slik at varmeinstallasjon kan fungere tilfredsstillende.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Røykgasser skal føres ut fra byggverket på en måte som ikke medfører fare for antennelse av byggverket og nabobyggverk.
b. Røykkanal og skorstein skal ha tetthet som gir god trekk og ikke avgir røykgasser til egen eller annen bruksenhet.
c. Røykkanal og skorstein skal ha forsvarlig overflatetemperatur og yttersiden skal i størst mulig utstrekning være tilgjengelig
for ettersyn.
d. Røykkanal og skorstein skal ha mulighet for fri bevegelse i forhold til tilstøtende bygningsdeler.
e. Røykløp i skorstein skal ha uendret tverrsnitt fra bunn til topp.
f. Støpt eller murt skorstein skal oppføres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale.
g. Røykkanal og skorstein skal ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Røykkanal omfatter hele kanalen for røykgass fra fyringsenheten til utslipp i atmosfæren, og omfatter således røykrør fra ildsted
til skorstein (av stål eller støpejern, eventuelt støpt eller murt anbringer fra kjel) samt skorstein. Skorstein er den vertikale delen
av røykkanalen, og kan inneholde flere vertikale røykkanaler. Prefabrikkerte skorsteiner kan også inneholde tilluftskanal til
ildsted.
Tverrsnitt og høyde på skorstein skal dimensjoneres ut fra hvilken type varmeinstallasjon som skal benyttes og innfyrt effekt for
å sikre god forbrenning. For prefabrikkerte skorsteiners branntekniske egenskaper skal det foreligge prøveresultater og
dokumentasjon etter Norsk Standard, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .
All oppføring av skorsteiner må skje i henhold til monteringsanvisninger som er en del av produktdokumentasjonen.
Anbefalinger
Fyringsanlegg med lav røykgasstemperatur (for olje- og gassfyrte anlegg under ca. 160 °C) vil medføre særskilt risiko for
kondensasjon, og kan gi behov for spesielle krav til røykkanalen og eventuelt til oppsamling og behandling av kondensat. Da
røykgassmengden varierer med brenseltypen, bør en ved dimensjonering vurdere fremtidig behov ved alternativ brensel.
Til annet ledd bokstav a
Preaksepterte ytelser
Skorstein må være utført slik at temperaturen på utvendig side eller på bygningsdel av brennbart materiale i nærheten av
skorsteinen ikke overstiger romtemperaturen med mer enn 65 °C. For fabrikkfremstilt skorstein blir overflatetemperaturen
kontrollert i forbindelse med prøving.
Henvisninger
• Høyde på skorstein over tak for å unngå antennelse fremgår av Melding HO-2/2003 Fyringsanlegg. Temaveiledning.
Statens bygningstekniske etat
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 248
Til annet ledd bokstav b
Røykkanalen skal ha tilfredsstillende tetthet for at flammer og røykgass under normal drift ikke medfører brann- eller helsefare,
og slik at det ikke skapes luktproblemer. Røykkanalens tetthet har dessuten betydning for trekken fordi utett røykkanal gir dårlig
trekk. Utett skorstein blir også lett utsatt for sotdannelse.
Skorstein av tegl som er fagmessig oppført anses å tilfredsstille tetthetskravene.
Det er viktig at det blir tett i forbindelsen mellom ildstedets røykrør og skorsteinens røykløp.
Anbefalinger
Ved dårlig trekk i skorsteinen på grunn av vindnedslag eller andre forstyrrelser er det en viss risiko for at røykgass trenger inn i
annen boenhet via ildsted som er tilknyttet samme røykløp. Når det til samme røykløp tilknyttes åpne ildsteder, er muligheten
for dette størst. For å unngå at røykgass trenger inn i annen boenhet, anbefales det installasjon av eget røykløp for hver boenhet.
Alternativt kan det monteres røykgassvifte for å sikre gode trekkforhold samt forhindre at røykgass trenger inn i annen boenhet.
Fyringsanlegg med mekanisk tilførsel av forbrenningsluft vil i anleggets driftsperioder kunne gi redusert trekk i andre ildsteder
tilknyttet samme røykløp. Med eget røykløp for slike anlegg vil en være sikret mot trekkforstyrrelser.
Til annet ledd bokstav c
Yttersiden av skorsteinen skal være lett tilgjengelig for ettersyn for at eventuelle sprekkdannelser skal kunne oppdages.
Anbefalinger
For elementskorstein antas at sprekker vil kunne oppdages når skorsteinen har minst to frie sider. De frie sidene kan kles med
papirtapet som har ubetydelig strekkstyrke slik at sprekkdannelser i skorstein lett kan oppdages.
De frie sidene på elementskorstein kan eventuelt forblendes med teglstein som bindes til skorsteinsvangen med mørtel.
Eventuelle sprekker vil normalt bli synlige i forblendingens mørtelfuge.
Til annet ledd bokstav d
For å unngå at det oppstår utettheter, må røykkanal og skorstein kunne bevege seg fritt i forhold til tilstøtende bygningsdeler.
Til annet ledd bokstav e
Innsnevringer i røykløpet vil påvirke trykkforholdene negativt.
Til annet ledd bokstav f
Kravet om at murt eller støpt skorstein skal fundamenteres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale er satt for å sikre at
skorsteinens stabilitet bevares under brann og ikke bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.
Til annet ledd bokstav g
Røykkanal og skorstein skal være tilgjengelig for tilsyn og feiing og uttak av sot.
Arbeidsmiljøloven med forskrifter setter krav til takstige og eventuelle feierplatåer og trinn for feier.
Henvisninger
• Melding HO-2/2003 Fyringsanlegg. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.13 Til annet ledd bokstav g: Fjernet henvisning. 01.01.14. Administrativ endring. 01.07.15 Til første ledd. Anbefalinger:
Fjernet henvisning.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 249
§ 15-4. Varmepumpe- og kuldeinstallasjon
(1) Varmepumpe- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på person, miljø, installasjon
eller byggverk. Installasjonen skal være tett og ha nødvendig sikring mot unormale driftsforhold.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Installasjon skal ha automatisk regulering og skal tilpasses energieffektiv drift.
b. Installasjon skal ha seksjoneringsmulighet med avstengningsventil for gass og væske.
c. Maskin-, kulde- og fryserom med store mengder kuldemedium, og andre rom som kan være utsatt for lekkasjer av
kuldemedium, skal ha gassvarslere. Rommet skal ha nødventilasjon.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Bestemmelsen gjelder kulde- og varmepumpeinstallasjoner som i prinsippet har samme utførelse og funksjon. For utførelse av
denne typen installasjoner vises til Norsk Standard med hensyn til beregningstrykk, prøving og valg av materialer. Materialene
må tilpasses anvendt medium.
For utførelse av trykkprøving, tetthetsprøving og vakuumering av installasjonen vises også til Norsk kulde- og
varmepumpenorm.
Anbefalinger
Installasjonen bygges tett ved at det benyttes lodde- eller sveiseforbindelser i stedet for skru- eller flenseforbindelser.
Hermetiske kompressorer og pumper velges i den utstrekning det er mulig og driftsteknisk forsvarlig.
Bygningskroppens fasader og materialvalg er et viktig element når bygningen formes. Takoppbygg og utenpåhengte
konstruksjoner som ventilasjons-, kulde- og varmepumpeinstallasjoner synes godt og kan virke skjemmende. Det anbefales at
installasjonene planlegges og utformes slik at bygningsmiljøets visuelle kvalitet opprettholdes.
Til annet ledd bokstav a
Ved å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt, vil også energitapet bli lite. Hva
som er energiøkonomisk optimalt avhenger av driftsforholdene, jf. Norsk kulde- og varmepumpenorm.
Temperaturdifferansen ved varmeveksling i fordamper og kondensator har betydning for energiforbruket. Drift av pumper og
vifter krever energi (SFP faktor) og inngår i energiberegningen, jf. forskriftens § 14-3 første ledd bokstav c. Det er viktig at
fordamper og kondensator dimensjoneres slik at energiforbruket blir minst mulig.
Preaksepterte ytelser
Installasjon skal ha automatikk og reguleringsutstyr for å sikre optimal energiøkonomisk drift.
Anbefalinger
Måling av energieffektivitet for kuldeinstallasjoner og varmepumper er viktig i forhold til energimerkeordning og
energivurdering.
Henvisninger
• Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften): FOR
2009-12-18 nr. 1665
Til annet ledd bokstav b
Krav om at installasjonen skal ha tilfredsstillende seksjoneringsmulighet gjelder først og fremst følgende komponenter:
• kompressor
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 250
• væskesamler
• rørkjelkondensator
• fordamper med større fylling enn 30 kg
• annen trykkbeholder som inneholder mer enn 30 kg kuldemedium
Anbefalinger
Installasjonen bør være utstyrt slik at kompressor eller ekstern utrustning ved reparasjoner kan overføre medium fra seksjon som
åpnes til intern eller ekstern beholder uten lekkasje.
Avlastning for høyt trykk kan skje ved sikkerhetsventil eller sprengplate. Installasjon med kuldemedium som omfattes av
Produktforskriftens regulering av ozonreduserende stoffer, kan ikke ha trykkavlastning med direkte avblåsning til omgivelsene.
Til annet ledd bokstav c
Krav om gassvarslere eller varslere for oksygenmangel er satt for å redusere personrisiko ved eventuell lekkasje av
kuldemedium. Det samme er tilfelle når det gjelder krav til ventilasjon. For kjøle- og fryserom må det være mulighet for
utlufting ved lekkasjer.
For å sikre at personer ikke blir innestengt i kjøle- og fryserom, må dørene kunne åpnes fra innsiden, jf. forskriftens § 12-13.
Preaksepterte ytelser
1. Installasjoner som arbeider med undertrykk eller av andre grunner kan få luft inn i installasjonen, må kunne luftes med
minst mulig tap av kuldemedium. For å kunne lufte en installasjon uten tap av kuldemedium anvendes luftutskiller.
2. Installasjon og komponenter utføres slik at behovet for kuldemediefylling blir så liten som mulig uten at det går ut over
funksjon og effektivitet. For installasjoner med miljøfarlige kuldemedier må fyllingsmengden lett kunne overvåkes. For
overvåking kan det brukes manuelt utstyr, for eksempel seglass eller nivåglass. For større installasjoner anbefales
automatiske systemer.
Henvisninger
• For plassering av tanker for propan eller andre medium henvises til forskrifter og temaveiledere utgitt av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, og til Norsk kulde- og varmepumpenorm
• For utførelse av tekniske rom for installasjon av varmepumpe – og kuldeinstallasjoner henvises til kap.11 og Norsk kuldeog
varmepumpenorm
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
§ 15-5. Generelle krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner
(1) Innvendige vann- og avløpsinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god hygiene og helse blir ivaretatt, at
vannkvaliteten ikke forringes og slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde.
(2) Installasjon skal gi de ytelser som er forutsatt, tåle de indre og ytre belastninger som kan forekomme og ha tilstrekkelig
tetthet mot lekkasje. Festeanordning skal tåle forutsatt belastning.
(3) Installasjon skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold.
(4) Materialer skal ha tilfredsstillende bestandighet mot termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger.
(5) Installasjon skal sikres mot frost.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 251
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Vanninstallasjoner omfatter alle innvendige rørledninger for forbruksvann samt installasjoner og utstyr som er fast tilknyttet
ledningsnettet og som inngår som en del av byggverkets drift, herunder utvendig tappested. Sprinkleranlegg og andre
slokkeinstallasjoner som er en forlengelse av de ordinære vanninstallasjonene og utført med tilsvarende produkter som disse,
omfattes av dette kapitlet i den grad det er relevant. Unntak er prosessinstallasjoner, det vil si installasjoner som ikke regnes som
bygningstekniske installasjoner og som ikke er nødvendig for byggverkets drift.
Avløpsinstallasjoner omfatter alle innvendige avløpsrør samt installasjoner og utstyr, herunder taknedløp, som er fast tilknyttet
rørnettet og som inngår som en del av byggverkets drift. Avløpsinstallasjonen skal være dimensjonert for å ta imot tilført
vannmengde.
For å sikre god hygiene i vannledningsnettet må det anvendes dokumenterte produkter, i henhold til krav som følger av forskrift
om omsetning og dokumentasjon av byggevarer . Eksempler på dokumenterte produkter kan være armaturer testet i henhold til
NS-EN-817 Sanitær tappearmatur – Mekaniske blandere (PN 10) – Generelle tekniske krav , NS-EN 1111 Sanitær tappearmatur
– Termostatbatterier (PN 10) – Generelle tekniske krav og produkter som oppfyller NKB produktregler 4.
Legionellabakterier som er vanlige i naturen kan også formere seg i vanninstallasjoner hvor vekstvilkårene er mer optimale. Det
er viktig å forebygge vekst og spredning gjennom riktig prosjektering og drift av installasjonen.
Optimal veksttemperatur for legionellabakterien er 37 °C, men den formerer seg bra mellom 20 °C og 45 °C og kan også
formere seg langsomt ved lavere temperatur. Ved temperatur over 60 °C dør bakterien i løpet av noen minutter. Spredning av
bakterien skjer oftest ved forstøvet vann og forekommer oftest på sensommer og høst. Eksempler på installasjoner hvor
forholdene kan være gunstig for bakterien:
• kjøletårn
• tappeutstyr med filter hvor slam og partikler samles
• dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående lenge og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst
• vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler
• luftfuktere
• boblebadekar
Anbefalinger
For å hindre vekst og spredning av legionellabakterien bør det treffes visse sikkerhetstiltak:
• Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 65 °C.
• Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakteriene og bør unngås.
• Røranlegget dimensjoneres slik at installasjonen har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon.
Til annet ledd
Ekspansjonskrefter må ikke medføre skade på rørledningssystemet eller bygningsdel. Ved montering av rørledninger må det tas
hensyn til materialets temperaturutvidelse. Ved innstøping må fri bevegelse av hele ledningen sikres, for eksempel ved at
ledningen omsluttes av myk isolasjon. For sprinkleranlegg se også veiledningen til § 11-12 første ledd .
Ved fare for støy, skadelige vibrasjoner eller trykkstøt, må det monteres støy- og/eller vibrasjonsdempende utstyr. Forankring
må kunne oppta trykkstøt. Innfesting av installasjonen må tåle den vekt og de bevegelser som kan oppstå. Til forskjellig
underlag må det benyttes anbefalt forankring, se produktdokumentasjon og monteringsanvisning for produktene.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 252
Ved installasjon av automatisk slokkeanlegg (sprinkler), jf. byggteknisk forskrift § 11-12 første ledd, må påkobling av dette
gjøres før montasjepunkt for sentral lekkasjestopper for å unngå at vanntilførsel ved brann stopper opp, jf. byggteknisk forskrift
§ 13-20. Installeres sprinkleranlegg må vannforsyningen prosjekteres i forhold til dokumentert behov.
Avløpsledninger må foruten å være tette mot innvendig trykk, også holde tett mot utvendig væsketrykk. For tetthetsprøving
vises til NS-EN 1610 Utførelse og prøving av avløpsledninger . Avløpsinstallasjonen må utføres slik at fremtidige
driftsforstyrrelser i avløpsnettet ikke fører til lekkasjer på avløpsledninger under lavest beliggende avløpsåpning. Om nødvendig
forsynes avløpsinstallasjonen med effektive forankringer.
Preaksepterte ytelser
Kravet om tetthet anses oppfylt for vannforsyningsinstallasjon dersom installasjonen er tett når rørledningene settes under et
trykk på maksimum 1 MPa (100 m VS), dog minimum 0,1 MPa (10 m VS) høyere enn det størst forekommende driftstrykk. For
tetthetsprøving vises til NS-EN 713 Rørledninger av plast – Mekaniske skjøter mellom rørdeler og trykkrør av polyolefiner –
Metode for tetthetsprøving under innvendig trykk og bøying , NS-EN 715 Rørledninger av termoplast – Mekaniske og limte
skjøter mellom trykkrør og rørdeler – Metode for tetthetsprøving ved innvendig vanntrykk og aksial motkraft , NS-EN 714
Rørledninger av termoplast – Skjøter med elastomeriske tetningsringer mellom trykkrør og sprøytestøpte rørdeler – Metode for
tetthetsprøving ved hydrostatisk innvendig trykk uten aksial motkraft og NS-EN 911 Rørledninger av plast – Skjøter med
elastomeriske tetningsringer og mekaniske skjøter for trykkledninger av termoplast – Metode for tetthetsprøving ved
hydrostatisk utvendig trykk . Sprinkleranlegg tetthetsprøves etter hhv. NS INSTA 900-1 Boligsprinkler – Del 1:
Dimensjonering, installering og vedlikehold og NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer – Automatiske sprinklersystemer –
Dimensjonering, installering og vedlikehold .
Til tredje ledd
Komponenter som benyttes til vann- og avløpsinstallasjoner må være egnet til formålet. Benyttes forskjellige fabrikater må disse
passe sammen. Tildragningsmomenter, toleranse og bruksområde må være i overensstemmelse med produktdokumentasjon og
monteringsanvisning. Installasjonen må være montert på en slik måte at det er enkelt å utføre vedlikehold og utskiftninger.
Til fjerde ledd
Materialer som anvendes i vann- og avløpsinstallasjoner må være tilpasset de indre og ytre termiske, mekaniske og kjemiske
påvirkninger de kan bli utsatt for. Dette gjelder ved variasjoner i vanntrykk og vannkvalitet samt ytre påvirkninger fra
omkringliggende forurensningskilder og bygningsdeler. Eksempler kan være korrosjon eller forkalkninger på eller i
installasjonen.
Til femte ledd
Frostsikring av installasjonen kan oppnås ved å isolere ledningene og/eller sørge for varmetilførsel, for eksempel med
varmekabel hvor isolering er vanskelig.
Det er viktig å legge ledningsnettet på en slik måte at frostpåkjenning unngås. Dette gjelder spesielt ved innføring av ledningen
til bygningen og fremføring gjennom kalde rom eller områder utsatt for kuldegjennomslag. Installasjonen må være enkel å
tømme for vann ved lengre tids fravær. Systemer for vannbåren varme må sikres mot frostskader. For frostsikring av
sprinkleranlegg, se NS-EN 12845 under henvisninger nedenfor.
Henvisninger
• Temaveileder HO-1/2003 Inneklima og legionella , Statens bygningstekniske etat
• NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer – automatiske sprinklersystemer – dimensjonering, installering, vedlikehold
• NS-INSTA 900 Boligsprinkler
• Drikkevannsdirektivet 98/83/EC
• NKB produktregler nr. 4, Nordisk komite for bygningsbestemmelser
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 253
01.01.12 Til annet ledd: Henvisning for sprinkleranlegg til § 11-12 lagt til i første avsnitt. 01.10.12 Presisering om trykkstøt og
tetthetsprøving. Satt inn henvisning til standarder. Generelt mindre presiseringer. 01.10.13 Redaksjonell endring. 01.01.14
Administrativ endring. 01.07.15 Redaksjonelle endringer.
§ 15-6. Innvendig vanninstallasjon
(1) Byggevarer i kontakt med drikkevann skal ikke avgi stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre
helsefare. Installasjon skal prosjekteres og utføres slik at god energiøkonomi sikres.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Utstyr og rør skal gi de forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk.
b. Det skal legges til rette for enkelt vedlikehold av vanninstallasjon. Vanninstallasjonen skal være lett utskiftbar. Lekkasje
skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjon og bygningsdel. Det skal være tilfredsstillende
avstengningsmulighet. Stoppekran skal være lett tilgjengelig og merket.
c. Tappested for forbruksvann skal ikke ha vanntemperatur som kan forårsake forbrenningsskade.
d. Installasjonen skal sikres mot tilbakestrømning eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også
for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Produkter og materialer som anvendes i drikkevannsinstallasjoner, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og
bygningsloven og de tekniske kravene til produktene tilfredsstilles. Giftige og helsefarlige stoffer som stammer fra byggevaren
må ikke forekomme i mengder som anses skadelige for brukerne.
Ved prosjektering av vanninstallasjon skal det sikres god energiøkonomi. I tilknytning til varmtvannsforsyning bør det velges
utstyr som har god isolasjon og gir minst mulig varmetap til omgivelsene. Ledningsnettet må også isoleres tilfredsstillende frem
til tappesteder. Det anbefales å benytte armaturer som har innebygget vannsparefunksjon.
God energiøkonomi kan oppnås ved å:
• isolere varmtvannsledninger og utstyr
• bruke ledningsmaterialer med liten varmeledningsevne
• ha små avstander mellom vannvarmer og tappested
• begrense varmtvannsledningens innvendige volum
• bruke vannbesparende sanitærutstyr
Henvisninger
• Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), FOR-2001-12-04-1372
• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) (LOV 1981-03-13-6)
• Norsk Standard for vannforsyning, sanitær og avløpsteknikk
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 254
Til annet ledd bokstav a
Prosjektering av installasjoner omfatter trykkreduksjon der det er nødvendig. Dersom normalt vanntrykk i hovedledninger
overstiger 0,6 MPa (60 m VS), må det monteres reduksjonsventil. Ved for lavt vanntrykk kan det installeres eget
trykkøkningssystem.
Krav til vannmengde tilfredsstilles når ledningene er dimensjonert etter Norsk Standard.
Til annet ledd bokstav b
Ved prosjektering og utførelse av vanninstallasjon må det legges til rette for fremtidig vedlikehold og utskiftning av
installasjonen. Det gjelder særlig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen. Rør i sprinkleranlegg kan støpes inn der
dette er i samsvar med gjeldende norske standarder og produktdokumentasjon med monteringsanvisning. Se også veiledning til
§ 11-12 første ledd .
Vannskadesikre installasjoner betegner vannledninger som installeres med spesiell vekt på å hindre at det oppstår vannskader.
Slike løsninger kjennetegnes ved at de er lett utskiftbare og solide og at det legges til rette for enkel betjening, ettersyn og
vedlikehold. Vannskadesikre installasjonsmetoder kan være:
• åpent rørsystem i rom med vanntett gulv og sluk
• plassering av rør i skap eller innredning, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
• plassering av rør i sjakt eller innkassing, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
• rør-i-rør-system når rør legges skjult i vegg/tak eller i systemhimling. Legges med fordelersystem i vanntett skap med
avløp til våtromsgulv
Preaksepterte ytelser
1. Kravet om tilfredsstillende avstengningsmulighet betyr at enhver bygning må ha innvendig stoppekran plassert før første
avstikker på vannledningen. Stoppekranen skal være lett tilgjengelig og tydelig merket. I bygning med flere boenheter må
vanntilførselen til hver boenhet kunne avstenges.
Anbefalinger
Det er en fordel at ledninger til sanitærutstyr som krever driftsmessig vedlikehold, utstyres med stoppekran.
Til annet ledd bokstav c
Høye temperaturer på varmtvannet kan medføre fare for skolding. Det er viktig at vanntemperaturen for vann til personlig
hygiene tilpasses brukerne og at det holdes god margin i forhold til det maksimalt akseptable. Dette kan gjøres sentralt fra
vannvarmer eller ved bruk av blandearmatur med temperatursperre. Sentral begrensning av varmtvannstemperaturen bør
fortrinnsvis skje med blandeventil, med mindre berederen har tilstrekkelig kapasitet ved den aktuelle temperatur.
Anbefalinger
For varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. bør maksimumstemperaturen ikke overstige 38 °C ved
tappestedet. For øvrige installasjoner bør temperaturen ikke overstige 55 °C.
Til annet ledd bokstav d
Beste sikring mot forurensning av vannforsyningsanlegget på grunn av tilbakestrømning eller inntrengning oppnås ved at det
etableres et luftgap mellom tappestedet og avløpet/forurensningskilden. Der det ikke er praktisk mulig å oppnå luftgap, må
annen beskyttelse mot tilbakestrømning av forurenset vann brukes.
Preaksepterte ytelser
1. Tappested over sanitærutstyr sikres med et luftgap på minimum 20 mm. Med luftgap forstås avstanden mellom
tappestedets underkant og høyeste tenkbare vannstand i utstyret, som anses å være utstyrets overkant.
2. Tappested over utstyr som mottar helsefarlig avfall, og over utstyr med urolig vannstand, sikres med et luftgap på
minimum 50 mm.
3. Slangekraner sikres med tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle.
4. Tappested til bidéer, badekar med bunnfylling, hånddusjer, spyleventiler og lignende sikres med vakuumventil.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 255
5. Tappested til utstyr som bekkenspylere, utslagsskåler, kjelinstallasjon, vaskeautomater, ejektoranlegg og lignende samt
tappested med slangekupling i laboratorier og tilsvarende, sikres med vakuumventil og tilbakeslagsventil.
6. Vannkilder med forskjellig vannkvalitet knyttes sammen via brutt forbindelse med et luftgap på minimum 50 mm.
7. Vakuumventiler plasseres på en sløyfe på vannledningen foran tappestedet og minimum 200 mm over utstyrets overkant.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Til annet ledd bokstav b. Tillegg om innstøping av rør i sprinkleranlegg. 01.07.15 Til annet ledd bokstav b.
Presiseringer om vannskadesikre installasjonsmetoder. Preaksepterte ytelser nr. 2 fjernet. Til annet ledd bokstav c.
Anbefalinger: Andre avsnitt fjernet.
§ 15-7. Innvendig avløpsinstallasjon
(1) Installasjon skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde. Utvendig tappested kan
ha naturlig drenering.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Alt utstyr som er tilknyttet avløpsinstallasjon skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon.
b. Installasjon skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende.
c. Avløpsinstallasjon skal ha minst én lufteledning ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan
fungere tilfredsstillende ved bruk av annen løsning.
d. For å hindre tilbakestrømning, skal vannstand i lavest beliggende vannlås ha nødvendig høyde over innvendig topp på
hovedledning i forgreningspunktet.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Alle rom med trykksatt tilførsel av vann skal ha avløp for bortledning av avløpsvann eller automatisk avstenging av
vanntilførsel, jf. byggteknisk forskrift § 13-20. Tilstrekkelig bortledning oppfylles om ledningen dimensjoneres etter NS-3055
Dimensjonering av ledninger for vann- og avløpsanlegg i bygninger. Avløpsledninger må være tette mot innvendig driftstrykk
og utvendig væsketrykk.
Anbefalinger
Taknedløp bør normalt ikke føres til spillvannsledning. Det vises for øvrig til ”Standard abonnementsvilkår – tekniske
bestemmelser”, kap. 3.3 om tilkobling til avløpsledning og bruk av vannlås.
Til annet ledd bokstav a
Anbefalinger
For å sikre at vannlås fungerer etter intensjonen:
• bør vannlås i bygninger ha lukkehøyde minimum 0,05 m
• bør vannlås i kum ha lukkehøyde minimum 0,1 m
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 256
• kan det benyttes vakuumventiler for å hindre utsuging av vannlås
Til annet ledd bokstav b
Rensepunktene skal være tilgjengelige. I bygninger med flere leiligheter skal avløpsledningen fra den enkelte leilighet kunne
renses uten at en trenger atkomst til en eller flere av de andre leilighetene. Avløpsledning bør være tilstrekkelig selvrensende
for å unngå avleiringer.
Ved retningsendringer større enn 45° må avløpsledningen utstyres med rense-/stakepunkt eller at retningsendringen utføres med
langbend eller med flere bend på 45° eller mindre med eventuelt rettrør mellom.
Til annet ledd bokstav c
Lufteledningen for avløpsystemet føres til det fri over øverste installasjon, blant annet for å sikre at vannlåsene fungerer
tilfredsstillende. For avløpsanlegg der avløpet ikke går til offentlig hovedledning, kan andre løsninger enn åpen lufteledning
vurderes så lenge det kan dokumenteres tilfredsstillende funksjon.
For bygninger med eget avløpsrenseanlegg, er det viktig at det ikke skapes sterk trekk av luft gjennom renseanlegget. Slik trekk
kan motvirkes ved å plassere en vannlås ved innløpet til renseanlegget.
Anbefalinger
Luftingen bør føres over tak. Der det ikke er mulig, må luftingen avsluttes minimum 2,5 m over terreng og minimum 0,5 m over
og 2,0 m til siden for dør eller vindu som kan åpnes.
Til annet ledd bokstav d
Preaksepterte ytelser
Vannstanden i laveste monterte vannlås og innvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i
hovedledningen, målt i stikkledningens forgreining på hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på en
hovedledning med selvfall og fritt vannspeil, skal overgangspunktet mellom trykkstrømning og frispeilstrømning i
pumpeledningen ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på
en hovedledning som står under trykk, gir eieren av hovedledningen egne bestemmelser i hvert enket tilfelle.
Der hovedledningen er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved
stikkledningens forgrening.
Vannstand i utvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,1 m over innvendig topp i hovedavløpsledningen, målt i
stikkledningens forgrening på denne.
For å hindre oversvømmelse av sjøvann til hovedledningen for avløpsvann, må den lavest monterte avløpsåpningen (vannlås i
utstyr og vannstand i kummer og tanker) ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som fastsettes av kommunen i forhold
til kommunens offisielle nullnivå for kartverk og oppmåling.
Anbefalinger
Kommunene bør ta hensyn til prognoser for stormflo og havnivåstigning. Prognosene for havnivåstigning varierer langs
norskekysten og det anbefales at kommunene følger med på arbeidet med klimatilpasning, jf. byggteknisk forskrift § 7-2 .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Tekniske bestemmelser 2008 fra Kommuneforlaget
• Kommunenes lokale abonnementsvilkår
Endringshistorikk
01.10.12 Satt inn preaksepterte ytelser, anbefalinger, tekst om rensepunkter og trekk ved egne avløpsrenseanlegg. Mindre
presiseringer. 01.07.15 Til annet ledd bokstav d. Preaksepterte ytelser. Redusert høydeforskjell for avløpsnett bygget etter
separatsystemet er fjernet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 257
§ 15-8. Generelle krav til utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg
(1) Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Ledningsnett skal
prosjekteres og utføres slik at forventet levetid for anlegget oppnås.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Anlegg skal gi de ytelser som er forutsatt, tåle de indre og ytre belastninger som kan forekomme og ha tilstrekkelig tetthet
mot lekkasje.
b. Anlegg skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold.
c. Materialer skal ha tilfredsstillende bestandighet mot termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger.
d. Anlegget skal sikres mot frost.
e. Stikkledning for vannforsynings- og avløpsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Med vannforsynings- og avløpsanlegg (VA-anlegg) menes utvendige stikkledninger og hovedledninger for vannforsyning fra
vannverk og for avløp til renseanlegg, små renseanlegg for husholdningsspillvann og utslipp. I anlegget inngår alle deler og
innretninger som ventiler, pumper, kummer, basseng og lignende. Der overvannsledninger går i fellesgrøft med vannog
avløpsledninger eller der det er fellessystem for spillvann og overvann, inngår flom- og fordrøyningstiltak som del av
avløpsanlegget.
Med stikkledning menes forbindelsesledning mellom bygning og hovedavløpssystemet/hovedvannledningen for området, og
denne er ikke allment tilgjengelig for tilknytning.
Med hovedledning menes offentlig ledning, allment tilgjengelig for tilknytning.
Grensen mellom stikkledninger og hovedledninger går i tilkoblingspunktet på hovedledningen med mindre annet er avtalt. På
vannledninger er anboringsklammeret en del av stikkledningen.
Dimensjonsbegrensningen for vann-, avløps- og overvannsledning inkludert overvannsledning i pbl. § 18-1 første ledd kan
fravikes av kommunen med hjemmel i pbl. § 18 -1 annet ledd når forventet økt kapasitet pga. fortetting og nedbørsprognoser
mv. gjør det nødvendig.
For å unngå framtidige konflikter mellom vann- og avløpsnettet og senere tiltak, bør ledninger plasseres i områder som er
regulert til veiformål eller lignende areal til felles bruk.
Vannforsynings- og avløpsanlegg skal innmåles i både x, y og z koordinater og dokumenteres sammen med annen stedfestet
informasjon av betydning. For stikkledninger og tilhørende installasjoner kan kommunen bestemme at målsatte kartskisser er
tilstrekkelig. Det skal foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, jf. byggteknisk forskrift kap.
4 . Koordinatlister og målsatte kartskisser er en del av denne dokumentasjonen.
Dersom VA-anlegg legges under bygg, må anlegget legges i varerør, kulvert eller tilsvarende. Dersom det gis tillatelse til
overbygging av eksisterende VA-anlegg, må det stilles krav om kompenserende tiltak som inntrekking av rør eller annet. Ved
overbygging av mindre stikkledninger (vannledninger med innvendig diameter inntil 25 mm og spillvannsledninger med
innvendig diameter inntil 100 mm) kan det være tilstrekkelig å legge til rette for inntrekking av nye rør.
Etter forurensningsloven § 24 er kommunen ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av
kommunen. Ved private avløpsanlegg er eier av den eiendom som anlegget først ble anlagt for, ansvarlig for drift og
vedlikehold. Tiltakshaver er etter vannressursloven ansvarlig for skade fra vannledninger.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 258
Kommunen kan kreve at bygningseier skal istandsette stikkledninger og andre utvendige anlegg for å hindre at det oppstår fare
for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, jf. pbl. § 31-3 annet ledd .
Anbefalinger
Det bør sikres fysisk adkomst til nedgravde VA-anlegg med egnet utstyr for oppgraving i forbindelse med fornyelse og
reparasjon.
På grunn av høye anleggskostnader, og av hensyn til energibruk og miljø, bør vannforsynings- og avløpsanlegg bygges med en
forventet levetid på minst 100 år og med tilfredsstillende kapasitet. For å oppnå dette må anleggene tilrettelegges for rasjonell
drift og vedlikehold. Det er viktig at kvaliteten på prosjekteringen, grunnarbeidet, leggemetodene, monteringsarbeidet og
materialene sikrer dette. For maskintekniske og elektriske deler av et VA-anlegg kan det være forsvarlig å velge en kortere
levetid. Dette er særlig aktuelt for deler utsatt for stor slitasje (for eksempel pumper), deler der det er vanskelig å unngå
korrosjon (for eksempel ventiler) eller deler der det kan forventes en teknologisk utvikling.
Avstand fra bygning til VA-anlegg bør være minimum 4 m med mindre annet fremgår av plan, lokal VA-norm, dispensasjon
eller avtale med ledningseier (kommunen eller private, eksempelvis naboen som har stikkledning under eiendommen).
Vann- og avløpsanlegg bør ikke overbygges med unntak av bunnledninger. Ved mindre avstand og ved overbygging bør det
stilles krav om kompenserende tiltak som varerør, beskyttelse av anlegget, vurdering av konsekvenser for ledning/konstruksjon
og deres innbyrdes høydeforskjeller ved dypere graving eller lignende.
Det anbefales at vann- og avløpsledninger legges i rett linje mellom kummer o.l. Der dette ikke blir gjort, anbefales det å legge
elektrisk ledende bånd langs ledningene med tilgjengelighet i hver ende.
Henvisninger
• Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Tekniske bestemmelser 2008 fra Kommuneforlaget
• Kommunens lokale abonnementsvilkår
• VA/Miljø-blad. Stiftelsen VA/Miljøblad v/Norsk Rørsenter
• Norsk VA-norm fra Norsk Vann
Til annet ledd bokstav a
Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i pbl. og kravene i
byggteknisk forskrift blir oppfylt. Kravene er normalt oppfylt dersom det benyttes produkter med egenskaper som er i samsvar
med forskriftskravene til produkter til byggverk, og at prosjektering og utførelse er i samsvar med Norsk Standard eller
likeverdige standarder, se forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
Til annet ledd bokstav b
Kravet til driftssikkerhet medfører at vannforsynings- og avløpsanlegg må prosjekteres og utføres med sikte på høy
driftssikkerhet i anleggets levetid. Det må tilrettelegges for enklest mulig drift og vedlikehold. Det må utarbeides grunnlag for
FDV-dokumentasjon, jf. byggteknisk forskrift kap. 4 .
Til annet ledd bokstav c
Materialer må velges ut fra helsemessige-, sikkerhetsmessige- og holdbarhetskriterier for å sikre forventet levetid.
Til annet ledd bokstav d
Vann- og avløpsledninger, herunder små renseanlegg for husholdningsspillvann, skal prosjekteres og utføres slik at de ikke
utsettes for frost. Det anbefales å velge en overdekning eller frostbeskyttelse svarende til en frostmengde med gjentaksintervall
på 100 år.
Til annet ledd bokstav e
Stikkledning som ikke lenger skal være i bruk, skal frakobles ved tilknytningspunktet på hovedledning eller der kommunen
anviser.
Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom, skal eier koble ledningen fra felles
ledningsanlegg når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette, jf. pbl. § 31-3 . Tiltakene må dokumenteres.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 259
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• NS-EN 12566-3 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe. Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på
stedet for husholdningsspillvann
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.10.12 Foretatt redaksjonelle endringer og presiseringer. Til første ledd: Presisering av innmåling av anlegg, overbygning av
vann- og avløpsanlegg og anbefaling om forventet levetid for VA-anlegg. 01.01.14. Administrativ endring.
§ 15-9. Vannforsyningsanlegg med ledningsnett
(1) Anlegg skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke vannbehovet,
inklusive slokkevann. Byggevarer i kontakt med drikkevann skal ikke avgi stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet
eller medføre helsefare.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Ledningsnett skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved maksimalt driftstrykk.
b. Ledningsnett skal sikres mot tilbakestrømming eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også
for tilbakesuging og tilførsel av vann fra annen vannkilde og installasjon.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6 .
Vannforsyningsanlegg med ledningsnett skal prosjekteres og utføres slik at vannkvalitet ikke forringes. Anlegget må
dimensjoneres for å gi tilstrekkelig mengde vann med tilfredsstillende trykk.
For å opprettholde god drikkevannskvalitet under transport i ledningsnettet, og for at anleggenes levetid ikke skal reduseres
vesentlig, må dimensjonering og materialvalg for vannledninger mv. tilpasses vannkvaliteten og grunnforholdene. Materialer
skal ikke avgi sjenerende eller helsefarlige stoffer.
Anbefalinger
For å oppnå høy driftssikkerhet i anlegget anbefales det å bygge opp vannledningsnettet som ringledninger. Ringledninger gir
større leveringssikkerhet ved brudd og reparasjoner og bidrar til at vannet får kortest mulig oppholdstid i vannledningsnettet og
kan redusere faren for at forurenset vann dras inn i ledningen.
Stikkledninger mellom hovedledning og bygning utformes slik at vann ikke kan strømme fra hovedledning, gjennom bygning
og ut på hovedledningen igjen. Dette innebærer at bygningen ikke kan ha to tilknytningspunkter til hovedledningsnettet.
Unntaket er sprinkleranlegg for brannslukking, se NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer – Automatiske sprinklersystemer –
Dimensjonering, installering og vedlikehold og NS-INSTA 900-1 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og
vedlikehold og del 2: Krav og prøvingsmetoder for sprinklere med tilhørende rosetter .
Ved kryssing av sjøområder og innlandsvassdrag bør det vurderes å legge to ledninger der sårbarheten er stor. For å redusere
faren for innsuging av forurenset vann, bør vannledninger legges høyere enn avløpsledninger. Vannkummer bør dreneres til
overvannsledning, bekk eller godt drenert grunn.
Innvendige avleiring og begroing kan svekke vannkvaliteten, og det må derfor tilrettelegges for rengjøring. Vannledninger må
kunne spyles med vann uten at det oppstår undertrykk på ledningsnettet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 260
Rengjøring med plugg/vann medfører vanligvis at en del av ledningsnettet blir trykkløst. Rengjøringsprosedyrer og utforming
av ledningsnettet bør ta hensyn til at den trykkløse delen av ledningsnettet blir så liten som praktisk mulig.
Nye vannforsyningsanlegg må rengjøres og bør desinfiseres før de tas i bruk. Det innebærer at vannledninger må utformes for
rengjøring med vannspyling og for desinfeksjon med klor eller lignende. For hovedledninger er det nødvendig at det også
tilrettelegges for rengjøring med renseplugg. Det bør også utarbeides prosedyrer og legges til rette for desinfeksjon etter
reparasjon. Eieren av et vannverk kan kreve at nye hovedledninger desinfiseres før de tas i bruk og at vannkvaliteten etter
desinfeksjon skal dokumenteres, jf. forskrift om vannforsyning og drikkevann § 5 Ansvar for vann som leveres og internkontroll
.
Vanntrykk
I tettbygde områder bør vanntrykket ved tilknytningspunktet på den offentlige vannledningen ikke være lavere enn 2,5 bar.
Dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 6,0 bar, bør det monteres en innvendig reduksjonsventil. Ved lavt
vanntrykk kan det eventuelt installeres eget trykkøkningssystem. Dette kan omfatte de høyest beliggende bygningene i
forsyningssonen.
Slokkevann
Krav om levering av vann til brannslokking er gitt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Levering av vann til
brannslokking kan være begrenset av lokale forhold og må derfor avklares nærmere i den enkelte byggesak i samråd med
ledningseier.
Dimensjonerende vannføring bør leveres med et trykk ved brannuttaket på minimum 1,0 bar.
Hensikten med minimumstrykket er å forebygge undertrykk på hovedledningsnettet. Undertrykk kan medføre forurensning av
vannet og fare for luftinnsugning som kan redusere forsyningskapasiteten.
Levering av vann til næringsvirksomhet kan være begrenset av lokale forhold og må derfor avklares nærmere i den enkelte
byggesak i samråd med ledningseier.
For vannverk der det vanlige vannforbruket er lavt, er det i enkelte tilfeller ikke mulig å levere vann til sprinkleranlegg og
samtidig innfri kravene til vannkvalitet (ved vanlig forbruk kan oppholdstiden i ledningsnett og høydebasseng bli for lang). I
slike tilfeller må leveringen av vann til store sprinkleranlegg sikres på annen måte.
Til annet ledd bokstav a
Vannledning må være tett mot lekkasje ved maksimalt forekommende driftstrykk. Anleggene bør utformes slik at lekkasjetapet
kan overvåkes, og lekkasjene lokaliseres og stenges (avstengingsventiler, sonevannmålere, uttak for montering av hydrofoner
for måling av lekkasjestøy osv.). Det henvises til NS-EN 806-1 Krav til drikkevannsinstallasjoner i bygninger – Del 1 Generelt .
Trykkprøving har to hensikter: Tetthetsprøving og prøving av forankring/avstivning av ledningen.
Til annet ledd bokstav b
Ledningsnettet må være sikret mot tilbakestrømming av urene væsker, stoffer, gasser eller vann fra annen vannkilde eller
installasjon. Aktuelle sikringstiltak fremgår av NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i
drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning og VA/Miljø-blad nr. 61
om sikring mot tilbakestrømming av forurenset væske til drikkevannsledninger.
Oljebaserte produkter vil kunne trenge gjennom rørvegger på enkelte ledninger når de legges i forurenset grunn. Ved kryssing
av gamle industriområder eller andre steder der grunnen kan være forurenset, må det velges diffusjonstette ledninger eller annen
utførelse som sikrer mot inntrengning av forurensninger. Før vannledninger tas i bruk, må de trykkprøves (tetthetsprøves) og
tilfredsstille krav til tetthet, jf. NS-EN 805 Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger .
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften), FOR 2001-12-04
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 261
• Forskrift om brannforebygging. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, FOR 2002-06-26
• Kommunal VA-norm, se den enkelte kommune
• VA/Miljø-blad . Stiftelsen VA/Miljøblad v/Norsk Rørsenter
Endringshistorikk
01.10.12 Foretatt presiseringer av blant annet tilknytningspunkter til vannledning og rengjøringsprosedyrer. Tilføyd veiledning
til annet ledd bokstav a og b.
§ 15-10. Avløpsanlegg med ledningsnett
(1) Avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik at god hygiene
og helse ivaretas. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper
ved dimensjonerende regnintensitet.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a. Anlegg skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved normal bruk. Avløpsledning skal være selvrensende og ha nødvendige
punkter for inspeksjon og rengjøring.
b. Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal
ikke forekomme.
c. Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre
vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.
Veiledning
Til første ledd
Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.
Det er ventet at klima- og klimarelaterte endringer vil medføre at årsnedbøren generelt vil øke og nedbøren bli mer intens. Det
er også fare for hurtigere snøsmelting. I et endret klima vil mer totalnedbør og økt hyppighet av store nedbørsmengder øke
utfordringene med håndtering av overvann.
Avløpsvann
Avløpsvann defineres som sanitært og industrielt avløpsvann og overvann, jf. forurensningsforskriften og forurensningsloven .
Anlegg for sanitært avløpsvann (spillvann) må dimensjoneres for største forventede belastning. Ved særlig store
spillvannsmengder kan det for eksempel for industriområder være nødvendig å prosjektere for utjevning av vannføringen.
Overvann og drensvann
Med overvann forstås overflateavrenning (regn og smeltevann) fra plasser, gater, takflater etc., jf. veiledning til annet ledd
bokstav c nedenfor. Med drensvann forstås vann i grunnen som ledes vekk fra bygninger og andre konstruksjoner.
Overvannsledninger og fellesledninger som mottar både spillvann og overvann dimensjoneres på grunnlag av et fastsatt
gjentaksintervall for tilrenning.
Tiltak som hindrer infiltrasjon i grunnen, for eksempel tette flater og tiltak som iverksettes for å ta hånd om overvannet på
eiendommen, skal ikke påføre andre ulemper. Det gjelder både naboeiendommer og områder hvor allmennheten ferdes. Eieren
av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn, eksempelvis fra en bekk som flommer over eller
vannsig på bakken etter langvarig regn.
Flomveier
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 262
Når tilrenningen er større en anleggets dimensjonering for sluk og overvannsledninger, eller der ledningssystemet tiltettes eller
ødelegges, skal overskytende vannmengde søkes bortledet med minst mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser ved
anlegg av flomveier.
Avskjærende avløpsanlegg for felles avløp og utslipp fra regnvannsoverløp
Dette er ledningsnett som avskjærer avløpsledninger og som fører felles avløp for både spillvann og overvann.
Når tilrenningen overstiger kapasiteten til avskjærende ledning, avlastes den overskytende vannmengden via overløp til
nærmeste vassdrag eller sjø. Avskjærende avløpsanlegg med regnvannsoverløp prosjekteres med utslippstillatelse som
forutsetning.
Minirenseanlegg
Minirenseanlegg er prefabrikerte renseanlegg for avløpsvann, som mottar avløpsvann fra husholdninger og renser dette til angitt
kvalitet. Minirenseanlegg kan også bestå av komponenter som monteres på stedet.
Preakseptert ytelse
Minirenseanlegg for inntil 2 boenheter må dimensjoneres for minste hydrauliske kapasitet på 5 pe pr. boenhet. Dette gir en
minimum beregnet avløpsmengde på 200 liter pr. døgn pr. pe og dimensjonerende vannmengde på 1000 liter pr. døgn.
Henvisninger
• Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
• NS-EN 12566-3, Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe – Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert
på stedet for husholdningsspillvann?
• Rapport 15/2010: Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder – Strategi 2010 – 2014, NVE
• NOU 2010:10: Tilpassing til eit klima i endring
• VA/Miljøblad 100/2010 . Avløp i spredt bebyggelse – valg av løsning. Norsk Rørsenter AS
• www.avlop.no. Nettside for mindre avløpsanlegg. Bioforsk
Til annet ledd bokstav a
Nye anlegg bør tetthetsprøves. Tetthet skal tilfredsstille krav i henhold til NS 3550 og NS-EN 1053 , se henvisninger. Eventuelle
utettheter ved eksisterende anlegg må ikke medføre vesentlige ulemper for mennesker eller miljø. Der det legges nye ledninger
hvor det har vært anlegg fra før, kan det være begrensede muligheter for tetthetsprøving pga. tilkoblede stikkledninger.
Avløpsledninger skal ha ledningsføring og innvendig overflate som forebygger tilstopping. Ved lav vannføring er det fare for at
partikler i avløpsvannet avleires i avløpsledninger. Disse avleiringene må spyles bort regelmessig slik at tilstopping forebygges.
Spillvannsledninger bør være dimensjonert slik at de er daglig selvrensende. Rene overvannsledninger bør være selvrensende
minst en gang i året.
For å hindre at det avleires store mengder sand og grus i overvannsledningene bør det være sandfang på alle veisluk og
lignende.
Avløpsledninger bør ha kummer for inspeksjon og rengjøring av ledningene. Type kum og maksimal avstand mellom kummer
vil avhenge av lokale forhold. Det må imidlertid legges til rette for:
• rørinspeksjon med kamera
• høytrykksspyling, der det i utvalgte kummer legges til rette for samtidig spyling og suging
Henvisninger
• NS 3550 Selvfallsledninger og kummer – Tetthetsprøving med luft
• NS-EN 1053 Rørledninger av plast – Rørledninger av termoplast og trykkløse avløpssystemer – Metode for trykkprøving av
vanntetthet
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 263
• NS-EN 1451-1 Rørledninger av plast for bortledning av avløpsvann (høy og lav temperatur) i bygninger. Polypropylen
(PP) – Del 1: Krav til rør, rørdeler og system.
Til annet ledd bokstav b
Det kan oppstå overtrykk i en hovedavløpsledning, enten på grunn av tilstopping, stor tilrenning eller høy vannstand i vassdrag
og sjø. Det er hensiktsmessig at avløpssystemet tåler overtrykk i hovedavløpsledninger. Tillatt grense for overtrykk må være
kjent ved planlegging av avløpsledninger og bygninger som skal tilknyttes.
For å gi tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse pga. tilstopping i avløpsledninger eller ved stor tilrenning til
overvannsledninger og felles avløpsledninger, må lavest beliggende vannlås og innvendige kummer og tanker ligge minimum
900 mm høyere enn innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet. Kommunen kan ut fra en vurdering av lokale forhold
fravike standardkravet til nødvendig overhøyde i sine abonnementsvilkår for vann og avløp.
Kummer med lavt falltap og selvrensende ledninger øker kapasiteten til avløpsledninger, og slike anlegg reduserer faren for
oversvømmelse.
For å hindre at vond lukt fra spillvannsførende avløpsledninger skaper ulemper, må luftstrøm i stikkledninger hindres ved hjelp
av vannlåser, se byggteknisk forskrift § 15-7 .
Der det ikke er praktisk mulig å innfri kravet til overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring
og pumping, alternativt at kjeller ikke brukes til oppbevaring av gjenstander som ikke tåler å bli oversvømmet.
Til annet ledd bokstav c
Lokal overvannshåndtering innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne
vannveier og dammer. Det vil ofte være nødvendig med fordrøyning der vassdrag eller ledningssystem ikke har tilstrekkelig
kapasitet.
Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. Alt overvann bør tas hånd om lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon,
utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens
selvrensingsevne utnyttes.
Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder.
Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven § 7, annet ledd .
Når lokal håndtering av overvannet ikke er mulig ut fra naturgitte og praktiske grunner, kan kommunen bestemme at overvannet
ledes bort i egne ledninger til vassdrag. Kommunen er vassdragsmyndighet etter vannressursloven § 7, annet ledd.
Henvisninger
• Norsk Vann rapport 162/2008: Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
• NS-EN 12056-1 Avløpssystemer med selvfall i bygninger – Del 1: Generelle krav og ytelseskrav
Endringshistorikk
01.10.12 Foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer samt lagt til flere henvisninger i bestemmelsen. Til første ledd: Lagt
til avsnitt og preakseptert ytelse om minirenseanlegg. 01.01.14. Administrativ endring. 01.04.14 Til første ledd: Presisering
vedr. minirenseanlegg. Fjernet veiledningstekst vedr. krav i forurensningsforskriften.
§ 15-11. Heiser
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av heiser, herunder krav til tilgjengelighet, skal være i henhold til direktiv 96/16/EF
(heisdirektivet).
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 264
(2) Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Størrelsen på
heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minimum 0,9 m. De
omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.
(3) Heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sørge for å gi hverandre nødvendig informasjon som er av
betydning for utformingen og dimensjoneringen av heisanlegg og bygningstekniske forhold. Informasjonsutvekslingen skal
sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen.
(4) Installasjon, rom og sjakt for heisen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller
vanskeliggjøre vedlikehold.
(5) Heisen skal ha en alarm som er tilknyttet døgnbemannet vakt.
(6) Heisen skal prosjekteres og utføres slik at den
a. ikke medfører fare for brukere og personell som utfører ettersyn, reparasjon og sikkerhetskontroll og
b. ikke påfører skade på bygningsdeler.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Henvisninger
• Temaveiledning HO-2/2008 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp
• Plan- og bygningsloven § 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll
• Heisdirektivet 95/16/EF, vedlegg 1, pkt. 4.5.
• NS-EN 81-1 og 2: Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser
• NS-EN 81-28: Heiser for transport av personer og varer – Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser
• NS-EN 81-40 : Trappeheiser og løfteplattformer med skråbane for bruk av personer med svekket bevegelighet. NS-EN
81-41: Vertikal løfteplattform for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-41: Vertikal løfteplattform for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-70: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Tilgjengelighet til heis for personer
inklusive funksjonshemmede personer
• NS-EN 115-1 : Sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau – Utførelse og installasjon
• NS-EN 115-2 : Regler for oppradering av sikkerheten på eksisterende rulletrapper og rullende fortau
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.14 Administrativ endring. 01.04.14 Til første, annet, fjerde og sjette ledd: Endringer vedrørende alarm. Flere henvisninger
og henvisning til heisdirektivets bestemmelse om samarbeid mellom installatør og utførende entreprenør. Lagt inn oversikt over
standardene for heis og løfteplattform. 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 265
§ 15-11a. Rom og sjakt for heis
(1) Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal
a. være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll
b. holdes avstengt
c. ha overflater som er lyse og lette å holde rene
d. ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til
røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.
(2) Heissjakten skal i tillegg
a. ikke inneholde rørinstallasjoner, kabel-/ledningsinstallasjoner eller annen utrustning enn det som er nødvendig for å sikre
forsvarlig drift og sikker bruk av heisen
b. ha tilfredsstillende ventilasjon.
(3) Maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal i tillegg
a. ha tydelig merket adkomst
b. dimensjoneres slik at heisens utrustning kan skiftes ut
c. ha tilfredsstillende romhøyde
d. ha utadslående dører
e. ha luker i gulv som er sikret
Maskinrom og maskinskap for hydrauliske heiser skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell
oljelekkasje oppdages og samles opp.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
§ 15-11b. Fritt sikkerhetsrom for heis
(1) Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling.
(2) I eksisterende bygning der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsrom, skal installasjonen ha mekanisk
blokkeringsmulighet som hindrer personskader. I nye anlegg i eksisterende bygg skal eksisterende sikkerhetsrom ikke reduseres.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 266
§ 15-12. Løfteplattformer
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av løfteplattformer skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(2) Løfteplattformen skal
a. ha en alarm tilknyttet døgnbemannet vakt
b. ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
(3) Løfteplattformer skal være sikkert utformet der de er beregnet for å tas i bruk av personer med funksjonsnedsettelse.
Størrelsen på lastbæreren skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en løfteplattform skal være
minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til løfteplattformen.
(4) Installasjon, rom og sjakt for løfteplattformen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller
vanskeliggjøre vedlikehold.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Henvisninger
• NS-EN 81-21 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser . Heiser for transport av personer og varer. Del
21: Nye person- og vareheiser i eksisterende bygninger.
• NS-EN 81-73 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser. Spesielle løsninger for personheiser og vare- og
personheiser. Del 73: Heisers virkemåte i tilfelle brann.
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Til første, fjerde, femte, sjette, åttende og niende ledd: Presiseringer vedrørende røykventilasjon og sikkerhetsrom.
01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften.
§ 15-13. Rulletrapp og rullende fortau
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av rulletrapper og rullende fortau skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF
(maskindirektivet).
(2) På gulvet foran påstigning til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt farefelt som er tilstrekkelig synlig. På
gulvet etter avstigningsfeltet til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt oppmerksomhetsfelt som er tilstrekkelig
synlig.
(3) Dersom rulletrapper og rullende fortau plasseres i åpne areal slik at fallhøyden fra innretningens balustrade overstiger 3,0 m,
skal det monteres en egnet fallsikring.
(4) Rulletrapper og rullende fortau skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre
vedlikehold.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 267
Henvisninger
• ISO 4190 del 1: Lift installation – Part 1: Class I, II, III, and VI lifts
• NS-EN 81-1 og 2: Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser
• NS-EN 81-40: Trappeheiser og løfteplattformer med skråbane for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-41: Vertikal løfteplattform for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-72: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Brannmannsheiser
• NS-EN 115-1: Sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau – Utførelse og installasjon
• NS-EN 115-2: Regler for oppradering av sikkerheten på eksisterende rulletrapper og rullende fortau
• NS 11001-1: Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger – del 2: Boliger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.01.12 Til syvende og niende ledd: Endret veiledningsteksten som følge av forskriftsendringer. 01.04.14 Til første ledd:
Tilpasning av løfteplattform I henhold til informativt vedlegg B I NS-EN 81-41. Til syvende ledd: Presisert lysstyrke. 01.07.15
Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften.
§ 15-14. Trappeheiser
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av trappeheiser skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(2) Trappeheiser skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Henvisninger
• Rådsdirektiv 2006/42/EØF Maskindirektivet
• NS-EN 81-40: Trappeheiser og løfteplattformer med skråbane for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-41: Vertikal løfteplattform for bruk av personer med svekket bevegelighet
• NS-EN 81-3: Elektriske og hydrauliske småvareheiser
• NS-EN 81-31: Heiser bare for varetransport – Del 31: Vareheis med tilgjengelig heisstol
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk
01.04.14 Mindre justeringer av teksten. 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskrift.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 268
§ 15-15. Sammenhengen mellom løfteinnretninger og harmoniserte
standarder
(1) Bestemmelsen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger som er definert i forskrift om omsetning og dokumentasjon av
produkter til byggverk § 16.
(2) Heiser og andre løfteinnretninger som er i overensstemmelse med en harmonisert standard forutsettes også å tilfredsstille de
grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet som denne stan¬darden dekker. For heiser er de grunnleggende
kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i heisdirektivet. For andre løfteinnretninger er de grunnleggende
kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i maskindirektivet.
(3) En leverandør kan også velge å følge kun deler av en harmonisert standard, men da vil forutsetningen om samsvar med de
grunnleggende kravene til sikkerhet, helse og brukbarhet kun gjelde for de delene av standarden som følges.
(4) Dersom en heis eller annen løfteinnretning ikke er i samsvar med en harmonisert standard må leverandøren på en annen
måte verifisere at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet i det aktuelle direktivet.
Veiledning
Veiledningstekst vil bli lagt inn i nærmeste fremtid.
Henvisninger
• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
Endringshistorikk
01.04.14 Til første og femte ledd: Mindre justeringer av teksten. 01.07.15 Veiledningstekst er fjernet pga. endringer i forskrift.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 269
Kapittel 16. Sikkerhetskontroll av heis
Innledning
Reglene i dette kapitlet omfatter administrative bestemmelser om heis og løfteinnretninger. Det beskriver krav, ansvar, plikter
og tiltak for å ivareta sikkerheten ved anlegg i driftsperioden.
§ 16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser
(1) For heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform og trappeheis gjelder, i tillegg til de krav som følger av plan- og
bygningsloven § 29-9, følgende:
a. Kommunen skal gi driftstillatelse før løfteinnretning tas i bruk.
b. Løfteinnretning skal ikke tas i bruk etter ulykke, ombygging eller flytting før sikkerhetskontrollorgan har foretatt kontroll
og kommunen har gitt driftstillatelse.
c. Når feil på installasjon kan medføre umiddelbar fare for personsikkerhet, skal løfteinnretning settes ut av drift og forholdet
meldes til kommune og eier.
d. Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og sikkerhetskontrollorgan. Sikkerhetskontrollorgan skal
innrapportere ulykker og hendelser til nasjonalt installasjonsregister.
e. Utført reparasjonsarbeid skal føres i loggbok for hver løfteinnretning. Loggboken skal være tilgjengelig ved
sikkerhetskontroll.
f. Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når løfteinnretningen er i drift. Sikkerhetskontroll kan i tillegg
foretas ved stikkprøver av løfteinnretning i drift.
g. Ved skifte av eier og når installasjonen tas permanent ut av drift, skal eier melde dette til kommunen og nasjonalt
installasjonsregister.
(2) For løfteplattform og trappeheis innenfor en boenhet gjelder følgende:
a. Eier kan selv forestå installering av løfteplattform og trappeheis innenfor en boenhet, jf. forskrift om byggesak § 4-1 første
ledd bokstav b nr. 2.
b. Eier av løfteinnretning er ansvarlig for at løfteinnretning som er i bruk, er sikkerhetsmessig forsvarlig og at det utføres
vedlikehold og ettersyn med denne.
c. Eier skal umiddelbart melde ulykker/hendelser til kommunen og til nasjonalt installasjonsregister.
(3) Når feil på installasjonen kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretningen settes ut av drift.
Veiledning
Til første ledd
Dette kapittel beskriver administrative bestemmelser som vedrører heis og løfteinnretning. Bestemmelsene er gitt med hjemmel
i pbl. § 29-9 .
Kapitlet omfatter bestemmelser om drift og sikkerhetskontroll. Tekniske krav til heis og løfteinnretninger er gitt i forskriften §§
15-11 til 15-15.
Kravene om sikkerhet i driftsperioden er rettet mot heiseier.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 270
Av loven framgår at eier av løfteinnretning er ansvarlig for at installasjonen er sikkerhetsmessig forsvarlig og at ettersyn,
vedlikehold, reparasjoner og sikkerhetskontroll er utført og dokumentert i henhold til pbl. § 29-9 fjerde ledd, bokstav a til d.
I ansvaret for at anlegget er sikkerhetsmessig forsvarlig i bruk forutsettes også et daglig tilsyn. Med tilsyn for en løfteinnretning
menes at eier eller representant for eier fører daglig tilsyn for å sikre at det ikke er utvendige skader og at den oppfyller de
bruksmessige forutsetninger. Tilsynsperson forutsettes å ha de nødvendige kunnskaper for å kunne utføre det daglige tilsynet.
Med ettersyn av løfteinnretningen menes periodisk vedlikehold, justeringer og kontroll utført av et kvalifisert foretak, for å påse
at tilsiktede funksjoner i konstruksjonen er opprettholdt. Avhengig av driftstype anbefales ettersynsintervaller som angitt i tabell
1 og tabell 2.
§ 16-1 Tabell 1: Ettersyn av heis.
Driftstype Heis i Anbefalte gjennomganger pr. år
Større hotell og forretningsbygning med
mer enn 12 etasjer
11
Hotell, sykehus og forretningsbygning
med 8-12 etasjer
10
Intensiv drift
Hotell, sykehus og forretningsbygning
med 4-8 etasjer
8
Normal drift Forretningsbygning med inntil 4 etasjer 6
Bolig med inntil 4 etasjer 4
Skoler med 2-3 etasjer hvor heis kjøres
med nøkkelbryter
2
Løfteplattform for bevegelseshemmede 2
Minimal drift
Trappeheis 1
§ 16-1 Tabell 2: Ettersyn av rulletrapp og rullende fortau.
Driftstype Rulletrapp og rullende fortau i Anbefalte gjennomganger pr. år
Intensiv drift Stasjonsbygning, flyterminal 10
Normal drift Forretningsbygg o.l. 6-8
Ettersyn, vedlikehold, reparasjoner og endringer utføres i henhold til løfteinnretningens spesifikasjoner og særlige anvisninger,
se også HO-2/2008 om endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En norsk standard for avtale om vedlikehold av heis er
under utarbeidelse. Det vises forøvrig til NS-EN 13015:2001+A1:2008. Vedlikehold av heiser og rulletrapper. Regler for
vedlikeholdsinstruksjoner.
Søknadspliktige tiltak reguleres i pbl. § 20-1 og skal utføres av ansvarlig foretak etter reglene i pbl. kapittel 22 om godkjenning
av foretak.
Andre arbeider skal utføres av fagkyndig personell. Krav knyttet til Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr må også være
oppfylt.
En løfteinnretning er både et produkt og en bygningsteknisk installasjon, og reguleres av forskrift om omsetning og
dokumentasjon av produkter til byggverk, byggteknisk forskrifts kapittel 15 og dette kapitlet. For søknadspliktige tiltak gjelder
saksbehandlingsregler som følger av byggesaksforskriften.
Til første ledd bokstav a
Anlegg kan ikke settes i drift uten at det foreligger nødvendig tillatelse. Driftstillatelse gis med bakgrunn i søknad om
midlertidig brukstillatelse eller etter søknad om ferdigattest. Søknaden skal vise til gjennomføringsplanen med erklæring fra
ansvarlige foretak for prosjektering og utførelse om overensstemmelse med forskriftskrav. Dette kan gjøres spesielt for
løfteinnretningen, eller som en del av byggets totale søknad.
Ved søknadspliktige endringer og reparasjoner gjelder samme krav.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 271
For nye installasjoner skal anlegget være CE-merket før driftstillatelse gis. Driftstillatelse kan være tidsbegrenset og kan gis
separat for løfteinnretningen. Det kan f.eks. være aktuelt for å kunne bruke løfteinnretningen under ferdigstillelse av byggverket
forøvrig. Heis kan først CE-merkes når den er ferdig installert.
Prosedyre for samsvarsvurdering som utføres som grunnlag for CE-merking bør derfor samordnes med øvrige krav i
gjennomføring av byggesaken.
Til første ledd bokstav b
Med ulykke menes hendelse som har medført dødsfall, personskade og/eller større materiell skade på løfteinnretning eller
bygning. Med personskade menes skade som krever medisinsk behandling. Det skal gjennomføres sikkerhetskontroll etter
ulykke.
Det vises til § 16-1 første ledd bokstav d om meldeplikt og registrering av både ulykke og hendelse.
Når sikkerhetskontrollorgan har gjennomført sikkerhetskontroll, og når eventuell reparasjon og endring er gjennomført, kan
installasjonen igjen tas i bruk.
Med ombygging menes endring av eksisterende løfteinnretning. Når ombygging er av vesentlig sikkerhetsmessig betydning,
skal den godkjennes ved gjennomføring av sikkerhetskontroll og gis driftstillatelse når tiltaket krever det., jf. NS 3808 Regler for
forbedring av sikkerheten i eksisterende heiser, løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau (ferdig 2014). HO-melding 2/
2008 gjelder inntil videre.
Ombygging omfatter endring, utskiftning eller ettermontering av sikkerhetsmessig utstyr, se følgende punkter:
For heis og løfteplattform:
• Endring av lås for etasjedører
• Utskiftning av hastighetsbegrenser
• Utskiftning av fangapparat
• Utskiftning av brems for elektrisk heis
• Skifte av maskin/aggregat
• Skifte av oppheng for bæremiddel
• Ettermontering eller utskiftning av stol- eller etasjedør
• Utskiftning av styring, helt eller delvis (gjelder ikke oppgradering av programvare)
• Tiltak for sikring av stolåpning
• Vektendring av stol (>±10 %)
• Hastighetsøkning
• Endring/utskiftning av fall- og sigesikring
• Endring/utskiftning/ettermontering av system og utrustning for sikring av redningsrom
For rulletrapp og rullende fortau:
• Utskiftning av styringssystem
• Endring av elektrisk anlegg
• Endring av bremsesystem
Når ombyggingen ikke er søknadspliktig etter pbl. kap. 20, kan installasjonen tas i bruk etter gjennomført sikkerhetskontroll.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 272
Flytting av løfteinnretning er søknadspliktig tiltak. Med flytting menes når løfteinnretningen benyttes andre steder i samme
bygning eller monteres i en annen bygning.
Ved gjennomføring av sikkerhetskontroll legges gjeldende Norske Standarder for sikker utførelse til grunn.
Til første ledd bokstav c
Avdekkes feil eller mangler ved løfteinnretningen, bør sikkerhetskontrollorganet gi frister for utbedring i henhold til den
gradering av sikkerhetsrisiko som fremkommer i NS-EN 81-80:2003 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser
– Eksisterende heiser – Del 80: Regler for forbedring av sikkerheten i eksisterende personheiser og vare- og personheiser , tabell
A2 og NS-EN 115-2:2010 Sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau – Del 2: Regler for oppgradering av sikkerheten på
eksisterende rulletrapper og rullende fortau , tabell A2. Sikkerhetsrisiko graderes som ekstrem, høy, middels og lav. Eksempler
på risikoklasser og anbefalt frist for utbedring fremgår av NS 3810:2011 Periodisk sikkerhetskontroll på heiser, løfteplattformer,
rulletrapper og rullende fortau (endring ferdig 2013). Kopi av feilrapport sendes kommunen som kan gi pålegg om retting i
henhold til anbefalte frister. Eier melder tilbake til kommunen og sikkerhetskontrollorgan når retting er foretatt.
Til første ledd bokstav d
Ulykker med løfteinnretninger skal av eier alltid meldes til kommunen og til det organet som gjennomfører
sikkerhetskontrollen. Sikkerhetskontrollorganet har igjen plikt til å rapportere til nasjonalt installasjonsregister jf. § 16-6 .
Til første ledd bokstav e
Eier av løfteinnretning har ansvar for sikker drift og må dokumentere regelmessig vedlikehold, ettersyn, utførte reparasjoner og
sikkerhetskontroll og har også ansvar for at det føres loggbok. Loggboken må inneholde informasjon om utførte reparasjoner og
endringer, ulykker, sikkerhetskontroller osv. Denne informasjonen må dokumenteres i loggboken som skal være lett
tilgjengelig. Loggbok kan være elektronisk.
Til første ledd bokstav f
Eier av løfteinnretning er ansvarlig for at det blir utført periodisk sikkerhetskontroll minst hvert annet år.
Sikkerhetskontroll gjennomføres av kommunal heiskontrollordning eller annet organ som beskrevet i § 16-2 . For
gjennomføring av sikkerhetskontroll og rapporteringsrutiner, se NS 3810:2011 Periodisk sikkerhetskontroll på heiser,
løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau.
Eksempler på løfteinnretninger som skal underlegges periodisk sikkerhetskontroll:
• Personheiser, kombinerte vare- og personheiser
• Vareheiser og småvareheiser
• Løfteplattformer, løftebord for persontransport, lavfartsheiser, trappeheiser
• Bilheiser og løfteplattformer for biler med tilgjengelighet for personer
• Rulletrapper og rullende fortau
• Løftebord for varetransport som bryter etasjeskiller
Løfteutstyr er ikke underlagt periodisk sikkerhetskontroll. Løfteutstyret kontrolleres av sakkyndig virksomhet etter Direktoratet
for arbeidstilsynets regelverk for sakkyndig kontroll, jf. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern . Eksempler på
løfteutstyr som bl.a. omfattes av denne loven og reguleres etter Maskindirektivet:
• Løfteinnretninger som er en del av en automatisk produksjonsprosess
• Lifter
• Lastebilramper og løftere
• Vindus- og fasadeheiser utvendig og innvendig
• Automatiske parkeringsanlegg uten tilgang for personer
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 273
• Løftebord som ikke bryter etasjeskiller, faste eller flyttbare, også løftebord som brukes til å få arbeidsemner i riktig
arbeidshøyde
• Automatiske eller manuelle lagerlifter i forbindelse med lagerreoler
• Kraner, traverskraner, taljer og jekker
• Billøftere på bilverksteder
• Løftekroker, stropper og annen løfteredskap
• Byggeplassheiser, byggekranheiser og andre mobile heiser
• Sceneheiser
Til første ledd bokstav g
Eier har ansvar for sikkerheten for løfteinnretninger og pålegg skal rettes mot eier. Det er derfor nødvendig at kommunen til
enhver tid vet hvem som er eier av anlegget. Det skal også gå fram av nasjonalt installasjonsregister.
Eier skal melde fra til kommunen når en løfteinnretning ønskes avstengt/revet. Eier skal også melde fra når anlegget eventuelt
ønskes tatt i bruk igjen.
Dersom et anlegg har vært ute av drift over lengre tid, skal kommunen vurdere behovet for en sikkerhetskontroll av anlegget før
det tillates tatt i bruk igjen.
Til annet ledd
For løfteplattform og trappeheis er det vesentlige lempninger i forhold til bestemmelsene i første ledd.
Til annet ledd bokstav a
Installasjonene innenfor en boenhet regnes som mindre tiltak i eksisterende byggverk. De kommer inn under tiltak som er
unntatt fra byggesaksbehandling og som derfor ikke krever verken søknad eller driftstillatelse. Det er heller ingen krav knyttet
til tillatelser etter reparasjoner.
Trappeheis er likevel produkt til byggverk som skal CE-merkes etter forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til
byggverk.
Til annet ledd bokstav b
Eier er ansvarlig for sikkerhet og for vedlikehold og ettersyn som anført under første ledd. Dersom det utføres periodisk
sikkerhetskontroll for løfteplattform eller trappeheis innenfor en boenhet bør den kunne utføres med lengre intervaller enn for
trappeheiser i andre bygninger, normalt hvert tredje år.
Til annet ledd bokstav c
Selv om det ikke er krav om at løfteplattform og trappeheis innenfor en boenhet skal registreres, gjelder kravet om rapportering
av ulykker til kommunen og til nasjonalt installasjonsregister.
Til tredje ledd
Kravet kommer til anvendelse også for installasjoner som beskrevet i annet ledd.
Endringshistorikk
01.10.13 Til første ledd bokstav b: Ny veiledningstekst vedr. sikkerhetskontroll. Til første ledd bokstav c: Ny veiledningstekst
vedr. anbefalte frister for utbedring. Til første ledd bokstav e: Presisering vedr. loggbok. Til første ledd bokstav f: Presiseringer
vedr. løfteinnretninger som er underlagt periodisk sikkerhetskontroll og løfteutstyr som er underlagt Arbeidstilsynets regelverk.
01.01.14 Administrativ endring. 01.04.14 Til første ledd bokstav a til e: Redaksjonelle endringer. Til første ledd bokstav f:
Presiseringer vedr. periodisk sikkerhetskontroll.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 274
§ 16-2. Krav til sikkerhetskontrollør for utføring av periodisk
sikkerhetskontroll
(1) Periodisk sikkerhetskontroll kan utføres av
a. sikkerhetskontrollør tilsatt i kommunal heiskontrollordning
b. landsdekkende heiskontrollordning med bemyndigelse fra departementet
c. landsdekkende heiskontrollordning som utfører sikkerhetskontroll på midlertidig grunnlag
d. Direktoratet for byggkvalitet.
(2) Sikkerhetskontrollør skal godkjennes av Direktoratet for byggkvalitet.
(3) Sikkerhetskontrollør skal minst ha utdanning og praktisk erfaring i samsvar med følgende tabell:
Tabell: Kvalifikasjonskrav for sikkerhetskontrollør
Alternativ Utdanning Praksis
1 Eksamen fra 3-årig ingeniørhøyskole,
maskin- eller elektrolinje eller
tilsvarende
Minst 5 års relevant praksis fra montasje,
vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
2 Eksamen fra 2-årig teknisk fagskole,
relevant faglinje eller tilsvarende
Minst 5 års relevant praksis fra montasje,
vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
3 Fagbrev som heismontør Minst 5 års allsidig og relevant praksis
etter bestått eksamen
(4) Godkjenning av sikkerhetskontrollør gis for 2 år og ved fornyelse vurderes bl.a. følgende
a. om søker har arbeidet som sikkerhetskontrollør
b. om søker kan dokumentere oppdatert kunnskap om løfteinnretning og tilhørende regelverk.
Veiledning
Til første ledd
Den som utfører periodisk sikkerhetskontroll skal ha personlig godkjenning og i tillegg være tilsatt i kontrollorganer som
beskrevet i § 16-2 første ledd bokstav a til d. Oslo er den eneste kommunen med kommunal heiskontrollordning. Norsk
Heiskontroll har bemyndigelse fra departementet.
Det er også åpnet for at andre heiskontrollordninger kan utføre periodisk sikkerhetskontroll på midlertidig grunnlag.
Betingelsene er at ordningen skal være landsdekkende og midlertidig.
For øvrig henvises til § 16-4 for midlertidig utøvelse.
For å være landsdekkende vil det være et vilkår at det reelt tilbys likeverdige tjenester over hele landet.
For alle organer gjelder plikter og utøvelse av sikkerhetskontroll slik det går fram av § 16-1 første ledd bokstav b til f.
For nærmere anvisning om utførelse av sikkerhetskontroll se NS 3810 Periodisk sikkerhetskontroll på heiser, løfteplattformer,
rulletrapper og rullende fortau . Det vil også være nødvendig med et nært samarbeid med kommunen som har myndighet til å gi
pålegg og gi driftstillatelse.
Kontrollordninger som utfører sikkerhetskontroll på midlertidig grunnlag, skal gi melding til Direktoratet for byggkvalitet.
Utgifter for gjennomføring av sikkerhetskontroll kan kreves dekket av anleggseier, jf. pbl § 29-9 .
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 275
Til annet og tredje ledd
Sikkerhetskontrollør skal etter søknad godkjennes av Direktoratet for byggkvalitet for en periode på 2 år. Kvalifikasjonskravene
går fram av tabellen.
Følgende forutsetninger legges til grunn ved fornyelse:
• at søkeren har hatt fast stilling som sikkerhetskontrollør, eller ha vært ansatt i minst halv stilling, alternativt vært innleid i
perioden.
• at søkeren skal ha deltatt på etterutdanningskurs som arrangeres for sikkerhetskontrollører en gang i året
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonelle endringer. 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet. 01.04.14 Til
første ledd: Redaksjonell endring.
§ 16-3. Vilkår for å få godkjenning som sikkerhetskontrollør for heis for
personer med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat
(1) Bestemmelsens formål er å gjennomføre rettigheter og plikter som følger av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av
yrkeskvalifikasjoner. Bestemmelsen gjelder godkjenning for å utføre periodisk sikkerhetskontroll av heis for søker som har
tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i et annet EØS-land. Bestemmelsen gjelder også rett til midlertidig og tilfeldig tjenesteyting i
Norge.
(2) I bestemmelsen menes med
a. lovregulert yrke: Yrke der det direkte eller indirekte framgår av lov eller forskrift at det for adgang til eller utførelse av
yrket kreves bestemte kvalifikasjoner.
b. yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner bevitnet med kvalifikasjonsbevis, kompetanseattest som vist til i direktivets artikkel
11 bokstav a) i) og/eller yrkeserfaring.
c. kvalifikasjonsbevis: Diplomer, attester og annen dokumentasjon utstedt av en kompetent myndighet i en medlemsstat.
Kvalifikasjonsbeviset skal dokumentere bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet i EØSområdet.
Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i
det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset.
d. yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en medlemsstat.
e. prøveperiode: Utøvelse av et lovregulert yrke i vertsstaten under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket.
f. egnethetsprøve: En prøve avgrenset til søkerens faglige kunnskaper som gjennomføres av vedkommende myndigheter i
vedkommende vertsstat med sikte på å vurdere søkerens evne til å utøve et lovregulert yrke i medlemsstaten.
(3) Statsborgere fra en EØS-stat har rett til godkjenning som periodisk sikkerhetskontrollør for heis dersom dette følger av
reglene i direktiv 2005/36/EF, selv om de ikke har kvalifikasjoner som er likeverdige med kravene i § 16-2 tredje ledd.
Godkjenning som sikkerhetskontrollør skal gis dersom den aktuelle virksomheten tidligere har vært utøvd
a. i seks sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller som leder av et foretak, eller
b. i tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller som leder av et foretak, dersom den begunstigede kan
bevise at vedkommende i den aktuelle virksomheten har fått minst tre års forutgående opplæring, bevitnet ved en attest
godkjent av medlemsstaten eller ansett som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan, eller
c. i fire sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller som leder av et foretak, dersom den begunstigede kan
bevise at vedkommende i den aktuelle virksomheten har fått minst to års forutgående opplæring, bevitnet ved en attest
godkjent av medlemsstaten eller ansett som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan, eller
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 276
d. i tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende dersom den begunstigede kan bevise at vedkommende har
utøvd den aktuelle virksomheten i minst fem år som lønnsmottaker, eller
e. i fem sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende, der minst tre av disse årene har medført tekniske plikter og
ansvar for minst en avdeling i selskapet, dersom den begunstigede for den aktuelle virksomheten kan bevise at
vedkommende har fått minst tre års forutgående opplæring, bevitnet ved en attest godkjent av medlemsstaten eller ansett
som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan.
(4) I tilfelle av bokstav a til d foran må virksomheten ikke ha vært avsluttet i mer enn ti år før dato for oversendelse av
fullstendig søknad.
(5) Søker som ikke oppfyller kravene i § 16-2 tredje ledd, kan søke alternativ godkjenning som periodisk sikkerhetskontrollør
for heis. Søkeren framlegger kvalifikasjonsbevis som minst tilsvarer kvalifikasjonsnivået umiddelbart under
kvalifikasjonskravene som følger av § 16-2 tredje ledd. I tillegg kan det i slike tilfelle kreves utligningstiltak som beskrevet i
syvende ledd. Ved sammenligning av utdanningsnivåene gjelder følgende fem kvalifikasjonsnivåer:
• A – kompetansebevis
• B – bevis på avsluttet videregående opplæring
• C – eksamensbevis fra utdanning etter videregående opplæring på minst 1 år
• D – eksamensbevis fra utdanning etter videregående opplæring på minst 3 år og høyst 4 år ved universitet eller høyere
utdanningsinstitusjon
• E – eksamensbevis fra utdanning etter videregående opplæring på minst 4 år ved universitet eller høyere
utdanningsinstitusjon.
(6) Kvalifikasjonskravene etter § 16-2 tredje ledd alternativ 1 tilsvarer nivå D, alternativ 2 tilsvarer nivå C og alternativ 3
tilsvarer nivå B. Søker som har arbeidet som sikkerhetskontrollør for heis i en EØS-stat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til
godkjenning dersom søker har utøvd yrket på heltid i minst to år, eller tilsvarende periode på deltid, i løpet av de siste ti år.
Søkeren må framlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at søker kan arbeide som periodisk sikkerhetskontrollør
for heis.
(7) For godkjenning etter femte og sjette ledd kan søkeren pålegges å fullføre en prøveperiode på høyst tre år eller avlegge en
egnethetsprøve dersom
a. varigheten av opplæringen søkeren framlegger kvalifikasjonsbevis for i henhold til vilkårene i § 16-2 tredje ledd er minst
ett år kortere enn det som kreves av vertsstaten, eller
b. utdanningen som søkeren har gjennomgått, omfatter vesentlig andre fagområder enn de som omfattes av det
kvalifikasjonsbeviset som kreves i vertsstaten, eller
c. det lovregulerte yrket i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke eksisterer i det
tilsvarende yrket i søkerens hjemstat, jf. direktiv 2005/36/EF artikkel 4 nr. 2, og at forskjellen består i særlig utdanning som
kreves i vertsstaten og som omfatter vesentlig andre saker enn de som omfattes av søkerens kompetanseattest eller
kvalifikasjonsbevis.
(8) Dersom vertsstaten gjør bruk av muligheten for utlikningstiltak etter sjuende ledd, skal den gi søkeren valget mellom en
prøveperiode og en egnethetsprøve.
(9) For godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal godkjenningsmyndigheten kreve at søker framlegger
a. bevis på vedkommende persons nasjonalitet
b. kopier av attester på vedkommendes kompetanse eller av de kvalifikasjonsbevis som gir adgang til det lovregulerte yrket
samt attestering av vedkommendes yrkeserfaring.
(10) Direktoratet for byggkvalitet skal behandle søknader så raskt som mulig. Innen en måned etter at søknad er mottatt, skal
mottaket av søknaden bekreftes og informere søkeren om eventuelle manglende dokumenter. Vedtak skal fattes senest innen fire
måneder etter at all nødvendig dokumentasjon er lagt frem. Selv om en person oppfyller de kvalifikasjonskrav som er oppstilt
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 277
for godkjenning som periodisk sikkerhetskontrollør for heis, kan Direktoratet for byggkvalitet på bakgrunn av manglende
dokumentasjon avslå søknad om godkjenning. Avslag på søknad kan påklages av parter eller annen med rettslig klageinteresse.
Veiledning
Til bestemmelsen
Krav om godkjenning av sikkerhetskontrollører er gitt i forskriften og sikkerhetskontrollør er derfor et lovregulert yrke som etter
EØS-avtalen faller inn under yrkeskvalifikasjonsdirektivet som er innført i norsk rett. Det har derfor vært nødvendig å ta med
bestemmelsene og utdypende alternativer i sin helhet i forskriften. Et overordnet prinsipp er at godkjenning kan gis personer fra
annet EØS-land på grunnlag av kvalifikasjoner som ligger ”ett nivå” lavere enn forskriftens generelle krav.
Personer med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat skal søke om godkjenning til Direktoratet for byggkvalitet. Det kan
knyttes vilkår til godkjenningen. Det kan også kreves tilstrekkelige kunnskaper i norsk, jf. § 16-5 .
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
§ 16-4. Midlertidig utøvelse av sikkerhetskontroll
(1) Periodisk sikkerhetskontroll av heis kan utføres på midlertidig og tilfeldig grunnlag av personer som er lovlig etablert i en
annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, jf. artikkel 5. Tjenesteytelsens midlertidige karakter skal vurderes fra
sak til sak på bakgrunn av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet. Ved førstegangs ytelse av tjenesten, eller
dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal tjenesteyteren underrette
Direktoratet for byggkvalitet ved innsendelse av forhåndsmelding som ledsages av følgende dokumenter:
a. bevis på tjenesteyterens nasjonalitet
b. bevis på at vedkommende er lovlig etablert i en annen EØS-stat med det formål å utøve den aktuelle virksomheten, og at
det på tidspunktet for innsendelsen ikke er forbudt for vedkommende å praktisere, heller ikke midlertidig
c. yrkeskvalifikasjoner
d. dersom yrket ikke er lovregulert i det land tjenesteyter har etablert sin virksomhet, bevis på å ha utøvd den aktuelle
virksomheten i minst to av de siste ti årene.
(2) Underretning til Direktoratet for byggkvalitet skal skje for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket. Direktoratet for
byggkvalitet kan kontrollere tjenesteyterens yrkeskvalifikasjoner før tjenesten ytes for første gang for å unngå alvorlig skade på
tjenestemottakernes helse eller sikkerhet på grunn av manglende faglige kvalifikasjoner. Kontrollen skal ikke gå ut over det som
er nødvendig for formålet. Direktoratet for byggkvalitet skal informere tjenesteyter om yrkeskvalifikasjonene vil bli kontrollert
eller ikke, innen en måned etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon eller om resultatet av en slik kontroll. Der det foreligger
vansker som vil føre til forsinkelse, skal tjenesteyter underrettes om grunnen til dette og om tidsplanen for en beslutning.
Beslutningen må ikke være truffet innen to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon. Tjenesteyter som ikke har
mottatt beslutning om kontroll av yrkeskvalifikasjoner innen denne frist, har rett til å utøve yrket.
Veiledning
Til bestemmelsen
Bestemmelsen gjelder gjennomføring av Tjenestedirektivet etter EØS-avtalen i norsk rett. Tjenestedirektivet har bestemmelser
om midlertidig tjenesteytelse som kommer til anvendelse for sikkerhetskontroll av løfteinnretninger i form av en rett til å utøve
slike tjenester. Det settes vilkår og begrensninger. Tjenesteyteren vil normalt være et foretak. Krav til kompetansen til
sikkerhetskontrolløren vil være iht. § 16-3 og med norskkunnskaper etter § 16-5 .
Foretaket skal underrette Direktoratet for byggkvalitet ved første gangs ytelse, ved vesentlige endringer i organisasjon eller
kompetanse og deretter for hvert år. Graden av midlertidighet skal vurderes etter direktivets intensjoner om at tjenesteutøvelsen
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 278
skal være midlertidig og tilfeldig. De forpliktelser som gjelder for kontrollorganer som går fram av § 16-2 vil også gjelde for
tjenesteytelse etter denne bestemmelsen.
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
§ 16-5. Språkkrav
Direktoratet for byggkvalitet kan kreve at person som gis godkjenning som sikkerhetskontrollør for heis etter § 16-3 eller som
skal utøve midlertidig tjeneste i samsvar med § 16-4, dokumenterer å ha tilstrekkelige norskkunnskaper for å kunne praktisere
yrket.
Veiledning
Til bestemmelsen
Kravet om tilfredsstillende norskkunnskaper gjelder alle yrkesutøvere som gjennomfører periodisk sikkerhetskontroll.
Direktoratet for byggkvalitet vil anse dette kravet som et vesentlig kriterium ved vurdering av kompetansen.
Endringshistorikk
01.01.12 Redaksjonell endring. 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
§ 16-6. Installasjonsregister
Det skal føres register over installerte løfteinnretninger og ulykker med løfteinnretninger. Eier av løfteinnretning skal melde
installasjonen til kommunen og det organ som fører registeret. Registerførende organ utpekes av Direktoratet for byggkvalitet.
Veiledning
Til bestemmelsen
For å sikre at det er en god oversikt over løfteinnretninger og at sikkerhetsbestemmelser som går fram av § 16-1 overholdes,
herunder at det føres periodisk sikkerhetskontroll, er det opprettet et nasjonalt installasjonsregister som eies av Direktoratet for
byggkvalitet. Registeret skal inneholde nødvendige opplysninger for å gi en slik oversikt. Registeret skal også inneholde
beskrivelse av ulykker, som vil gi et grunnlag for systematisering og kvalitetsforbedring av løfteinnretninger og drift av disse og
derved bidra til et høyt sikkerhetsnivå. Registeret skal gi tilgang for:
• eier av løfteinnretning
• kommunene; for at de skal ha detaljert oversikt over alle anlegg i kommunen
• organ som utfører sikkerhetskontroll i forhold til de innretninger hvor de utfører sikkerhetskontroll
• direktoratet som eier av registeret for å gi overordnet informasjon om sikkerhetskontroll og grunnlag for markedstilsyn
med heis o.l.
Eier av løfteinnretning, installatør eller teknisk kontrollorgan kan registrere nye anlegg direkte i installasjonsregisteret.
Eier av løfteinnretning og sikkerhetskontrollorgan kan registrere ulykke, eierskifte og stenging.
Sikkerhetskontrollorganet kontrollerer at innretningen er registrert. Er registreringen ikke utført, skal sikkerhetskontrollorganet
sørge for dette.
Ansvar for å melde inn til registeret er lagt til eier.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 279
Registeret og informasjonen behandles konfidensielt i forhold til kommersielle interesser ved gjennomføring av periodisk
sikkerhetskontroll.
Endringshistorikk
01.01.12 Presisering vedrørende drift av installasjonsregisteret. Redaksjonelle endringer. 01.07.12 Statens bygningstekniske etat
endret til Direktoratet for byggkvalitet. 01.04.14 Presisering av hvem som har adgang til Nireg.
§ 16-7. Administrativt samarbeid
(1) Direktoratet for byggkvalitet skal så vidt mulig underrette kompetent myndighet i annen EØS-stat hvor søker utøver
virksomhet som omhandlet i forskriften, dersom yrkesutøveren her i landet gis administrative reaksjoner, ilegges strafferettslige
sanksjoner eller det oppstår andre alvorlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket. Har kompetent
myndighet i en annen EØS-stat bedt om opplysninger, skal opplysningene gis så snart som mulig og senest innen to måneder
etter at forespørselen ble mottatt.
(2) Vedkommende myndigheter i vertsstater og hjemstater skal samarbeide nært og gi hverandre gjensidig bistand for å
tilrettelegge anvendelsen av direktiv 2005/36/EF. Opplysninger som utveksles skal behandles fortrolig.
Veiledning
Til bestemmelsen
Bestemmelsen gjelder plikt etter Yrkeskvalifikasjonsdirektivet om administrativt samarbeid mellom nasjonale myndigheter i
EØS-området som forvalter reglene om det enkelte lovregulerte yrke.
§ 16-8. Prisregulering
Departementet kan i forskrift fastsette maksimalpris for sikkerhetskontroll av heis dersom dette anses som nødvendig for å
motvirke uforholdsmessige regionale prisforskjeller som etter departementets vurdering kan få konsekvenser for
personsikkerheten.
Veiledning
Til bestemmelsen
Markedet for periodisk sikkerhetskontroll er åpen for konkurranse og en konsekvens av dette er at det også kan bli konkurranse
på pris. Forskriftsbestemmelsen gir departementet mulighet til å fastsette forskrift som angir maksimalpris dersom markedet for
periodisk sikkerhetskontroll ikke fungerer tilfredsstillende.
Bestemmelsen vil gjelde for løfteinnretninger som definert i § 16-1 .
Endringshistorikk
01.01.12 Veiledningstekst til ny bestemmelse i forskriften om prisregulering.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 280
Kapittel 17. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser
Innledning
Dette kapitlet omfatter regler om ikrafttreden og overgangsbestemmelser.
§ 17-1. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. juli 2010.
Veiledning
Til bestemmelsen
Byggesaksdelen i ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2010. Bestemmelsen fastslår at forskriften trer i kraft samtidig og
gjelder for søknader om rammetillatelse som kommunen har mottatt fra og med 1. juli 2010. Fra samme tidspunkt oppheves
forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).
§ 17-2. Overgangsbestemmelser
(1) Med unntak for bestemmelser i kapittel 4, samt § 9-4 og § 9-6 til § 9-9 kan tiltakshaver fram til 1. juli 2011 velge om hele
tiltaket skal følge forskriften eller bestemmelsene i forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til
byggverk.
(2) Kommunen kan tillate at forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk legges til grunn
også for søknader som kommer inn etter 1. juli 2011. Dette gjelder kun for tiltak der prosjektering er påbegynt før 1. juli 2010
og der bruk av forskriften vil føre til omfattende og kostbare omarbeidelser.
Veiledning
Til første ledd
Forskriften trådte i kraft 1. juli 2010. I ett år kan prosjektet velge om det vil følge denne forskrift eller teknisk forskrift 1997.
Hele prosjekteringen må da følge det regelsett man velger. Det er ikke tillatt å kombinere bestemmelser i denne forskrift med
teknisk forskrift 1997.
Tre regler trådte i kraft 1. juli 2010 uten overgangsbestemmelser. For det første er det kravet om at prosjekterende og utførende
skal utarbeide dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDV-dokumentasjon) og levere den
til søker og at eier skal oppbevare den (§§ 4-1 og 4-2). Det korresponderer med søkers plikter etter byggesaksforskriften § 8-2.
Det andre er kravet om at det skal være plan for avfallsbehandlingen under rive- og byggeprosessen og at det skal dokumenteres
ved ferdigattest at avfallet er betryggende levert til rett mottaker i samsvar med avfallsplanen (§§ 9-6 til 9-9). Det tredje er
reglene om utvalgte naturtyper (§ 9-4). De henger sammen med den nye loven om naturmangfold.
Til annet ledd
Dersom prosjektering er begynt før reglene trådte i kraft 1. juli 2010 og det å følge de nye kravene vil føre til omfattende og
kostbare omarbeidelser i det som er prosjektert, kan kommunen også etter overgangstiden er ute, godta at prosjektet oppføres til
tross for at prosjekteringen er gjort etter teknisk forskrift 1997. Bestemmelsen gir ikke rettskrav på å få slik tillatelse. Det må
gjøres en vurdering i det enkelte tilfelle og kommunen har anledning til å avslå.
Prinsipputtalelse/fortolkning
Hentet fra prinsipputtalelse/fortolkning fra Kommunal- og regionaldepartementet 27.06.11:
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 281
Det følger av byggteknisk forskrift § 17-2 (1) at ”Med unntak for bestemmelser i kapittel 4, samt § 9-4 og § 9-6 til § 9-9 kan
tiltakshaver fram til 1. juli 2011 velge om hele tiltaket skal følge forskriften eller bestemmelsene i forskrift 22. januar 1997 nr.
33 om krav til byggverk og produkter til byggverk.” Etter 1. juli 2011 vil altså nye regler i Byggteknisk forskrift av 26. mars
2010 være obligatoriske.
Etter departementets oppfatning er det tilstrekkelig å sende inn en rammesøknad før 1. juli 2011 for at søknaden kan behandles
etter gammelt regelsett. Dette medfører at igangsettingssøknad kan sendes inn etter 1. juli 2011 uten at nye krav i Byggteknisk
forskrift av 26. mars 2010 er obligatoriske så lenge rammesøknaden er sendt inn før 1. juli 2011.
Det følger av pbl. § 21-2 første ledd andre punktum at ”søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen
skal kunne gi tillatelse til tiltaket”, og § 5-4 i forskrift om byggesak av 26. mars 2010 regulerer både hvilken dokumentasjon
som skal sendes inn til kommunen, og når dette skal skje. Det er søkers ansvar at alle opplysninger følger med søknaden Det må
være en fullstendig rammesøknad som sendes inn før 1. juli 2011.
I byggteknisk forskrift § 17-2 andre ledd åpnes det for at kommunen også kan tillate at teknisk forskrift til pbl.85 legges til
grunn for søknader som kommer inn etter 1. juli 2011. Dette gjelder kun for tiltak der prosjektering er påbegynt før 1. juli 2010
og der bruk av byggteknisk forskrift vil føre til omfattende og kostbare omarbeidelser.
Endringshistorikk
01.07.11 Prinsipputtalelse/fortolkning fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 282
Definisjoner
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 283
Definisjon Beskrivelse
Areal – BRA, BYA, BTA arealbegrep er definert i NS 3940 og i H-2300 B Grad av
utnytting – Beregnings- og måleregler
MERKNAD Bruttoareal: Se nedenfor.
Avvik mangel på oppfyllelse av et krav (ref. NS EN ISO 9000 )
MERKNAD Der avvik brukes i plan- og
bygningslovgivningen betyr det manglende eller feilaktig
oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og
bygningsloven (jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav j).
Biobrensel alle typer brensel utviklet fra trevirke og vekster
Boenhet bruksenhet som anvendes til boligformål
MERKNAD En boenhet må inneha alle nødvendige
romfunksjoner, dvs. stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, for
å kunne fungere selvstendig og uavhengig av bygningen
forøvrig.
Branntekniske termer se Kollegiet for brannfaglig terminologi
Bruksenhet rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes
i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier
eller annen bruksretthaver (ref. NS 3940)
MERKNAD En bruksenhet kan være én bygning, f.eks.
kontorbygg, eller flere bygninger, f.eks. sykehus, men kan
også være del av en bygning, f.eks. boenhet (bolig),
kontorenhet, eller for eksempel avdeling eller post på et
sykehus.
Bruttoareal (BTA) Supplement til definisjonen i NS 3940:2012. Gjelder bare ved
beregning av bruttoareal i tilknytning til kap. 11 Sikkerhet ved
brann. Endret/tillagt tekst er skrevet med kursiv.
Til punkt 5.4.4 Bruttoareal for en etasje eller et plan
Bruttoareal for en etasje eller et plan beregnes fra utvendig
avsluttende overflate av yttervegg eller andre omsluttende
bygningsdeler, f.eks. kledning eller rekkverk. Hvis rekkverk
plasseres inne på dekket, måles til ytterkant dekke. Innhuk og
framspring av konstruksjonsmessig eller estetisk art
medregnes ikke.
Til punkt 5.4.5 Bruttoareal for en bygning
Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for
alle plan og etasjer. Planene kan være helt eller delvis under
terreng. Loft, takterrasser, balkonger, svalganger, altanganger
o.l. og tekniske plan, skal medregnes.
Byggverk bygning, konstruksjon eller anlegg
Direktevirkende elektrisitet panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjel.
Omfatter ikke elektrisitet som benyttes til drift av
varmepumper
Drift alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at et byggverk
skal fungere som planlagt (se også NS 3456 )
Fasadeliv ytterflate av en yttervegg
Forvaltning økonomisk styring og administrasjon av drift og vedlikehold i
et byggverk
Fossile brensler petroleumsprodukter som mineralsk fyringsolje, parafin, kull,
koks, naturgass, propan o.l.
Funksjonskrav overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 284
MERKNAD 1 Et funksjonskrav vil vanligvis være angitt
kvalitativt (beskrevet med ord).
MERKNAD 2 Kan gjelde byggverket som helhet eller
bygningsdeler, installasjoner og utearealer.
Grunnlast effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke
hoveddelen av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom
måte
Hovedfunksjoner stue, kjøkken, soverom, bad og toalett
MERKNAD 1 Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig.
MERKNAD 2 Begrepet benyttes for å angi krav om
tilgjengelighet.
Likeverdig standard standard som dekker samme fagområde, bygger på de samme
forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende
kvaliteter
MERKNAD Likeverdige standarder er standarder som gir
kvaliteter som ikke er identiske, men tilsvarende. Der en
standard benyttes sammen med flere andre standarder må
likeverd vurderes i forhold til den endelige løsningen. I den
grad det er aktuelt omfatter vurderingen av likeverd både
sikkerhet, brukbarhet og bestandighet.
Lukket ildsted vedovn, pelletsovn og lukket peis
Mellometasje plan som ligger med åpen forbindelse til underliggende plan
Netto varmebehov netto energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme og
varmtvann (ref. NS 3700 )
Normalisert kuldebroverdi samlet stasjonær varmestrøm fra kuldebroer dividert med
oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031 )
Oppvarmet del av BRA den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens
varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem
og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm (ref. NS 3031)
MERKNAD Omtales i byggteknisk forskrift og veiledning
som oppvarmet BRA.
Parapet vegg- eller rekkverklignende barriere langs kanten av tak,
terrasse eller en forlengelse av veggens fasadeliv opp forbi
takflaten
Preakseptert ytelse ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk
forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller
flere funksjonskrav i forskriften
MERKNAD Preaksepterte ytelser angir minimum som er
nødvendig for å oppfylle forskriftens krav.
Takoppbygg fellesbetegnelse på ulike konstruksjoner i takflaten
MERKNAD Eksempel kan være en ark eller et takopplett.
Total solfaktor angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom en
kombinasjon av glass og solskjermingsystemer
Universell utforming utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske
forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan
benyttes av flest mulig
Varmegjennomgangskoeffisient stasjonær varmestrøm dividert med arealet og
temperaturforskjellen mellom hver side av et system (ref. NS
3031)
MERKNAD Kalles ofte for U-verdi som er varmetapet i watt
gjennom 1 m2 areal ved en temperaturforskjell på 1 K.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 285
Varmetapstall varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og
ventilasjon dividert på oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031)
MERKNAD Varmetransportkoeffisient er varmestrøm pga.
transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon, dividert med
temperaturdifferansen mellom to miljøer.
Vedlikehold nødvendige tiltak for å opprettholde byggverket med de
tekniske installasjonene på et fastsatt kvalitetsnivå
Verifikasjon bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte
krav er oppfylt (ref. NS-EN ISO 9000)
MERKNAD Objektivt bevis er data som understøtter at noe
eksisterer eller er sant (ref. NS-EN ISO 9000).
Våtrom bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på
vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann
(vannsøl)
Ytelse teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller
egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller
utearealer
MERKNAD 1 Tolking av funksjonskrav.
MERKNAD 2 Ytelser kan være angitt kvantitativt (tallfestet)
eller kvalitativt.
Endringshistorikk
01.10.13 Presisert definisjonen av våtrom ihht § 13-20. 24.01.14 Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
01.07.15 Lagt inn supplement til definisjonen av bruttoareal (BTA) i NS 3940:2012. Gjelder bare ved beregning av bruttoareal i
tilknytning til kap. 11 Sikkerhet ved brann.
Veiledning om tekniske krav til byggverk
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.08.2015 286