Lov om planlegging og byggesaksbehandling, byggelov

This is the default single post custom subtitle

Lov om planlegging og byggesaksbehandling, byggelov

Lov om planlegging og byggesaksbehandling byggelov

 

Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 1
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven)
Dato 27.06.2008 nr. 71
Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Sist endret LOV-2014-06-20-52 fra 01.07.2015
Publisert I 2008 hefte 7
Ikrafttredelse 01.07.2009, 01.07.2010, 01.01.2013
Endrer LOV-1985-06-14-77
Rettsområde 01.04, 01.04
Kunngjort 27.06.2008 kl. 14.40
Korttittel Plan- og bygningsloven – pbl.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 2
Innholdsfortegnelse
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) …………………………………………………1
Innholdsfortegnelse………………………………………………………………………………………………………………………….2
Første del: Alminnelig del ………………………………………………………………………………………………………………..3
Kapittel 1. Fellesbestemmelser………………………………………………………………………………………………….3
Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.1 …………………………………………………5
Andre del: Plandel …………………………………………………………………………………………………………………………..6
I. Innledende bestemmelser ………………………………………………………………………………………………………….6
Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen ………………………………………………………………….6
Kapittel 4. Generelle utredningskrav………………………………………………………………………………………..8
Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen1 ………………………………………………………………………………….9
II. Nasjonale planoppgaver ………………………………………………………………………………………………………..11
Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak1 ……………………………………………………………..11
III. Regional planlegging ……………………………………………………………………………………………………………12
Kapittel 7. Regional planstrategi …………………………………………………………………………………………….12
Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse…………………………………………………………………………12
Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid…………………………………………………………………………….14
IV. Kommunal planlegging ………………………………………………………………………………………………………..16
Kapittel 10. Kommunal planstrategi……………………………………………………………………………………….16
Kapittel 11. Kommuneplan…………………………………………………………………………………………………….16
Kapittel 12. Reguleringsplan1 …………………………………………………………………………………………………22
Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak……………………………………………………………………………….27
V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk ……………………………………………..28
Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk1…………………………..28
Tredje del: Gjennomføring…………………………………………………………………………………………………………….29
Kapittel 15. Innløsning og erstatning ………………………………………………………………………………………29
Kapittel 16. Ekspropriasjon1…………………………………………………………………………………………………..31
Kapittel 17. Utbyggingsavtaler ……………………………………………………………………………………………….34
Kapittel 18. Opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløp mv……………………35
Kapittel 19. Dispensasjon1 ………………………………………………………………………………………………………39
Fjerde del: Byggesaksdel………………………………………………………………………………………………………………..40
Kapittel 20.1 Søknadsplikt2……………………………………………………………………………………………………..40
Kapittel 21. Krav til innhold og behandling av søknader …………………………………………………………43
Kapittel 22. Godkjenning av foretak for ansvarsrett ……………………………………………………………….47
Kapittel 23. Ansvar i byggesaker…………………………………………………………………………………………….49
Kapittel 24. Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak …………………….51
Kapittel 25. Tilsyn ………………………………………………………………………………………………………………….51
Kapittel 26. Opprettelse og endring av eiendom………………………………………………………………………52
Kapittel 27. Tilknytning til infrastruktur ………………………………………………………………………………..52
Kapittel 28. Krav til byggetomta og ubebygd areal………………………………………………………………….54
Kapittel 29. Krav til tiltaket ……………………………………………………………………………………………………56
Kapittel 30. Krav til særskilte tiltak………………………………………………………………………………………..60
Kapittel 31. Krav til eksisterende byggverk …………………………………………………………………………….61
Femte del: Håndhevings- og gebyrregler ………………………………………………………………………………………..64
Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging ………………………………………………………………………………………….64
Kapittel 33. Gebyr og undersøkelse på fast eiendom………………………………………………………………..67
Sjette del: Sluttbestemmelser………………………………………………………………………………………………………….68
Kapittel 34. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser……………………………………………………………….68
Kapittel 35. Endringer i annet lovverk ……………………………………………………………………………………70
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 3
Lovens tittel endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27. – Jf. tidligere lover 18 juni 1965 nr. 7, 14 juni 1985 nr. 77.
Første del: Alminnelig del
Kapittel 1. Fellesbestemmelser
§ 1-1. Lovens formål1
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.2
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne3 statlige,4 regionale5 og kommunale6 oppgaver og gi
grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.7 Det
enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.8
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet,9 forutsigbarhet og medvirkning10 for alle berørte interesser og
myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø2 og samfunn skal
beskrives.
Prinsippet om universell utforming11 skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det
samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår12 og estetisk utforming av omgivelsene.
1 Jf. § 3-1.
2 Jf. Grl. § 112.
3 Jf. § 3-6 og § 3-7.
4 Jf. § 3-5.
5 Jf. § 3-4.
6 Jf. § 3-3. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
7 Jf. lovens Andre del.
8 Jf. bl.a. kap. 22 flg.
9 Jf. § 1-9 (4).
10 Jf. kap. 5.
11 Jf. lov 21 juni 2013 nr. 61 § 15.
12 Jf. lov 6 mars 1981 nr. 5 § 3.
§ 1-2. Lovens virkeområde
Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag.1
I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.2
Kongen kan bestemme at kapittel 14 skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor én nautisk mil utenfor
grunnlinjene.2
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.3
1 Jf. lov 24 nov 2000 nr. 82 § 2.
2 Jf. lov 27 juni 2003 nr. 57.
3 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 § 1 (2), § 2 og § 4, jf. res. 14 des 2001 nr. 1389 jf. Justisdepartementets delegeringsvedtak 7 okt 2002 nr.
1145.
§ 1-3. Tiltak som er unntatt fra loven
Rørledninger i sjø for transport av petroleum1 omfattes ikke av loven.
For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven2 § 3-1 tredje ledd
gjelder bare kapittel 2 og 14.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 4
1 Jf. lov 29 nov 1996 nr. 72.
2 Lov 29 juni 1990 nr. 50.
§ 1-4. Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og
bygningsmyndighetene
Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende
forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.
Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker
etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets
saksområde.
Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.
§ 1-5. Virkninger av planer
Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging, forvaltning og vedtak om virksomhet,
utbygging og vern framgår av bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. §§ 6-3, 8-2, 8-5, 11-3, 11-6 og 12-4.
Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller
planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional
planbestemmelse.
§ 1-6. Tiltak1
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak
knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. §
20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være
i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.
Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens
bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om
søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter §§ 20-5 og 20-6.
Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfattes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige
objekter i medhold av sikkerhetsloven.2
0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Se § 11-6 (2) og § 12-4 (2).
2 Lov 20 mars 1998 nr. 10.
§ 1-7. Felles behandling av plan- og byggesak
Søknad om rammetillatelse kan følge reguleringsplanforslaget og behandles sammen med planforslaget, jf.
§§ 12-15 og 21-4.
§ 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø,1
friluftsliv,2 landskap og andre allmenne interesser.
Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter
fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved
innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.3
Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2.
Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av
nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller
ferdsel til sjøs, jf. § 11-11 nr. 4.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 5
For områder langs vassdrag4 som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i
kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte
tiltak mv. ikke skal være tillatt.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. lov 28 juni 1957 nr. 16.
2 Jf. lover 9 juni 1978 nr. 50 og 19 juni 2009 nr. 100.
3 Lov 20 des 1996 nr. 106.
4 Jf. lov 24 nov 2000 nr. 82 § 2.
§ 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage
Forvaltningsloven1 gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven.
Det kan i byggesaken ikke klages2 på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon
eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt.3 Dersom det finnes
hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.
Berørt statlig organ, herunder Sametinget,4 regionalt organ og kommune5 kan påklage enkeltvedtak etter
loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i
plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse.6
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova7 og miljøinformasjonsloven8 og har hos vedkommende
myndighet krav på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne lov, herunder dokumenter som
ligger til grunn for planutkastene med de unntak som følger av § 13 eller §§ 20 til 26 i offentleglova.7
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne lov.
0 Endret ved lover 8 mai 2009 nr. 27, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Lov 10 feb 1967.
2 Jf. § 12-12 (3). Sml. § 5-5. – Se § 34-2 (5).
3 Se § 34-2 (5). Jf. fvl. § 29.
4 Jf. lov 12 juni 1987 nr. 56.
5 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
6 Se § 5-4.
7 Lov 19 mai 2006 nr. 16.
8 Lov 9 mai 2003 nr. 31.
Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.1
1 Jf. § 1-3 (2) og lov 3 sep 2010 nr. 56.
§ 2-1. Kart og stedfestet informasjon
Kommunen1 skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i
loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale
organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og
byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er
nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige
kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form.
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere,
revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge
offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.
Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 6
§ 2-2. Kommunalt planregister
Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser
som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes.
Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister.
Andre del: Plandel
I. Innledende bestemmelser
Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen
§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:
a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og
regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv1
d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle
deler av landet
f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport
h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig
infrastruktur, materielle verdier mv.
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng
gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige,
regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke
være mer omfattende enn nødvendig.
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal,2 regional, statlig og privat virksomhet i
planområdet.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. Grl. § 108, lov 12 juni 1987 nr. 56.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen1
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene,2 regionale planmyndigheter3 og Kongen, jf.
§§ 3-3 til 3-7.
Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i §§ 3-7 og 12-3, jf. § 12-11.
Alle offentlige organer har rett og plikt4 til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres
egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for
planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget.5
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet
skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 7
1 Jf. § 6-4.
2 Jf. § 9-3 (3) og lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. § 3-4 (4).
4 Se § 5-5 (3).
5 Jf. lov 12 juni 1987 nr. 56.
§ 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet1
Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen
gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av
kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.
Kommunestyret selv2 har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og
bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan
og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12
og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i
planleggingen.3
Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse.
1 Jf. § 1-1 (2). – Jf. § 3-7.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6 og lov 22 juni 1962 nr. 8 § 4 (1), f.
3 Jf. § 1-1 (5).
§ 3-4. Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet1
Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale
og kulturelle utviklingen i en region.
Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer
og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets kompetanse til å vedta
regional plan kan ikke overføres eller delegeres til annet organ.
Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og
behandling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven.
Fylkestinget2 er regional planmyndighet.
1 Jf. § 1-1 (2). – Jf. § 3-7.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 3-5. Statlige planoppgaver og planleggingsmyndighet1
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i
planleggingen. Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige
planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan.
Kongen har ansvaret for og ledelsen av planleggingsvirksomheten på nasjonalt nivå.
Departementet har det administrative hovedansvaret for statens planleggingsoppgaver etter loven og skal
arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den regionale og kommunale planleggingen.
Departementet skal føre tilsyn med at plikten til regional planlegging i medhold av denne lov blir overholdt.
1 Jf. § 1-1 (2).
§ 3-6. Felles planleggingsoppgaver
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 8
Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov på områder der staten, regional
planmyndighet og kommunene1 sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal
betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging, planlegging av større sammenhengende naturog
friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere hvilke oppgaver, områder og myndigheter dette gjelder, herunder
at det til planer for større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder kan fastsettes
felles planbestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet og om ferdsel.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet
Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de
oppgavene planadministrasjonen i kommunen1 og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og
utarbeide planforslag.
Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyndighet om
organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen.
Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med
planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til
offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale
planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet.
For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende
plantype.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Kapittel 4. Generelle utredningskrav
§ 4-1. Planprogram
For alle regionale planer1 og kommuneplaner,2 og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for
miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for
planarbeidet.3 Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,
opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som
vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.
Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen
kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget
til planprogram.
Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til
program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. kap. 8.
2 Jf. kap. 11.
3 Jf. §§ 8-3, 11-13 og 12-9.
§ 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens
formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 9
For regionale planer1 og kommuneplaner2 med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for
reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt
vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.3
Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om
behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.
1 Jf. kap. 8.
2 Jf. kap. 11.
3 Jf. § 8-3, § 11-13 (2) og § 12-2 (3). Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1 (dir 85/337) og 1g (dir 2001/42).
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse1
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse
gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og
sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i
slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som
hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen
i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
1 Jf. lov 25 juni 2010 nr. 45.
Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen1
1 Jf. § 1-1 (4).
§ 5-1. Medvirkning
Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen1 skal påse at dette er
oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging,
herunder barn og unge.2 Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter
for medvirkning på annen måte.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 1-1 (5).
§ 5-2. Høring og offentlig ettersyn
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige,
regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som
blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist.
Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av
forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved kunngjøring av planutkast skal
det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli
kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens kontor.
Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen.
Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av bestemmelsene for den enkelte plantype.
§ 5-3. Regionalt planforum
I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale
interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 10
Regional planmyndighet oppretter regionalt planforum. Statlige og regionale organer og kommuner som er
berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i
planforumets møter.
Regional planmyndighet har ansvar for planforumets ledelse og sekretariat.
§ 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag1
Berørt statlig og regionalt organ2 kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er
av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.
Andre kommuner3 kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig
betydning for kommunens innbyggere,4 for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for
kommunens egen virksomhet eller planlegging.
Sametinget5 kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk
kultur eller næringsutøvelse.
Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller
regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.
Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av
planforslaget. Innsigelse skal begrunnes.
1 Jf. § 1-9 (3).
2 Jf. bl.a. lov 9 juni 1978 nr. 50 § 28.
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
4 Jf. § 8-4 (2).
5 Jf. lov 12 juni 1987 nr. 56.
§ 5-5. Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse1
Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært
fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes
innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere
plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er
uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet
spørsmålet når innsigelsessaken er sendt til departementet.
I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet
har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold,
behandles saken videre på vanlig måte.
Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet til deltakelse i planprosessen etter § 3-2 tredje ledd
ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for
vedkommende plantype.2
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Sml. § 1-9 (2).
2 Se § 34-2 (5).
§ 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene.
Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens
tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres.
Kommunen skal innen to uker etter kommunestyrets vedtak oversende saken til fylkesmannen. Fylkesmannen
bør innen fire uker etter at saken er mottatt fra kommunen, oversende innsigelsene til departementet. Fristen for
fylkesmannen kan forlenges med ytterligere seks uker dersom det er nødvendig i store og kompliserte saker, og
der det er behov for ytterligere avklaring mv.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 11
Kongen avgjør hvem som skal være mekler.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
II. Nasjonale planoppgaver
Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak1
1 Jf. § 34-2 (3).
§ 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
For å fremme en bærekraftig utvikling1 skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale
forventninger til regional og kommunal planlegging.2 Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og
legges til grunn for statens deltaking.
1 Jf. § 1-1 (1).
2 Jf. § 34-2 (1).
§ 6-2. Statlige planretningslinjer
Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område.
Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:
a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her,
b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning.
Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes på høring med seks ukers frist for uttalelse før de vedtas.
Departementet skal gjøre statlige planretningslinjer kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte
organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
§ 6-3. Statlige planbestemmelser
Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale interesser, kan Kongen etter samråd med de
berørte kommuner1 og regionale planmyndigheter2 for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot at det
innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i hele landet, blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller
anleggstiltak uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan
iverksettes i samsvar med bindende arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen
kan forlenge forbudet med fem år av gangen.
Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte
kommuner med seks ukers frist for uttalelse, og gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig
lest på stedet og elektroniske medier.
Statlige planbestemmelser skal etter vedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend3 og gjøres kjent for alle berørte
offentlige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
1 Jf. § 3-3.
2 Jf. § 3-4.
3 Jf. lov 19 juni 1969 nr. 53 § 1 (1), e.
§ 6-4. Statlig arealplan1
Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det
nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende
kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan2 eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 12
På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i
myndigheten til kommunestyret.3 Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i
arbeidet.
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter
energiloven,4 vannressursloven5 eller vassdragsreguleringsloven6 uten videre skal ha virkning som statlig
arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.7
1 Jf. lov 24 nov 2000 nr. 82 § 22 (4) annet punktum.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. § 3-2.
4 Lov 29 juni 1990 nr. 50.
5 Lov 24 nov 2000 nr. 82.
6 Lov 14 des 1917 nr. 17.
7 Sml. fvl. § 28.
III. Regional planlegging
Kapittel 7. Regional planstrategi
§ 7-1. Regional planstrategi
Regional planmyndighet1 skal minst én gang i hver valgperiode,2 og senest innen ett år etter konstituering,
utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner,3 statlige organer, organisasjoner og institusjoner
som blir berørt av planarbeidet.4
Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige
utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom
videre regional planlegging.
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal
følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. § 3-4.
2 Jf. lov 28 juni 2002 nr. 57 § 9-1 (2).
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
4 Se § 34-2 (2).
§ 7-2. Behandling og virkning av regional planstrategi
Forslag til regional planstrategi sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med
uttalelse skal være minst seks uker. Planstrategien vedtas av regional planmyndighet.
Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning.
Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet,1 vedta de endringer som finnes
påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser.
Statlige og regionale organer og kommunene2 skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre
planarbeidet i regionen.
1 Jf. § 3-4.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 13
§ 8-1. Regional plan1
Regional planmyndighet2 skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale
planstrategien.
Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhetsfelt, tema eller geografiske
områder og gjennom forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal
godkjennes av Kongen.
Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen.
Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet3 og rulleres årlig.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Se § 8-2.
2 Jf. § 3-4.
3 Se § 8-4.
§ 8-2. Virkning av regional plan
Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging
og virksomhet i regionen.
§ 8-3. Utarbeiding av regional plan
Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet1 samarbeide med berørte offentlige
myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner2 har rett og plikt til å delta i planleggingen når
den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak.
Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige
myndigheter, jf. § 4-1. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst
seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet.
Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist.
Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering
og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4-2 andre ledd.
1 Jf. § 3-4.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 8-4. Vedtak av regional plan
Regional plan vedtas med endelig virkning av regional planmyndighet1 dersom saken ikke bringes inn for
departementet etter bestemmelsen i andre ledd, eller annet følger av forskrift til § 8-1 andre ledd. Kommunene,
fylkesmannen og berørte statlige organer skal underrettes om vedtaket. Et eksemplar av planen sendes til
departementene til orientering.
Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller
kommune2 som blir direkte berørt av planen,3 har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer,
kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd.
Tilsvarende gjelder ved vedtak av regional planbestemmelse etter § 8-5. Etter at planen er vedtatt, har
fylkeskommunen ansvar for å avklare om innvendinger står ved lag og eventuelt sende planen videre til
departementet.
Selv om saken ikke bringes inn for departementet etter foregående ledd, kan departementet, etter at regional
planmyndighet er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Regional
planmyndighet må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har
mottatt den.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. § 3-4.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 14
3 Jf. § 5-4 (2).
§ 8-5. Regional planbestemmelse
Regional planmyndighet1 kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en
regional plan som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen kan fastsette at det
for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak
uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt
samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov.
Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og behandles i samsvar med reglene i §§ 8-3 og 8-4, og
kan fremmes i forbindelse med utarbeiding av en regional plan.
Regional planmyndighet kan, etter samråd med fylkesmannen og berørte kommuner,2 forlenge forbudet med
fem år av gangen.
Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional planbestemmelse kan gis av regional planmyndighet
etter samråd med fylkesmannen og berørte kommuner.
Regional planbestemmelse skal kunngjøres i Norsk Lovtidend3 og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Et eksemplar av planbestemmelsen skal sendes til departementet, fylkesmannen og berørte kommuner4
og statlige myndigheter.
1 Jf. § 3-4.
2 Jf. § 3-2 og lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. lov 19 juni 1969 nr. 53 § 1 (1), e
4 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid
§ 9-1. Interkommunalt plansamarbeid
To eller flere kommuner1 bør samarbeide om planlegging2 etter denne lov når det er hensiktsmessig å
samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper.
Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring av regional planstrategi. Regional
planmyndighet eller statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det
anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune.
Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjonale og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan
departementet pålegge kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme organisering av
plansamarbeidet, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal
omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning til å uttale seg.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 9-6.
§ 9-2. Organisering
Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene
er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid
og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid.
§ 9-3. Planprosess og planinnhold
For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver
kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 15
De deltakende kommuner1 kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som
etter loven er lagt til kommunen.
Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område.2
1 Jf. § 9-1. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 3-2.
§ 9-4. Overføring til regional plan
Et flertall av kommunene1 kan til enhver tid anmode regional planmyndighet2 om å ta over planarbeidet som
regional plan, på grunnlag av det planarbeidet som er utført.
Regional planmyndighet og statlig myndighet kan anmode kommunene om at arbeidet føres videre som
regional plan når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte
kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke i dette.
Departementet kan bestemme at planarbeidet skal føres videre som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal
kommunene ha fått anledning til å uttale seg.3
1 Jf. § 3-2 og § 9-1. – Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 3-4.
3 Jf. fvl. § 17.
§ 9-5. Uenighet
Er kommunene1 uenige om innholdet i et samlet2 planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode
fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle.
En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan
fortsette plansamarbeidet for det området de dekker.
Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt å delta i samarbeidet.
1 Jf. § 3-2 og § 9-2. Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 3-4.
§ 9-6. Gjennomføring og endring
Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på
grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring.
Dersom en kommune1 eller regional planmyndighet2 ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de
øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter.
1 Jf. § 3-2 og lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 3-4.
§ 9-7. Plansamarbeid mellom regioner og kommuner
Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for plansamarbeid mellom en eller flere regioner og en eller flere
kommuner.1
Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for
større områder under ett. Herunder kan departementet gi bestemmelser om formålet med samarbeidet, hvilke
oppgaver samarbeidet skal gjelde, hvilket geografisk område det skal omfatte, organisering av nødvendige
samarbeidsorganer, og statens medvirkning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende regioner og
kommuner ha hatt anledning til å uttale seg.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 16
IV. Kommunal planlegging
Kapittel 10. Kommunal planstrategi
§ 10-1. Kommunal planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode,1 og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og
vedta en kommunal planstrategi.2 Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet
til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering
av kommunens planbehov i valgperioden.
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer
og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for
behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets
behandling.3
Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal
revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er
behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden,1 eller om gjeldende planer bør revideres eller
oppheves.
Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av
arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.
1 Jf. lov 28 juni 2002 nr. 57 § 9-1 (2).
2 Se § 34-2 (2).
3 Jf. § 1-1 (4).
Kapittel 11. Kommuneplan
§ 11-1. Kommuneplan1
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel2 med handlingsdel og arealdel.3
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør
omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien
og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år
eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven4 § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Kongen kan gi forskrift om:
a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf. § 11-9
b) underformål av arealformål, jf. §§ 11-7 og 12-5
c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11-12 til 11-17
d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf.
§§ 11-2 til 11-12.
1 Jf. § 10-1 (4) og § 31-6. – Se § 11-15.
2 Se § 11-3.
3 Se § 11-6.
4 Lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 11-2. Kommuneplanens samfunnsdel1
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 17
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for
kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og
vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den
skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet
og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen
skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.
For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder §§ 11-12 til 11-15.
1 Jf. § 11-1. Se § 11-3.
§ 11-3. Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og
regionale myndigheters virksomhet i kommunen.
Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og
samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.
§ 11-4. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel
Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal
planstrategi, jf. § 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf. §§ 11-12 til 11-15.
For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente synspunkter
fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen.
Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.1
1 Sml. fvl. § 37.
§ 11-5. Kommuneplanens arealdel1
Kommunen skal ha en arealplan2 for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen
mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens
område.
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke
nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen
av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det
framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.
Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.
Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av
kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. §§ 11-
7 til 11-11.
1 Se § 11-6, § 11-9 og § 15-1. – Jf. § 12-1 (2) og (5) og § 34-2 (10).
2 Jf. § 17-4 (5).
§ 11-6. Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel1
Kommuneplanens arealdel2 fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak
bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra
kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16.
Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt
bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 18
Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens
arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i §§ 20-2 til
20-5.
0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Se § 15-1 og lover 9 juni 1978 nr. 50 § 8 (4) og 19 juni 2009 nr. 100 § 53.
2 Jf. § 11-5.
§ 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel1 skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6.
Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål.
Arealformål:
1. Bebyggelse og anlegg.2
Underformål:
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig
eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre
typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.2
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser,
traseer for teknisk infrastruktur.
3. Grønnstruktur.2
Underformål:
naturområder, turdrag, friområder og parker.
4. Forsvaret.
Underformål:
ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.3
Underformål:
a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på
gårdens ressursgrunnlag,
b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11-11 nr. 2.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.3
Underformål:
ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.
I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis
bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11.
1 Jf. § 11-5.
2 Jf. § 11-10.
3 Se § 11-11.
§ 11-8. Hensynssoner1
Kommuneplanens arealdel2 skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for
bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som
hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal.
Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder
eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.
Det kan fastsettes følgende hensynssoner:
a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 19
Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. § 1-6, innenfor
sonen.
b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur.
Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud
med hjemmel i § 11-9 nr. 3 og nr. 4.
c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av
naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.
For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av
verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte
verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet.
Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i
sonen.
Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så
langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov.
d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er
båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.
Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år,
men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år.
e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller
eierformer, samt omforming og fornyelse.3
Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles
planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med
hjemmel i § 11-9 nr. 3.
f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan4 fortsatt skal gjelde uendret. Ved bruk av denne hensynssonen skal
kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. § 11-5.
2 Jf. § 12-6.
3 Jf. § 13-1 (3).
4 Jf. kap. 12.
§ 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel1 om:
1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge
områderegulering før detaljregulering kan vedtas,
2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17-2,
3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye
bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte
anlegg, jf. § 18-1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til
ny bebyggelse, jf. § 27-5,
4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder
tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på
utbyggingen,
5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og
oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og utnytting av
boligmassen etter § 31-6,
6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare
konstruksjoner og anlegg,
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 20
7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø,
8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om
miljøoppfølging og -overvåking.
1 Jf. § 11-5.
§ 11-10. Bestemmelser til arealformål1 etter § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4
Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om:
1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om
utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,
2. fysisk utforming av anlegg,
3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal,
4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg,
5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-7 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg.
0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. § 12-6.
§ 11-11. Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6
Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om:
1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i § 11-7
andre ledd nr. 5,
2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av
enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere
angitt i arealplanen,
3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn,
4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen1 med sikte på
landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs,2
5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte byggeog
anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde
kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen,
6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen,
7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. § 1-8.
2 Jf. § 34-2 (8).
§ 11-12. Oppstart av arbeid med kommuneplan
Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel og kommuneplanens arealdel hver for seg, jf.
§§ 11-2 og 11-5.
Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte
varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid kunngjøres en melding om dette
i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier.
§ 11-13. Utarbeiding av planprogram
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 21
For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4-1. Forslag til planprogram skal sendes
på høring1 og legges ut til offentlig ettersyn2 senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av
planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks
uker.
Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med
kommunelovens3 regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal
inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4-2 andre ledd.
1 Sml. fvl. § 37.
2 Jf. § 34-2 (10).
3 Lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 11-14. Høring av planforslag1
Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring2 og legges ut til
offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel
skal være minst seks uker.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget
har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen
ivaretar nasjonale og regionale hensyn.
1 Jf. § 11-12 (2) og § 11-13 (1).
2 Sml. fvl. § 37.
§ 11-15. Vedtak av kommuneplan
Kommunestyret selv1 vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens
arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må
de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.
Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal
sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet2 og berørte statlige myndigheter.
Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages.3
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6 og lov 22 juni 1962 nr. 8 § 4 (1), f.
2 Jf. § 3-4 (4).
3 Sml. fvl. § 28.
§ 11-16. Innsigelse og vedtak av departementet
For innsigelse til kommuneplanens arealdel1 gjelder §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart
avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel
skal ha rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i
kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de
endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal
ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at
departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret.
Departementets vedtak kan ikke påklages.2
1 Jf. § 11-5.
2 Sml. fvl. § 28.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 22
§ 11-17. Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel1
For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.
Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens2
regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig § 1-9.
1 Jf. § 11-5.
2 Lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 11-18. Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel
Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere
angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme uten etter
samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen.
Kapittel 12. Reguleringsplan1
1 Jf. § 15-2, § 15-3 og § 34-2 (10).
§ 12-1. Reguleringsplan1
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av
arealer og fysiske omgivelser.
Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen2 hvor dette
følger av loven eller av kommuneplanens arealdel,3 samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig
planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og
offentlige interesser.
For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for
miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20-2, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det
foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon
av energi etter energiloven,4 vannressursloven5 eller vassdragsreguleringsloven.6
Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. § 12-2, eller detaljregulering, jf. § 12-3.
Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel3 eller som egen planprosess.
Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om
inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Se § 12-4.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. § 11-9 nr. 1.
4 Lov 29 juni 1990 nr. 50.
5 Lov 24 nov 2000 nr. 82.
6 Lov 14 des 1917 nr. 17.
§ 12-2. Områderegulering
Områderegulering brukes av kommunen1 der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel,2 eller
kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.3
Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og
private å utarbeide forslag til områderegulering.
For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder §§ 4-1 og 4-2
andre ledd.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 23
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 11-9 nr. 1.
3 Jf. § 12-3.
§ 12-3. Detaljregulering
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel1 og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt
områderegulering.2 Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering,
herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens3
behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget.
Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og
foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i §§ 4-1 og 4-2 andre ledd.
Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. § 11-5.
2 Jf. § 12-2.
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan1
En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for
nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak,
dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12-13.
Tiltak etter § 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter § 31-2, jf. også § 1-6 andre ledd, må ikke være i
strid med planens arealformål og bestemmelser.
Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak som nevnt i
§ 20-1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20-2 til 20-5.
Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon2 etter reglene i kapittel 16.
Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-
11, ikke satt i gang senest ti år etter at planen er vedtatt, skal kommunen før avgjørelse av byggesøknad for nye
utbyggingsområder etter planen, påse at planen i nødvendig grad er oppdatert. Tiltakshaver er ansvarlig for å
skaffe nødvendige opplysninger og dokumentasjon for kommunens vurdering.
0 Endret ved lover 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727), 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6
feb 2015 nr. 91).
1 Jf. § 12-1. Se § 15-2 og § 15-3 og lover 9 juni 1978 nr. 50 § 8 (4) og 19 juni 2009 nr. 100 § 53.
2 Jf. lov 23 okt 1959 nr. 3.
§ 12-5. Arealformål i reguleringsplan1
For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres
innbyrdes og med hensynssoner.
I nødvendig utstrekning angis områder for:
1. bebyggelse og anlegg,
herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger,
bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning,
næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder,
2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 24
herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt,
parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur,
3. grønnstruktur,
herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker,
4. Forsvaret,
herunder areal for ulike typer militære formål,
5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg,
herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av
kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der
kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet,
6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,
herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder.
Kongen fastsetter ytterligere underdeling i forskrift.
1 Jf. § 12-1.
§ 12-6. Hensynssoner i reguleringsplan1
De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11-8 og
11-10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan
eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.
1 Jf. § 13-1 (3).
§ 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan
I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om
følgende forhold:
1. grad av utnytting, utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i
planområdet,
2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder
byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i
eller av hensyn til forhold utenfor planområdet,
3. grenseverdier for tillatt forurensning1 og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til
ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense
forurensning,
4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse,
miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal,
5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og
boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov,
6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av
fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur,
7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre
grense for parkeringsdekning,
8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse og at det er tilknytningsplikt
etter § 27-5,
9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5,
10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke
kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, sosiale
tjenester,2 helse- og omsorgstjenester,2 barnehager,3 friområder, skoler4 mv. er tilstrekkelig etablert,
11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik
plan,
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 25
12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke
og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser,
ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,
13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til
jordskifteloven5 § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd,
14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.
0 Endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19
des 2014 nr. 1727). Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
1 Jf. lov 13 mars 1981 nr. 6.
2 Jf. lov 24 juni 2011 nr. 30.
3 Jf. lov 17 juni 2005 nr. 64.
4 Jf. lov 17 juli 1998 nr. 61.
5 Lov 21 des 1979 nr. 77.
§ 12-8. Oppstart av reguleringsplanarbeid
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når
forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i
møte. Kommunen1 kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.
Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er
alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og
så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt,
på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.
Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen av planområdet angis.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 12-9. Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger
For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter
reglene i § 4-1.
Forslag til planprogram skal sendes på høring1 og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel
om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig
lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret.
Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens2 regler.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Sml. fvl. kap. VII.
2 Lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 12-10. Behandling av reguleringsplanforslag
Forslag til reguleringsplan sendes på høring1 og legges ut til offentlig ettersyn.2 Planforslaget gjøres
tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst
seks uker. Dersom reguleringsplan er underlagt krav om konsekvensutredning etter § 4-2, skal
konsekvensutredningen følge planforslaget.
Registrerte grunneiere og festere3 og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer,4 skal
når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om
hvor det er tilgjengelig.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 26
Forslagsstiller skal varsle berørte som nevnt i andre ledd om at det ikke blir ny nabovarsling i byggesak,
dersom det kan bli aktuelt at den vedtatte planen blir detaljert nok til å benytte adgangen i § 21-3 femte ledd.
Dette gjelder både ved underretning som nevnt i andre ledd og i §§ 12-8 andre ledd og 12-12 fjerde ledd.
Når fristen er ute, tar kommunen5 saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Forslaget
bør være ferdigbehandlet for vedtak innen tolv uker. Fristen kan forlenges med ytterligere seks uker dersom det
er nødvendig i store og kompliserte saker og der det er behov for ytterligere avklaring mv.
For private reguleringsforslag gjelder i tillegg § 12-11.
0 Endret ved lover 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727), 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6
feb 2015 nr. 91).
1 Sml. fvl. kap. VII.
2 Jf. § 34-2 (10).
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
4 Jf. § 21-3, sml. lov 16 juni 1961 nr. 15.
5 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 12-11. Behandling av private reguleringsplanforslag1
Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen,2 skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker
eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring
og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i §§ 12-9 og 12-10. Kommunen kan samtidig
fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal
forslagsstilleren innen tre uker underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel3
eller områderegulering,4 kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Se § 12-4 siste ledd. – Jf. § 12-15.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. § 11-5.
4 Jf. § 12-2.
§ 12-12. Vedtak av reguleringsplan
Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i
alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene
av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv
uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken
tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.
Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med
kommunelovens1 regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel,2 og det er mindre enn
fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret.
Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. § 1-9.
Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere3 i planområdet, og så vidt mulig andre
rettighetshavere i planområdet og naboer4 til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved
brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage.5
Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres
tilgjengelig gjennom elektroniske medier.
1 Lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 11-5.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
4 Jf. lov 16 juni 1961 nr. 15.
5 Jf. fvl. § 29.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 27
§ 12-13. Innsigelse og vedtak av departementet
For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede
deler av planen, kan kommunestyret1 likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha
rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i
reguleringsplanen som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de
endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan.2 Dette gjelder
også der planen strider mot kommuneplanens arealdel.3 Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før
departementet treffer vedtak.
Departementets vedtak kan ikke påklages.4
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. kap. 8.
3 Jf. § 11-5.
4 Jf. § 1-9 og fvl. § 28.
§ 12-14. Endring og oppheving av reguleringsplan
For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av
ny plan.
Kommunestyret1 kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til
å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen.
Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne2 av eiendommer
som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9.
0 Endret ved lov 19 des 2014 nr. 91 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1727).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 12-15. Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad
Dersom kommunen1 og den private part finner det hensiktsmessig kan søknad om byggetillatelse2 behandles
felles med privat forslag om reguleringsplan.3 I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling,
uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken
og byggesaken fattes i egne vedtak.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 21-2.
3 Jf. § 12-11.
Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak
§ 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak
Finner kommunen1 eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den
bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre
planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.
Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens
skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 28
Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samarbeids- eller
eierformer, jf. §§ 11-8 bokstav e og 12-6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke
uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre
gjennomføringen av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse2 på de berørte eiendommer.3
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
3 Se § 13-2.
§ 13-2. Varighet og frist1
Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort og tinglyst
vedtak etter § 13-1 tredje ledd skal slettes. Tidligere innsendte forslag til oppretting eller endring av eiendom og
søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjørelse. Kommunen2 kan i tilfelle fastsette
eiendomsgrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og grad av utnytting.
1 Se § 13-3.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 13-3. Fristforlengelse1
Kommunen2 kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak må treffes innen fristens utløp.
Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme at berørte grunneiere, straks eller fra et
bestemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning som om eiendommen – eller den del av eiendommen som
berøres av byggeforbudet – var blitt regulert til offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde eller område
angitt til omforming og fornyelse samt til statens, regionens og kommunens bygninger og grav- og urnelunder.
Bestemmelsene i § 15-2 gis tilsvarende anvendelse.
1 Se § 13-2.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 13-4. Statlig bygge- og deleforbud
I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6-3 og 6-4, herunder i forbindelse med vurdering av regional
planbestemmelse, og for øvrig når særlige grunner foreligger, kan departementet treffe vedtak som nevnt i § 13-
1 første ledd. Bestemmelsene i forvaltningsloven1 §§ 16 og 27 første og andre ledd gjelder i så fall tilsvarende i
forhold til vedkommende kommune.2
1 Lov 10 feb 1967.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk
Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk1
1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1 (dir 85/337 som endret ved dir 97/11) og nr. 1g (dir 2001/42).
§ 14-1. Virkeområde og formål
Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og
samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven1 kapittel V eller eldre vernevedtak
som nevnt i naturmangfoldloven § 77.
Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under
forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller
planen kan gjennomføres.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 29
0 Endret ved lov 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371).
1 Lov 19 juni 2009 nr. 100.
§ 14-2. Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning
Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke tiltak og planer som omfattes av krav til melding med forslag til
utredningsprogram.
For tiltak og planer som omfattes av krav til melding, skal det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket
eller planen utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for
tiltaket, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Melding med forslag til program skal sendes på
høring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet fastsettes.
For tiltak og planer med vesentlige virkninger for miljø eller samfunn som ikke omfattes av krav til melding,
skal virkning av tiltaket utredes som en del av søknadsbehandlingen.
Søknad eller planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
0 Endret ved lov 12 sep 2014 nr. 64 (ikr. 13 mars 2015 iflg. res. 13 mars 2015 nr. 218).
§ 14-3. Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken
Av saksframlegget eller begrunnelsen for vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslag eller
søknad og innkomne uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, særlig når
det gjelder valg av alternativer. Vedtaket av søknad eller plan med begrunnelse skal offentliggjøres.
I forbindelse med vedtaket skal det vurderes og i nødvendig grad stilles vilkår med sikte på å overvåke og
avbøte mulige negative virkninger av vesentlig betydning. Vilkårene skal framgå av vedtaket.
§ 14-4. Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger1
Dersom tiltak eller planer som behandles etter dette kapitlet kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en
annen stat, skal ansvarlig myndighet varsle berørte myndigheter i vedkommende stat og gi anledning til å
medvirke i plan- eller utredningsprosessen etter disse bestemmelser.
1 Jf. lov 9 apr 1976 nr. 21.
§ 14-5. Kostnader
Kostnadene ved utarbeiding av melding med forslag til utredningsprogram og konsekvensutredning bæres av
forslagsstilleren.
§ 14-6. Forskrift
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke tiltak og planer som omfattes av dette kapitlet samt
utfyllende bestemmelser om utredningsprogram og konsekvensutredninger.
Tredje del: Gjennomføring
Kapittel 15. Innløsning og erstatning
§ 15-1. Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel1
Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i kommuneplanens arealdel angitt som areal til
offentlige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og
kommunens bygninger og grav- og urnelunder, og eiendommen innen fire år ikke blir regulert eller angitt til
annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren2 kreve erstatning etter skjønn,3 eller at ekspropriasjon4
straks blir foretatt, hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende
måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når bebyggelsen er fjernet.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 30
1 Jf. § 11-5.
2 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
3 Jf. lov 1 juni 1917 nr. 1.
4 Jf. lov 23 okt 1959 nr. 3.
§ 15-2. Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan1
Medfører en reguleringsplan at kommunen,2 eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter § 16-
2 har rett til å ekspropriere3 en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren eller festeren4 kreve at
ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn som i planen er angitt til offentlige trafikkområder,
offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og
grav- og urnelunder.
Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom
ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å nyttes på en, etter hele
eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte.
Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12-12
fjerde og femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12-12 siste ledd. Er grunnen bebygd, har eieren eller
festeren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år etter dette
tidspunkt.
1 Jf. ka. 12.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. lov 23 okt 1959 nr. 3.
4 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 15-3. Erstatning for tap ved reguleringsplan1
Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige
grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende
måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16-
9. Det samme gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke
lenger kan drives regningssvarende. Ved regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale
erstatning etter skjønn i samsvar med naturmangfoldloven2 §§ 50 og 51.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12-12 fjerde
og femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12-12 siste ledd.
Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren3 det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall
være satt fram senest tre år etter dette tidspunkt.
Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir utarbeidet og vedtatt av departementet eller av kommunen i
medhold av § 6-4, skal betales av staten når ikke annet er bestemt.
Når en eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan som gir den en vesentlig bedre utnytting enn andre
eiendommer i området, og verdien av disse som følge av dette er blitt betydelig forringet, kan deres eiere eller
festere ved skjønn4 tilkjennes erstatning hos eieren av den førstnevnte eiendom. Erstatningsbeløpet kan ikke
settes høyere enn den verdiøkning som den bedre utnytting medfører for vedkommende eiendom, etter fradrag
for de refusjonsbeløp som eieren eller festeren i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold av bestemmelsene i
lovens kapittel 18 som følge av eiendommens utnytting.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre måneder etter at byggetillatelse er gitt. Eier eller fester av
eiendom som gis bedre utnytting, kan kreve forhåndsskjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålet når endelig
reguleringsplan foreligger. Erstatningsbeløpet forfaller til betaling når byggearbeider er satt i gang, men tidligst
tre måneder etter at beløpet er endelig fastsatt.
0 Endret ved lov 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371).
1 Jf. kap. 12.
2 Lov 19 juni 2009 nr. 100.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 31
4 Jf. lov 1 juni 1917 nr. 1.
Kapittel 16. Ekspropriasjon1
1 Jf. Grl. § 105 og lover 23 okt 1959 nr. 3 og 6 apr 1984 nr. 17.
§ 16-1. Definisjon
Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten til fast eiendom eller til bygning eller annet
som har fast tilknytning til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn, eller når bruksrett,
servitutt1 eller annen rett til, i eller over fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang mot
erstatning etter skjønn.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 29 nov 1968.
§ 16-2. Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan1
Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til
å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om
ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter § 12-12 fjerde og femte ledd.
Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Reglene i tredje til sjette ledd gjelder
tilsvarende.
Så langt det er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplan, kan kommunestyret selv2 med samtykke av
departementet utvide ekspropriasjonen etter første ledd til å gjelde midlertidige eller permanente inngrep i
grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved ekspropriasjon av
grunn til vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet.
Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter første ledd og om å søke samtykke til ekspropriasjon
etter tredje ledd, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha hatt mulighet til
å uttale seg. Oreigningslova3 §§ 12 og 28 gjelder tilsvarende. § 12 første ledd andre punktum gjelder ikke.
Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre
kommunen først har gitt eier eller fester4 en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er
oversittet.
Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke foretas når det gjelder grunn som i planen er satt av
til landbruk etter § 12-5 nr. 5.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. kap. 12 og § 15-2.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6.
3 Lov 23 okt 1959 nr. 3.
4 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 16-3. Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret selv foreta ekspropriasjon for å sikre kommunen
grunnarealer til ny tettbebyggelse. Samtykke kan gis og inngrep gjennomføres selv om det ikke foreligger
reguleringsplan eller aktuelle byggeplaner for vedkommende område.
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret selv1 foreta ekspropriasjon til regulering av strøk som
er ødelagt ved brann eller på annen måte, selv om reguleringsplan ikke foreligger.
Dersom eier av fast eiendom ikke iverksetter eller oppfyller bestemmelsene i utbedringsprogram etter § 31-8
innen frister som kommunen setter, kan kommunen med samtykke av departementet ekspropriere hele eller
deler av eiendommen og rettigheter i den til gjennomføring av programmet.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 32
§ 16-2 fjerde ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter denne bestemmelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6, jf. lov 22 juni 1962 nr. 8 § 4 (1), f.
§ 16-4. Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg mv.
Til avløpsanlegg, jf. forurensningsloven1 § 21, for regulert strøk kan kommunestyret selv2 med samtykke fra
departementet foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger. Ved
ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende
innretninger.
§ 16-2 fjerde ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter denne bestemmelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Lov 13 mars 1981 nr. 6.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6.
§ 16-5. Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i
industriområde
Hvor det etter § 18-1 er bestemt at bebyggelse eller opprettelse eller endring av eiendom ikke må skje uten at
vei eller hovedavløpsanlegg er lagt, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta
ekspropriasjon til disse formål. Ved ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder § 16-4 første ledd andre punktum
tilsvarende.
På samme måte kan grunneier eller fester i kvartal hvor det i reguleringsplan1 er lagt ut område til felles
avkjørsel og fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass og annet fellesareal for flere
eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.
Hvor kommunen2 med hjemmel i § 18-2 andre ledd har stilt som vilkår for tillatelse til tiltak at parkbelte i
industriområde blir ervervet i samsvar med reguleringsplan, kan grunneieren eller festeren3 med samtykke av
kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. kap. 12.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 16-6. Tomtearrondering
For å få hensiktsmessige tomter kan kommunen1 etter vedtak av kommunestyret ekspropriere ubebygde
grunnstykker som etter reguleringsplan ikke kan bebygges selvstendig.
Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse etter § 20-2 at søkeren erverver mindre stykker
ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form. Kommunen kan gi søkeren
samtykke til å foreta nødvendig ekspropriasjon.
Som ubebygd grunn etter denne paragrafen anses også grunn som det står bygning på, når denne etter
kommunens skjønn er av ubetydelig økonomisk og praktisk verdi.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Sml. § 18-6 (2).
§ 16-7. Tidspunkt for ekspropriasjon
Ekspropriasjon som kommunen1 etter denne lov kan foreta uten særskilt samtykke fra departementet,2 kan
skje etter hvert og i den utstrekning kommunen bestemmer og uten hensyn til om ekspropriasjonsformålet først
skal gjennomføres senere.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 33
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 16-2.
§ 16-8. Forsøkstakst
Når forslag til reguleringsplan1 er vedtatt av kommunen,2 kan kommunestyret kreve skjønn til fastsetting av
erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 16-2. Før tvangsfullbyrdelse3 kan kreves på grunnlag av et slikt
skjønn, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 41, må planen være endelig og
departementets samtykke til ekspropriasjon være gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trenges.4
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. kap. 12.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. tvangsl. § 4-1.
4 Jf. § 16-3 og § 16-4.
§ 16-9. Utvidelse av ekspropriasjon
Etter krav fra eier eller rettighetshaver kan det bestemmes at ekspropriasjon etter denne loven også skal
omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som mister en vesentlig del av sin verdi for eieren eller
rettighetshaveren hvis ekspropriasjonen blir satt i verk. I slike tilfelle kan det også etter krav bestemmes at
ekspropriasjonen skal gå ut på avståing til eie, selv om det er krevd bruksrett eller annen særlig rett i
eiendommen.
Når kommunen1 foretar ekspropriasjon etter denne lov, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at
ekspropriasjonen også skal omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som nevnt i første ledd, dersom det
finnes at kommunen har en grunnet interesse i slik utvidelse av ekspropriasjonen.
Når det ved skjønn godtgjøres at vilkårene for erstatning etter § 15-3 første ledd er til stede, kan det etter krav
fra kommunen bestemmes at kommunen kan ekspropriere vedkommende eiendom, dersom det finnes at
kommunen har en grunnet interesse i det.
Avgjørelser etter denne paragraf tas av retten ved det samme skjønn som er krevd for fastsettelse av
erstatningen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 16-10. Erstatningstomt, midlertidig husrom
Når kommunen1 har foretatt ekspropriasjon av grunn bebygget med bolighus, bør huseieren så vidt mulig gis
høve til å overta en annen boligtomt i nærheten. Kommunen skaffer midlertidig husrom til den som blir uten
bolig som følge av ekspropriasjon etter denne loven.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 16-11. Statens og fylkets overtakelse av eiendom
Har kommunen1 ervervet eiendom som i reguleringsplan2 er satt av til tomt for statens bygning, kan
kommunen sette en rimelig frist for staten til å overta eiendommen. Hvis staten innen fristen går ut ikke har
overtatt eiendommen, kan kommunen beholde den til eget bruk eller avhende tomten.
Når eiendom er satt av til formål som nevnt i § 12-5 nr. 2 og det gjelder anlegg som hører under staten, svarer
staten for krav om erstatning etter § 15-3 og for krav om innløsning etter § 15-2 i den utstrekning det ikke
følger av lovgivningen for øvrig eller av avtale at kommunen skal bære disse utgiftene. I samme tilfelle kan
staten foreta ekspropriasjon i medhold av § 16-2.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 34
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for fylkeskommunen når det gjelder eiendom som er
satt av til tomt for fylkets bygning eller til anlegg som hører under fylket.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. kap. 12.
§ 16-12. Skjønn
Skjønn etter dette kapittel behandles etter reglene om ekspropriasjon i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker. Skjønn etter §§ 27-3 og 28-3 behandles som lensmannsskjønn etter samme lov.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
Kapittel 17. Utbyggingsavtaler
§ 17-1. Definisjon
Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen1 og grunneier eller utbygger om utbygging av et
område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av
kommunal arealplan.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. kap. 11 og 12.
§ 17-2. Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv1 som angir i hvilke
tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til
avtalen.
Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6 jf. lov 22 juni 1962 nr. 8 § 4 (1), f.
§ 17-3. Avtalens innhold
En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen1 har gitt bestemmelser om i arealdelen2 til
kommuneplan eller reguleringsplan.3
Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til
bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha
fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris.4
Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er
nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og
omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som
belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører
kommunen.
Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av
planvedtak.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 11-5.
3 Jf. kap. 12.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 35
4 Se § 17-4 (2).
§ 17-4. Saksbehandling og offentlighet
Kommunen1 skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale.
Dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i § 17-3 andre eller tredje ledd,
skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader.
Når utbyggingsavtale er inngått, skal denne kunngjøres.
Reglene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved eventuelle endringer i utbyggingsavtalen.
Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale om et område før arealplanen for området er vedtatt.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 11-5.
§ 17-5. Klage
Utbyggingsavtaler kan ikke påklages.1
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Sml. § 1-9 og fvl. kap. VI.
§ 17-6. Forskrifter
Departementet kan gi ytterligere regler om krav til avtaleinngåelsen, typer av tiltak som kan omfattes,
herunder at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtale, hvordan kriteriene i loven skal anvendes og hvordan
avtalevilkårene skal gjennomføres.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
§ 17-7. Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene
Det kan ikke gis dispensasjon i medhold av kapittel 19 fra bestemmelsene i dette kapittelet. Departementet
kan etter søknad gi samtykke til å fravike reglene i dette kapittelet der samfunnsmessige interesser tilsier det.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
Kapittel 18. Opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløp mv.
§ 18-1. Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann1
I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig
endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom:
a) offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta
hvor den har sin atkomst. Med veg forstås kjørebane med fortau og snuplasser, busslomme, gangveg,
sykkelsti, turveg, gatetun og offentlig plass. Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10
meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6
meter. For eiendom der bebyggelse etter planen helt eller delvis skal tjene annet enn boligformål, og for
eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer, skal plikten gjelde en vegbredde av inntil
20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring. Det kan ikke kreves opparbeidelse av veg hvor
private avkjørsler ikke blir tillatt.
b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta.
Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til
annet hovedavløpsanlegg.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 36
c) hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn
150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning.
Kommunen2 kan gi kommuneplanbestemmelser3 om utførelsen av arbeid etter første ledd. Kommunen kan
også stille krav til løsninger og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det er nødvendig for
å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget.
Kommunen kan gi tillatelse til tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstaver a, d og m på vilkår av at
arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd
bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst erklæring.4 Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd
bokstav m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak skal være betinget av tinglyst
erklæring. Ved bygging kan kommunen kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse.
I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som
vilkår i tillatelse etter § 20-2 at tiltak etter første ledd er gjennomført.
Veg, hovedavløpsledning og hovedvannledning som er lagt av grunneier eller fester etter denne paragraf,
holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten
vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er
opparbeidet i full bredde etter første ledd bokstav a.
Kommunen kan kreve å overta anlegget tidligere, mot selv å ferdigstille anlegget. Er eiendom opprettet eller
endret, eller byggverket tatt i bruk, må tiltakshaver dekke utgiftene til ferdigstillelse. Kommunen trer inn i en
forholdsmessig del av refusjonskravet der slikt krav foreligger.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Se § 18-5 (1) og (2).
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. kap. 11.
4 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2. – Se § 34-4 (3).
§ 18-2. Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde1
Hvor det er regulert felles avkjørsel, felles gårdsrom eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan
kommunen sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter § 20-2 at fellesarealet erverves, sikres og opparbeides i
samsvar med planen.
I industriområde hvor det er regulert parkbelte, kan kommunen2 sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter §
20-2 på de tilgrensende tomter, at parkbeltet erverves og opparbeides langs tomta i samsvar med planen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Se § 18-5 (1) og (2).
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 18-3. Refusjonsberettigede tiltak
Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg eller godkjent offentlig hovedledning
for vann og avløpsvann, herunder også særskilt overvann, kan kreve sine utlegg refundert. Private
refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-1. Med veg menes anlegg som nevnt i §
18-1.1
Videre kan refusjon kreves av den som i medhold av reguleringsplan2 vil legge ut grunn til eller opparbeide
felles avkjørsel, felles gårdsplass, annet fellesareal for flere eiendommer eller parkbelte langs industristrøk.
Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-2. Endelig kan den som vil
legge, omlegge eller utvide privat anlegg for transport av vann eller avløpsvann i område som inngår i
arealplan, kreve refusjon.3
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 18-6.
2 Jf. kap. 12.
3 Se § 18-5 siste ledd.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 37
§ 18-4. Refusjonsenheten
Utgiftene som refererer seg til en strekning hvor en sammenhengende opparbeidelse, omlegging eller
utvidelse av tiltak som nevnt i § 18-1 første ledd finner sted, skal samlet fordeles på de arealer som ifølge § 18-
6 er refusjonspliktig til enheten. Dersom terrengforholdene eller skifte av strøkets karakter langs strekningen
eller andre særlige omstendigheter tilsier det, kan kommunen treffe vedtak om at fordelingen skal skje etter en
annen enhet når det finnes påkrevet for å hindre en klart urimelig fordeling av utgiftene mellom de eiendommer
som berøres av tiltaket.
For tiltak som nevnt i § 18-3 andre ledd første punktum er tiltaket slik det framgår av planen, en enhet.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 18-5. Utgifter som kan kreves refundert
Den refusjonsberettigede kan kreve tilbake samtlige utgifter som har vært nødvendige for å oppfylle de krav
som er fastlagt i §§ 18-1 og 18-2.
Hvor veggrunnen erverves eller utføring skjer i større bredde eller det legges ledninger med større diameter
enn bestemt i § 18-1, refunderes utgifter for det omfang som det kan kreves refusjon for. Blir det som følge av
den større bredde nødvendig å fjerne bygning eller anlegg, er erstatningsbeløpet samt rivings- og
ryddingsutgifter ikke refusjonsberettiget.
For tiltak nevnt i § 18-3 andre ledd tredje punktum kan den refusjonsberettigede kreve tilbake samtlige
utgifter som har vært nødvendige.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 18-6. Refusjonspliktig areal
Refusjon for tiltak som nevnt i § 18-3 første ledd belastes ubebygd areal som blir byggeklart etter §§ 18-1 og
18-2, enten tilknytningen til anlegget skjer direkte eller gjennom privat veg eller stikkledning. Som ubebygd
areal regnes også ubebygd del av bebygd eiendom når den ubebygde del kan bebygges selvstendig. Det samme
gjelder del av bebygd eiendom som ikke kan bebygges selvstendig, dersom eksisterende bebyggelse utgjør
mindre enn 2/3 av tillatt utnytting.1
Areal med bebyggelse som etter kommunens skjønn er saneringsmoden eller som av andre grunner har en
klart lavere verdi enn verdien av den tomt den beslaglegger, regnes også som ubebygd.2
Refusjon belastes også bebygd areal som har fått midlertidig utsettelse med å oppfylle forpliktelsene etter §
18-1, dersom forpliktelsene blir oppfylt gjennom tiltaket.
Refusjon for tiltak som nevnt i § 18-3 andre ledd første punktum belastes de areal som de etter
reguleringsplan3 skal tjene. For areal som er helt eller delvis bebygd, gjelder de samme regler som under første
ledd.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 18-10 (2).
2 Sml. § 16-6 siste ledd.
3 Jf. kap. 12.
§ 18-7. Fordelingsfaktorene
De utgifter som kan kreves refundert, fordeles mellom de refusjonspliktige areal med en halvpart på hver av
faktorene tomteareal og tillatt utnytting. Hvor utnyttingen ikke er fastlagt i godkjent plan, avgjør kommunen
antatt tillatt utnytting. Kommunestyret1 kan for hele eller del av kommunen fastsette et annet forhold mellom
faktorene og at andre faktorer skal anvendes.
Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdiøkning som tiltaket
antas å føre med seg for eiendommen. Dersom bestemmelsen i første punktum fører til at ikke alle utgifter
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 38
ifølge § 18-5 blir dekket for en eller flere av eiendommene, kan refusjonskreditor kreve at udekkede beløp blir
fordelt på de andre eiendommene i samsvar med reglene i første ledd. Det er et vilkår at hver av de eiendommer
som blir pålagt tilleggsrefusjon, må antas å ha en verdiøkning som er minst like stor som summen av
refusjonsbeløpene for eiendommen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 18-8. Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon
Før tiltaket påbegynnes, skal tiltakshaver ha utarbeidet planer på kart og med kostnadsoverslag. Tiltakshaver
skal angi hvilke eiendommer som kan få nytte av anlegget, hvilket areal de utgjør og sannsynlig utnyttelse på
den enkelte eiendommen. Tiltakshaver skal utarbeide et forslag til fordeling av utgiftene i samsvar med § 18-7.
Planer, overslag og forslag til fordeling oversendes berørte grunneiere og festere til uttalelse. De berørte avgir
uttalelse til tiltakshaver innen 3 uker fra mottakelsen av materialet. Etter at uttalelsesfristen er utløpt,
oversender tiltakshaver materialet til kommunen for avgjørelse.
Kommunen1 skal godkjenne planen for utførelsen, kostnadsoverslag og forslag til fordeling. Kommunen kan
kreve innsendt bindende pristilbud for utføringen av tiltaket, eventuelt innhentet i anbudskonkurranse. Finner
kommunen, når dette er påberopt av en berørt grunneier eller fester, at den ilagte andel av refusjonen overstiger
verdiøkningen for eiendommen etter § 18-7 andre ledd, kan den foreta en skjønnsmessig reduksjon av
refusjonskravet, eller la det bortfalle i sin helhet. Det reduserte beløp fordeles etter § 18-7 andre ledd andre
punktum.
Retten til å kreve refusjon faller bort dersom tiltaket påbegynnes før materialet etter første ledd er godkjent av
kommunen, med mindre annet på forhånd blir bestemt av kommunen i det enkelte tilfelle av hensyn til tiltakets
karakter og betydningen av framdrift.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen, herunder nærmere krav til planer,
kostnadsoverslag og pristilbud.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 18-9. Fastsetting av refusjon
Når tiltaket er fullført, skal tiltakshaver sette opp regnskap med nødvendige legitimasjoner. Private
refusjonskreditorer sender regnskapet med legitimasjoner til kommunen for kontroll.
Kommunen1 skal foreta en foreløpig fastsettelse av det beløp som kan kreves refundert, og en fordeling på det
refusjonspliktige areal. Ved fastsettelse skal godkjent bindende tilbud for utførelsen etter § 18-8 legges til
grunn. Er det i stedet godkjent kostnadsoverslag for utførelsen, skal kostnadene ikke overstige det oppgitte
beløp vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent. Utkastet sendes de refusjonspliktige til uttalelse.
Deretter treffes refusjonsvedtaket av kommunen. Vedtaket meddeles de berørte2 med opplysninger om
søksmålsfristen etter § 18-12.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 18-10 (1).
§ 18-10. Forfall og renteplikt
Refusjonsbeløpet forfaller1 til betaling fem uker etter at refusjonsvedtaket er meddelt de refusjonspliktige.
For areal som er refusjonspliktig etter § 18-6 første ledd andre og tredje punktum, forfaller refusjonsbeløpet
likevel ikke før oppmålingsforretning om opprettelse eller endring av eiendom blir rekvirert eller bygging blir
gjennomført. For areal som på grunn av midlertidig byggeforbud eller annen særlig grunn som ikke skyldes den
refusjonspliktige, ikke kan nyttes på den måte som refusjonsplikten forutsetter, forfaller refusjonsbeløpet først
når adgangen til slik utnytting inntrer. Refusjonsbeløp som har utsatt forfall skal indeksreguleres etter
konsumprisindeksen fra det er meddelt de refusjonspliktige og til forfall.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 39
Dersom eieren eller festeren ønsker det, kan et refusjonsbeløp som det offentlige har krav på, betales over
inntil fem år i årlige terminer med en rentesats fastsatt av departementet.
Fra forfallstidspunktet plikter refusjonsdebitor2 å betale den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente.3
Forsinkelsesrenteloven4 gjelder tilsvarende.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 34-4 siste ledd.
2 Jf. § 18-11.
3 Se lov 17 des 1976 nr. 100 § 3.
4 Lov 17 des 1976 nr. 100.
§ 18-11. Refusjonsdebitor. Panterett
Eier av det refusjonspliktige arealet er ansvarlig for betaling, om ikke annet følger av avtale med tidligere
eier. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett1 i det refusjonspliktige areal eller den eiendom arealet er en del
av. Refusjonskravet er tvangsgrunnlag for utlegg.2
Er grunnen bortfestet til bolig eller fritidshus,3 er festeren ansvarlig for betalingen. Er grunnen bortfestet til
andre formål, er festeren ansvarlig når det ved forfall er minst 30 år igjen av festetiden, eller festeren kan kreve
festeavtalen forlenget for så lang tid. Grunneieren er likevel ansvarlig om dette følger av avtale med festeren.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. pantel.
2 Jf. tvangsl. § 7-2, e.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 18-12. Søksmål1
Søksmål for å prøve lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges2 innen 2 måneder fra det er meddelt. Er
vedtaket påklaget, regnes fristen for tidspunktet fra vedtaket er endelig.3 Det kan ikke gis oppfriskning for
fristoverskridelse.
Berørte grunneiere som ikke er gjort til parter gjennom stevning,4 skal varsles av retten om adgangen til å tre
inn som part.5 Blir refusjonsvedtaket kjent ugyldig, skal det oppheves i sin helhet og henvises til ny behandling
i kommunen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 18-9 (2) siste punktum.
2 Se tvl. § 18-3 jf. § 9-2.
3 Se fvl. § 35.
4 Jf. tvl. § 9-2.
5 Jf. tvl. § 15-2 flg.
Kapittel 19. Dispensasjon1
1 Jf. § 34-2 (9).
§ 19-1. Søknad om dispensasjon
Dispensasjon krever grunngitt søknad.1 Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-
3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om
tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige
myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra
planer, plankrav og forbudet i § 1-8.
1 Se § 21-2 (1) siste punktum.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 40
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket
Kommunen1 kan gi varig eller midlertidig dispensasjon2 fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne
lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse,3 blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens
konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges
særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-
8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av
dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi
regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.
0 Endret ved lover 8 mai 2009 nr. 27, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. § 19-4.
2 Se § 21-9 (1) annet punktum.
3 Se § 1-1.
4 Jf. fvl. § 11 b.
§ 19-3. Midlertidig dispensasjon1
Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved
pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt
bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand.
Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester2 for sin del aksepterer disse
forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst.3 Den er bindende for panthavere4 og andre rettighetshavere i
eiendommen5 uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.
1 Se § 32-7 (2) siste punktum og § 32-8 (1), g.
2 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
3 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
4 Jf. pantel.
5 Jf. lov 29 nov 1968.
§ 19-4. Dispensasjonsmyndigheten
Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen.1
Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte
deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra
bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Fjerde del: Byggesaksdel
0 Overskriften endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 702).
Kapittel 20.1 Søknadsplikt2
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 41
1 Se kap. 29.
2 Se § 21-4 og § 21-9.
§ 20-1. Tiltak1 som omfattes av byggesaksbestemmelsene
Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:
a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg2
b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a
c) fasadeendring
d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav
a
e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a
f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse
av bolig
h) oppføring av innhegning mot veg
i) plassering av skilt- og reklameinnretninger
j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg2
k) vesentlig terrenginngrep3
l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass
m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny
festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.4
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.
I kraft 1 juli 2010, se § 34-3. Iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896 er installasjon av nytt ildsted frem til 1 juli 2011
unntatt fra krav om søknad og tillatelse, jf. første ledd bokstav f, dersom arbeidet kontrolleres av kvalifisert
kontrollør.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 48, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
1 Se § 23-2 og kap. 29.
2 Se § 20-3 (3) og § 30-5.
3 Se § 30-4.
4 Lov 17 juni 2005 nr. 101.
§ 20-2. Søknadsplikt
Tiltak som nevnt i § 20-1, kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har
gitt tillatelse, med mindre unntak følger av §§ 20-5, 20-6, 20-7 eller 20-8. Der det kreves dispensasjon, kan ikke
tiltaket utføres før dette er søkt om og gitt.
Tiltak etter § 20-1 inndeles i følgende kategorier:
a) søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf. § 20-3
b) søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. § 20-4
c) tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. §§ 20-5 til 20-8
Reglene i kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig av søknadsplikt, med unntak av §§ 20-7 og 20-8.
Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse etter denne bestemmelsen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 20-3. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 42
Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som nevnt i § 20-1, skal forestås av foretak med ansvarsrett etter
kapittel 23, med mindre unntak følger av §§ 20-4 til 20-8.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 48, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
§ 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver
Følgende tiltak er unntatt fra reglene i § 20-3:
a) mindre tiltak på bebygd eiendom
b) alminnelige driftsbygninger i landbruket
c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke
skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år
d) opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m
e) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver
Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 91).
§ 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
For følgende tiltak som nevnt i § 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med
plan:
a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
b) frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd
eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med
kjeller
c) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
d) mindre tiltak i eksisterende byggverk
e) mindre tiltak utendørs
f) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere
dokumentert utførelse
g) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten
Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bokstav a-e. Departementet kan gi forskrift
om tiltakshavers rapportering til kommunen når tiltak etter denne bestemmelse er ferdigstilt.
Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt i § 20-1 bokstav m når tiltaket skjer som ledd i
jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det samme gjelder tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav
j når tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 måneder.
Departementet kan i forskrift unnta andre tiltak fra bestemmelsene i §§ 20-2 første ledd og 20-3, herunder
plassering av anleggsbrakker i mer enn 2 måneder i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid
pågår.
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første til tredje ledd, utføres i samsvar med de krav som
ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Tiltak kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig
tillatelse eller samtykke fra andre berørte myndigheter, jf. § 21-5.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 20-6. Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 43
Tiltak som nevnt i § 20-1, er ikke søknadspliktig dersom tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre
lover. Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak etter første punktum som er unntatt fra søknadsplikt og
hvor langt bestemmelser i loven her gjelder.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 20-7. Unntak for krav i loven for Forsvaret
Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven § 11, eller tiltaket berører
objekt som av Forsvaret er utpekt som skjermingsverdig i medhold av § 17, er tiltaket unntatt fra plan- og
bygningsloven kapittel 20 til 25. Det påhviler Forsvaret å se til at øvrige bestemmelser som er gitt i eller i
medhold av denne lov, blir overholdt.
Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om adgangen til å gi ytterligere unntak fra krav i
denne lov.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
§ 20-8. Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter
Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde
beslutte at et tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt som er utpekt som
skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven § 17, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt i
eller i medhold av denne lov.
Dersom det ansvarlige departement vurderer det som nødvendig å fatte beslutning som nevnt i første ledd, og
kommunen ikke er involvert i arbeidet med tiltaket, skal departementet informere kommunen om at
unntakshjemmelen i første ledd vil bli benyttet. Departementet plikter å gi kommunen utfyllende informasjon
om selve tiltaket så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Kommunen plikter å gi departementet
nødvendig bistand for å gjennomføre tiltaket.
Dersom det ansvarlige departement anvender unntaket i første ledd, skal det informere naboer og gjenboere
om beslutningen og de rettslige konsekvensene av den. Departementet plikter å gi naboer og gjenboere
informasjon om tiltaket så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig.
Det ansvarlige departements beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om
avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
Kapittel 21. Krav til innhold og behandling av søknader
§ 21-1. Forhåndskonferanse
For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom
tiltakshaver,1 kommunen2 og andre berørte fagmyndigheter. Andre berørte kan også innkalles.
Forhåndskonferanse kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene.
Departementet kan gi forskrifter om forberedelse, gjennomføring og referat fra forhåndskonferansen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 20-1 (2).
2 Jf. § 21-4, jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 21-2. Søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse skal være skriftlig og undertegnet av tiltakshaver og søker. Søknaden skal gi de
opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket. Det skal framgå av
søknaden om det søkes om dispensasjon, jf. kapittel 19.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 44
Søknaden skal vise inndeling i ansvarsområder, jf. kapittel 23, med mindre tiltaket forestås av tiltakshaver.
Søknaden skal i tillegg gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne avgjøre om
tiltaket skal underlegges uavhengig kontroll etter § 24-1.
Dokumentasjon for at naboer er varslet på lovlig måte, samt eventuell erklæring om varsling av dem som har
pengeheftelser i eiendom som søkes revet, jf. § 21-3, skal vedlegges søknaden. Eventuelle merknader fra
naboer eller gjenboere, samt en redegjørelse fra søker for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse,
skal vedlegges. Søknaden skal også vedlegges eventuelle innhentede vedtak eller uttalelse fra annen myndighet
der tiltaket er betinget av dette, jf. § 21-5.
Søknad kan deles opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Kommunen kan tillate
ytterligere oppdeling av søknaden om igangsettingstillatelse. Tiltak kan ikke settes i gang før det er gitt
igangsettingstillatelse.
De som er nevnt i lov om eigedomsregistrering1 § 9 kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny
anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring. Søknaden må angi
hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart. Søknaden må vise hvordan de nye
enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan krav til tomtestørrelse, fellesareal og plassering av bebyggelsen kan oppfylles.
Departementet kan gi forskrift om krav til søknader, herunder om søknadsdokumentasjon og krav til
underskrift.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Lov 17 juni 2005 nr. 101.
§ 21-3. Nabovarsel
Før1 søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de
ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til
søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort
tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen,2 kan varsling unnlates.
Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og
gjenboere. Kommunen3 kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den
finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere
enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.
Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen.
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som
nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det
samme.
Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så
detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved
planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år
siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. § 21-4 (2).
2 Jf. lov 17 juni 2005 nr. 101 kap. 2.
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 21-4. Behandling av søknaden i kommunen
Når søknaden er fullstendig, skal kommunen1 snarest mulig og senest innen den frist som framgår av § 21-7,
gi tillatelse2 dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen
skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket
oppfyller tekniske krav.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 45
Kommunen skal påse at de angitte ansvarsområdene dekker tiltaket og er plassert i riktige tiltaksklasser, og
avgjøre omfanget av uavhengig kontroll, jf. kapittel 24.
Etter søkers ønske kan tillatelsen deles opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse.3 Igangsettingstillatelse
kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort samt
eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf. § 21-5 første ledd. Igangsettingstillatelse kan deles
opp.
Kommunen skal straks gi skriftlig underretning om vedtaket til søker og til de som har merknader. Ved
behandling av delt søknad er det tilstrekkelig at igangsettingstillatelsen kun meddeles søker.
Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter § 33-1 er innbetalt. Videre kan kommunen
sette som vilkår at:
a) det blir holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de
matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for
b) eiendommer som skal nyttes under ett, blir sammenføyd etter matrikkellova4
c) tiltakshaver varsler kommunen når midlertidige tiltak som nevnt i § 20-4 bokstav c, fjernes.
Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn5 for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen
sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir
opprettet som grunneiendom.
Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om kommunens behandling av søknaden.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 48, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 21-9 og § 21-10.
3 Jf. § 21-5 (1) annet punktum.
4 Lov 17 juni 2005 nr. 101.
5 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 21-5. Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt
Når tiltaket er betinget av tillatelse eller samtykke fra annen myndighet, eller når planer for tiltaket skal
legges fram for slik myndighet, kan kommunen1 vente med å avgjøre saken inntil det foreligger avgjørelse eller
samtykke som nevnt. Kommunen kan også gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde, med forbehold
om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til andre myndigheter er brakt i orden, jf. § 21-4 fjerde
ledd. Kommunen skal i tilfeller som nevnt forelegge saken for de myndigheter som følger av forskrift, hvis ikke
avgjørelse eller uttalelse er innhentet på forhånd.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke myndigheter samordningsplikten omfatter.
Andre myndigheter må innen 4 uker fra oversendelse fatte avgjørelse eller avgi uttalelse. I særlige tilfeller
kan kommunen forlenge fristen før denne er utløpt. Når tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra
andre myndigheter, kan saken avgjøres når fristen er ute.
Departementet kan gi forskrifter om plikt for kommunen til å rapportere til andre myndigheter.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 21-6. Privatrettslige forhold
Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold
ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at
tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter
denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen1 kan fastsette frist for supplering
av søknaden.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 46
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 1-9, jf. fvl. § 11.
§ 21-7. Tidsfrister med særskilte virkninger
Søknad om tillatelse etter § 20-2 skal avgjøres av kommunene1 innen 12 uker etter at fullstendig søknad
foreligger, med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse av fristen skal kommunen
tilbakebetale byggesaksgebyret etter nærmere bestemmelser i forskrift, jf. § 21-8 tredje ledd.
Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-3 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse,
samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker.
Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-4 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig,
skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp,
regnes tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal
avgjøres av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale
og statlige myndigheter, jf. § 19-1.
Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har
avgjort søknaden innen fristens utløp, kan tiltaket igangsettes.
Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter at kravet er mottatt sammen med nødvendig
dokumentasjon. Der ferdigattest ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk.
Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt i de enkelte ledd i denne paragrafen.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 21-8. Andre tidsfrister
Departementet kan gi forskrifter om frister for avholdelse av forhåndskonferanse, behandling av søknad om
midlertidig brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens forberedende klagesaksbehandling
og klageinstansens behandling av klager i plan- og byggesaker.
Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt i forskriften.
Departementet gir forskrift om beregning av frister etter §§ 21-7 og 21-8, adgang til fristforlengelse og
konsekvenser av fristoverskridelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 21-9. Bortfall av tillatelse
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis
tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon.1 Fristene kan ikke
forlenges.
Innstilles et tiltak i mer enn 3 måneder, kan kommunen2 kreve at stillas og innhegning mot gate som er åpen
for offentlig trafikk blir fjernet, og at gate og fortau settes i stand.
Innstilles et tiltak i mer enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegg bringes i slik stand at det virker minst mulig
skjemmende. Varer dette mer enn 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket helt skal fjernes og grunnen ryddes.
Avbrytes et endringstiltak, bestemmer kommunen i hvilken utstrekning byggverket skal bringes tilbake til sin
opprinnelige stand.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 47
Tillatelse til tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m, faller bort dersom det ikke er rekvirert
oppmålingsforretning etter matrikkellova3 innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt, eller dersom matrikkelføring vil
være i strid med matrikkellova.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. kap. 19.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Lov 17 juni 2005 nr. 101.
§ 21-10. Sluttkontroll og ferdigattest1
Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest,2 som utstedes av kommunen når det foreligger
nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker. For tiltak
som krever uavhengig kontroll skal det foreligge dokumentasjon for utført sluttkontroll, jf. § 24-2.
Sluttdokumentasjonen skal vise at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser i eller i medhold
av denne lov. Kommunen3 kan utstede ferdigattest også der det foreligger bagatellmessige overtredelser av krav
i eller i medhold av denne lov.
Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks side foreligge tilstrekkelig
dokumentasjon over byggverkets, herunder byggeproduktenes, egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift
og vedlikehold av bygget. Departementet kan gi forskrift om innhold, avlevering og oppbevaring av slik
dokumentasjon.
Når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig, kan det utstedes midlertidig
brukstillatelse for hele eller deler av tiltaket. I midlertidig brukstillatelse skal det framgå hvilke arbeider som
gjenstår og en frist for ferdigstillelse. Kommunen kan kreve at det stilles sikkerhet for at gjenstående arbeider
blir rettet. Dersom gjenstående arbeider ikke blir utført innen fristen, skal kommunen gi pålegg om
ferdigstillelse, som kan gjennomføres ved sanksjoner etter kapittel 32.4
For bygningstekniske installasjoner kan det gis driftstillatelse før de skal tas i bruk. Driftstillatelsen kan være
tidsbegrenset og skal følge den enkelte installasjon.
Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav om ferdigattest for særskilte tiltak, ferdigstillelsen av tiltak,
sluttkontroll, dokumentasjon for kommunens behandling av søknad om ferdigattest og midlertidig
brukstillatelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 48, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
1 Jf. § 29-9 (5).
2 Se § 23-3 (2).
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
4 Se § 32-7 (2) siste punktum.
Kapittel 22. Godkjenning av foretak for ansvarsrett
0 Overskriften endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 702).
§ 22-1. Sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis til foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig
søker etter § 23-4, ansvarlig prosjekterende etter § 23-5, ansvarlig utførende etter § 23-6 eller ansvarlig
kontrollerende etter § 23-7. Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser.
Søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal avslås dersom foretaket ikke oppfyller de nødvendige
kvalifikasjoner for å få godkjenning.
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis av det godkjenningsorgan som departementet bestemmer, og
registreres i et sentralt, åpent register.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 48
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 22-2. Tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett
Sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av
bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Sentral godkjenning for ansvarsrett skal også
trekkes tilbake dersom godkjent foretak ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning
for ansvarsrett. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal foretaket gis varsel med frist til å uttale seg.1 Når
særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett likevel
utelates. Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.
Tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett kan skje inntil foretaket ved ny søknad kan
dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning for øvrig er
tilstede.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 1-9, jf. fvl. § 16.
§ 22-3. Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett
Lokal godkjenning for ansvarsrett for søknad, prosjektering, utførelse eller kontroll av prosjektering og
utførelse der tiltaket eller deler av tiltaket forutsetter det, jf. § 20-1 andre ledd, gis til kvalifiserte foretak.
Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan ikke gis for uavhengig
kontroll uten at det foreligger sentral godkjenning, jf. § 23-7.
Ved lokal godkjenning for ansvarsrett skal sentral godkjenning for ansvarsrett normalt legges til grunn,
såfremt godkjenningen er dekkende for det aktuelle tiltaket.
Kommunen1 skal påse at tiltaket er belagt med ansvar, og kan ved ufullstendig ansvar kreve ytterligere
søknader om ansvarsrett. Kommunen kan kreve flere eller andre ansvarlige foretak enn søkers forslag dersom
de ansvarlige mangler kvalifikasjoner, det er grunn til tvil om de ansvarliges pålitelighet og dugelighet eller
foretaket tidligere har vist seg ikke kvalifisert til liknende oppgaver. Avslag på søknad om ansvarsrett kan
påklages særskilt av det foretaket som får avslaget.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 1-9, jf. fvl. kap. VI.
§ 22-4. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett
Kommunen1 kan når som helst trekke tilbake lokal godkjenning for ansvarsrett ved alvorlige overtredelser av
bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov eller dersom den finner at ansvarlig foretak ikke
fyller de krav som stilles til pålitelighet og dugelighet. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal foretaket
gis varsel med frist til å uttale seg.2 Dersom kommunen finner det nødvendig, kan den straks sette
godkjenningen ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.
Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett
likevel utelates. Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.
Kommunen skal melde tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett til den sentrale
godkjenningsordningen. Det samme gjelder advarsel kommunen gir foretaket.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. § 1-9, jf. fvl. § 16.
§ 22-5. Forskrifter om nærmere regler om godkjenning av foretak
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 49
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og krav for godkjenning, tilbaketrekking, ordningens
omfang og organisering, tidsfrister for sentral godkjenning og konsekvenser av fristoverskridelse, og om gebyr
for godkjenning som ikke kan gå ut over selvkost.
Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille kravene i loven her, og kan gjelde krav
til foretakenes organisasjon, rutiner for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakenes faglige ledelse,
basert på utdanning og praksis. Det kan fastsettes forskjellige nivåer for godkjenning i forhold til
vanskelighetsgrad og konsekvenser i forskjellige tiltaksklasser.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
Kapittel 23. Ansvar i byggesaker
§ 23-1. Ansvar i byggesaker
I tiltak etter § 20-1 første ledd bokstavene a til l skal det være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse
og kontroll. Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir i samsvar med krav gitt i eller i medhold av
denne lov.
Der tiltaket krever det, jf. § 20-1 andre ledd, plikter tiltakshaver å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak.
Der tiltaket ikke krever særskilt kvalifiserte foretak, eller på de områder av tiltaket som ikke er tilstrekkelig
belagt med ansvarlige foretak, har tiltakshaver ansvaret alene.
Kommunen1 kan unnta fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6
feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 23-2. Tiltakshaver
Tiltakshaver etter denne lov er den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av. Skifte av tiltakshaver
under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen av både den opprinnelige og nye tiltakshaver.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 23-3. Omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak
Ansvarsrett gis etter søknad, som skal følge med søknaden om tiltaket, jf. § 21-2. Ansvarlige foretak må
godkjennes av bygningsmyndighetene, jf. §§ 21-4 og 22-3. Foretaket har ansvar overfor bygningsmyndighetene
for at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt og dokumentert for det ansvarsområde foretaket har
påtatt seg gjennom søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett. Det ansvarlige foretaks ansvar omfatter også
underleverandørers utførelse og prosjektering med mindre disse er gitt lokal godkjenning for ansvarsrett i
tiltaket.
Ansvarsrett opphører ved utstedelse av ferdigattest.1 Kommunen2 kan likevel gi pålegg om retting eller
utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt dersom den oppdager3 vesentlige forhold i strid med
lovgivning eller den gitte tillatelsen, og som den ansvarlige har ansvaret for.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. § 21-10.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Se § 25-2 (2).
§ 23-3b. Midlertidige tjenesteytere
0 Tilføyes ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 50
§ 23-4. Ansvarlig søker
Ansvarlig søker er tiltakshavers1 representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder
nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser
og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle
oppgaver er belagt med ansvar.
Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved innsending av nødvendige opplysninger for
kommunens utstedelse av ferdigattest.2
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 20-1 (2).
2 Jf. § 21-10.
§ 23-5. Ansvarlig prosjekterende1
Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt
i eller i medhold av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal
dokumenteres.
Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter § 28-2.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 24-1.
§ 23-6. Ansvarlig utførende
Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i
samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen etter § 28-
2.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 23-7. Ansvarlig kontrollerende
Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.
[Ansvarlig kontrollerende skal ha sentral godkjenning etter § 22-1.]1
Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget og de
prosjekterte løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar med krav og tillatelser gitt i
eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert
grunnlag for utførelsen, at utførelsen er dokumentert å være i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i
medhold av denne lov, og at utførelsen er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Dette punktum er ikke ikr., se § 34-3 med note.
§ 23-8. Forskrifter om ansvar
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om innhold, tildeling, gjennomføring og tilbaketrekking av ansvar
og ansvarsrett.
Departementet kan gi forskrift om at tiltakshaver kan bygge egen bolig og fritidsbolig, og om ansvarsregler
og dokumentasjon i slike tilfeller.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 51
§ 23-9. Register over foretak som har påtatt seg ansvarsrett
0 Tilføyes ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Kapittel 24. Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak
§ 24-1. Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse
Ansvarlig prosjekterende1 og ansvarlig utførende2 skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og
bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige
kontrollforetak når:
a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver
b) kommunen krever det etter en konkret vurdering.
Kommunen kan gjøre unntak fra krav om uavhengig kontroll etter forskrift gitt av departementet.
Departementet gir forskrift om kriterier for når det skal føres uavhengig kontroll etter første ledd bokstav a og
b. Departementet kan gi forskrift om uavhengig kontroll av særskilte områder ved fare eller andre
samfunnsmessig viktige forhold.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27 (første ledd a ikr. 1 jan 2013, se § 34-3 med note).
1 Se § 23-5.
2 Se § 23-6.
§ 24-2. Gjennomføring av kontroll
Kontroll skal gjennomføres uavhengig og helhetlig, og skal ivareta grenseflater mellom forskjellige
fagområder.
Kontroll skal gjennomføres på grunnlag av planer for gjennomføring av tiltaket, som også skal omfatte
sluttkontroll. Omfang, detaljering og gjennomføring av kontrollen skal tilpasses arbeidets vanskelighet, risiko
for og konsekvenser ved feil, og foretakenes pålitelighet og dugelighet.
Tiltakshaver1 og de ansvarlige foretak2 har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for
gjennomføringen av kontrollen. Ved feil som er påpekt av kontrollforetaket, og som ikke blir rettet, og ved
uenighet om tekniske løsninger, skal kontrollforetaket informere kommunen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføring av kontroll.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27 (ikr. 1 jan 2013, se § 34-3 med note).
1 Se § 23-2.
2 Se §§ 23-3 til 23-7.
Kapittel 25. Tilsyn
§ 25-1. Tilsynsplikt
Kommunen1 har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser
og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved
allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen
skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet.
Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 52
§ 25-2. Gjennomføring av tilsynet
Utover tilsynsplikten i § 25-1 avgjør kommunen1 i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn.
Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig.
Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. §
23-3 syvende ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan
kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal
avsluttes med en sluttrapport.
Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 25-3. Tilsyn fra overordnet myndighet
Departementet kan etter ønske fra kommunen føre tilsyn med ansvarlige foretak. Forhold i strid med loven
eller forskrifter gitt i medhold av loven som avdekkes under tilsynet, rapporteres til kommunen. Kommunen
vurderer hvordan de avdekkede forholdene skal følges opp.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Kapittel 26. Opprettelse og endring av eiendom
§ 26-1. Opprettelse og endring av eiendom
Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn
for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering,1 eller endring av eksisterende
eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller
plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som
er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Lov 17 juni 2005 nr. 101.
Kapittel 27. Tilknytning til infrastruktur
§ 27-1. 1 Vannforsyning2
Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig
adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse
eller endring av eiendom for slik bebyggelse. Rettighet3 til å føre vannledning over annens grunn, alternativt til
å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument4 eller på annen måte som kommunen5
godtar som tilfredsstillende.
Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal,
skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være
forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en
annen ordning.6
Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til offentlig
vannledning når særlige hensyn tilsier det.
Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 30-1.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 53
2 Jf. § 27-6.
3 Jf. lov 29 nov 1968.
4 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
5 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
6 Jf. § 30-1 (1) og § 30-6.
§ 27-2. Avløp1
Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal
bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven.2 Rettighet3 til å føre avløpsledning
over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument4
eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.
Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal,
skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være
forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en
annen ordning.5
Kommunen6 kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når
særlige hensyn tilsier det.
Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk.
Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende
gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 27-6, § 30-1 (1) og § 30-6.
2 Lov 13 mars 1981 nr. 6.
3 Jf. lov 29 nov 1968.
4 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
5 Jf. § 26-7.
6 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 27-3. Tilknytning til eksisterende private anlegg1
Plan- og bygningsmyndigheten kan tillate tilknytning til private vann- og avløpsanlegg. Eieren av anlegget
kan i så fall kreve at den som blir tilknyttet anlegget foretar eller betaler de utvidelser og forandringer av anlegg
som tilknytningen gjør nødvendig, eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan i tillegg kreve refusjon for
de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger. Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn.2
Utgiftene til skjønnet bæres av den som blir tilknyttet anlegget.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 13 mars 1981 nr. 6 kap. 4.
2 Se § 16-12. – Jf. lov 1 juni 1917 nr. 1.
§ 27-4. Atkomst1
Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal
byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst
dokument2 eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen3 godtar som tilfredsstillende.
Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova4 §§ 40 til 43.
Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift,
kan kommunen godta en annen ordning.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 27-6 og § 30-1 (1).
2 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 54
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
4 Lov 21 juni 1963 nr. 23.
§ 27-5. Fjernvarmeanlegg
Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket
er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget.
Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av
alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 27-6. Forskrifter om tilknytning
Departementet kan gi forskrifter til §§ 27-1 til 27-5, herunder om tiltak som kan kreves tilknyttet til
fjernvarmeanlegg og tilrettelegging for bruk av fjernvarme.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
Kapittel 28. Krav til byggetomta og ubebygd areal
§ 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv.
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare
eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare
eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen1 om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse
eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og
uteareal.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for
person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 28-2. Sikringstiltak ved byggearbeid mv.1
Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på
forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å
opprettholde den offentlige trafikk.
Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal
være ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår. Kommunen2 kan gi de pålegg3 den finner påkrevd for at
disse bestemmelser blir holdt, herunder om grunnundersøkelser.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 23-5 (2) og § 23-6 (2).
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Se § 32-8 (1), j.
§ 28-3. Tiltak på nabogrunn
Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen1
tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 55
Kommunen kan tillate at nabogrunn i nødvendig utstrekning blir brukt for utføring av bygge- og
vedlikeholdsarbeid – herunder atkomst – når arbeidet enten ikke lar seg utføre på annen måte, eller andre
løsninger etter kommunens skjønn vil medføre vesentlig økte kostnader. Kommunen kan også tillate at
skorstein som støter inntil naboens eiendom, festes til vegg eller tak på denne, eller at atkomst til skorstein skjer
over taket på naboeiendom.
Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at det på forhånd blir stilt slik sikkerhet som kommunen
bestemmer.
Erstatning til naboen for eventuelle utgifter, skader og ulemper fastsettes om nødvendig ved skjønn.2 Er de
tiltak som nevnt i første ledd gjort nødvendig ved at naboen har forsømt sin plikt til å lede bort vannet eller å
forebygge ras eller utglidning, kan denne ved skjønn pålegges å erstatte eieren kostnader, skade og ulempe.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 16-12. – Jf. lov 1 juni 1917 nr. 1.
§ 28-4. Sikring ved gjerde
I tettbebygd strøk og i områder hvor det er bestemt i plan,1 skal tomt være forsynt med gjerde mot veg, når
den ikke er fullt utbygd til veglinje. Utenfor tettbebygd strøk kan kommunen2 påby at tomt skal ha gjerde mot
veg.
Kommunen kan frita for plikt til gjerde med mindre vegmyndighet finner at det bør være gjerde i medhold av
veglova3 § 44.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 12-7.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Lov 21 juni 1963 nr. 23.
§ 28-5. Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv.
Ubebygd areal i bebygde områder skal holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen1 kan forby lagring eller
annen bruk av ubebygd areal, når det etter kommunens skjønn vil gjøre opphold eller ferdsel farlig, virke sterkt
skjemmende eller være til vesentlig ulempe. Der forhold ved lagring og annen bruk eller terreng i nærheten av
byggverk kan gjøre opphold og ferdsel farlig, kan kommunen pålegge eier å gjennomføre sikringstiltak.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 28-6. Sikring av basseng, brønn og dam
Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam
som antas å medføre særlig fare for barn, kan kommunen1 pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en
fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen.
Dammer som faller inn under vannressursloven, skal sikres etter reglene i vannressursloven.2
Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret som nevnt i første ledd. Er grunnen bortleid mer enn to år,
påhviler ansvaret leieren eller festeren.3 Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er ansvarlig etter
foranstående regler, påhviler ansvaret brukeren.
Departementet kan gi forskrifter med krav til sikkerhetsnivå og sikringstiltak for basseng, brønn og dam.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Lov 24 nov 2000 nr. 82, se dens kap. 6.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 56
§ 28-7. Den ubebygde del av tomta. Fellesareal
Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet1 i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Uteareal for arbeidsbygg skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri
for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler,
motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål.
Kommunen2 kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.
Det kan bestemmes i kommuneplanen3 at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på
egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av
parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan
bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.
Bestemmelsen i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved bruksendring.
Departementet kan gi forskrifter om rammene for anvendelse av denne bestemmelsen, herunder bruk av
midler innbetalt etter tredje ledd.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 1 og lov 21 juni 2013 nr. 61.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Jf. kap. 11.
§ 28-8. Forskrifter om ivaretakelse av miljø
Departementet gir forskrifter for ivaretakelse av miljø, herunder naturmangfold,1 i forhold som omfattes av
dette kapittelet.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 19 juni 2009 nr. 100.
Kapittel 29. Krav til tiltaket
§ 29-1. Utforming av tiltak
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i
samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 29-2. Visuelle kvaliteter
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens1 skjønn innehar gode
visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og
plassering.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 29-3. Krav til universell utforming og forsvarlighet
Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet1 i samsvar med forskrifter gitt av
departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med
forskrift gitt av departementet.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 57
Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering,
helse og miljø i eller i medhold av loven.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 1 og lov 20 juni 2008 nr. 42.
§ 29-4. Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense1
Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen.2
Kommunen skal påse at veglovas3 bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med
gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter
kapittel 11 eller 12.
Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som
angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.
Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i
nabogrense:
a) når eier (fester)4 av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller
b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser, herunder regler om avstand mellom byggverk,
avstand til nabogrense, og beregningsmåten for høyde og avstand, samt for areal på byggverk som nevnt i
tredje ledd bokstav b.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 48, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
1 Se lover 11 juni 1993 nr. 100 § 10 (1) og 7 juni 1996 nr. 31 § 21 (5).
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
3 Lov 21 juni 1963 nr. 23.
4 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
§ 29-5. Tekniske krav
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø,
energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.
Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk,
planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv.,
blir oppfylt.
For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas
særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til
energiløsninger.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
§ 29-6. Tekniske installasjoner og anlegg
Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler
de indre og ytre belastninger som normalt forekommer. Kravene i § 29-3 første ledd gjelder tilsvarende.
Tekniske installasjoner og anlegg skal oppføres eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til
forsvarlig helse, sikkerhet og miljø, herunder energiøkonomi, gitt i eller i medhold av loven blir oppfylt. Eieren
av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell.
Dersom tekniske installasjoner og anlegg etter kommunens1 skjønn er til ulempe for omgivelsene, kan
kommunen pålegge2 eieren å treffe nødvendige tiltak. Når særlige forhold gjør det rimelig, kan det bestemmes
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 58
at utgiftene til slike tiltak helt eller delvis skal bæres av eier av annen eiendom som er årsak til at pålegget er
gitt.
Denne paragrafen gjelder tilsvarende for tekniske installasjoner og anlegg i eksisterende byggverk.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser bl.a. om oppføring eller installering av
installasjoner og anlegg, reparasjon av anlegg som er i drift, og om anleggseierens plikter.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 32-8 (1), k.
§ 29-7. Krav til produkter til byggverk1
Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper. Produsent, dennes representant,
importør eller distributør skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres, og er forpliktet til å gi de
opplysninger til tilsynsmyndigheten som er nødvendige for utøvelse av tilsyn med produktets egenskaper.
Departementet utpeker tilsynsmyndighet.
Departementet kan gi forskrifter om tekniske spesifikasjoner og om godkjennings- og kontrollsystemer som
skal legges til grunn for dokumentasjon og tilsyn, herunder kan departementet fastsette krav til og om merking
av produkter til byggverk (CE-merket produkt).
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
1 Jf. lov 11 juni 1976 nr. 79.
§ 29-7a. Tilsyn med produkter til byggverk
Dersom tilsynsmyndigheten har begrunnet mistanke om at det omsettes et produkt som ikke oppfyller
kravene til dokumentasjon, og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal den føre tilsyn med produktet og
kan gi pålegg om midlertidig stans i omsetning og bruk av produktet. Tilsynsmyndigheten avgjør hvilke saker
og hvilke områder det skal føres tilsyn med.
Finner tilsynsmyndigheten at et produkt ikke tilfredsstiller forutsetningene for godkjenning, tilsyn eller
merking, kan den gi pålegg om retting av avvik, samt pålegg om å stanse omsetningen av produktet. Det
samme gjelder et produkt som, selv om det er erklært å være i samsvar med kravene, kan medføre fare for liv,
helse eller miljø.
Tilsynsmyndigheten kan også forby bruk av og gi pålegg om å kalle tilbake slike produkter fra markedet,
eller treffe andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med kravene, dersom produktet
allerede er omsatt.
Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne
føre tilsynet. Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendig for
tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver etter denne bestemmelse. Offentlige myndigheter plikter å gi
den bistand og de opplysninger uten hinder av taushetsplikt, som er nødvendig for å kontrollere at
bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven blir fulgt.
Departementet kan gi forskrifter om gebyr for arbeidet med tilsyn for å sikre at bestemmelser og vedtak gitt i
eller i medhold av denne paragrafen, blir fulgt. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.1
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
1 Jf. tvangsl. § 7-2, e.
§ 29-7b. Tvangsmulkt
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan tilsynsmyndigheten fastsette
tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.
Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der
tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 59
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som
en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen,
og tilfaller staten.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
§ 29-7c. Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller
medvirker til overtredelse av denne bestemmelse. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i
medhold av loven når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre
overtredelsesgebyr.
Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et
foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes
overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.
Ved ileggelse av overtredelsesgebyr skal den ansvarlige gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr
vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker. Overtredelsesgebyret tilfaller staten.
Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Endelig vedtak om
overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.1
Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler om overtredelsesgebyr, herunder om utmåling, renter
og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52.
1 Jf. tvangsl. § 7-2, e.
§ 29-8. Avfallshåndtering1
Tiltak etter kapittel 20 skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven.
Departementet gir nærmere forskrifter om avfallshåndtering, herunder dokumentasjon av avfallshåndtering
og om hva som anses som forsvarlig avfallshåndtering.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 13 mars 1981 nr. 6 kap. 5.
§ 29-9. Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll
Heis, rulletrapp og rullende fortau skal være slik utført, og driften av slikt anlegg så betryggende, at bruken
av anlegget ikke kan medføre personskade. Kravene i § 29-3 første ledd gjelder tilsvarende.
Kommunen1 kan føre sikkerhetskontroll med anlegg når dette er i drift. Sikkerhetskontroll kan også føres av
departementet eller den det bemyndiger. Utgifter for gjennomføring av sikkerhetskontroll av anlegg i drift kan
kreves dekket hos anleggseier.
Avdekker sikkerhetskontroll feil eller mangler som kan medføre fare for skade på person, skal den som
utfører sikkerhetskontrollen, straks sette anlegget ut av drift inntil kommunen kan treffe vedtak i saken.
Eieren av anlegget er ansvarlig for at:
a) anlegg som er i bruk er sikkerhetsmessig forsvarlig,
b) det utføres vedlikehold, ettersyn, nødvendige reparasjoner og sikkerhetskontroll med anlegget,
c) vedlikehold og ettersyn utføres av fagkyndig personell og at sikkerhetskontroll gjennomføres av
kommunen eller organ med særskilt bemyndigelse av departementet og
d) det for hvert enkelt anlegg foreligger dokumentasjon for oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne
lov, herunder hvordan vedlikehold, ettersyn, nødvendig reparasjon og sikkerhetskontroll er planlagt og
utført.
Anlegg kan ikke settes i drift uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 21-10.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 60
Denne paragrafen gjelder tilsvarende for heis, rulletrapp og rullende fortau i eksisterende byggverk. Anlegg
kan ikke holdes i drift uten at kravene i fjerde ledd er ivaretatt.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser bl.a. om sikkerhetskontroll og reparasjon av
anlegg som er i drift, om kvalifikasjonskrav til kontrollpersonell og om anleggseierens plikter, og at de
bestemmelser som gjelder for heis, rulletrapp og rullende fortau helt eller delvis også skal gjelde for andre
permanente løfteinnretninger.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 29-10. Forskrifter om ivaretakelse av miljø
Departementet gir forskrifter for ivaretakelse av miljø, herunder naturmangfold,1 ved plassering og utforming
av tiltak.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 19 juni 2009 nr. 100.
§ 29-11. Forhold i strid med gitt byggetillatelse på annen eiendom
Det kan ikke gis tillatelse til tiltak som medfører at krav til vannforsyning, avløp, atkomst og parkering
fastsatt i byggetillatelse på annen eiendom ikke lenger oppfylles.
0 Tilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
Kapittel 30. Krav til særskilte tiltak
§ 30-1. Driftsbygninger i landbruket
Bestemmelsene i § 27-1 andre til fjerde ledd, § 27-2 andre til femte ledd og § 27-4 gjelder ikke for oppføring
av driftsbygning i landbruket eller for endring og reparasjon av bestående driftsbygning.
Departementet kan gi forskrift om at også andre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal
gjelde, og om det saklige virkeområdet for denne bestemmelsen.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 30-2. Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe
I og i tilknytning til boligstrøk kan kommunen forby eller stille særskilte krav til byggverk eller virksomhet
som kan medføre fare eller særlig ulempe.1
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk og virksomhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av byggverk og virksomhet som kan medføre
fare eller særlig ulempe.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 31 mars 1949 nr. 3 § 8.
§ 30-3. Skilt- og reklameinnretninger1
Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene
eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen.
Tillatelse til skilt- og reklameinnretning kan gis permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Dersom
tillatelsen er gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre2 enhver skilt- og
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 61
reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot kravene i første ledd. Innretning som antas å
medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om materielle krav til skilt- og reklameinnretninger.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 21 juni 1963 nr. 23 § 33.
2 Se § 32-7 (2) siste punktum.
§ 30-4. Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv.
For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep og anlegg av veg eller parkeringsplass,
gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så langt de passer, uansett om tiltaket utføres på
eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder.
Kommunen1 kan fastsette høyde og form på terreng. Departementet kan gi forskrift om at bestemmelser gitt i
eller i medhold av denne lovs bestemmelser om byggesaker ikke skal gjelde, og om det saklige virkeområde for
paragrafen her.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 30-5. Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, jf. § 20-1 første ledd bokstav j, må ikke plasseres slik at
de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene. For
ovennevnte tiltak gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av loven så langt de passer. Departementet kan gi
forskrift om krav til midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Departementet kan videre gi forskrifter
om hvilke krav som gjelder for anleggsbrakker som skal stå lenger enn to år i direkte tilknytning til bygge- eller
anleggstomt hvor arbeid pågår.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48.
§ 30-6. Fritidsbebyggelse
Lovens bestemmelser i § 27-1 andre til fjerde ledd og § 27-2 andre til fjerde ledd gjelder for fritidsbebyggelse
bare når dette er bestemt i plan. Departementet kan gi forskrift om at andre bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven ikke skal gjelde for fritidsbebyggelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
Kapittel 31. Krav til eksisterende byggverk
§ 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk1
Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen2 se til at historisk,
arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2
gjelder tilsvarende.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 9 juni 1978 nr. 50.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 31-2. Tiltak på eksisterende byggverk
Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i
medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging,
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 62
tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare
tillates når det er i samsvar med planen.
Kommunen1 kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter § 20-2 at også andre deler av byggverket enn det
tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen
finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være
tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket.
Er det vedtatt å ekspropriere byggverket, kan kommunen unnlate å gi tillatelse til tiltaket. Det samme gjelder
hvis eieren er gitt forhåndsvarsel etter oreigningslova om ekspropriasjon.2 For øvrig gjelder oreigningslova §
28. Er ekspropriasjonen ikke avgjort, må avgjørelsen foreligge senest 12 uker etter at søknaden om tillatelse er
mottatt.
Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende
byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader,
dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.
Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens
adgang til å gi tillatelse etter leddet her.
For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet
gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lover 10 aug 2012 nr. 61, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr.
91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Lov 23 okt 1959 nr. 3 § 12.
§ 31-3. Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand
at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke
virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.1
Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen2 gi pålegg om sikring og istandsetting.
Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom skal eieren koble ledningen
fra felles ledningsanlegg, når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette. Kommunen kan
pålegge frakobling i tilfeller som nevnt i forrige punktum.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 32-8 (1), h.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 31-4. Pålegg om dokumentasjon og utbedring
Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi pålegg om dokumentasjon og utbedring av
eksisterende byggverk og installasjoner
Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring av byggverkets eller installasjonens funksjon
som tilsies av tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø, sikkerhet eller bevaringsverdi. I
vurderingen skal det legges vekt på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de
utsettes for, og avstanden mellom den faktiske tilstanden og gjeldende krav.
Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer tiltak eller bestemte typer eksisterende bygninger, anlegg eller
uteområder skal opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist for slik opparbeidelse.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 31-5. Pålegg om og forbud mot riving
Er byggverk kommet i slik stand at det etter kommunens1 skjønn ikke kan settes i stand uten
hovedombygging, og nybygging eller hovedombygging ikke kan gjennomføres eller ikke blir satt i gang innen
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 63
en rimelig frist som kommunen setter, kan kommunen kreve2 at byggverket eller restene av det blir fjernet og
tomta ryddet.
Byggverk med videre kan også kreves fjernet dersom det etter kommunens skjønn er kommet i slik tilstand at
det medfører fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller virker sterkt skjemmende, og det
ikke er satt i stand innen en fastsatt frist.
Kommunen kan også avslå søknad om riving, jf. § 20-1 første ledd bokstav e, inntil det foreligger:
a) igangsettingstillatelse3 for nytt tiltak på tomta, eller
b) reguleringsplan4 som ikke kan gjennomføres uten at byggverket blir revet.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Se § 32-8 (1), i.
3 Jf. § 21-4.
4 Jf. kap. 12.
§ 31-6. Bruksendring og riving av bolig
Kommunen1 kan ved kommuneplanbestemmelser2 bestemme at det må foreligge særskilt tillatelse fra
kommunen for:
a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge,
b) å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1. er ekspropriert av det offentlige, eller
2. ligger innenfor område som er regulert til bebyggelse og anlegg, jf. § 12-5 nr. 1, det er gitt
bestemmelser om fornyelse, jf. § 12-7, og er ervervet av kommunen eller andre som med
kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen
c) å slå sammen boliger eller dele opp boenheter til hybler
d) annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at boenhet
må fravikes.
Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til d skal gis, skal det tas hensyn til om det etter
kommunens skjønn er en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal
skaffes erstatningsbolig.
Dersom bolig er omgjort i strid med planbestemmelse etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i
slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
2 Jf. kap. 11.
§ 31-7. Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer
Plan- og bygningsmyndighetene kan føre tilsyn med eksisterende arealer og byggverk for å påse at det ikke
foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov som kan medføre fare eller vesentlig ulempe
for person, eiendom eller miljø. Tilsyn kan likevel bare føres der det er grunn til å anta at det foreligger forhold
som nevnt, eller det skal vurderes pålegg etter §§ 31-3 og 31-4.
Enhver som disponerer byggverk, areal eller aktuell del av det plikter å gi vedkommende myndighet
nødvendige opplysninger og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
§ 31-8. Utbedringsprogram1
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 64
For en eller flere eiendommer i tettbygd strøk kan kommunestyret2 vedta program for utbedring av
bebyggelsen og tilhørende arealer.
Kommunen kan oppfordre eiere og beboere av berørt fast eiendom, herunder av hus på festet grunn,3 til å
legge fram de nødvendige opplysninger, og skal gi dem anledning til å medvirke ved utarbeidelse av
utbedringsprogrammet.
Utbedringsprogram kan omfatte:
a) ombygging, forbedring eller istandsetting
b) sammensetning av boenheter, oppvarming, strømforsyning, sanitæranlegg mv.
c) bygningstekniske og brannmessige forhold
d) utlegging av fellesarealer og innretning av fellesanlegg for bebyggelsen og framtidig vedlikehold og drift
av fellesarealer og fellesanlegg.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 16-3 (3).
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107. § 6.
3 Jf. lov 20 des 1996 nr. 106.
Femte del: Håndhevings- og gebyrregler
Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging
§ 32-1. Plikt til å forfølge ulovligheter
Kommunen1 skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette
er ikke enkeltvedtak.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
§ 32-2. Forhåndsvarsel1
Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å
uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig.
Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne
følges opp med pålegg om retting,2 pålegg om stans3 eller vedtak om tvangsmulkt.4 Forhåndsvarselet skal
videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp
med forelegg5 som kan få samme virkning som rettskraftig dom.6
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. fvl. § 16.
2 Se § 32-3.
3 Se § 32-3 og § 32-4.
4 Jf. § 32-5.
5 Jf. § 32-6.
6 Jf. tvl. § 19-15.
§ 32-3. Pålegg om retting og pålegg om stans1
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og
bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud
mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 65
Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse.
Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt.2 Ved utferdigelse av pålegg gis
opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom.3
Endelig pålegg kan tinglyses4 som en heftelse på den aktuelle eiendom.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 32-2.
2 Jf. § 32 -5.
3 Jf. § 32-6.
4 Jf. lov 7 juni 1935 nr. 2.
§ 32-4. Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning1
Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om stans av arbeid eller opphør
av bruk med øyeblikkelig virkning. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel. Om nødvendig kan plan- og
bygningsmyndighetene kreve bistand av politiet2 for gjennomføring av pålegg om stans.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 32-2.
2 Jf. lov 4 aug 1995 nr. 53.
§ 32-5. Tvangsmulkt
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og
bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.
Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der
tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel1 om tvangsmulkt.
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som
en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen,
og tilfaller kommunen.2 Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt
tvangsmulkt.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. § 32-2.
2 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107. Se tvangsl. § 7-2, d.
§ 32-6. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud
Plan- og bygningsmyndighetene kan utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg mot den som innen
fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Der det har gått
mer enn 6 måneder siden pålegget eller forbudet ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å
uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i andre ledd, og skal, så
langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den som forelegget er rettet mot kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål
ikke reist1 innen 30 dager fra forkynnelsen,2 har forelegget samme virkning som rettskraftig dom,3 og kan
fullbyrdes etter reglene for dommer.4 Forelegg kan ikke påklages.5
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. tvl. § 9-2, jf. § 18-3.
2 Jf. dl. kap. 9.
3 Se § 32-7. Jf. tvl. § 19-15.
4 Jf. tvangsl. § 4-12.
5 Sml. § 1-9 (1) jf. fvl. § 28.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 66
§ 32-7. Tvangsfullbyrdelse
Blir pålegg i rettskraftig dom1 eller dermed likestilt forelegg2 ikke etterkommet, kan plan- og
bygningsmyndighetene la de nødvendige arbeider utføre for regning av den som dommen eller forelegget er
rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven3 §§ 13-7 og 13-14.
Plan- og bygningsmyndighetenes pålegg etter denne lov er særlig tvangsgrunnlag dersom pålegget gjelder
forhold som medfører fare for de som oppholder seg i bygningen eller andre, og pålegget ikke er etterkommet
innen fastsatt frist, og kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven3 § 13-14 uten at dom eller
forelegg kreves. Det samme gjelder når midlertidig dispensasjon etter § 19-3 er trukket tilbake, eller når påbudt
arbeid som vilkår for midlertidig brukstillatelse etter § 21-10 tredje ledd ikke er utført, eller pålegg om å fjerne
eller endre skilt mv. etter § 30-3 ikke er etterkommet innen fastsatt frist.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Jf. tvl. § 19-14.
2 Jf. § 32-6.
3 Lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 32-8. Overtredelsesgebyr1
Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt:
a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse
b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov
c) ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser om dette gitt i eller i medhold av denne lov, og
gitte tillatelser
d) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse
etter denne lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, vedtak eller
plan
e) prosjekterer, utfører eller lar utføre eller kontrollerer et tiltak etter § 20-1 uten at arbeidet blir forestått av
ansvarlige som er godkjent etter § 22-1 og er tildelt ansvarsrett etter § 21-4 tredje ledd
f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene
g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon etter § 19-3
h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 31-3 første ledd første punktum2 til å holde byggverk og
installasjoner i stand
i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning eller innretning,
eller om å rydde tomta
j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 28-2 til å treffe sikringstiltak
k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra
bygningstekniske installasjoner
l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven, når kommunen3
først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i
orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt i medhold av loven, når
det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre overtredelsesgebyr.
Den ansvarlige skal varsles særskilt4 før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en
frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig.
Overtredelsesgebyr ilegges den ansvarlige av plan- og bygningsmyndighetene. Overtredelsesgebyret tilfaller
kommunen. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket.
Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et
foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes
overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.5
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 67
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder
utmåling, renter og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for
overtredelsesgebyret.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.6
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 20 juni 2014 nr. 52 (bokstav a og b ikr. 20 juni 2014). Endres ved lov 20 juni 2014
nr. 52 (ikr. 1 jan 2016 for første ledd bokstav e) iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91, for resten av paragrafen Kongen bestemmer).
1 Se § 32-9 og § 32-10.
2 § 31-3 (1) har bare ett punktum.
3 Jf. lov 25 sep 1992 nr. 107.
4 Jf. § 1-9 og fvl. § 16.
5 Sml. strl. 1902 kap. 3 a; strl. 2005 kap. 4 (ikke ikr.).
6 Jf. tvangsl. § 7-2, e.
§ 32-9. Straff
Overtredelser av § 32-8 første ledd som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes med
bøter1 eller fengsel inntil 1 år.2 Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven
når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Ved vurderingen av om en
overtredelse er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av
utvist skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er ilagt sanksjon for overtredelse av denne lov eller
forskrift gitt i medhold av loven, kan straff anvendes selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes også den som forsettlig eller uaktsomt:
a) gir uriktige eller villedende opplysninger til den sentrale godkjenningsordningen, eller
b) setter CE-merke på produkt uten at forutsetningene er til stede, eller omsetter slikt produkt, eller for øvrig
ikke gir de opplysninger eller unnlater å gi tilsynsmyndigheten tilgang til produkt, rom, areal eller annet
område som anses nødvendig for å kunne føre tilsynet, jf. § 29-7. Medvirkning til omsetning av et slikt
produkt sanksjoneres på samme måte.
Ved grove overtredelser kan fengsel inntil 2 år anvendes. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal
det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Endres ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
1 Jf. strl. 1902 § 27 og kap. 3 a; strl. 2005 kap. 4 og 9 (ikke ikr.).
2 Jf. strl. 1902 § 26 a; strl. 2005 §§ 32 og 54 (ikke ikr.).
§ 32-10. Samordning av sanksjoner
Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for
samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig måte.
Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr dersom den ansvarlige
tidligere ved rettskraftig dom1 eller endelig vedtak2 er frifunnet eller ilagt strafferettslig reaksjon eller
rettighetstap for samme forhold.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se strpl. § 50.
2 Jf. strpl. §§ 59 a, 69, 70, 74, 75, 258 (2).
Kapittel 33. Gebyr og undersøkelse på fast eiendom
§ 33-1. Gebyr1
Kommunestyret selv2 kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse,
utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å
utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 68
kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under
tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de
nødvendige utredninger.
Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til
vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 21-4 (6) første punktum.
2 Se lov 25 sep 1992 nr. 107 § 6, jf. lov 22 juni 1962 nr. 8 § 4 (1), f.
§ 33-2. Undersøkelse på fast eiendom
Plan- og bygningsmyndighetene, eller andre med samtykke fra kommunen, kan foreta måling, utstikking og
andre undersøkelser på fast eiendom, med sikte på gjennomføring av loven eller bestemmelser i medhold av
loven. Kommunen kan gi andre samtykke til å foreta slik undersøkelse til slik tid som samtykket fastsetter.
Eieren eller brukeren må varsles før undersøkelse finner sted, og kan i tilfelle kreve bekreftelse fra
kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkelsen. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder
forvaltningsloven1 § 15. Lider en eier eller rettighetshaver tap ved undersøkelsen, gjelder oreigningslova2 § 153
om erstatning.
Eier skal gjøre oppmerksom på ulovlige forhold som oppdages ved tilsyn. Plan- og bygningsmyndighetene
kan gi eier skriftlig pålegg om retting innen en fastsatt frist, og kan i særlige tilfeller helt eller delvis forby bruk
av byggverk eller areal inntil de ulovlige forhold er rettet.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Lov 10 feb 1967.
2 Lov 23 okt 1959 nr. 3.
3 Skal vel være § 19.
Sjette del: Sluttbestemmelser
Kapittel 34. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser
§ 34-1. Ikrafttreden – plandelen
Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer.2
Fra samme tidspunkt oppheves plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VII-a.3
1 Iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638 trådte plandelen, med unntak av kapittel 15, ikr. 1 juli 2009. Fra samme tidspunkt ble endringene i
kapittel 1 og 19 og lovens tittel fastsatt i lov 8 mai 2009 nr. 27 satt ikr. Ved res. 18 juni 2010 nr. 896 ble kapittel 15 samt
byggesaksdelen satt ikr. 1 juli 2010 med unntak av § 23-7 første ledd andre punktum, § 24-1 første ledd andre punktum bokstav a og
§ 24-2 som etter res. 29 apr 2011 nr. 479 skulle tre ikr. 1 juli 2012. Ved res. 22 juni 2012 nr. 574 ble dette endret slik at § 24-1 første
ledd andre punktum bokstav a og § 24-2 trådte ikr. 1 jan 2013, og ikraftsettingen av § 23-7 første ledd andre punktum ble utsatt.
2 Se § 34-2.
3 Iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638 ble kapittel I til VII, med unntak av § 6, § 21 og § 32 opphevet fra 1 juli 2009. Iflg. res. 26 juni 2009
nr. 859 ble kapittel VII a opphevet fra 1 juli 2009. Ved res. 18 juni 2010 nr. 896 er resten av loven opphevet.
§ 34-2. Overgangsbestemmelser til plandelen
Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden1 presentere et dokument med nasjonale
forventninger til regional og kommunal planlegging, jf. § 6-1.
Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre og fylkesting2 skal kommunen utarbeide og
vedta kommunal planstrategi etter § 10-1 og fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide og vedta
regional planstrategi etter § 7-1.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 69
Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter plan- og bygningsloven av 1985 § 17-1 fortsetter
å gjelde. Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov kapittel 6.
Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og
bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov.
Begrensning i klageadgangen i § 1-9 andre ledd første punktum, og i adgangen til å fremme innsigelse etter §
5-5 siste ledd, gjelder bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov.
Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI
gjelder fortsatt for ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, behandling av søknader, sanksjoner, mv. for planer
utarbeidet før denne lovs ikrafttreden.1
Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti-årsfristen for
ekspropriasjon.
Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller
innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter § 11-11 nr.
4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden.1
Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller
vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3, § 67 nr. 3, § 69 nr. 4, § 78
tredje ledd, § 85 tredje ledd og § 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov.
Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19.
Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn
ved lovens ikrafttreden,1 kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. For andre planer
gjelder reglene i denne lov.
For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene i kapittel VII-a i gjeldende lov, og hvor planprogram
er godkjent, kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan reglene i plan- og bygningsloven 14. juni
1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i loven her.
0 Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 859).
1 Se § 34-1 (1).
2 Jf. lover 25 sep 1992 nr. 107 og 28 juni 2002 nr. 57.
§ 34-3. Ikrafttreden – byggesaksdelen1
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.2 Fra samme tidspunkt oppheves plan- og bygningsloven 14.
juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til XXI.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. Det kan fastsettes en særskilt ikraftsetting
av reglene om godkjenning, herunder krav om obligatorisk godkjenning av ansvarlig kontrollerende.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 34-4.
2 Iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896 ble kapittel 15 samt byggesaksdelen satt ikr. 1 juli 2010 med unntak av § 23-7 første ledd andre
punktum, § 24-1 første ledd andre punktum bokstav a og § 24-2 som iflg. res. 29 apr 2011 nr. 479 trer ikr. 1 juli 2012. Iflg. res. 22
juni 2012 nr. 574 ble dette endret slik at § 24-1 første ledd andre punktum bokstav a og § 24-2 trådte ikr. 1 jan 2013, og
ikraftsettingen av § 23-7 første ledd andre punktum ble utsatt.
§ 34-4. Overgangsbestemmelser til byggesaksdelen
Særskilte skjønnsretter vedtatt etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 § 60 kan behandle skjønn som er
begjært innen en frist departementet fastsetter, men ikke senere enn 1. januar 2013. For oppnevning av
skjønnsrettens leder og medlemmer gjelder reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 60. Ved
regulativ kan også fastsettes gebyr for avskrifter og attester fra de særskilte skjønnsretter.
Vedtak etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 86b om byggearbeid innenfor en bedrifts område
står ved lag. Slikt byggearbeid må ikke utføres før melding om arbeidet er sendt til kommunen. Blir arbeidet
ikke satt i gang eller innstilt, gjelder § 21-9 første til tredje ledd tilsvarende.
Utskrift fra Lovdata – 05.08.2015 10:47
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Side 70
Krav om tinglysing av utsatt opparbeidelsesplikt etter § 18-1 tredje ledd gjelder bare vedtak om utsettelse gitt
etter lovens ikrafttreden.1
Melding i medhold av §§ 81 eller 86a sendt kommunen før loven er trådt i kraft skal behandles etter de
tidligere reglene for behandling av slike meldinger. Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke o.l.
etter §§ 85, 91a og 107. Saker om tillatelse etter §§ 93 eller 106a sendt kommunen før loven er trådt i kraft, skal
for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike saker. Kongen kan fastsette
overgangsperioder.
Refusjonskrav forfalt2 før ikrafttreden1 behandles etter de regler som gjaldt da kravet oppsto.
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.
1 Se § 34-3.
2 Jf. § 18-10.
Kapittel 35. Endringer i annet lovverk
§ 35-1. Endringer i andre lover – del I
– – –
§ 35-2. Endringer i andre lover – del II
Fra den tid loven trer i kraft, endres følgende lover: – – –
0 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.